B AKGRUNN OG RELEVANS

Segregering har vært et høyaktuelt tema i media den siste tiden (se for eksempel Horn, 2010;

Lundgaard, 2009; Toje, 2010). Det bekymrer majoritetsforeldre, så vel som minoritetsforeldre, at enkelte av Osloskolene har over 90 prosent elever med

innvandrerbakgrunn. Flesteparten av disse ligger på østkanten (både i indre og ytre by). Flere politikere har tatt til orde for bussing av elever (Lundgaard, 2009), spesielt etter at man har

sett en ”hvit flukt” blant barnefamilier fra områder med mange innvandrere og etterkommere av innvandrere (Sundell, 2008). Slike tiltak har man satt i verk i flere andre land, blant annet i Danmark, og de fleste som berøres mener endringen i skolens etniske sammensetning har vært positiv (Meland, 2009). Oslo kommune derimot, synes ikke transport av elever er løsningen på den økende segregeringen, og ønsker heller å ruste opp skolene slik at det ikke spiller noen rolle hvor i Oslo man bor (Vinding, 2009).

Frafall på videregående skoler har også vært et mye debattert tema den siste tiden. En serie avisartikler har fokusert på de lave gjennomføringstallene (Kristjánsson, 2010a, 2010b;

Tjernshaugen, 2010; Westerveld, 2010). Også nyere forskning har forsøkt å kaste lys over

”frafallsmysteriet” (Byrhagen, Falch, & Strøm, 2006; Fekjær & Birkelund, 2009; Fekjær &

Brekke, 2009; Helland & Støren, 2004). En rekke sider ved frafall har vært diskutert, blant annet de store forskjellene mellom yrkesfag og studieforberedende linjer, den etniske

sammensetningen på skolene, karakterforskjeller, etniske forskjeller og kvaliteten på lærerne.

Regjeringen har iverksatt konkrete tiltak som økt veileding, kompetanseutvikling, alternative opplæringsplaner og individuell oppfølging for å få bukt med problemet, men fremdeles er det slik at en tredel av elevene som begynner på videregående skole ikke fullfører

opplæringen (Buland & Havn, 2007).

Elever som ikke gjennomfører videregående opplæring har vanskeligheter med å få innpass i arbeidsmarkedet (Fekjær & Brekke, 2009). Blant de elevene som slutter på skolen uten å ha fullført, er flesteparten delvis sysselsatt eller uten arbeid. Dette kan være en av årsakene til at normen blant dagens ungdom er å fortsette skolegangen sin etter den obligatoriske

grunnskolen. St.meld. nr. 44 (2008-2009) beskriver Norge som ”en kunnskapsnasjon (…) [som] lever av næringer som krever høykompetent arbeidskraft”. Videre pekes det på at

(…) behovet for arbeidskraft med bare grunnskoleutdanning er lav og kommer etter alt å dømme til å bli enda lavere i årene framover. At flere fullfører videregående opplæring er derfor viktig, både for den enkelte og for samfunnet.

Utvidet konkurranse og samhandling globalt krever økende kompetanse og utdanning blant den norske befolkningen om Norge skal kunne delta aktivt på verdensmarkedet. Frafall fra videregående opplæring er derfor et stort problem og regjeringen har et sterkt ønske om å forsøke å få ned de høye frafallsratene (St.meld. nr. 44, 2008-2009). Dette krever først og fremst kjennskap til hva som forårsaker at noen velger å avbryte skolegangen, og det er her denne oppgaven kan bistå med kunnskap.

Oppgavens hovedproblemstilling er om etnisk segregering påvirker sannsynligheten for frafall. En rekke tidligere studier har imidlertid vist at også sosial bakgrunn har mye å si for om elever gjennomfører videregående opplæring eller ikke. Hovedkonklusjonene fra disse studiene er at jo høyere utdannelse og inntekt elevenes foreldre har, desto bedre klarer barna seg på skolen, både prestasjonsmessig og med tanke på oppnådd utdannelse (se for eksempel Hansen, 2005; Hernes & Knudsen, 1976). I tillegg har det blitt påbevist at

grunnskolekarakterer og valg av studieretning også er av stor betydning for sannsynlighetene for frafall (Byrhagen et al., 2006; Fekjær & Brekke, 2009; Grindland, 2009). Denne

oppgavens primære mål er ikke å bygge oppunder denne konsensusen. Vi skal i stedet forsøke å fange variasjoner i elevenes gjennomføring av videregående opplæring som kan tilskrives nabolaget. Oppgaven skal med andre ord fokusere på det som

forskningslitteraturen kaller konteksteffekter (Dryler, 1998). Vi antar at konteksten, i dette tilfellet nabolaget, har noe å si for om eleven gjennomfører videregående opplæring eller ikke. Gjennom å sammenlikne elever med lik etnisk bakgrunn på samme studieretning, med like høye grunnskolepoeng og lik sosial bakgrunn vil vi kunne skille de ulike effektene fra hverandre. Slik vil vi kunne se om det er en egen effekt av å bo segregert på sannsynligheten for å ikke gjennomføre videregående opplæring.

Spørsmålet om etnisk segregering i skolen er viktig i forhold til debatten om ”fritt skolevalg”

i Oslo (Hansen, 2005). Før 1997 var det i hovedsak sånn at elever ble tildelt plass på videregående skole etter bosted. En slik fordeling er i tråd med tanken om enhetsskolen, et prinsipp som innebærer at barn fra samme nabolag skal samles på en felles skole. I 1997 ble det innført en ordning, fritt skolevalg, som ga elevene valgfrihet med hensyn til hvilken skole de ønsket å gå på. Opptakene skulle kun basere seg på grunnskolekarakterer, ikke fra hvilket

geografisk område elevene kom fra. Hensikten var å gi elevene valgfrihet, samt å sikre at ikke elevenes utdannelsesmuligheter var begrenset til hvor foreldrene hadde bosatt seg. Dette førte imidlertid til en uintendert konsekvens. Enkelte skoler fikk svært høye

minoritetsandeler. I kjølevann av den offentlige debatten om de negative innvirkningene knyttet til skoler med høy konsentrasjon av innvandrere og etterkommere av innvandrere ble opptaksreglene endret slik at bostedsadresse igjen hadde betydning for opptaket på

videregående skole (i 2005). Fra 2009 ble det imidlertid endret tilbake til fritt skolevalg (2010).

Ettersom elevene i denne undersøkelsen stod fritt til å velge hvilken skole de ville, kan det argumenteres for at det ikke blir riktig å se på den etniske sammensetningen i nabolaget, men at vi heller burde sett på den etniske sammensetningen av elevene på skolen.

Undersøkelser har imidlertid vist at svært flinke elever fra østkanten søker seg til de antatt beste vestkantskolene, men ikke i like stor grad som skoleflinke vestkantelever (Hansen, 2005). I tillegg fant Hansen ut at vestkantelever med dårlige karakterer ikke ønsker å gå på østkantskoler, og i stedet velger privatskoler om de ikke kommer inn på den skolen de vil.

Østkantelever derimot går heller på andre østkantskoler om de ikke kommer inn på den skolen de vil. Det er altså store sosiale skiller mellom hvilke skoler elevene foretrekker. Valg av skole avhenger åpenbart ikke bare av prestasjoner, men også geografisk tilhørighet, vennegjeng og sosial bakgrunn. Det er derfor rimelig å tro at den etniske sammensetningen i nabolaget er av avgjørende betydning for hvilken skole elevene søker seg til.