I NNVANDRERE

I utvalget er det 1548 ikke-vestlige innvandrere. En del av disse har manglende opplysninger om for eksempel foreldrenes utdannelse og inntekt da de ofte ikke har foreldre som er bosatt i Norge. Disse har blitt registrert som missing og er derfor ikke inkludert i utvalget. Det består kun av 170 personer, noe som gjør analysene litt mer utfordrende med hensyn til å få signifikante resultater.

Modell 1 Modell 2 Modell 3

6.5.1 Frafall og segregering

I modell 1 er ikke konstantleddet signifikant, så det kan ikke utelukkes at frafallsoddsen skyldes tilfeldigheter. Det kan også bero på et for lite utvalg, eller at det ikke er noen sammenheng mellom segregering og frafall blant innvandrere. I modell 2 og 3 er imidlertid konstantleddet signifikant. Når forskjellene mellom guttene og jentene signifikanstestes er det ingen forskjell mellom de to gruppene, verken i modell 2 eller modell3.

Det viser seg at segregering ikke gir signifikant utslag på frafall blant ikke-vestlige innvandrere som har begynt på videregående skole i Oslo i 2002, 2003 og 2004. Dette gjelder for både gutter og jenter og i alle modellene. Likevel kan det sies at det er en mulig tendens til at gutter får høyere odds for frafall av å bo i mer segregerte områder, mens jentenes odds reduseres for hver økning i andel ikke-vestlige innvandrere og etterkommere av innvandrere i nabolaget.

6.5.2 Frafall og individuelle egenskaper

For ikke-vestlige innvandrerelever gir en økning i grunnskolepoeng signifikant beskyttelse mot frafall. Jo høyere karakterer eleven har fra grunnskolen, desto lavere sannsynlighet har han eller hun for å falle fra. Dette er, i modell 2, kontrollert for segregering og studieretning.

I modell 3 kontrolleres det for sosial bakgrunn. Fremdeles gir økende grunnskolepoeng en reduksjon i sannsynligheten for frafall. Forskjellen mellom guttene og jentene er imidlertid ikke signifikant.

Studieretning gir også utslag på oddsen for frafall fra videregående opplæring for både guttene og jentene, men forskjellen dem i mellom er ikke signifikant. Det er høyere

sannsynlighet for å falle fra om eleven går på yrkesfag fremfor studieforberedende linjer, og denne effekten er signifikant når det kontrolleres for grunnkolepoeng, segregering, sosial bakgrunn og søsken. Dette stemmer godt overens med tall fra de foregående tabellene.

6.5.3 Frafall og sosial bakgrunn

I modell 3 har mor og fars inntekt og utdannelse og søsken blitt inkludert i analysen. Dette gir ingen signifikante resultater. Det kan derfor ikke utelukkes at sosial bakgrunn ikke har noe å si for om ikke-vestlige innvandrere faller fra videregående opplæring eller ikke, men ettersom utvalget er lite og det er mangelfull opplysninger om foreldres utdanning og inntekt, er det også mulig at det kan være årsaken.

Når det gjelder foreldrenes utdannelse ser vi at standardfeilene er meget høye for enkelte av koeffisientene. Dette kan skyldes at det er et svært lite utvalg. Eksempelvis er det bare noen få som har mødre med videregående grunnutdanning blant jentene, og dette kan være årsaken til den ekstreme oddsen og standardfeilen. Blant guttene er det ingen som har mødre med høy universitets- eller høyskoleutdannelse.

6.5.4 Oppsummering

For innvandrere som begynte på skolen i 2002, 2003 og 2004 er det grunnskolepoeng og valg av studieretning som er av signifikant betydning for sannsynligheten for å falle fra

videregående opplæring. Ingen av variablene i tabellen kan imidlertid forklare forskjellen mellom guttene og jentene.

6.6 Oppsummering

Vi har nå sett på sammenhengen mellom etnisk bostedssegregering, individuelle egenskaper og familieforhold og frafall. Først så vi på hele utvalget under ett, så ble elevene delt inn etter kjønn, mens den siste delen av kapittelet tok for deg majoritetselever, etterkommerelever og innvandrerelever hver for seg.

I det store og hele ser vi at grunnskolepoeng er av stor betydning for elevenes sannsynlighet for å falle fra videregående opplæring. Effektene er noe ulike for majoritetselevene

sammenliknet med etterkommer- og innvandrerelevene, men for verken guttene eller jentene er disse forskjellene signifikante. Forskjellen i effekten av studieretning er signifikant når vi ser på majoritetsgutter og etterkommergutter, men ikke når innvandrerjenter og

majoritetsjenter og innvandrergutter og majoritetsgutter sammenliknes. Til slutt ser vi også at effekten av fars inntekt ikke har signifikant forskjellig betydning for majoriteten og

etterkommere av innvandrere, verken for gutter eller jenter. De ulike effektene av mors utdannelse mellom etterkommergutter og majoritetsgutter er imidlertid signifikante.

6.6.1 Tabellens forklaringskraft

Tabellene inkluderer ulike mål på hvor godt de uavhengige variablene beskriver datasettet. I tabell 6.1 (hele utvalget) ser vi at likelihood ratioen er signifikant i både modell 2 og 3. Dette betyr at modell 2 beskriver datasettet bedre enn modell 1, og at modell 3 beskriver datasettet bedre enn modell 2. Dette ser vi også når vi ser på gutter og jenter separat (tabell 6.2) og når vi ser på majoritetselevene (tabell 6.3). For etterkommerjenter derimot (tabell 6.4), ser vi at modell 3 ikke beskriver dataene signifikant bedre enn modell 2. Den gjør imidlertid det for guttene. Tabell 6.5 viser liknende resultater; for innvandrerelevene (verken guttene eller jentene) fører ikke inkluderingen av foreldrenes utdannelse og inntekt og søsken til en signifikant forbedring i beskrivelsen av datasettet.

Nagelkerke er et annet mål som viser endring i likelihood (Christophersen, 2009). Målet har ikke noen enkel intuitiv fortolkning, men forklarer noe av det samme som R² gjør i vanlig regresjon (altså hvor mye av variasjonene i Y som kan forklares av variasjonene i X). Vi ser at for alle tabellene øker Nagelkerke etter hvert som nye variabler inkluderes. Økningen er imidlertid størst når vi går fra modell 1 til modell 2. Dette kan tyde på at segregering forklarere lite av frafallet på videregående skole, mens grunnskolepoeng og studieretning (slik resultatene av analysene viser) har større forklaringskraft.

6.6.2 Mulig innvendig

Et potensielt problem med analysene i dette kapittelet er at segregering har blitt inkludert som en vanlig, uavhengig variabel. Dette kan føre til nivåfeilslutninger og feilaktige påviste sammenhenger ettersom variabelen er på makronivå. I det neste kapittelet har vi derfor tatt høyde for dette, og delt inn elevene etter om de bor i soner som er segregerte eller om de bor i soner som ikke er det.