SPØRSMÅL NR. 241
Innlevert 16. november 2016 av stortingsrepresentant Sonja Mandt
Disse kommer i tillegg til meldingens 24 tiltak. Et av anmodningsvedtakene var anmodningsvedtak nr. 735:
”Stortinget ber regjeringen om at det igangsettes en NOU om fosterhjemsomsorgen for å få en helhetlig gjennomgang”. Departementet jobber nå med å følge opp fosterhjemsmeldingen. Jeg vil i tildelingsbrev til
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for 2017 be direktoratet følge opp flere av punktene.
Det kan være aktuelt i forbindelse med oppfølgin-gen av tiltakene i meldinoppfølgin-gen og særlig anmodnings-vedtak nr. 735 fra Stortinget, å vurdere om dagens regelverk på best mulig måte setter fosterforeldre i po-sisjon til å ivareta fosterbarnet.
SPØRSMÅL NR. 242
Innlevert 16. november 2016 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein
Besvart 22. november 2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
Spørsmål:
«Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at faste for-svarere ved tingrettene ikke overlater tildelte forsva-reroppdrag til andre, og vil statsråden ta et initiativ for å fastsette nasjonale regler for denne typen virksom-het?»
Begrunnelse:
Ifølge NRK bryter Advokater som er plukket ut av myndighetene til å ta statlige forsvareroppdrag i Oslo reglene ved å gi klientene videre til andre. Oppdragene er populære, og tingretten gjør derfor en grundig vur-dering av hvilke advokater som skal få innpass i ord-ningen. Rettsikkerheten til tiltalte skal sikres gjennom god og kvalifisert advokathjelp, og her er den faste forsvarerordningen et viktig verktøy for mange. Like-vel viser tingrettens egne stikkprøver fra 2012- 2014, ifølge NRK, at flere av forsvarerne ikke møter selv på tildelingssakene de får. I 2013 viste det seg at av 169 tildelingssaker endte 87 hos en annen på kontoret som ikke er en del av ordningen.
Svar:
I dag er oppnevnelsen av faste forsvarere og bistands-advokater er lagt til Domstoladministrasjonen, se straf-feprosessloven § 101. Det tillegger derfor Domsto-ladministrasjonen å vurdere hvordan de vil behandle denne problemstillingen ut fra nåværende regelverk.
Domstoladministrasjonen kan ikke instrueres av Jus-tis- og beredskapsdepartementet.
Straffeprosessutvalget har i sin utredning vurdert hvorvidt ordningen om faste forsvarere skal
viderefø-res, og i hvilken utstrekning, se NOU 2016:24 punkt 9.4.3.8. I utredningen er det vist til praksisen om at fas-te forsvarere tildeler forsvareroppdrag til andre. Depar-tementet har nettopp mottatt utredningen fra utvalget, og vi vil se på denne problemstillingen i vårt arbeid med utarbeidelsen av ny straffeprosesslov.
SPØRSMÅL NR. 243
Innlevert 16. november 2016 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 25. november 2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
«Hvordan tenker statsråden at helsestasjoner skal kun-ne utføre hjemmebesøk til barselkvinkun-ner inkun-nen den ti-den som er anbefalt for hjemmebesøk, når en fødsels-melding kan ta over en uke i posten?»
Begrunnelse:
Flere og flere sykehus skriver ut barselkvinner etter bare få dager i sykehus. Meldinger om fødselen kan ta opp til en uke ordinært, og over en uke når fødsel skjer i forbindelse med høytider, fordi meldingene blir sendt pr. post.
Kommunene og helsestasjonen får dermed ikke melding om fødsel tids nok, og hjemmebesøk fra jord-mor/helsesøster kan komme mellom en og to uker etter fødsel. De som kan tape på dette er barselkvinnene og de nyfødte barna, fordi de ikke blir oppfølgt godt nok i en svært sårbar tid.
I tillegg vil jordmødrer og helsesøstre ikke kunne utføre den jobben de ønsker pga. at de ikke mottar fød-selsmeldingen i tide.
Svar:
Jeg vil først understreke at jeg er enig med represen-tanten i at en god oppfølging av mor og barn etter fød-selen er svært viktig. Fokus bør være på familien som helhet, og ett av innsatsområdene i St. meld. nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet – Om en sammen-hengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er å utvikle en familievennlig barselomsorg. Jeg er også enig med representanten i at det er viktig at kommunen og helsestasjonen får rask informasjon om fødsel slik at mor og barn kan følges opp på en god og adekvat måte.
For å sikre god oppfølging av mor og barn etter hjemkomst, er det, som representanten viser til, behov for trygg og effektiv informasjonsflyt. Det pågår et ar-beid for å få på plass elektroniske meldinger om fødsel fra sykehus til helsestasjon. Arbeidet ledes av KS og gjennomføres i samarbeid med blant annet Norsk Hel-senett SF og de regionale helseforetakene v/Nasjonal IKT HF. Flere sykehus sender nå elektroniske meldin-ger til jordmor og helsesøster i kommunene, og flere er i gang med å prøve det ut. Erfaringene er gode.
Selv om enkelte sykehus har tatt i bruk elektronisk samhandling for å varsle helsestasjon når mor og barn skrives ut fra sykehus, så viser tilbakemeldinger fra de regionale helseforetakene at dagens praksis varierer.
Det er fremdeles utstrakt bruk av både post, faks, te-lefon og SMS for kommunikasjon med helsestasjon.
Det har tatt tid å få på plass denne typen elektronisk melding hos alle aktørene. Nasjonalt utvalg for IT-pri-oritering i helsesektoren (NUIT) har derfor prioritert utbredelse av denne funksjonaliteten i 2017.
Mitt mål er å bygge pasientens helsetjeneste. Det er ikke mulig uten effektiv og riktig bruk av IKT. Der-for er det viktig at vi Der-fortsetter arbeidet med å digitali-sere i alle deler av tjenesten.
Jeg vil samtidig understreke at det ikke er slik at tjenestene i dag ikke er forsvarlige fordi det mangler ferdig utviklete IKT-verktøy.
Det fremgår av gjeldende forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsesta-sjons- og skolehelsetjenesten at helsestahelsesta-sjons- og sko-lehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom 0-20 år skal omfatte blant annet ”hjemmebesøk/oppsøkende virk-somhet”. Det er ikke spesifisert i forskriften hvor tidlig hjemmebesøket bør foretas. I veilederen til forskriften anbefales det at hjemmebesøket ”tilbys helst innen to uker etter fødsel.”
Det er riktig at det har vært en trend de siste tiåre-ne med å skrive ut barselkvintiåre-ner og nyfødte tidligere fra fødeinstitusjonene. Dette tilsier behov for å utvikle nye løsninger for oppfølging av mor og barn de før-ste dagene etter fødsel. Helsedirektoratet publiserte i 2014 en nasjonal faglig retningslinje for barselomsor-gen der det bl.a. anbefales hjemmebesøk av jordmor i løpet av de første døgnene etter hjemreisen, i tillegg til hjemmebesøk av helsesøster til alle nyfødte innen 7-10 dager. Som jeg redegjorde for i mitt svar på spørsmål 204 til skriftlig besvarelse, skal nasjonale faglige ret-ningslinjer bidra til at helse- og omsorgstjenestene har god kvalitet, gjør riktige prioriteringer, ikke har uøn-sket variasjon i tjenestetilbudet, løser samhandlingsut-fordringer og tilbyr helhetlige pasientforløp.
Barselomsorg er et ansvar både for helseforetakene og kommunene, og den nye faglige retningslinjen er et nyttig verktøy for helsepersonellet på begge arenaer.
Tradisjonelt har sykehusene ofte hatt ansvaret for opp-følging av barselkvinner og nyfødte de første fjorten dagene etter fødsel, og kommunene/helsestasjonene har deretter overtatt ansvaret. Dette skillet er ikke len-ger like skarpt.
I tråd med samhandlingsreformen er det et mål at mer av oppfølgingen av kvinnen, barnet og familien
skal skje lokalt der familien bor. Slike tilbud vil måtte utvikles over tid og tilpasses lokale forhold. I denne sammenheng er samarbeidsavtalene mellom helsefore-tak og kommuner om bl.a. forebyggende helsetjenester og jordmortjenester svært sentrale. Ett av siktemålene med samarbeidsavtalene er felles utnyttelse av jord-morressursene.
Det er i dag stor fleksibilitet i tilbudet ved barsel-avdelingene. Utskrivning vurderes i dialog med lokal helse- og omsorgstjeneste og med brukerne selv. Frem-deles foregår mye av omsorgen den første tiden etter fødsel i spesialisthelsetjenestens regi, også ved tidlig utskrivning. Dette kan bl.a. være ved amme-/barsel-poliklinikker, fødestuer i familiens region og, i noen kommuner, via tidlig hjemmebesøk av jordmor.
SPØRSMÅL NR. 244
Innlevert 16. november 2016 av stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås