10. SENTRALE FAKTORER I LOKALT INKLUDERINGSARBEID MED UTSATT UNGDOM
10.5 A NBEFALINGER
Oppsøkingsnivå:
Ikke aktiv oppsøking
Ungdommer i kontakt
Oppsøker nye
Kombinasjon
Intensitet/kapasitet:
En til en?
Noen pr veileder (10‐30)
Mange pr veileder (30‐
200)
Kombinasjon Problemområde
Rus/kriminalitet
Psykisk uhelse/syk
Umotiverte/dropouts
Lærevansker (utvh.)
Kombinasjon? Andre?
Forebyggingsvinkling:
Fremme kultur
Proaktiv forebygging
Reaktiv/reparerende
Kombinasjon
Metodisk orientering:
Her og nå (akutte problemer)
Framtid (Ressurser, drømmer, muligheter)
Kombinasjon Inkluderingstilnærming
Skjermet
Train‐place
Place‐train
Kombinasjon
Vi håper kategoriene kan bidra til å synliggjøre hva som kan være fornuftige metode‐ eller samarbeids‐
grep dersom man skal etablere og drifte et godt faglig arbeid overfor utsatt ungdom i et lokalmiljø.
Tabellen er et utkast som del av en underveisevaluering.
10.5 Anbefalinger
Vi har gjennom rapporten pekt på flere anbefalinger for arbeid med utsatt ungdom. Vi vil her kort oppsummere disse.
Målsetting med utgangspunkt i lokale utfordringer
Vi anbefaler at man lokalt vurderer hvilke aldersgrupper det er behov for å rette bistanden mot, hva slags utvalg av ungdommer man skal arbeidet med, hva slags problemområde man ser behov for å
rette arbeidet mot, hvor store bistandsbehov ungdommene som skal hjelpes har, samt at man tar stilling til hva slags inkluderingstilnærming man tror er hensiktsmessig og bygger arbeidet basert på disse vurderingene.
Vi legger til grunn at et overordnet mål er å få flest mulig ungdommer fortest mulig inn i ordinære løp.
I dette ligger på den ene siden at flere ungdommer fullfører videregående skole og på den andre siden at flere ungdommer kommer i ordinært arbeid. Bruken av ordinære arbeidsplasser er aktuelt ved overgang til arbeid etter fullført videregående skole (eller høyere utdanning), men også i form av kombinasjon med og som del av vanlig skolegang.
Lokal forankring og prioritering
Et arbeid omkring utsatt ungdom kan forankres på flere måter, og kanskje er en kombinasjon den beste løsningen. Vi vil peke på partnerskapet mellom stat og kommune, relevant kommunalt planverk, enkeltpersoner/funksjoner som ordfører eller rådmann, samarbeidsavtaler mellom NAV og andre instanser som noen forankringsmuligheter. Vi vil også peke på at det å knytte enkeltpersoner som har engasjement og evne til å motivere og være pådriver til et slikt arbeid, kan være et godt tiltak. I flere av denne evalueringens prosjekter ser «ildsjelene» ut til å være viktige, men en forankring hos
«ildsjeler» alene holder ikke.
Formalisert og regelmessig samarbeid på system‐ eller ledernivå
Å legge opp til regelmessige møter mellom de ulike tjenestene på ledernivå framstår som hensiktsmessig. De fleste prosjektene som inngår i evalueringen har styrings‐ eller referansegrupper som er bygget opp etter et slikt prinsipp. Vi vil anbefale flere å etablere/videreføre overordnete samarbeidsfora der ledere fra flere instanser/etater sammen overvåker kommunens arbeid med utsatt ungdom og iverksetter nødvendige tiltak for å holde trykket oppe også etter at de lokale prosjektene er avsluttet.
Regelmessig, tverrfaglig samarbeid på saksnivå
Etablering av tverrfaglige møte‐ og samarbeidsfora der representanter fra tjenester som NAV, OT, barnevern og andre aktuelle instanser regelmessig møtes med nødvendige fullmakter for å samarbeide om enkeltsaker, framstår som et nyttig tiltak for å håndtere og koordinere arbeidet i de vanskelige sakene. Tett og omforent samarbeid kan også skje i form av samlokaliseringer eller tett sam‐
organisering av tjenester der dette er mulig, for eksempel på mindre steder. Å formalisere et slik sam‐
arbeid på saksnivå gjør samarbeidet mellom instansene mer robust og mindre personavhengig. Vi vil derfor anbefale en formalisering av og en omforent avtale mellom de sentrale instansene i den enkelte kommune om, hvor og hvordan sakene som utfordrer hjelpeapparatet best kan drøftes med represen‐
tanter fra flere ulike instanser.
Både samarbeidet internt i NAV‐kontoret og mellom NAV og andre instanser har betydning for muligheten for å kunne tilby både parallell bistand og hensiktsmessig kjeding av bistand og ytelser.
Tett samarbeid på saksnivå kan bidra til 1) å få fram et mer helhetlig og dermed bedre bilde av den enkelte ungdoms situasjon, 2) en bedring av muligheten for å finne fornuftige måter å kombinere samtidige tiltak på, og 3) en bedring av muligheten for å legge opp til en fornuftig kjeding av videre bistand og tiltak fra de ulike tjenestene. Å legge samordningen på saksnivå kun til den daglige saksbehandlingen og dermed en mer ad hoc preget tilnærming, framstår som lite offensivt.
Trygge og lite stigmatiserende møtepunkt mellom ungdom og NAV
Det er gode erfaringer med alternative treffpunkt i flere prosjektkommuner, treffpunkt der NAV‐
veileder som en av «hjelperne» gir ungdommene et annet og mer positivt bilde av NAV enn mange av dem har fra før. I 2013 har flere utviklingsprosjekter etablert egne ungdomskontor. Hvordan etablere gode og trygge møtepunkt mellom ungdom og hjelpeinstansene er fortsatt et tema som bør diskuteres lokalt. Det sentrale er å ha nøytrale, imøtekommende og minst mulig stigmatiserende treffpunkt. Vi
har foreløpig ikke grunnlag for å kunne si at NAV‐kontoret, egne NAV‐Ung ”filialer” eller lokaler i regi av andre som tiltaksarrangører, skole eller andre er bedre egnet enn de øvrige. Noen har erfart at det er vesentlig å ha en nær tilknytning til NAV‐kontoret for å kunne utløse tiltak og ytelser. Det kan knyttes stigma og utfordringer til alle disse tre kategoriene. Å kombinere en indikativ og selektiv tilnærming med (og i) et universelt tilbud kan se ut som et hensiktsmessig grep.
Etablere gode metode‐ og oppfølgingsmodeller
Oppfølging og hvordan den gjennomføres er sentralt i arbeidet med utsatt ungdom. I tillegg til ungdommene skal både arbeidsgivere og skoler følges opp. I utarbeidingen av oppfølgingstilnærming kan følgende spørsmål vurderes:
Hva slags oppfølgingstypologi skal velges? Los, motivasjon, modning, eller en kombinasjon?
Hvilke aktører følges opp, både ungdom, skole og arbeidsplass?
Hvilke tema bør oppfølgingen rettes mot?
Hvilke faser i inkluderingen bør oppfølgingen skje?
Hvordan sikre god nok tilgjengelighet og reaksjonstid?
Hva er egnet treffpunkt og base for oppfølgingen? Har man god nok oppsøkende tjenester?
Hvordan sikre tilstrekkelig kapasitet og intensitet i oppfølgingen?
Hva er ønsket forebyggingsvinkling (reaktiv, proaktivt forebyggende, eller miljøfremmende)?
Hvordan sikre brei nok metodisk orientering (her og nå/framtid – problem/ressurs)
Vi vil anbefale en systematisk gjennomtenkning av oppfølgingen som gis lokalt. Vi vil spesielt framheve følgende sider ved oppfølgingen:
Tett oppfølging av ungdommene ‐ etablering av losfunksjon
Flere studier peker på tett individuell oppfølging som et viktig suksesskriterium i arbeid med utsatt ungdom. Fra sentralt hold var et av målene med utviklingsarbeidet å sikre losfunksjon.
Evalueringens erfaringer gir så langt en klar støtte til denne målsettingen. En kommune som kan tilby både losfunksjon, oppfølging etter motivasjons‐ og modningsmodellen overfor sine ungdommer (kombinasjon) vil antakelig være i en bedre posisjon for å kunne avhjelpe flest mulig. Losmodellen framstår likevel som ekstra viktig blant annet fordi den utføres mens ungdom er i ordinære løp, kan strekkes over lang tid, og ytes når behovet er der. Det er imidlertid potensiale for å gjøre losfunksjonen mer arbeids‐ og skolerettet.
Mer oppsøkende oppfølging av ungdom
Et lokalmiljø som har personer som kan oppsøke og følge opp ungdom som sliter selv om de selv ikke makter å møte opp på NAV‐kontoret eller andre steder, står sterkere og bedre rustet i arbeidet med å inkludere utsatt ungdom i skole eller arbeid.
God oppfølging også av skole og arbeidsplass
Både forskningslitteratur og erfaringer fra prosjektene peker i retning av at oppfølging av ungdommene alene ikke er tilstrekkelig. Det er nødvendig å følge opp skole og arbeidsplass også. En kommune som har evne og kapasitet til å følge opp både ungdommer, arbeidsgivere og skole vil være i en bedre utgangsposisjon. Den tette individuelle oppfølgingen og relasjons‐
byggingen som prosjektmedarbeiderne demonstrerer god kompetanse på i dag, kan dermed med fordel videreutvikles og tydeliggjøres omkring metoder for oppfølging av arbeids‐
giver/arbeidsplass og skole/skolemiljø.
I større grad prøve ut metoder for inkludering av utsatt ungdom i tråd med place‐train tilnærming Inkluderingsarbeid i tråd med en integrert tilnærming (Supported Education/Supported Employment) har vist gode resultater internasjonalt (Bond and Campbell 2008) og for ungdommer spesielt (Burke‐
Miller, Razzano et al. 2012). I hovedsak jobbes det ikke i utviklingsprosjektene i tråd med place‐train metodikk selv om flere elementer fra en slik tilnærming er med. Basert på kunnskapen om hva som er dokumentert effektivt internasjonalt kan en videre utvikling av ungdomsarbeidet i tråd med en place‐
train tilnærming være å anbefale for årene framover.
Sikre god oppfølging og veiledning av veiledere som følger opp utsatt ungdom
Å følge opp utsatte ungdommer over tid kan være utfordrende og krevende. Det framstår som viktig å bygge oppfølgingssystemer som ivaretar de ansatte som følger opp utsatt ungdom. Vi vil anbefale at man bygger kollegiale fellesskap med muligheter for råd, støtte og veiledning. Dette framstår som viktig for at veilederne skal kunne ivareta ungdommene og videreutvikle egen kompetanse.
Utbedre uklarheter i lov‐ og regelverk
Evalueringen har avdekket uklarheter knyttet særlig til bruk av individstønad/tiltakspenger for elever på videregående skole. Noen aktører oppfatter også regelverket rundt bruk av arbeidsavklarings‐
penger som lite tilpasset arbeid med utsatt ungdom. Hvordan kan tiltak og bistand fra NAV kombineres med elevstatus i videregående skole? Når kan det gjøres unntak fra de generelle reglene, og i hvilken grad kan dette gjøres for utsatte ungdommer? Vi anbefaler en gjennomgang av regelverket på disse
områdene.
Litteratur
Aasen, K., E. Marthinsen, et al. (2010). Tett individuell og helhetlig oppfølging i NAV. Trondheim, HUSK ‐ Høgskole og universitetssosialkontor Midt‐Norge.
Andreassen, T. A. and K. Fossestøl (2011). NAV ved et veiskille : organisasjonsendring som velferdsreform. Oslo, Gyldendal akademisk.
Andreassen, T. A., K. Fossestøl, et al. (2011). "Gjør organisering en forskjell i praksis? Variasjoner i de lokale NAV‐kontorenes organisering og konsekvenser for reformens måloppnåelse." Nordiske Organisasjonsstudier 13(3): 9‐33.
Anvik, C. H. and A. Gustavsen (2012). "Ikke slipp meg! Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid." Nordlandsforskning Rapport 13/2012.
Arbeidsdepartementet (2012). "Arbeidsrettede tiltak." NOU Norges offentlige utredninger 2012: 6.
Arbeids‐og‐velferdsdirektoratet (2012). "Lov om sosiale tjenester i NAV." Rundskriv. Hovednr.35.
Bond, G. R. and K. Campbell (2008). "Evidence‐based practices for individuals with severe mental illness." Journal of Rehabilitation 74(2): 33‐44.
Bond, G. R., R. E. Drake, et al. (2008). "An Update on Randomized Controlled Trials of Evidence‐
Based Supported Employment." Psychiatric Rehabilitation Journal 31(4): 280‐290.
Bragdø, A. and Ø. Spjelkavik (2013). "Individuell oppfølging av unge i ferd med å havne utenfor skole og arbeid." AFI‐rapport 9/2013.
Buland, T., B. Bungum, et al. (2010). "Tid for samarbeid? Sluttrapport for Evaluering av
implementering av sentral samarbeidsavtale AID ‐ KS." Rapport SINTEF Teknologi og samfunn A14537.
Burke‐Miller, J., L. A. Razzano, et al. (2012). "Supported Employment Outcomes for Transition Age Youth and Young Adults." Psychiatric Rehabilitation Journal 35(3): 171‐179.
Burns, T., J. Catty, et al. (2007). "The effectiveness of supported employment for people with severe mental illness: a randomised controlled trial." Lancet 370(9593): 1146‐1152.
Byholt, V. (2009). "Nye muligheter ‐ et samarbeidsprosjekt for å få unge voksne med manglende grunnleggende ferdigheter i arbeid." VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.
Byholt, V. and V. Lahaug (2011). "Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne." VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.
Christensen, Tom and Per Lægreid The Whole‐of‐Government Approach to Public Sector Reform, Public Administration Review , Vol. 67, No. 6 (Nov. ‐ Dec., 2007) , pp. 1059‐1066
Davies, J. The Limit of joined‐up Government: Towards a Political Analyses, Public Administration, Vol. 87, No. 1 2009 (80‐96)
Ferguson, K. M., B. Xie, et al. (2011). "Adapting the Individual Placement and Support Model with Homeless Young Adults." Child Youth Care Forum(41): 277‐294.
Follesø, R., C. T. Halås, et al. (2011). Gi viljen mulighet! Bodø, Universitetet i Nordland.
Frøyland, K. (2006). Supported employment or segregated rehabilitation? Vocational rehabilitation and the idea of "rapid job placement" : a literature review. Oslo, Arbeidsforskningsinstituttet.
Frøyland, K. (2012). "Inkludering av ungdom i skole eller arbeid. Tiltak, metoder, samarbeid og samordning i og rundt NAV‐kontoret. Første delrapport fra evaluering av utviklingsarbeid i 13 prosjektområder " AFI‐rapport(20/2012): 93.
Frøyland, K. and C. E. B. Neumann (2012). Ungdom i Ny sjanse: kvalifisering av ungdom med innvandrerbakgrunn til skole og arbeid ‐ metoder og erfaringer fra åtte prosjekter. Oslo, Arbeidsforskningsinstituttet.
Halvorsen, B., O. J. Hansen, et al. (2012). "Unge på kanten. Om inkludering av utsatte ungdommer."
Nordisk ministerråd Nord 2012:005.
Hunt, Sue, Whole of Government: Does Working together Work? Asia Pacific School of Economics and Government. The Australian National University. No 05‐1 2005
Jensen, T. P. and H. L. Andersen (2012). "Virker aktivering for udsatte unge? En vidensopsamling om effekten af beskæftigelsesindsatser rettet mod udsatte unge." KORA, Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning, København, Danmark.
Johannesen, A. and J.‐E. Vestnes (2011). "Ung i jobb i Bærum ‐ om prosjektet, ungdommene, resultater og suksessfaktorer." Hio‐rapport 2011 nr. 3.
Kickert et al Managing Complex Networks: Strategies for the Public Sector London: Sage 1997 Kooiman J (ed) Modern Governance. New Government‐ Society Interactions. London: Sage Kooiman J, Governing as Governance, London: Sage 2003
Kristiansen, I.‐H. and A. Skårberg (2010). "Utsatte unge 17‐23 år i overgangsfaser. Sluttevaluering av utviklingsarbeidet." NOVA Rapport nr. 14/2010.
Lahaug, V. (2011). "Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne." VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.
Luecking, R. G. and L. A. Buchanan (2012). "Job Development and Placement in Youth Transition Education." Handbook of Adolescent Transition Education for Youth with Disabilities, Edited by Michael L. Wehmeyer and Kristine W. Webb. Routledge 2012.
Lyng, S. T., S. Legard, et al. (2011). Tilbake til framtiden? : en studie av alternative kvalifiseringstiltak for ungdom utenfor skole og arbeidsliv : kjennetegn, resultater, suksessfaktorer og utfordringer.
Oslo, Arbeidsforskningsinstituttet.
Pedersen, J.‐T. (1993). Arbeid eller tvangsarbeid? : resultater av arbeidsmarkedstiltak for unge sosialklienter og rusmiddelmisbrukere. Oslo, Universitetsforlaget.
Pollit, C, Joined‐up Government: a Survey, Political Studies Review: 2003 VOL 1, 34–49 Rambøll (2009). Kartlegging av ungdomstiltak. [Oslo], NAV Drift og utvikling.
Reichborn‐Kjennerud, K. (2011). "Unge sosialhjelpsmottakere ‐ utenfor og umotiverte?" I Andreassen, T. A. and K. Fossestøl (2011). NAV ved et veiskille : organisasjonsendring som velferdsreform. Oslo, Gyldendal akademisk.
Rhodes, R.A.W, Understanding Governance: Policy Networks, Governance, Reflexivity and Accountability, Buckingham: Open University Press 1997
Røyseland og Vabo, Governance på norsk. Samstyring som empirisk og analytisk fenomen, Norsk Statsvitenskapelig tidsskrift 1‐2: 87‐107, 2008
Schafft, A. (2009). Å få seg en jobb: arbeidsrettet rehabilitering ved psykiske helseproblemer. Oslo, Kommuneforlaget.
Schafft, A., K. Frøyland, et al. (2013). "En ny rolle for NAV i fengsel. Evaluering av NAV‐prosjektet
"Samordning av tiltak for tilbakeføring"." AFI‐rapport 2013:13.
Schafft, A., Ø. Spjelkavik, et al. (2012). Arbeidsgiverlos ‐ lederstøtte i arbeidet med psykisk helse på arbeidsplassen : evaluering av forsøksordningen. Oslo, Arbeidsforskningsinstituttet.
Skarpaas og Fossestøl, Evaluering av forsøk med fagutvikling av sosiale tjenester i utvalgte NAV‐
kontor, AFI‐rapport 7/2012
Skatvedt, A. (2008). "Alminnelighetens potensial. En sosiologisk studie av følelser, identitiet og terapeutisk endring." Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Universitetet i Oslo.
Sletten, M. A. and C. Hyggen (2013). "Ungdom, frafall og marginalisering." Temanotat Norges Forskningsråd.
Sletten, M. A., A. Bakken, et al. (2013). "Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV. En kartleggingsundersøkelse. NOVA Rapport 13/2013.
Spjelkavik, Ø. (2012). "Supported Employment in Norway and in the other Nordic countries." Journal of Vocational Rehabilitation(37): 163‐172.
Spjelkavik, Ø., K. Frøyland, et al. (2003). Yrkeshemmede i det ordinære arbeidslivet: inkludering gjennom Arbeid med bistand. Oslo, Arbeidsforskningsinstituttet.
Sørensen and Torfing, Making Governance Networks effective and Democratic Through Metagovernance, Public Administration Vol 87, No 2, 2009 (234‐258)
Thornton, Ocasio & Lounsbury, The Institutional Logics Perspective. A New Approach to Culture, Structure, and Process. Oxford. University Press 2012
Wadel, C. (2008). "Innlemmelser i sosiale fellesskap." Sosiologisk tidsskrift 16: 237‐253.
Wrede‐Jäntti, M. (2010). "Pengarna eller livet? En kvalitativ och longitudinell studie om långtidsarbetslösa unga i ett aktörsperspektiv." Institutet för hälsa och välfärd. Forskning 2010(31).
Utredninger:
NOU 2009: 22: Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge Utredning fra et utvalg oppnevnt av Barne‐ og likestillingsdepartementet.
Barne, ungdoms‐ og familiedirektoratet, Oppslagsverk, Hvordan kan vi hjelpe ungdom som står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsliv? 2012
DIFI, Saman om felles mål? Erfaringar med organisering, styring og finansiering av tverrgåande oppgåver, Rapport 2010: 18
DIFI, Styring av fylkesmannen, Rapport 2012:9
St meld nr 10 2008‐2009 Ei forvaltning for demokrati og fellesskap