7. SAMARBEID, SAMORDNING OG SAMARBEIDSPARTNERE
7.4 S AMARBEID OG KOORDINERING AV BISTAND FRA NAV OG VIDEREGÅENDE SKOLE – ET OMRÅDE UNDER UTVIKLING
Antall N
Veldig
Videregående skole(r) 0 2 3 5 5 15
Ungdomsskole(r) 0 2 8 3 1 14
Oppfølgingstjenesten (OT) 0 4 1 6 5 16
Pedagogisk‐psykologisk tjeneste (PPT) 0 1 6 5 1 13
Barnevern 0 2 3 5 5 15
Politi 0 0 4 5 5 14
Utekontakt 0 1 5 1 2 9
Fastleger 0 1 5 6 2 14
Helsesøster/helsestasjon 0 0 9 3 2 14
Tiltaksleverandører 0 0 1 12 2 15
Kommunal psykiatrisk/psykologisk helsetjeneste 0 0 3 5 4 12
SLT/SALTO (Samordningsmodell for lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet)
0 0 5 3 3 11
Psykiatrisk/psykologisk spesialisthelsetjeneste 0 1 4 7 1 13
Lokale bedrifter/lokalt næringsliv i privat sektor 0 0 4 7 5 16
Lokale arbeidsplasser i offentlig sektor 0 0 4 7 3 14
Rusbehandlingstilbud 0 0 5 6 1 12
Andre 0 0 1 1 0 2
Svarene spriker i størst grad knyttet til samarbeid med oppfølgingstjenesten. Mens flertallet av NAV‐
lederne opplever at de har et ganske eller veldig bra samarbeid med OT, er det også en del som opplever samarbeidet som ganske dårlig. Svarene i tabellen ovenfor har mye felles med svarene for 2011. Vi ser at det også er noen NAV‐ledere som opplever at samarbeidet med videregående skole, ungdomsskole eller barnevern er dårlig. Ut over dette oppleves samarbeidet i hovedsak som bra eller verken bra eller dårlig. Det er med andre ord potensial for bedring i samarbeidet flere steder.
7.4 Samarbeid og koordinering av bistand fra NAV og videregående skole – et område under utvikling
Et sentralt og viktig området det samarbeides på i økende grad er å kombinere bistand og stønad fra NAV med skolegang i videregående skole. Dette er et tema som det har vært fokus på i forbindelse med Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV, se for eksempel Sletten m.fl. (2013). Etter lov om sosiale tjenester er det ingenting i veien for å yte bistand til elever på videregående skole for ikke‐faglige forhold, det vil si tjenester som for eksempel opplysning, råd og veiledning eller bolig. Ifølge rundskriv 35 Lov om sosiale tjenester (pkt4.18.2.10) har personer over 18 år rett til å bli vurdert selvstendig i forhold økonomisk stønad, også hvis de bor sammen med foreldrene. Elever som går på videregående skole kan i forlengelsen av dette få økonomisk bistand (for eksempel sosialhjelp) som hjelp til å kunne fullføre videregående skole.
Imidlertid er det mer uklarhet knyttet til grensene mellom de ulike instansenes ansvarsområder på andre måter. Tabellen under gir et bilde av NAV‐lederes oppfattelse av NAVs ansvar:
Tabell 10 NAV‐lederes oppfatninger om NAVs ansvar, styringssignaler og tilsynsvirksomhet 2012 ansvar NAV har for ungdom med ungdomsrett som faller ut av videregående skole.
Fylkesmannens virksomhet (opplæring, tilsyn, kontroll) er tilfredsstillende i forhold til arbeid med utsatt ungdom
0 4 2 2 4 4
Vi ser at NAV‐lederne er relativt samstemte og enige i at NAV har en forpliktelse til å yte bistand til unge med ungdomsrett som faller ut av videregående skole. NAV‐lederne har mer ulike synspunkt på hvor tydelig ansvarsdelingen mellom videregående skole og NAV er. Halvparten av NAV‐lederne opplever at denne ansvarsdelingen er tydelig mens omtrent hver tredje NAV‐ledere er ganske eller helt uenige i dette.
I intervjuer og casebesøk har vi fanget opp at grensene for ansvaret til NAV og den videregående skolen kan være vanskelige å trekke noen ganger, og at dette er et område man i utviklingsarbeidet arbeider for å finne ut av. Sitatet under kommer fra en OT‐representant og handler om utfordringer med å kombinere elevstatus med deltakelse på eller ytelse gjennom NAV‐tiltak:
Av og til har vi diskusjoner om hvem som har ansvar. Handler om penger ofte. Når de er i praksis og ikke er elever får de individstøtte. Litt mer utfordringer med kombinasjonsløsninger. Jeg skjønner jo NAV, for dem er jo elever, altså fylkeskommunens ansvar. Men i utdanning er det bare en viss del av tida, resten er de innbyggere i en kommune. Og dersom man tenker samfunnsøkonomisk….dersom han ikke får praksis da mens han går i skolen fordi NAV ikke kan periode. Det dreier seg om ungdom som er utafor skole, som har droppa ut, eller som skal tilbake til skole til høsten. Vi har pågang fra skoler som ønsker at NAV skal finne praksisplasser
Temaet skaper diskusjoner ikke bare mellom NAV og fylkeskommune, men også intern mellom de ulike nivåene i NAV. Argumenter fra veiledere i NAV‐kontorene møtes ikke alltid av forvaltningsnivået:
Dette temaet skaper stadige diskusjoner. Folk utafor NAV har ikke kjennskap til regelverket, så forventningene utenfor NAV ser ut til å være større enn det vi i realiteten kan innfri. Hva er fornuftig? Dersom NAV skal inn og yte bistand mens ungdommen er elev i skole så bør det kanskje inn i regelverket. Folk i NAV–kontora har gjerne gode argumenter for å støtte noe til ungdom som er elever, og så kommer man til forvaltningsnivået som skal gjøre endelig vedtak om pengene, og så blir det stoppet der. Så blir det mye diskusjon innad. Mellom forvaltning og saksbehandler. Jeg tror det hadde vært lurt å regulere forskriftene og regelverket for arbeidsretta tiltak i forhold til ungdomsgruppa. Det er mye fokus på kombinasjoner. Det blir brukt mye tid på diskusjoner internt og avklaringer eksternt: Når skal vi inn? (NAV‐veileder)
Denne NAV‐veilederen anbefaler tydeligere retningslinjer for å kunne bruke NAVs midler på skole‐
elever. Ved flere NAV‐kontor praktiserer man kombinasjonsløsninger. I et NAV‐kontor hadde man utviklet følgende praksis:
Vi skiller mellom ungdom med og uten skolerettigheter. Har du fylt 21 år er det sannsynlig at du har brukt opp skoleretten og da er det NAV som har ansvaret. Er du under 21 år er det sannsynlig at du har rettigheter og fylkeskommunen har hovedansvaret. Men vi har avtale med fylkeskommunen/oppfølgingstjenesten. Vi har forplikta oss til å tilby tre dagers arbeidspraksis når de faller ut av skolen. Kommer til oss inn døra nede; de henviser vi til OT. Når de har vært i samtale med OT, kommer det en handlingsplan. Den kommer alltid til meg. Da blir det lagt inn i datasystemet at handlingsplan er laget. Jeg fordeler i teamet og veileder kaller inn. Vi går altså inn med tiltaksmidler til ungdom som fremdeles har skolerettigheter i inntil 3 dager i uka.
I et annet kontor har de etablert en annen praksis som har gitt gode erfaringer med å kombinere skole og arbeidspraksis ved å definere elever dette gjelder som deltidselever:
Vi har en god del kombinasjoner av skole og arbeidspraksis. Da blir de delvis skrevet ut fra skolen og blir deltidselever. Er for eksempel på skole tre dager i uka. Har praksisplass gjennom NAV de øvrige to dagene. Når det gjelder lærekandidatene (der det ikke er realistisk at de kan ta hele fagbrevet, og man velger deler av læreplanen) har bedriftene beholdt sitt tilskudd fra fylkeskommunene, men ungdommen har behov for oppfølging og NAV er inne og er med å finansiere gjennom individstønad som lønn gjennom NAV. Bedrifta beholder da hele tilskuddet de får fra fylkeskommunen. I tillegg er NAV inne og samarbeider rent faglig med oppfølging i samarbeid med bedrifta. Det har vært veldig vellykket. Vanligvis bruker bedriftene en del av tilskuddet sitt fra fylkeskommune til å lønne ungdommen, men nå kan de bruke dette på tilrettelegging, og NAV tar seg av lønn i form av individstønad. Bedrifta kan da bruke tilskuddet sitt mer fleksibelt. Disse ungdommene ville antagelig ikke fått seg læreplass uten dette, det er noe ekstra. Dette starta vi med sommeren 2011. (NAV‐veileder)
I et tredje prosjekt har de gitt supplerende sosialhjelp til ungdommer som er elever i et forebyggings‐
øyemed:
Vi har vorte flinkare å nytte sosialstønad på som eit middel for å oppnå aktivitet. Vi har t.d. i kortare periodar gitt supplerande stønad til ungdommar i skule og lære, slik at dei ikkje skal ta opp lån. Vi har også nytta kvalifiseringsprogrammet der det har vore hensiktsmessig, då dette gjev tryggare økonomiske rammer og betre oversikt for ungdommen. Ved to høve har NAV‐
kontoret nytta lønstilskot i samband med læreplass der læretida måtte utvidast og der det var behov for ekstra lønsmidlar. NAV‐kontoret har fått ein meir fleksibel og meir førebyggjande måte å nytte tiltak på. Ventetida er framleis lang på avklaringsplassar og plassar i skjerma
verksemd, men siste del av 2012 har det vore god tilgang på arbeidspraksis i ordinær og individstønad. (Prosjektleder)
I et fjerde prosjekt har man valgt å stå mer for en enten eller holdning der de vil være forsiktige med å gi NAV‐tilbud til skoleelever:
Vi er blitt mer bevisst på at opplæringsansvaret skal ligge i VGS, de skal være i opplæringsløp, ikke NAV‐klienter.…..Vi må ikke bruke tiltaksplassene i NAV for de på VGS, da dytter vi ut de som har behov for det. Vi må ikke lage NAV‐klienter av dropouts. Men de med store psykiske problemer, helseproblemer, de skal vi ikke støte fra oss. Hvor er skolens ansvar? De har tatt mer ansvar siste halve året, men må ansvarliggjøres mer. Det er en risiko når NAV tar for stort ansvar. Ny GIV har ikke båret store frukter. Praksisretta yrkesfag – det er det vi trenger! Skolen må ansvarliggjøres i dette. NAVs tiltak skal ikke inn i skolen. De som ikke kan nyttegjøre seg skolen kan komme til oss. (NAV‐veileder)
I flere av prosjektkommunene opplever man å få tilmeldt mange ungdommer først et stykke utpå høsten. Flere av våre informanter knytter dette til praksiser i skolen – praksiser som av våre in‐
formanter i NAV knyttes til økonomiske insentiver for skolen i retning av å holde på elevene. Ulempen for elever er at ungdomsretten starter å rulle og man kommer senere i gang med konstruktivt oppfølgingsarbeid:
Etter skolestart og fram til 1.oktober holder de (skolen) igjen, det er noe med skolesystem og penger. Etter 1.oktober kommer det inn et rush til oss. Da gir vi midler ut året. Som regel dersom det fungerer blir det praksis ut mai. Noen av disse går videre inn i sommerjobber. Vi har forlenga noen som da har gått rett inn i sommerjobb. (NAV‐veileder)
I et prosjekt har man over flere år nå hatt ungdomskontakter plassert på skolen og har samarbeidet med lærerer, rådgivere og OT blant annet gjennom et regelmessig samarbeidsmøte (HOT‐team) på skolen. Her erfarer man at samarbeidet har båret frukter:
Ungdommen blir nå fanget opp tidligere. Før kunne det gå flere måneder uten at de var på skolen før noen gjorde noe. Nå skjer det noe mye tidligere. Lærerne melder tidligere fra nå tror jeg. Dermed mindre sjanse for at de opparbeider seg uvaner. NAV kommer inn tidligere. På skolen har de noe som kalles et HOT‐team der problematisk atferd skal meldes inn. Kontakt‐
lærerne blitt flinkere til å melde fra. (NAV‐veileder)
Gjennomgangen ovenfor etterlater et klart inntrykk av at samarbeidet mellom NAV, videregående skole og OT er høyt prioritert. Samtidig finner vi at aktørene lokalt utfordres på hvordan de skal kombinere bistand og ikke minst tiltaksmidler (individstønad) fra NAV med elevstatus og skolegang.
Dette framstår som et område under utvikling hvor føringene gjennom regel‐ og lovverk er uklare.
Praksisen varierer også fra område til område. Mens NAV noen steder ikke yter bistand i form av for eksempel individstønad til ungdommer som sliter på skolen, har man andre steder etablert praksiser som innebærer at ungdommene for eksempel defineres som deltidselever og dermed får tiltak gjennom NAV noen dager i uka kombinert med skolegang på deltid.