Avhandlingens sosiokognitive syn på læring er konstruktivistisk i sin grunnholdning og knytter an til et vitenskapsteoretisk syn på kunnskap og meningsdannelse som noe som skapes og opprettholdes i og gjennom
kulturelle og sosiale prosesser. Gjennom å være deltaker i et sosialt fellesskap formes mennesket av sine sosiale og kulturelle omgivelser, og vil aktivt forme disse omgivelsene, noe som vitenskapsteoretisk kan relateres til en såkalt moderat sosialkonstruktivisme (i motsetning til radikal konstruktivisme) (Kjørup 2008:164). Dette innebærer for det første at individets erfaringer med den fysiske og sosiale verden skapes i interaksjon med andre i og gjennom sine
84
sosiale og kulturelle omgivelser. For det andre innebærer det at kunnskap sees som sosialt, kulturelt og historisk konstruert og i kontinuerlig endring (Kjørup 2008, Alvesson & Sköldberg 2008). Som vi har sett i kapittel 3 er et
konstruktivistisk grunnsyn hos blant andre Jerome Bruner tett knyttet til bruk av kulturelle redskaper:
Virkelighetskonstruksjonen er et produkt av meningsdanningen som er skapt av tradisjoner og av kulturens verktøykasse for måter å tenke på. I denne betydningen må utdanning oppfattes som det å hjelpe unge mennesker til å lære å bruke verktøyet til meningsdanning og virkelighetskonstruksjon, slik at de bedre kan tilpasse seg den verden de befinner seg i og eventuelt forandre den slik de ønsker (Bruner 1997:51).
I denne studien står meningsskaping i forhold til noter som musikalsk symbolsystem sentralt, og fra en sosialkonstruktivistisk synsvinkel kan ikke denne meningsskapingen isoleres fra den sammenhengen den foregår i. I følge Merleau-Ponty (1994) kan skriftspråk og tegn bare få mening på bakgrunn av individets erfaringer, fordi selve tegnene og språket peker tilbake på
erfaringene. Disse erfaringene formes altså i dynamisk samspill mellom individet og de sosiale og kulturelle omgivelsene meningsskapingen foregår i.
For å få innblikk i noen av de erfaringene elevene bygger sin meningsskaping på, er det her valgt et kvalitativt forskningsdesign med intervjuer og
observasjoner i en reell undervisningskontekst.
Denzin & Lincoln (2003) understreker at kvalitativ forskning har som en grunnleggende målsetting å utforske:
(…) things in their natural settings, attempting to make sense of, or to interpret, phenomena in terms of the meanings people bring to them (Denzin
& Lincoln 2003:4).
Ettersom kvalitativ forskning vanligvis har fokus på menneskelige prosesser i sitt naturlige miljø, er forholdet mellom studieobjektet og omkringliggende faktorer vanligvis komplekse og vanskelig å skille fra hverandre. Dette krever en dynamisk sammenheng mellom teoretiske perspektiver og
forskningsmetode. Kvalitative metoder kjennetegnes ved at de i stor grad er opptatt av prosess. Det fokuseres på at studiene gjerne gjøres i det naturlige miljøet fenomenene forekommer i, og man ser på hvordan mennesker skaper mening i interaksjon med omgivelsene. For å få grep om disse fenomenene er
85
induktive analyser via feltarbeid foretrukne innfallsvinkler (Alvesson &
Sköldberg 2008, Merriam 1994, Woods 1999).
Hatch (2002) oppsummerer karakteristiske trekk ved kvalitative studier slik:
x Natural settings x Participant Perspectives
x Researcher as Data Gathering Instrument x Extended Firsthand Engagement x Centrality of Meaning
x Wholeness and Complexity x Subjectivity
x Emergent Design x Inductive Data Analyses x Reflexivity
(ibid. s. 7 ff)
Disse karakteristiske trekkene er sentrale i kvalitative forskningsdesign, og tydeliggjør hvorfor antropologer og sosialvitenskapene bruker en slik type forskningstilnærming. Hatch viser til at man de senere år også i forskning på skole og utdanning har vært opptatt av den samme typen problemstillinger, og dermed lignende forskningsmetoder.
En kvalitativ forskningstilnærming i den foreliggende studien er begrunnet i ønsket om å studere unge instrumentalelevers musikkliteracytilegnelse og meningsskaping gjennom kulturelle redskaper over tid i en reell
læringskontekst, og studiens forskningsdesign sammenfaller med Hatchs liste over karakteristika ved kvalitativ forskning. Studiens problemstilling krever forskningsmetoder hvor den naturlige konteksten læringen foregår i
framkommer. Deltakerperspektivet står i fokus, med vekt på måtene det skapes mening på i den komplekse helheten læringen foregår i, og informantenes stemmer blir derfor framtredende i rapporteringen.
Forskningsmetoder innenfor kvalitative design må tilpasses det særegne ved studieobjektene, deriblant intervjuer og observasjoner med forskjellig grader av deltakelse og dybdefokus. Tolkning av data kommer gjennom disse metodene i et spesielt søkelys ettersom forskeren i kommunikasjon med datamaterialet velger kategorier og analysemetoder. Det understrekes derfor
86
av kvalitative forskere at slike valg og vurderinger må gjøres tilgjengelig for leseren i forskningsformidlingen.
Alvesson & Sköldberg (2008) viser til at den sosiale virkelighet rekonstrueres gjennom reflekterende empirisk forskning, og hvordan forskeren med sin tilstedeværelse interagerer med forskningsobjektet. Det er vesentlig i en slik prosess at forskerens person, erfaring og tilknytninger til miljø og kultur framkommer og bevisstgjøres underveis. I fortolkningsprosessen vil derfor enkelte tolkninger og forslag til forståelser komme i forgrunnen, mens andre settes til side. Man må etterstrebe å beskrive hva som konstituerer
fenomenene, i stedet for å forklare dem, og i tillegg kontinuerlig sjekke om egne tolkninger er grunnet i observasjonene og subjektenes beskrivelser (ibid. S.
545).
Ettersom et hovedanliggende i denne studien er å studere elevenes læring i den type omgivelser læringen vanligvis foregår, vil den også måtte sies å ha
etnografiske37 trekk. Ved å være til stede i reelle undervisningssituasjoner og ved å veksle mellom å se enkeltdeler og helheten i settingen, har man
muligheten til å belyse variasjon og forandring på en dynamisk måte. På samme måte representerer det tidligere presenterte literacyperspektivet (Kern 2000) epistemologisk sett et syn på læring, språk og tekst hvor man ikke skiller språk fra kontekst og bruk.
I denne studien er dette blikket på helhet og detalj blant annet fundert på måten man i kulturpsykologien ser på kulturens betydning for individets meningskonstruksjon:
Culturalism’s task is a double one. On the “macro” side, it looks at the culture as a system of values, rights, exchanges, obligations, obligations,
opportunities, power. On the “micro” side, it examines how the demands of a cultural system affect those who must operate within it. In the latter spirit, it concentrates on how individual human beings construct “realities” and meanings that adapt them to the system, at what personal cost, with what expected outcomes (Bruner 1996:11 ff).
I likhet med Bruner (1996) og Vygotsky (1978) snakker Gjems om mangfoldet av kilder til kunnskap:
37 En bred definisjon av begrepet etnografi omfatter studier av hvordan en gruppe mennesker lever, og ”observasjon av hendelser og handlinger i naturlige omgivelser” (Fangen 2004).
87
Barn tilegner seg kunnskap fra mange hold. Hvert barn har sine biologiske disposisjoner og sine særegne måter å organisere erfaringsmønstre på, de henter inn kunnskaper gjennom persepsjon, gjennom deltakelse i aktiviteter, fra sosial interaksjon og fra kulturelle ordninger. Disse komponentene og kunnskapene vil alltid være i utvikling og endring fordi mennesker vil samhandle med hverandre og med kulturelle redskaper (Gjems 2006:227).
Vi ser at Gjems også understreker det foranderlige i både individ og den sosiokulturelle konteksten som elementer man må ivareta i utforskingen av læringsprosesser. Forskning vil med dette som utgangspunkt i ikke kunne gi svar på hvordan barn generelt lærer, men vil kunne belyse hvordan noen spesifikke barn lærer, i noen spesifikke kontekster (Barton 2007, Kern 2000).
Metodene som er valgt i denne studien har til hensikt å imøtekomme
problemstillingene situert i den kompleksiteten feltet representerer, og er bygd inn i et casedesign bestående av deltakende observasjon, semi-strukturerte intervjuer og enkle tester som metoder for datainnsamling.