Kommunal- og moderniseringsdepartementet

moderniseringsdepartementet 10.7.1 Sammendrag

10.7.1.1 NYEVIRKEOMRÅDERFOR REGIONALSTØTTE

EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte for EØS-landene og vil vedta nye retningslinjer for gruppeunntak som begge skal gjelde fra 1. juli 2014 til 31. desember 2020. Dette medfører endringer i virkeområdene for regionalstøtte i Norge.

Nytt virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte til bedrifter

Nytt virkeområde for distriktsrettet investerings-støtte til bedrifter er notifisert av ESA og gjelder fra 1. juli 2014. Ved revisjon av virkeområdet har Kom-munal- og moderniseringsdepartementet lagt vekt på flere faglige kriterier, i tillegg til regelverkets formel-le kriterier. Det pekes i proposisjonen på at et viktig verktøy har vært distriktsindeksen. Videre har depar-tementet vektlagt å likebehandle områder som har de samme utfordringene.

Som følge av endrede utfordringer og dagens ut-viklingstrekk har departementet justert hvilke kom-muner som skal inngå i virkeområdet. Virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte går fra 284 til 281 kommuner.

De maksimale støttesatsene for investeringsstøt-te (offentlig støtinvesteringsstøt-te som del av totale invesinvesteringsstøt-teringskost- investeringskost-nader i enkeltprosjekt) er videreført og gjelder fra 1. juli 2014 for hele virkeområdet: 15 pst. for store bedrifter (over 250 ansatte), 25 pst. for mellomstore bedrifter (inntil 250 ansatte) og 35 pst. for små be-drifter (inntil 50 ansatte).

Distriktsrettet investeringsstøtte over program-kategori 13.50 innenfor virkeområdet for distriktsret-tet investeringsstøtte er skattefri virksomhetsinntekt, jf. skatteloven § 5-31.

Transportstøtte er fra 1. juli 2014 hjemlet i det nye regelverket for gruppeunntak og kan brukes innenfor virkeområdet for distriktsrettet investe-ringsstøtte. Bruk av transportstøtte som virkemiddel innen virkeområdet for distriktsrettet investerings-støtte etter 1. juli 2014, behøver ikke meldes til ESA.

Regelverket for distriktsrettet investeringsstøtte og transportstøtte reguleres gjennom forskrift.

Som følge av nytt virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte vil det distriktspolitiske virkeom-rådet bli revidert. Dette kan medføre endringer i hvil-ke kommuner som inngår i beregningsgrunnlaget ved fylkesvis fordeling av kap. 551, post 60 i 2015.

Dette vil bli avklart i Prop. 1 S (2014–2015).

Nytt virkeområde for differensiert arbeidsgiveravgift Det pekes i proposisjonen på at differensiert ar-beidsgiveravgift er et treffsikkert, effektivt og ubyrå-kratisk distriktspolitisk virkemiddel for å oppretthol-de sysselsettingen og oppretthol-dermed også bosettingen i nor-ske regioner. Norge har sendt notifikasjon til ESA med forslag til ny ordning med differensiert arbeids-giveravgift og legger til grunn at notifikasjonen blir godkjent i tide til at ordningen kan tre i kraft fra 1. ju-li 2014. Regjeringen har foreslått at 31 nye kommu-ner tas inn i ordningen, mens ingen kommukommu-ner tas ut av ordningen.

De nye retningslinjene innebærer imidlertid at transportsektoren, energisektoren og bank-/for-sikringssektoren ikke lenger kommer inn under ord-ningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Det gis en omtale av aktuelle kompenserende tiltak i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen vil komme tilbake til de konkrete forslagene i egen proposisjon om diffe-rensiert arbeidsgiveravgift. Skipsbygging, som tidli-gere ikke kunne motta regionalstøtte, er nå omfattet av retningslinjene.

10.7.1.2 PROPOSISJONOMFORENKLINGERIPLAN-

OGBYGNINGSLOVEN

Med bakgrunn i regjeringens ønske om forenk-linger og tidligere utsendte forslag til forenkforenk-linger i byggesaker, la Kommunal- og moderniseringsdepar-tementet fram en lovproposisjon for Stortinget 14. mai 2014, som innebærer at færre byggetiltak enn i dag skal være søknadspliktige, enklere regler for nabovarsling, reduksjon av klager, opphevelse av kravet om lokal godkjenning av foretak i byggesaker, i tillegg til en del mindre endringer. Forslagene vil bety færre saker for kommunene, enklere behandling for tiltakshavere, og at tiltakshavere dermed også får større ansvar for tiltakenes lovlighet knyttet til kom-munale planer, regelverk og andre myndigheter.

I tillegg vil det før sommeren 2014 bli sendt på høring forslag til nye bestemmelser i byggteknisk forskrift om blant annet tilgjengelighet i boliger.

10.7.1.3 NYFORSKRIFTOMSTARTLÅN

Den 1. april 2014 trådte ny forskrift for Husban-kens startlånsordning i kraft. Startlånet er nå i større grad rettet mot personer med langvarige bolig- og fi-nansieringsproblemer. I særskilte tilfeller åpnes det også for inntil 50 års nedbetalingstid på startlån.

Kommunenes formidling av startlån har økt kraf-tig i de senere år. I 2007 ble det formidlet 5 400 nye startlån, mens antallet i 2013 var 11 300. I samme pe-riode har gjennomsnittsinntekten for startlånmotta-kere økt noe mer enn inntektsøkningen for befolknin-gen befolknin-generelt. I de senere år har det også utviklet seg en betydelig variasjon i kommunenes bruk av startlå-net.

Med den nye forskriften blir startlånsordningen mer tydeliggjort, og den målrettes mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer.

I enkelte særskilte tilfeller kan lånesøkeren ha lav, stabil inntekt og stabil livssituasjon. Eksempler på personer i denne målgruppen kan være unge ufø-re. I slike særskilte tilfeller åpnes det i den nye for-skriften for å kunne formidle startlån med opptil 50 års nedbetalingstid.

10.7.1.4 NYBOLIGSOSIALSTRATEGI

Regjeringen la i mars 2014 fram en nasjonal stra-tegi for boligsosialt arbeid – Bolig for velferd (2014–

2020). Formålet er å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. I strategien er det fastsatt mål og prioriterte innsatsom-råder for arbeidet fram til 2020. Kommunene har ho-vedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmar-kedet. Departementene og direktoratene skal sikre gode rammebetingelser. Frivillige og ideelle organi-sasjoner er viktige samarbeidspartnere.

Husbanken skal koordinere arbeidet på direkto-ratsnivå, og direktoratene skal årlig utarbeide felles tiltaksplaner og statusrapporter. Direktoratene utar-beider også en boligsosial veileder.

10.7.1.5 EVALUERINGAVINDIVIDUELLPLAN

I Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel, er lovpåleggene om individuell plan (IP) omtalt på generell basis. Det ble lagt til grunn at ytterligere innføring av lovpålegg om indi-viduell plan skal avvente en evaluering av gjeldende regelverk, og at resultatet av evalueringen er lagt fram for Stortinget.

Uni Rokkansenteret i Bergen leverte sin rapport i juni 2013.

Retten til IP omfatter ulike brukergrupper, men er primært rettet mot personer med langvarige og sam-mensatte tjenestebehov. Om lag 25 000 personer hadde i 2012/2013 en slik plan. Systemet med indivi-duell plan har vokst fram fra tusenårsskiftet, og det finnes lovbestemmelser om individuell plan i totalt ni lover. Planen er ment å skape klarhet for tjenestemot-takeren, avklare ansvarsforhold og danne grunnlag for vedtak om tjenester fra det offentlige. Ofte er an-svaret for å utarbeide planen og koordinere oppføl-gingen lagt til kommunene. Som regel inneholder lovbestemmelsene også pålegg om samarbeid mel-lom ulike tjenesteytere.

Uni Rokkansenteret fant at det meste av forsk-ningen rundt IP var konsentrert om tjenestemottake-res og yrkesutøvetjenestemottake-res erfaringer rundt samarbeid og praksis, og at det er lite forskning om IP som sty-rings- og koordineringsverktøy. Tidligere studier vi-ser blant annet at kommunene mener at IP bidrar til samordning og tilpasning av tjenester, men at IP er et

ressurskrevende verktøy og at det er vanskelig å in-volvere alle aktuelle tjenester (kommunale og statli-ge).

Uni Rokkansenterets forskningsrapport fra 2013 viser til at en tredjedel av rådmennene svarte at IP virker inn på overordnet tjenesteorganisering i nokså stor grad. Mange fagledere/enhetsledere mente at IP er et viktig koordineringsverktøy både innad i tjenes-ten og mellom tjenestjenes-tenivåer, men åtte av ti mente at IP har liten eller ingen betydning for samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Mer enn halvparten av rådmennene mente at IP påvirker kommunens hand-lingsrom når det gjelder organisering av tjenester, men utredningen gir ikke svar på hvordan.

Departementet peker i proposisjonen på at eval-ueringen er en nyttig kilde til kunnskap om hvordan/

i hvilken grad arbeidet med IP kan påvirke og ha be-tydning for samordning og ledelse i kommunene. Ar-beidet med IP er krevende for kommunene, blant an-net å etterleve forutsetningene om koordinering og samarbeid mellom ulike tjenesteområder og forvalt-ningsnivåer. Departementet mener derfor at regelver-ket om IP bør utformes mest mulig fleksibelt og ram-mepreget, slik at arbeidet med slike planer kan tilpas-ses ulike organisasjonsmodeller samtidig som den enkeltes rett til individuell plan blir ivaretatt.

10.7.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til at kommunane har eit ho-vudansvar for førebygging av naturskader og gjen-oppbygging etter ødeleggingar. Ved omfattande øde-leggingar vil kommunane imidlertid ikkje vere i stand til å bære heile ansvaret for gjenoppbygginga.

Dette gjeld særleg dei kommunane som er mest utsatt for naturskader. K o m i t e e n viser til at staten i dag har fleire ordningar for å avhjelpe berørte kommu-nar, og ber regjeringen i statsbudsjettet for 2015 gjere greie for og vurdere samordning/forenklingar av dei ulike ordningane.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i viser -til a-t regjeringen ved flere anledninger har lovt at den skal tilbakeføre en eventuell økning i arbeidsgiveravgiften krone for krone til de områdene dette gjelder. D i s s e m e d -l e m m e r forventer at regjeringen fø-lger opp dette.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringen lovte å komme med kompenserende tiltak i revidert nasjonalbudsjett, men at dette ble utsatt.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e o g F r a m s t e g s p a r t i e t meinar ordninga med diffe-rensiert arbeidsgjevaravgift (DA) er eit av dei vikti-gaste verkemidla for å stimulere til vekst og verdi-skaping i heile Noreg. D e s s e m e d l e m e n e er

nøgde med at regjeringa har hatt ein tett dialog med EU og ESA om nytt regelverk for regionalstøtte. Den tette oppfølginga har gitt resultat, og avklaringar frå Europakommisjonen opnar for at fleire verksemder enn tidlegare antatt kan vidareføre dagens ordning.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at regjeringa fø-reslår at 31 nye kommunar kjem med i ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift. Vidare vert det fø-reslått fleire tiltak for å kompensere for EU sine sek-torunntak i den differensierte arbeidsgjevaravgifta.

Fribeløpsordning vert innført for alle sektorar som på grunn av EUs regionalstøtteregelverk ikkje lenger får lågare arbeidsgjevaravgift. Fribeløpsordninga inne-ber at arbeidsgjevarar likevel ikkje treng å betale auka avgift opp til et gitt fribeløp. Arbeidsgjevarar med få tilsette vil verte kompensert fullt ut gjennom fribeløpsordninga. Fribeløpsordninga gjev ein av-giftslette på 150 mill. kroner i 2014 og deretter 450 mill. kroner årlig. Regjeringa føreslår vidare kom-pensasjon i form av infrastrukturtiltak og auka statleg kjøp av persontransporttenester på 1,6 mrd. kroner fram til midtveisgjennomgangen i 2018, noko som vil utgjere 124 mill. kroner i 2014. Fylkeskommuna-ne vert kompensert med 44 mill. kroFylkeskommuna-ner i 2014 for auka kostnader til kjøp av transporttenester. Det vert vidare føreslått å auke tilskotet til sysselsetting av sjøfolk for å ta høgde for at rederi innanfor netto-lønnsordninga vert kompensert med anslagsvis 25 mill. kroner i 2014.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen har varslet en egen proposisjon om differensiert arbeidsgiveravgift og viser til de respektive partiers merknader i innstillingen til den-ne.

BOLIGSOSIALTARBEID

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at regjeringen i mars 2014 la frem en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid – Bolig for velferd (2014–2020). F l e r -t a l l e -t slu-t-ter seg -til hovedlinjene i s-tra-tegien, og mener det er positivt at regjeringen har et ekstra fo-kus på det boligsosiale arbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil i den forbindelse peke på at flere av de største by-ene melder at den statlige bostøtteordningen ikke er tilstrekkelig til å dekke de høye leieprisene i disse by-ene, og at det etterlyses en oppjustering av satsene.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at en oppjustering av satsene vil stimulere til økt bosetting og betydelig lette det boligsosiale arbeidet i byene

BOLIGPOLITIKK

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i un-der- under-streker at det er et stort behov for å styrke boligbyg-gingen i Norge, og viser til at det i dag bygges om-trent kun 75 pst. av behovet for boliger. D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for en strategi for økt boligbygging, der det legges til grunn sterkere grad av fortetting, særlig rundt kollektivknutepunk-ter, økt bygging i høyden, samlokalisering av arbeid, tjenestetilbud og bolig, og bedre vilkår for byggenæ-ringen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i peker på at mangelen på en aktiv bo-ligpolitikk har ført til en betydelig avstand mellom byggede boliger og behovet for bolig.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil avvente arbeidet som kommer fra regjeringen på regelverket for individuell plan.

D e t t e m e d l e m understreker viktigheten av å styr-ke brustyr-kerens rettigheter til innholdet i individuell plan, slik at brukerne ikke bare har rett til individuell plan, men også rett til innholdet i den.

D e t t e m e d l e m viser til egne merknader un-der behandlingen av Prop. 99 L (2013–2014) Endrin-ger i plan- og bygningsloven, og Innst. 270 L (2013–

2014) der d e t t e m e d l e m gikk imot endringer som vil gi større uforutsigbarhet for både tiltakshaver og kommunene, flere ulovlige tiltak, gjøre det lettere for useriøse aktører i bransjen og gi flere tvister som vil belaste rettsapparatet, istedenfor den ønskede effek-tiviseringen.

10.8 Kulturdepartementet