For å få nærmere kunnskap om hva som kan forklare variasjoner i bruk av sosial-hjelp, har vi i tabell 11 (se neste side) sett på bakgrunnskjennetegn ved de fire grup-pene. I gruppene som mottar sosialhjelp og/eller tilhører lavinntektsgruppen (heretter kalt «problemgruppene»), er barn i hushold med enslige forsørgere over-representert. Andelen barn av eneforsørgere er størst blant dem som bor i hushold med bare sosialhjelp. Det kan tyde på at sosialhjelpen til en viss grad når fram til denne gruppen slik at de heves ut av lavinntektsgruppen. Samtidig er andelen barn i hushold med enslige forsørgere betydelig overrepresentert også blant den grup-pen som både tilhører lavinntektsgrupgrup-pen og mottar sosialhjelp (kolonne 1). Dette viser på den annen side at sosialhjelpen ikke er tilstrekkelig til å hjelpe alle barn av enslige forsørgere ut av lavinntektsgruppen. Blant de barna som tilhører lav-inntektsgruppen, men ikke mottar sosialhjelp (kolonne 3), finner vi den største andelen barn i parhusholdninger. Kanskje kan det ses som en indikasjon på at hushold med par har større handlingsrom til å håndtere en situasjon med lav inn-tekt og derfor i mindre grad etterspør sosialhjelp?
Barn i hushold med høy utdanning er underrepresentert i alle de tre problem-gruppene, men i minst grad blant barn i hushold med lavinntekt og ikke sosial-hjelp (kolonne 3). Høy utdanning kan derfor også være en faktor som påvirker
Tabell 10: Inntektskilder, andel av samlet inntekt for kombinasjoner av lavinntektsgruppen og gruppen med sosialhjelp. Lavinntektsgrensen definert som 50 prosent av medianinntekt for hele befolkningen. Modifisert OECD-skala. 2001.
e
muligheten for mestring av situasjonen med lav inntekt. Gruppen med lav utdan-ning er betydelig overrepresentert blant dem som har lav inntekt og mottar sosial-hjelp (kolonne 1). Det at denne gruppen er sosialsosial-hjelpsmottakere, er ensbetyden-de med at husholensbetyden-dene til disse barna har kontakt med ensbetyden-det offentlige hjelpeapparatet.
Tabell 11: Barn 0-17 år i hushold etter kombinasjoner av andel i lavinntektshushold og i andel i hushold med sosialhjelp, og etter ulike bakgrunnskjenntegn. Lavinntektsgrensen definert som 50 prosent av medianinntekten for alle. Modifisert OECD-skala. 2001. Prosent.
t
Hovedårsaken til at sosialhjelp ikke hjelper gruppen over lavinntektsgrensen, er derfor ikke at gruppen opplever terskelen for å etterspørre sosialhjelp som for høy.
Gruppen som har sosialhjelp, men ikke tilhører lavinntektshushold, skiller seg ut ved at en mindre andel av disse tilhører hushold med mange barn. Det at barn i små hushold er overrepresentert blant dem som mottar sosialhjelp, men ikke til-hører lavinntektsgruppen, viser at sosialhjelpen er tilstrekkelig til å hjelpe små barnefamilier ut av lavinntektsgruppen. Derimot ser vi at barn i hushold med mange barn er betydelig overrepresentert blant dem som har sosialhjelp og tilhø-rer lavinntektsgruppene. Sosialhjelpen er derfor ikke tilstrekkelig til å heve disse ut av lavinntektsgruppen. Dette kan ha å gjøre med hvordan behov for sosialhjelp i hushold med mange barn oppfattes av dem som tildeler sosialhjelpen. Resultatet må imidlertid også forstås i lys av hvordan vi har tatt hensyn til husholdsstørrelse i våre beregninger. Vi har som sagt lagt forholdsvis stor vekt på stordriftsfordeler, hadde vi valgt å legge mindre vekt på dette, ville antallet barn i hushold med mange barn under lavinntektsgrensen blitt færre.
Det er mulig at tildeling av sosialhjelp i dag ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til økte utgifter i hushold med mange husholdsmedlemmer. Beregningen av barne-tilleggssatsene er kanskje ikke romslig nok. Det at vi finner såpass mange barn i store hushold som både har sosialhjelp og tilhører lavinntektsgruppen og som bare tilhører lavinntektsgruppen, kan tyde på dette. Uansett årsaker viser denne gjen-nomgangen at det kan være nødvendig å se nærmere på kriterier for tildeling av sosialhjelp til hushold med mange barn.
Barn i hushold med hovedforsørger med statsborgerskap fra Øst-Europa/Asia/
Afrika/Sør- eller Mellom-Amerika er overrepresentert i alle gruppene, og særlig i gruppen som har sosialhjelp og tilhører lavinntektsgruppen. Sosialhjelpen er der-for ikke tilstrekkelig til å hjelpe barna i disse husholdene ut av lavinntektsgrup-pen. Som vi vet, er gjennomsnittlig antall barn i etnisk minoritetshushold større enn i andre hushold, så dette er et nytt uttrykk for at sosialhjelpssatsene er for lave i forhold til inntektssituasjon til denne gruppen. Dette er et forhold som det der-for er svært viktig å være oppmerksom på i utder-forming av tildelingskriterier og i tildelingen av sosialhjelpen.
Vi ser også at barn i hushold med hovedforsørger med statsborgerskap fra Vest-Europa/Nord-Amerika/Oseania er overrepresentert blant dem som tilhører lavinn-tektsgruppen, men ikke mottar sosialhjelp. Kanskje er årsaken til dette at dette er grupper som i liten grad har kjennskap til muligheten for å søke sosialhjelp, ikke ønsker å bruke sosialhjelpen eller at det er grupper som hjelpeapparatet ikke er opp-merksom på.
7.3 Oppsummering
0,8 prosent – 8118 barn – bor i hushold som både havner under lavinntektsgren-sen og mottar sosialhjelp. 83 prolavinntektsgren-sent av den samlede inntekten til husholdene til denne gruppen består av overføringer. Bare 17 prosent av inntekten kommer fra yrkesinntekt. Sosialhjelpen står for 32 prosent av den samlede inntekten for den-ne gruppen. Barn i hushold med mange barn og barn i hushold med hovedforsør-ger med statsborhovedforsør-gerskap fra Øst-Europa/Asia/Afrika/Sør- og Mellom-Amerika er i betydelig grad overrepresentert i denne gruppen.
55 953 barn – 5,6 prosent av barn fra 0 til 17 år – bor i hushold som ikke til-hører lavinntektsgruppen, men mottar sosialhjelp. 57 prosent av samlet inntekt for denne gruppen kommer fra overføringer, yrkesinntekten står for 42 prosent, sosialhjelpen 12 prosent og samlede trygder 17 prosent. Enslige forsørgere og unge hovedforsørgere er i betydelig grad overrepresentert i denne gruppen.
18 188 barn – 1,8 prosent av alle barn – hører til lavinntektsgruppen, men har ikke sosialhjelp. For denne gruppen utgjør yrkesinntekten 47 prosent og over-føringer 48 prosent. Sammenliknet med de to andre gruppene er barn av sambo-ende gifte og barn i hushold der hovedforsørger har lengre utdanning, sterkere representert i denne gruppen, men fortsatt lavere enn blant barn som hører til hushold som verken har sosialhjelp eller tilhører lavinntektsgruppen. Barn i hus-hold med hovedforsørger med statsborgerskap fra Vest-Europa/Nord-Amerika/
Oseania, er overrepresentert i denne gruppen.
Hvis vi ser sosialhjelpsmottak og lavinntekt under ett, finner vi at 82 259 barn bor i et hushold som enten mottar sosialhjelp eller som befinner seg under lavinn-tektsgrensen i 2001. Dette utgjør 8,2 prosent av alle barn under 18 år.
8 Kommunale variasjoner – barn i lavinntektshushold
I dette kapitlet tar vi for oss variasjoner mellom kommuner og landsdeler i lav-inntektsandeler og den geografiske fordelingen av barnefattigdom i Norge. I kapittel 10 ser vi nærmere på variasjoner i utvalgte velferdsytelser mellom ulike kommuner. I dette kapitlet viser vi hvordan sannsynligheten for å tilhøre fattige hushold varierer for ulike kommuner. I tillegg til at vi beskriver lavinntektsande-ler, beskriver vi også den geografiske fordelingen av fattigdom blant barn.