• No results found

Kjennetegn ved husholdene som mottar kortvarig og langvarig sosialhjelp

In document Fattige barn i Norge (sider 61-65)

Vi har definert de som mottar sosialhjelp i seks måneder, langvarige sosialhjelpsmotta-kere. 2,7 prosent eller 27 010 barn bor i hushold som mottar langvarig sosialhjelp i 2001 (tabell 8). Tabellen viser at de samme gruppene som er overrepresentert blant lavinntektshusholdninger, også er overrepresentert blant dem som mottar sosialhjelp:

Det er små variasjoner etter barnets alder i andel som mottar sosialhjelp. Videre er barn i hushold med enslige forsørgere, med hovedforsørger med lav utdanning, med hoved-forsørger under 30 år, hushold med mange barn og med hovedhoved-forsørger med etnisk minoritetsbakgrunn overrepresentert.

Den gruppen som skiller seg ut, er barn som bor i hushold med hovedforsørger med statsborgerskap fra Øst-Europa/Asia/Afrika/Sør- og Mellom-Amerika. Nesten halvparten av barna som tilhører denne gruppen, bor i hushold som har sosialhjelp. Det at så mange som 47 prosent av denne gruppen hører til husholdninger med sosialhjelp, sier noe om utfordringer for disse husholdene til å sikre tilfredsstillende inntekt. Vi må regne med at de samme faktorene som øker sannsynligheten for lavinntekt i denne gruppen, også vil påvirke sannsynligheten for å være sosialhjelpsmottaker. Som nevnt i kapitlet om bakgrunnskjennetegn ved lavinntektsgruppen, kan disse være botid i landet,

ut-danningsnivå og språk med de begrensningene disse faktorene kan gi for mulighet til integrasjon i arbeidsmarkedet. At tallet er så høyt, må også oppfattes som en indika-sjon på at mange ikke har krav på andre trygdeytelser av mer universell karakter. Tallet viser også at mange av gruppen har kontakt med det offentlige hjelpeapparatet siden tildeling av sosialhjelp forutsetter kontakt med sosialkontor.

m

Tabell 8: Barn 0-17 år i hushold som mottar sosialhjelp etter ulike bakgrunnskjennetegn ved barnet og husholdet som barnet tilhører. 2001.

Vi har også her lagt hovedforsørgeres statsborgerskap til grunn. Også her vil vi sammenligne med analyser som er gjort med utgangspunkt i hovedforsørgers føde-land. En analyse som er gjort av SSB av et utvalg fra inntekts- og formuesunder-søkelsen fra 2001 finner at 34 prosent av barn i hushold med hovedinntektstaker med ikke-vestlig fødeland mottar sosialhjelp (SSB 2004)1. SSBs analyse fant videre at 56 prosent av barn med hovedinntektstaker med ikke-vestlig statsborgerskap

m

1 Kilde: SSBs Inntekts- og formuesundersøkelse 2001

mottok sosialhjelp Det kan være flere årsaker til at SSB-analysen kom fram til høyere andel barn med sosialhjelp enn vår analyse når hovedforsørgers statsborgerskap ble langt til grunn. En delforklaring kan være at SSBs analyse er en utvalgsundersø-kelse. En annen delforklaring kan være ulike definisjoner av hovedinntektstaker.

Videre viser tabell 8 at sannsynligheten for å bo i hushold med sosialhjelp er stor for barn i hushold med mange barn. En vesentlig større andel av enslige forsørgere sammenliknet med par/samboende mottar sosialhjelp. Dette er tilfelle for nesten så mye som én av fem av barna av enslige forsørgere, mens tallet er betydelig mindre for par-husholdninger. Sårbarheten for inntektsbortfall vil være mye større for enslige forsør-gere enn andre, både på grunn avhengigheten av bare én inntekt og den begrensnin-gen i handlingsrom som følger av å være aleneforelder. På 1990-tallet var det en stadig reduksjon i andelen eneforsørgere med sosialhjelp (Andersen m.fl. 2002:60). I 2000 var det 17,5 prosent av barn av enslige forsørgere som tilhørte hushold med sosialhjelp (Lyngstad og Epland 2003:49). I 2001 var det 19 prosent (tabell 8).

En stor andel av barn i hushold der hovedforsørger har lav utdanning, bor i hus-holdninger med sosialhjelp (tabell 8). For alle grupper reduseres andelen med sosial-hjelp dersom vi bare ser på dem som har sosialsosial-hjelp i seks måneder eller mer. Dette er en indikasjon på at mange hushold bare i kortere perioder mottar sosialhjelp. Samti-dig viser tabellen over at for barn i hushold der hovedforsørger har statsborgerskap fra Øst-Europa/Asia/Afrika/Sør- og Mellom-Amerika, er det en stor andel som også mot-tar sosialhjelp seks måneder eller mer. Dette er tilfelle for så mye som 35 prosent av barna i disse husholdene, noen som indikerer denne gruppens avhengighet av sosial-hjelpen. Vi kan for øvrig legge merke til at det også er en relativt stor andel barn i hushold med hovedforsørger med lav utdanning og i hushold med mange barn som mottar sosialhjelp i mer enn seks måneder, henholdsvis ti og 15 prosent av barna.

6.2 Oppsummering

6,4 prosent av barn mellom 0 til 17 år bor i hushold som mottok sosialhjelp en eller flere måneder i 2001. 2,7 prosent av barn – 27 010 – bor i hushold som mottok sosi-alhjelp i seks måneder eller mer i 2001. 19,0 prosent av barn med enslig forsørger bod-de i hushold med sosialhjelp, mens bod-det tilsvarenbod-de tallet for gifte/samboenbod-de var fire prosent. 18 prosent av barn i hushold med hovedforsørger med utdanning tilsvarende ungdomsskole, 7,0 prosent med videregående skole og 1,8 prosent med hovedforsør-ger med høgskole/universitetsutdanning bodde i hushold som mottok sosialhjelp. Det samme var tilfelle for 23,3 prosent av barn i hushold med fem eller flere barn og 47,1 prosent av barn med hovedforsørger med statsborgerskap fra Øst-Europa/Asia/Afrika/

Sør- og Mellom-Amerika.

7 Sosialhjelp og lavinntekt

Så langt har vi sett at 2,8 prosent av alle barn bor i lavinntektshushold mens 6,4 prosent bor i hushold som mottar sosialhjelp. Det vil være store variasjoner i de betingelser og muligheter den enkelte har til å håndtere en situasjon med lav inn-tekt. Ekstra store utfordringer vil det være hvis lavinntekt også forårsakes av eller følges av funksjonshemninger eller andre sosiale eller psykiske problemer.

I dette kapitlet ser vi nærmere på sammenhengen mellom lavinntekt og sosial-hjelp. Vi viser først hvordan grupper med sosialhjelp og lav inntekt overlapper hverandre. Videre viser vi hva som kjennetegner fire ulike grupper: 1) de som til-hører lavinntektsgruppen og har sosialhjelp, 2) de som har sosialhjelp, men ikke hører til lavinntektsgruppen, 3) de som hører til lavinntektsgruppen, men ikke har sosialhjelp og 4) den gruppen som verken har sosialhjelp eller tilhører lavinn-tektsgruppen.

7.2 Ulike kombinasjoner av sosialhjelpsmottak og

In document Fattige barn i Norge (sider 61-65)