Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

-REISEKARANTENEVEDBRUKAVUTENLANDSKARBEIDSKRAFT

Sammendrag

I saldert budsjett 2021 er det bevilget 480 mill. kro-ner til en ny kompensasjonsordning for utgifter til inn-reisekarantene for arbeidskraft fra utlandet, jf. Innst. 8 S

(2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021). Ordnin-gen skal kompensere bedrifter for merkostnader de har som følge av å ha arbeidskraft fra utlandet i innreiseka-rantene i egen regi. Utgangspunktet for ordningen var at den skulle gjelde for perioden fra 1. november 2020 til 28. februar 2021. Samtidig varslet regjeringen at en for-lengelse kunne vurderes i lys av smittesituasjonen.

Smittesituasjonen både nasjonalt og i Europa er ustabil, og det ser ikke ut til at behovet for innreiseka-rantenebestemmelser vil opphøre innen februar. I lys av dette, og at deler av næringslivet fortsatt har betydelige merkostnader til innreisekarantene, foreslår regjerin-gen en videreføring av ordninregjerin-gen til 30. april 2021. Ut-gifter til en forlengelse av ordningen anslås til 240 mill.

kroner. Anslaget tar ikke høyde for at de strengere inn-reisebestemmelsene fra 29. januar kan medføre redu-sert behov og reduredu-serte utbetalinger, særlig dersom dis-se blir langvarige. Iverkdis-setteldis-se av ordningen forutdis-setter at ordningen fastsettes innenfor rammene av EØS-avta-lens statsstøtteregler.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen med 240 mill. kroner til 720 mill. kroner.

Komiteens merknader

Ko mi teen slutter seg til regjeringens forslag.

POST 82 MIDLERTIDIGSTØTTEORDNINGFORPUBLIKUMS

-ÅPNEARRANGEMENTER

Sammendrag

Ved behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) samtykket Stortinget til regjeringens forslag om å eta-blere en støtteordning for arrangører av store publi-kumsåpne arrangementer. Det ble lagt til grunn at ord-ningen skulle gjelde arrangementer som skulle vært av-holdt i perioden 5. mars–31. desember 2020, og som ble avlyst eller nedskalert som følge av råd og pålegg fra myndighetene ifb. pandemien. Det ble bevilget 350 mill. kroner til ordningen, og forvaltningen ble lagt til Innovasjon Norge.

Ordningen er åpen for arrangører og medarrangø-rer av store publikumsåpne arrangementer med et be-søkstall på minst 350 personer som helt eller delvis er stengt eller avlyst, og som ikke omfattes av kompensa-sjonsordningene for kultur- og idrettssektoren. Formå-let med ordningen er å stimulere til opprettholdelse av store publikumsåpne arrangementer av nasjonal eller regional verdi som står i fare for å forsvinne som følge av økonomiske tap knyttet til pålegg eller råd gitt av myn-dighetene i forbindelse med koronapandemien. Næ-rings- og fiskeridepartementet har i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet utarbeidet nærmere retningslinjer for ordningen. Ordningen er godkjent av ESA og har søknadsfrist 1. februar 2021.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 553 (2020–2021), 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen sikre at støtteordningen for publikumsåpne arrangement videreføres frem til 1. juli 2021 og at grensen for størrelse på arrangement reduseres og tilpasses smittevernsbegrensning.»

For å følge opp anmodningsvedtaket og i lys av gjel-dende smitteverntiltak foreslår regjeringen at ordnin-gen forlenges, og at antall deltagere i den nye runden som gjelder fra 1. januar til 1. juli, reduseres fra 350 til 200 deltagere. Videre legges det inn et forbehold om at arrangementet må ha vært planlagt før 1. januar 2021.

Regjeringen foreslår også å fjerne muligheten for dek-ningen av nedskalerte arrangementer. Det var i den før-ste runden mulig å få støtte til arrangementer som var nedskalert til 200 (fordi dette lenge var gjeldende be-grensning). Denne muligheten er ikke relevant når ord-ningen nå gjøres gjeldende for arrangementer for 200 personer. Det at smittevernreglene endres løpende og varierer mellom ulike geografiske områder, gjør det vanskelig å håndtere en lignende regel. Forslaget om vi-dereføring vil ellers være sammenfallende med den alle-rede igangsatte ordningen.

Ordningen må fastsettes innenfor rammene av EØS-avtalens statsstøtteregler og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen med 260 mill. kroner til 610 mill. kroner.

Komiteens merknader

Kom it een s fl er t al l , alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Kom it een s m ed l emm er f ra H øy re, Ven -str e og Kr i stel ig Fo l kepar t i viser til at støtteord-ningen for publikumsåpne arrangementer er et viktig bidrag for å støtte en bransje med likviditetsutfordrin-ger i en vanskelig tid der det har vært begrensede mulig-heter til å gjennomføre arrangementer. D iss e me dl em m er viser til at regjeringen følger situasjo-nen for arrangørene nøye og er klare til å utvide ordnin-gen ved behov. D iss e m ed l em m er mener at regjeringen bør få fullmakt til å utforme ordningen, in-kludert hvilke næringskoder som omfattes av den. Det er uklart hvordan en ordning som forslaget innebærer, vil slå ut, og di sse m ed lem m er går derfor ikke inn i opposisjonens forslag. D isse m ed l emm er er opp-tatt av ikke å gjøre endringer i ordningen som forsinker utbetalinger eller faller urimelig ut.

Kom it een s med l em m er f ra F re ms kr it ts -par t iet , Sen t er -par t iet , Sos ia li stis k Ven -str ep ar t i o g Mil jø pa rt iet D e Gr ø nn e viser til støtteordningen for publikumsåpne arrangementer og at kravet om at arrangementene skal være publikums-åpne, gjør at blant annet eventbransjen kommer dårlig ut av ordningen. D isse m ed l emm er mener

ordnin-gen bør utvides til også å omfatte visse lukkede arrange-menter.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere lukkede ar-rangementer i regi av arrangørbransjen i støtteordnin-gen for publikumsåpne arrangementer, der denne utvidelsen er særlig ment for å treffe norske eventbyrå og selskaper med følgende NACE-koder:

– 77.39-40 Utleie- og leasing av andre maskiner og utstyr og materiell ikke nevnt annet sted

– 82.300 Kongress-, messe- og utstillingsvirksomhet – 82.990 Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke

nevnt annet sted

– Virksomheter registrert under andre NACE-koder der minst 60 pst. kommer fra lukkede næringslivsar-rangementer som arrangør eller underleverandør.

Støttebeløpet settes til maksimalt 10 pst. av doku-mentert omsetningsfall pr. måned motregnet 2019.

Nedgangen må være mer enn 50 pst. for å kvalifisere til støtte, og det settes et tak på 500 000 kroner pr. måned pr. søker.»

«Stortinget ber regjeringen følge situasjon for eventbransjen og andre i arrangørbransjen nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til ytterligere bevilgninger ved behov.»

Kom it een s m ed l em me r f ra S en ter -pa r ti et o g M il jøp ar t iet De Gr øn n e foreslår å øke bevilgningen til midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer med 300 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Ko mi teen s me dl em m er f ra Ar bei de r -pa r tiet , Sen t er -pa r tiet , So sia l isti sk Ven -st r epar t i o g Rød t viser til den ek-straordinære situa-sjonen for reiselivsnæringen på Svalbard. Reiselivsnæ-ringen på Svalbard har ikke samme mulighet til omstil-ling og annen inntektsgivende aktivitet som på fastlan-det, og har også strengere koronarestriksjoner enn på fastlandet. D isse m ed l emm er påpeker viktigheten at vi har en reiselivsnæring på Svalbard som er i stand til å gjenoppta full aktivitet etter pandemien og sikre næ-ringsgrunnlaget.

D iss e m ed l em mer viser til bedriftsundersøkel-sen som er gjennomført av Visit Svalbard blant deres medlemsbedrifter i slutten av januar. Denne viser en be-tydelig omdreining i alvorlighetsgraden som krever yt-terligere forlengede, forsterkede og målrettede støtte-ordninger fra norske myndigheter.

D iss e m ed l em m er viser til at eksisterende kompensasjonsordning kun dekker et minimum, noe som ikke er tilstrekkelig for å sikre overlevelse frem til samfunnet åpner opp og reiselivsnæringen igjen kan selge Svalbard som en attraktiv turistdestinasjon.

D iss e m ed l em me r mener man må etablere en egen kompensasjonsordning for Svalbard med direkte driftsstøtte, fordi midler til omstilling og idéutvikling ikke er målrettet tilstrekkelig for Svalbard. En slik ord-ning må premiere og stimulere til aktivitet og forvaltes av Longyearbyen lokalstyre for å sikre lokal forankring og treffsikkerhet.

POST 85 MIDLERTIDIGKOMPENSASJONSORDNINGFORFORE

-TAKMEDSTORTOMSETNINGSFALLSOMFØLGEAVKORONA

-PANDEMIEN, overslagsbevilgning Sammendrag

Kompensasjonsordningen gir bedrifter tilskudd når pandemien og smitteverntiltak begrenser mulighe-tene for å drive næringsaktivitet. Under ordningen får bedriftene støtte til faste uunngåelige kostnader. På denne måten kommer flere bedrifter seg gjennom pan-demien og arbeidsplasser trygges. I saldert budsjett 2021 er det lagt til grunn at ordningen skal gjelde for pe-rioden september 2020–februar 2021. Ordningen er ret-tighetsstyrt og hjemlet i lov om midlertidig tilskudds-ordning for foretak med stort omsetningsfall etter au-gust 2020.

Ved behandling av løse forslag fremmet i forbindel-se med statsministerens redegjørelforbindel-se om håndteringen av koronapandemien, fattet Stortinget 19. januar 2021 flere anmodningsvedtak vedrørende ordningen, som omtales nedenfor. I tillegg vil Nærings- og fiskeridepar-tementet nærmere utrede spørsmål knyttet til varebe-holdning. Det vil ta noe tid å utrede og implementere større endringer i ordningen. Regjeringen foreslår at kompensasjonsordningen for januar og februar 2021 holdes uendret med unntak av at kompensasjonsgra-den økes til 85 pst. Det tas forbehold om at endringen av kompensasjonsgraden godkjennes av ESA. Dersom ESA ikke gir en slik tilslutning, settes støtten til 80 pst., som tidligere vedtatt i Stortinget.

Kap. Post Formål Kroner

900 Nærings- og fiskeridepartementet

82 Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer, økes med ... 560 000 000 fra kr 350 000 000 til kr 910 000 000»

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 548 (2020–2021), 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forlenge den generelle kompensasjonsordningen frem til 1. juli 2021 med kompensasjonsgrad på 85 pst.»

For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak fore-slår regjeringen å utvide ordningen til å gjelde ut juni 2021 og legger til grunn en kompensasjonsgrad på 85 pst. Kompensasjonsgraden fastsettes i forskrift til utfyl-ling og gjennomføring av lov om midlertidig tilskudds-ordning for foretak med stort omsetningsfall etter au-gust 2020. Regjeringens strategi innebærer å kompense-re når det er nødvendig, men trappe ned tiltakene for å gi insentiver til aktivitet så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det mulig. På bakgrunn av det-te ber regjeringen Stortinget om fullmakt til å setdet-te ned kompensasjonsgraden for mai–juni dersom smitte-verntiltakene og smittesituasjonen tilsier det. Ordnin-gen vil, uavhengig av kompensasjonsgraden, være inn-rettet slik at en forverring av smittesituasjonen og stren-gere tiltak som påvirker omsetningen i bedriftene, vil tilsi at flere bedrifter kommer inn i ordningen, og at støtten til den enkelte bedrift blir større. Ordningen vil fortsatt bli forvaltet av Brønnøysundregistrene.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 549 (2020–2021), 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn i kompensasjonsordningen for faste utgifter.»

Spørsmålet om å inkludere lovpålagte vedlike-holdskostnader i kompensasjonsordningen har vært vurdert flere ganger. Kompensasjonsordningen i Brønnøysundregistrene bygger på at kostnader som inngår i grunnlaget, skal kunne avgrenses presist uten rom for skjønn. Videre skal det kunne dokumenteres og kontrolleres at kostnaden faller inn under ordningen.

Kontroll og bekreftelse av innhold i søknader gjennom-føres av revisor eller autorisert regnskapsfører. Nærings-og fiskeridepartementet har forelagt anmodningsved-taket for bransjeforeningene Revisorforeningen og Regnskap Norge. Begge foreninger påpeker at kostnader til pålagt vedlikehold vil være vanskelige å avgrense, og at det kan bli svært utfordrende å identifisere og kon-trollere disse kostnadene.

I mange tilfeller vil loven kreve at driften av anlegg, driftsmidler, bygninger mm. skal være «forsvarlig» eller

«sikker», uten at det er konkret spesifisert hvilke opp-gaver som skal gjennomføres, eller hvor ofte. Hva som kan regnes som myndighetspålagt vedlikehold, vil vari-ere fra bransje til bransje. For noen bransjer vil det dreie seg om vedlikehold av transportmidler som kjøretøy, fartøy og tog, for andre vil det dreie seg om vedlikehold av maskiner og sikring av arbeidsområder, mens det for

andre igjen vil dreie seg om sikring av bygninger. Det vil også være et spørsmål om avgrensning mot det systema-tiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som virksom-hetene skal gjøre etter internkontrollforskriften og an-dre reguleringer. Et eksempel kan illustrere at det vil måtte bli mange skjønnspregede vurderinger på områ-det: For skip i opplag er det en rekke ulike typer utstyr og systemer, typisk knyttet til sikkerhet, som skal være operative og må vedlikeholdes. For å ivareta disse krave-ne må man ha en sikkerhetsmessig bemanning under opplagsperioden. I dette tilfellet er altså kravet at utstyr og system skal være operativt, og hvilket vedlikehold og hvilken bemanning det krever, blir mer skjønnspreget.

Gjennomføring av forslaget vil trolig innebære at det må utarbeides bransjevise regelverk for hvilke typer vedlikehold som er inkludert i ordningen. Dette vil være et omfattende og tidkrevende arbeid med flere vanske-lige grensedragninger.

Vedlikeholdsutgifter fordeler seg gjerne ikke jevnt over året. Vedlikehold gjennomføres ofte med ujevne mellomrom, i noen tilfeller årlig, annethvert år eller i fem- eller tiårssykluser. For eksempel skal fartøy over 25 meter som skal gå i internasjonalt farvann, klassegod-kjennes årlig, og i tillegg er det strengere krav hvert fem-te år til hvilken inspeksjon som må gjennomføres. For sesongbedriftene vil vedlikeholdet ofte finne sted uten-for sesongen, i månedene hvor bedriftene ikke har om-setning og dermed ikke faller inn under ordninger. Næ-rings- og fiskeridepartementet bemerker at vedlike-holdskostnader trolig måtte ha blitt periodisert jevnt over varigheten for vedlikeholdsarbeidet, og at flere dermed ville fått kompensert vedlikeholdsutgifter som påløp før krisen inntraff. Periodisering av langvarig ved-likehold vil bero på skjønnsmessige vurderinger, som vil være ugunstig i en masseforvaltningsordning.

Samtidig måtte det ha blitt lagt inn klare regler for å skjerme ordningen mot misbruk ved at bedriftene gjen-nomfører vedlikehold som ikke er myndighetspålagt el-ler planlagt. Noen vedlikeholdsoppgaver vil gjennom-føres av internt personell, som for eksempel vaktmester, mens andre gjennomføres av innleid personell. Særlig for vedlikehold gjennomført av eget personell vil det oppstå grensedragninger til hvor store kostnader som kan knyttes til lovpålagt vedlikehold.

Lovpålagte vedlikeholdskostnader vil generelt være vanskelige å avgrense, identifisere og dokumentere, i til-legg til at de har en karakter som gjør at de passer dårlig inn i kompensasjonsordningen, som er designet for å dekke faste, månedlige kostnader. Nærings- og fiskeri-departementet tilråder på bakgrunn av dette ikke å gå videre med forslaget.

Kostnader til tilsyn, for eksempel tilsynsavgifter fra kommunal eller statlig sektor, vil antakelig være lettere å avgrense og dokumentere, selv om det også her kan

oppstå vanskelige grensedragninger. Nærings- og fiske-ridepartementet vil utrede spørsmålet nærmere.

Regjeringen viser til anmodningsvedtak nr. 550 (2020–2021), 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tilpasninger i støtteordningene som bidrar til at bedrifter med egne ansatte/som eier egne driftsmidler likebehandles med bedrifter som leier personell/leaser utstyr.»

Vedtaket omhandler to adskilte forhold; skillet mel-lom arbeid som utføres av egne ansatte og kjøp av tje-nester, og skillet mellom å eie eller leie driftsmidler.

Spørsmålet om likebehandling av bedrifter med egne ansatte og de som leier personell, har et avgrenset virkeområde. For å få støtte under ordningen må bedrif-tene ha egne ansatte, enten på foretaksnivå eller på kon-sernnivå. Lønn til ansatte eller leie av personell inngår ikke i kostnadsgrunnlaget som støtten beregnes ut fra, med ett unntak: nødvendige lønnskostnader til dyres-tell inngår etter nærmere vilkår for enkelte foretak. I det vesentligste inngår ikke kostnader til innkjøp av tjenes-ter hvor det er et realistisk altjenes-ternativ å utføre tjeneste selv, i definisjonen av faste, uunngåelige kostnader. Det er derfor etter Nærings- og fiskeridepartementets vur-dering allerede likebehandling mellom foretak som kjøper inn tjenester, og foretak som utfører tjenester i egenregi. Et unntak fra dette er kjøp av tjenester til regn-skap. Kostnader ved disse tjenestene har blitt inkludert fordi det kan regnes som uunngåelige faste kostnader, og de vil være forholdsvis lite administrativt krevende å definere, identifisere og kontrollere disse kostnadene.

Det gir imidlertid en forskjellsbehandling mellom de som har ansatte som utfører regnskapstjenester, og de som kjøper tjenestene eksternt.

Nærings- og fiskeridepartementet har vurdert om kostnadene til regnskapstjenester utført i egen regi kan avgrenses, f.eks. ved å legge til grunn yrkeskoder som inngår i A-meldingen. Vurderingen er at dette ikke vil gi noen presis avgrensing av kostnadene. Blant annet vil et arbeidsforhold som består av flere arbeidsoppgaver, kun ha én yrkeskode. Regnskapstjenester utført i egen regi vil etter Nærings- og fiskeridepartementets vurde-ring være krevende å avgrense mot andre lønnsutgifter og å kontrollere. Det foreslås derfor at faktiske kostna-der til egenproduksjon av regnskap og revisjon ikke in-kluderes i ordningen.

For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak vil imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet vurdere om det kan gis kompensasjon for regnskap utført i egen regi på sjablongmessig grunnlag. Siden den aktuelle kostnaden for de som kjøper tjenesten, dvs. kostnad for revisjon og regnskap, er oppgitt som en egen post i søk-nadene til kompensasjonsordningen, både den tidlige-re og nåvætidlige-rende ordning, finnes det et visst tallgrunnlag for å bestemme sjablongen. Videre er det rimelig å anta

at det er en viss sammenheng mellom kostnadene til regnskap og bedriftenes omsetning. En mulig metode vil være å kompensere egenproduksjon av regnskap med en prosent av omsetningen begrenset oppad med et beløp. Prosenten som inngår i beregningen, kan be-stemmes nærmere (kalibreres) ved analyse av det nevn-te tallgrunnlaget for de som kjøper tjenesnevn-ten, i tillegg til tilgjengelig statistikk over kostnad for regnskapsfører-tjenester. Regnskapsproduksjon består av ulike opp-gaver. Noen bedrifter kjøper alle tjenester, mens andre gjør noe internt og noe ved kjøp av tjeneste. En sja-blongmessig kompensasjon vil kunne slå ulikt ut for en-keltbedrifter innen de to gruppene, dvs. de som baserer seg på egenproduksjon, og de som kjøper tjenester. Der-som det er mulig å komme frem til en sjablongmessig kompensasjon som oppnår målet om mer likebehand-ling, og som er forenlig med statsstøtteregelverket, tar Nærings- og fiskeridepartementet sikte på å utarbeide og innføre en slik regel for kompensasjon av denne kostnadsposten.

Spørsmålet om å likebehandle de som eier drifts-midler, med de som leier dem, har også vært grundig vurdert tidligere. Hensikten med kompensasjonsord-ningen er å kompensere for betalbare faste uunngåelige kostnader og på den måten redusere risikoen for kon-kurs. Rentekostnader og leie av maskiner, inventar, transportmidler o.l. inngår derfor i grunnlaget for kom-pensasjon når kostnadene følger av avtale som er inn-gått før perioden støtteordningen gjelder for. Når en be-drift har finansiert be-driftsmidlene med egenkapital, har den ikke slike løpende utgifter. Ikke-betalbare kostna-der, som avskrivninger, belaster ikke bedriftens likvidi-tet og vil i mindre grad øke konkursfaren. Bedriften vil da normalt være bedre rustet til å overleve et omset-ningsfall enn bedrifter som har basert seg på leie eller lån. Likebehandling i betydningen at ellers like bedrifter skal få like mye støtte uavhengig av likviditetsbehov, går dermed imot formålet med ordningen. Å yte kontant-støtte for avskrivninger ville på sin side i mindre grad bi-dra til å oppfylle formålet om å redusere konkursrisiko og snarere dreie ordningen mot tapsdekning for foreta-kenes aksjonærer.

Det opereres med to typer avskrivninger. Regn-skapsmessige avskrivninger er kostnaden som inngår ved beregning av bedriftens resultat; disse er ofte lineæ-re, dvs. det samme beløp avskrives hvert år over forven-tet levetid for driftsmiddelet. Skattemessige avskrivnin-ger er i hovedsak prosentvise avskrivninavskrivnin-ger av gjenstå-ende saldo for ulike saldogrupper, og vil avta år for år for det enkelte driftsmiddel isolert sett.

Dersom en hadde inkludert regnskapsmessige av-skrivninger i grunnlaget for støtteberegningen, vil stør-relsen på støtten i stor grad bero på skjønnsmessige vur-deringer av hva som er rett avskrivning for perioden. Vi-dere ville regnskapsføringen i tidligere perioder få

be-tydning for avskrivningene i støtteperioden. Foretak som tidligere har vært forsiktige i sine verdivurderinger og tatt nedskrivninger, ville i støtteperioden ha lavere avskrivningsgrunnlag og fått mindre støtte enn foretak som har vært aggressive i regnskapsføringen og har høye bokførte verdier for eiendelene.

Dersom en alternativt hadde inkludert skattemessi-ge avskrivninskattemessi-ger i grunnlaskattemessi-get for støtteberegninskattemessi-gen, vil-le det vært relativt ugunstig for foretak med eldre drifts-midler, som på grunn av saldometoden vil ha lavere av-skrivninger enn foretak med nye driftsmidler, selv om verdifallet i perioden kan være det samme. Videre er det flere avskrivningssatser i skattesystemet som er høyere enn det verdifallet på driftsmidlene skulle tilsi, for ek-sempel skip og hoteller. Her ville forskjellsbehandlin-gen mellom de med hhv. nye og gamle driftsmidler blitt særlig stor.

På bakgrunn av tall for regnskapsmessige og skatte-messige avskrivninger som andel av de faste kostnadene som inngikk i støtteberegningene i mars–august anslås det på usikkert grunnlag at utbetalingene fra ordningen vil øke med 30–60 pst. dersom avskrivninger inngår i kostnadene som kompenseres under ordningen.

Av ovennevnte grunner anbefaler regjeringen ikke å ta inn skattemessige eller regnskapsmessige avskrivnin-ger i ordningen på dette tidspunkt. Det er mer hensikts-messig å øke omstillings- og innovasjonsmidler, samt benytte ordninger som kommunal kompensasjonsord-ning til lokale virksomheter for å kunne gi målrettet lik-viditetsstøtte til bedrifter som har behov. Det er også knyttet usikkerhet til om ESA vil godkjenne en slik end-ring.

I tillegg til avskrivninger er kapitalbinding en del av kostnaden ved å eie driftsmidler. Denne kostnaden inn-går i støtteberegningen for fremmedkapitalen, ved at rentekostnader er inkludert. For å yte like mye støtte til foretak som eier driftsmidler, som til foretak som leier, måtte en i tillegg ha inkludert egenkapitalkostnader i støtteberegningen.

I likhet med avskrivninger er ikke egenkapitalkost-nadene betalbare, og egenkapitalkostnader medfører ikke konkursrisiko. Å yte kontantstøtte for egenkapital-kostnader vil ikke være i tråd med formålet med ordnin-gen om å motvirke konkurser, men snarere utgjøre taps-dekning for foretakets aksjonærer. Det bemerkes at i visse tilfeller kan det å yte kompensasjon for egenkapi-talkostnader gjennom tilskuddsordningen innebære at foretak med stort omsetningsfall går med overskudd.

Det vil videre være vesentlige administrative utfordrin-ger med en slik løsning. I tillegg til utfordrinutfordrin-ger ved å fastsette og avgrense størrelsen på egenkapitalen måtte en ha vurdert hvilken rente som skulle ligge til grunn for beregning av egenkapitalkostnadene.

Beregning av omsetningsfall fra og med mars 2021 I mars er det tolv måneder siden koronapandemien rammet norsk næringsliv, og det vil være nødvendig å justere beregningsmåten for omsetningsfallet. ESA har tidligere godkjent kompensasjonsordningen under en bestemmelse som omfatter støtte til direkte tap som føl-ge av covid-19. Slike tap må identifiseres for at bedrifter kan få støtte under ordningen. Regjeringen foreslår at beregningen av omsetningsfall gjøres ved å sammenlig-ne omsetning i støtteperioden med samme periode i 2019. Siden det er lenge siden 2019, bør omsetningen i 2019 justeres i tråd med utviklingen i konsumprisindek-sen. Bedrifter som ikke var etablert i samme periode i 2019, kan bruke januar–februar 2020 som utgangs-punkt for å beregne omsetningsfallet.

Anslaget for utbetalinger fra ordningen for perio-den mars–juni 2021 er om lag 1 mrd. kroner per måned.

I beregningen er det lagt til grunn 85 pst. kompensa-sjonsgrad. Det er knyttet stor usikkerhet til anslaget for utbetalinger gjennom ordningen.

Det tas forbehold om at ny beregningsmodell må notifiseres til ESA.

Europakommisjonen har for øvrig varslet innsnev-ring av handlingsrommet for å kompensere omset-ningstap relatert til koronapandemien. Det kan få be-tydning for kompensasjonsordningen, se omtale nedenfor.

På dette grunnlaget foreslås det å øke overslagsbe-vilgningen med 4 000 mill. kroner, fra 5 960 til 9 960 mill. kroner.

Komiteens merknader

Kom it een s fl er t al l , alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til re-gjeringens forslag.

Et a n ne t f l er ta ll , alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at virksomheter som på kort varsel må stenge ned på grunn av smitteverntiltak, ofte vil måtte kaste varer med kort holdbarhet, deriblant varer som blomster, mat, drikke og annen ferskvare. Med fare for lokale nedstengninger på kort varsel kan dette både være en økonomisk belastning og et incentiv til å ikke starte opp igjen med aktivitet for mange virksomheter som tidligere har vært stengt ned. D ett e f le rt a ll et mener derfor at utgifter til tapt varebeholdning må tas inn i kompensasjonsordningen fra og med mars må-ned, med forbehold om at en slik endring blir godkjent av ESA. D ett e fl er t al l et merker seg for øvrig at selv om innkjøpskostnad kan dokumenteres og kontrolle-res, kan det være krevende å kontrollere at varebehold-ning faktisk er tapt. D ett e fl er t al l et ber regjeringen være oppmerksom på disse utfordringene under imple-menteringen og oppfølgingen av ordningen.

In document (2020–2021) (sider 50-67)