• No results found

Finansdepartementet

In document (2020–2021) (sider 82-85)

2. Forslag under det enkelte departement

2.13 Finansdepartementet

Regjeringen anser at behovet for flyreiser mellom Stord og Oslo kan ivaretas via det midlertidige kjøpet på flyru-ten Haugesund–Oslo. Alternativ transport og reisetid mellom Stord og Haugesund er etter regjeringens vurde-ring akseptabel.

Komiteens merknader

Ko mi teen tar omtalen til orientering.

UTREDNINGAVLØNNS- OGARBEIDSVILKÅRILUFTFARTEN

Sammendrag

Regjeringen følger utviklingen i luftfarten tett. Kon-kurransetilsynet er bedt om å følge nøye med på at det norske luftfartsmarkedet fungerer godt og er basert på sunn konkurranse. Samferdselsdepartementet har også bedt EU-kommisjonen om å følge med på utviklingen i luftfartsmarkedet, slik at ikke spillereglene for rettferdig konkurranse nå settes til side, ved at nasjonalstatene ikke følger omforente prinsipper for statlig virkemid-delbruk. Regjeringen vil få gjennomført en utredning av reglene om lønns- og arbeidsforhold for flyvende perso-nell og andre rettsregler som påvirker personalrelaterte kostnader.

Komiteens merknader

Ko mi teen tar omtalen til orientering.

2.11.7 Andre forslag fremkommet under komiteens

Finansdeparte-mentet. Endringene innebærer at bevilgningen på kap.

5521 post 70 foreslås redusert med 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Ko mi teen slutter seg til regjeringens forslag.

Ko mi teen s m ed l em mer fra S en ter pa r ti -et og Mi lj øpa r ti-et D e G r øn n e viser til at serve-ringsbransjen er særskilt hardt rammet av de smittevernbegrunnede restriksjonene. Dette er en bransje som er nært knyttet til kulturlivet, og som spil-ler en stor rolle i å skape levende lokalsamfunn, livskva-litet og fellesskap på en bærekraftig måte. D i sse m ed l emm er mener en midlertidig reduksjon av ser-veringsmomsen vil være et bidrag til økt aktivitet og fle-re ansatte i serveringsbransjen tilbake i arbeid etter hvert som smittevernrestriksjonene gradvis lettes.

D iss e m ed l em m er mener at serveringsmomsen må reduseres fra 25 pst. til 15 pst. for 4 terminer i 2021, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om midlertidig redusert serveringsmoms fra 25 til 15 pst. for de fire siste terminene i 2021.»

Ko mi teen s m ed le mm er f ra Fr em sk r itts -pa r tiet , M il jøp ar t iet D e G r øn n e og Rød t vi-ser videre til at hyppige og uforutsigbare nedstengninger fører til at mange serveringssteder sitter på mat og drikke som går ut på dato. Noen får solgt ut deler av varelageret ved å satse på takeaway, men det er fortsatt snakk om et betydelig matsvinn. Dette er et tap både for miljøet og økonomisk for en allerede hardt rammet bransje. En del av matsvinnet gjelder alkoholholdig drikke. Alkohollo-ven gjør det imidlertid umulig for serveringssteder å sel-ge alkohol som kundene tar med seg hjem, samtidig som koronareguleringer forbyr konsumering på stedet. For kommunene er det lite handlingsrom for å være smidig ved å hurtig veksle mellom salgs- og skjenkebevilling, og de som har løftet dette, har fått negativt svar fra Helse- og omsorgsdepartementet. I områder hvor skjenkingen har vært stengt lenge, er det nå mye varer som nærmer seg ut-løpsdato.

For å begrense mengden varer som går til spille, foreslår d iss e m ed l emm er å gi serveringsstedene rett til å selge alkoholholdig drikke på linje med daglig-varebutikker. For å gjøre dette mulig i praksis kreves vis-se endringer i alkoholloven. D iss e m ed l emm er fremmer derfor forslag om å be regjeringen om en mid-lertidig endring i alkoholloven for at serveringssteder midlertidig skal få anledning til å selge drikkevarer med inntil 4,7 pst. alkohol til kunder for å ta med hjem, slik butikker i dag har anledning til. Midlertidige salgsbevil-linger bør kunne gis hurtig, uten annullering av eksis-terende bevilling eller nye høringer, og uten at det stilles ytterligere krav enn de som allerede gjelder stedets

skjenkebevilling. Slike bevillinger skal forbeholdes ste-der som har mistet eller fått innskrenket sin skjenkerett på grunn av koronatiltak.

Di sse m ed le mm er fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i alkoholloven slik at kommunene enkelt kan åpne for at serveringssteder midlertidig kan selge alko-hol til å ta med hjem, på samme måte som dagligvare-butikker.»

2.13.2 Andre saker

OPPFØLGINGAVANMODNINGSVEDTAKOMBETALINGSUTSET

-TELSEFORSKATTE- OGAVGIFTSKRAVMV. Sammendrag

Regjeringen har mottatt to anmodninger fra Stor-tinget om utsatt betaling av skatt og avgift. Ved behand-lingen av Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og tilhørende Innst. 2 S (2020–2021) fattet Stortinget følgende anmod-ningsvedtak nr. 190 (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av februar 2021 vurdere behovet for en ytterligere forlen-ging av ordningen med utsettelse av skatteinnbetalin-ger.»

I forbindelse med statsministerens redegjørelse om håndteringen av koronapandemien 18. januar 2021 fat-tet Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 555 (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utsette krav om innbetaling av mva, arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt til 1. juli 2021.»

Den midlertidige ordningen for betalingsutsettelse av skatte- og avgiftskrav ble innført i juni 2020 for å dem-pe likviditetsbelastningen for bedrifter og næringsdri-vende som er rammet økonomisk av koronapandemi-en. Ordningen åpner for en forenklet søknadsbehand-ling med mer lempelige vilkår enn etter de ordinære re-glene for betalingsutsettelse. Den midlertidige ordnin-gen er mindre ressurskrevende og legger til rette for at flere raskt kan få utsatt betalingen. Etter ordningen kan det gis utsettelse for de fleste skatte- og avgiftskrav, og for krav som innkreves etter lov om Statens innkrevings-sentral. Det beregnes forsinkelsesrente på 8 pst. i utset-telsesperioden. Ifølge tall fra Skattedirektoratet (SKD) var det per 31. desember 2020 utestående krav på rundt 4,3 mrd. kroner.

En forlengelse av den midlertidige utsettelsesord-ningen gjør at innkrevingen utsettes. Det er en risiko for at ikke-levedyktige bedrifter holdes kunstig i live når skattemyndighetene er avskåret fra å drive tvangsinn-fordring. Det har ifølge Brønnøysundregistrene vært en nedgang i antall konkurser fra 2019 til 2020, fra om lag

5 000 til 4 000. Én årsak til fallet er at skattemyndighete-ne ikke på ordinær måte har drevet inn krav der det er innvilget en betalingsutsettelse. Skattemyndighetene, som normalt er rekvirent for et flertall av konkurssake-ne, begjærte om lag 2 500 konkurser i 2020 mot om lag 4 900 i 2019.

Utsettelsesordningen kan gi insentiver til at skattyt-ere som kunne betalt ved forfall, prioritskattyt-erer andre kredi-torer foran skatte- og avgiftskrav. Forlengelse av ordnin-gen kan også få betydning for skatteinntektene, blant annet ved at staten taper prioritet ved konkurs på flere krav. I tillegg er innkreving tyngre jo eldre restansene er.

Utsettelser hindrer Skatteetaten i å ta utlegg og begjære konkurs, som i seg selv er effektive tiltak for å sikre inn-betaling. Om lag halvparten gjør opp for seg før det av-holdes utleggsforretning eller åpnes konkurs. Det store antallet søknader har videre lagt beslag på betydelige ressurser i Skatteetaten. En forlengelse av ordningen vil medføre at Skatteetaten fortsatt må benytte betydelige ressurser på søknadsbehandling.

I lys av de omfattende smitteverntiltakene og den økonomiske utviklingen foreslår regjeringen likevel å forlenge ordningen. Å avvikle ordningen og gå over til de ordinære utsettelsesreglene allerede fra 1. mars 2021, ville kunne skape problemer for levedyktige bedrifter.

En forlengelse av den midlertidige utsettelsesordningen gjør at innkrevingen utsettes, og at likviditetsbelastnin-gen for bedrifter fortsatt dempes. Det legger til rette for at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å for-lenge ordningen slik at skyldner gis betalingsutsettelse til 30. juni 2021 for alle krav som er omfattet av ordnin-gen. Det foreslås imidlertid at forlengelsen ikke skal om-fatte merverdiavgift med forfall etter 12. april 2021.

Merverdiavgift oppstår som følge av omsetning, og be-tales inn på bakgrunn av de siste to måneders omset-ning. For eksempel gjelder 2. termin merverdiavgift, som har forfall 10. juni 2021, omsetning for mars og april 2021. Merverdiavgiften er direkte relatert til om-setning og aktivitet. De næringsdrivende som er hardest rammet, vil ha en betydelig redusert omsetning og en tilsvarende redusert merverdiavgiftsbelastning. Det ta-ler mot å forlenge adgangen til å gi utsettelser for mer-verdiavgift etter den midlertidige ordningen.

Merverdiavgiftskrav med forfall etter 12. april kan fortsatt gis utsettelse, men da etter de ordinære reglene hvor hensyn som følge av koronapandemien kan tilleg-ges vekt. Dette kan være særlig aktuelt i tilfeller der det ennå ikke er gjort opp for den merverdiavgiftspliktige omsetningen, og den derfor ikke har gitt inntekter å be-tale merverdiavgiftskravet med. Kravene som gis utset-telse etter den midlertidige ordningen, vil få en etterføl-gende avdragsordning i seks måneder regnet fra 30. juli 2021.

Den midlertidige ordningen for betalingsutsettelser anslås å omfatte krav på om lag 5 mrd. kroner ved ut-gangen av februar. Forlengelse av ordningen øker faren for mislighold, og for at staten taper prioritet ved even-tuell konkurs på flere krav. På usikkert grunnlag anslås det at en forlengelse av ordningen med fire måneder gir et provenytap på om lag 200 mill. kroner. Budsjettek-nisk føres det samlede provenytapet på kap. 5521 post 70 Merverdiavgift siden de største prioritetstapene gjel-der merverdiavgiftskrav.

Anmodningsvedtak nr. 190 og nr. 555 anses fulgt opp gjennom denne redegjørelsen og regjeringens for-slag til oppfølging.

Komiteens merknader

Kom it een tar omtalen til orientering.

2.13.3 Andre forslag fremkommet under komiteens behandling

Kom it een s m ed l em m er fra Ar beid er -par t iet , Sen t er -par t iet , Sos ia li stis k Ven -str ep ar t i, M il jøpa r ti et D e Gr øn n e o g Rø dt viser til Stortingets vedtak nr. 547 (2020–2021) om at re-gjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, senest i løpet av februar, skal fremme forslag om en ny modell for lønnsstøtte slik at folk kan holdes i jobb fremfor å være permittert. D iss e m ed l em m er tar regjerin-gens omtale til orientering, men understreker at ord-ningen må utformes på en måte som underbygger et se-riøst arbeidsliv med hele, faste stillinger, samt en rettfer-dig krisepolitikk, hvor støtten går til å sikre arbeidsplas-ser og ikke aksjonærer.

På denne bakgrunn fremmer d iss e me dl em -me r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utelukke bemannings-selskaper fra lønnsstøtteordningen.»

«Stortinget ber regjeringen innføre seriøsitetskrav i en fremtidig lønnsstøtteordning. Kravene bør ta ut-gangspunkt i kriteriene for Oslo-modellen for offentlige anskaffelser, innebære krav om dokumentasjon av be-talte skatter og avgifter, plausible forklaringer på revi-soranmerkninger og revisorbytter, samt krav om at man ikke kan ha endelige vedtak/rettskraftige dommer mot seg knyttet til arbeidslivskriminalitet, sosial dum-ping eller skatte-/avgiftsunndragelse, og heller ikke for brudd på utlendingslovgivningen.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav som sikrer at støtten går til ansatte og ikke aksjonærer, slik som be-grensninger på utbytte, aksjetilbakekjøp, bonuser og le-derlønninger, samt oppsigelser. Selskaper med morselskap i skatteparadis skal utelukkes fra støtte.»

Ko mi teen s f l er ta l l , m ed l em men e f ra H øy r e, Fr ems kr it ts par t iet , Ven st r e, K r iste -l ig Fo -l ke par t i o g M i-l jø par t iet D e Gr øn n e, mener det er et godt prinsipp at det skal være åpenhet om offentlig støtte, og viser særlig til offentligheten som har vært rundt bedrifter som har fått tilskudd fra den midlertidige kompensasjonsordningen, som et godt til-tak. Fl er t al l et vil likevel understreke at ordningen for midlertidige skatteutsettelser er vesensforskjellig fra kompensasjonsordningen. I kompensasjonsordningen får private bedrifter tilført offentlige midler, mens ord-ningen for utsatt skatt ikke innebærer lettelser for be-driftene. Alle skatte- og avgiftskrav må betales tilbake med en rente som nå er 8 pst.

Fl er ta l l et viser til at innkrevingsmyndighetene har taushetsplikt om opplysninger de har fått i sitt ar-beid, om noens formues- eller inntektsforhold eller an-dre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige for-hold. Taushetsplikten skal verne skyldner mot at uved-kommende får kjennskap til opplysninger som innkre-vingsmyndighetene har fått om skyldners individuelle forhold, og skal bidra til at tillitsforholdet mellom myn-dighetene og skyldner ivaretas. Dette gjelder generelt, og også for den midlertidige ordningen om utsatt skatt.

Det ble under behandlingen av forslaget ikke lagt inn noen forutsetninger om at informasjon om skatteutset-telser skulle være offentlig jf. Innst. 338 L (2019–2020).

Fl er ta l l et understreker at taushetsplikten mellom skatteyter og skattemyndighetene er lovbestemt, og et unntak fra den vil kreve lovendring.

Fl er ta l l et støtter intensjonen om å ha større åpenhet om bruken av skatteutsettelsesordningen fremover, og ber regjeringen vurdere større åpenhet dersom det skulle bli aktuelt med ytterligere utsettelser.

ÅPENHETUTSATTSKATTOGAVGIFT

Ko mi teen s me dl em m er f ra Ar bei de r -pa r tiet støtter intensjonen bak forslaget til Senter-par- Senterpar-tiet og Sosialistisk Venstreparti nedenfor, men registre-rer at regjeringspartiene legger til grunn at dette ikke er mulig å gjennomføre innenfor dagens lovverk, og at det heller ikke er mulig å endre lovverket før dagens ordning eventuelt har utløpt. D iss e m ed l em m er oppfordrer regjeringen til å ha en slik lovendring i beredskap.

Ko mi teen s m ed l em mer fra S en ter pa r ti -et og So sia l ist isk Ven str ep ar t i mener åpenh-et og innsyn i opplysninger om økonomiske interesser bør tilstrebes av hensyn til de økonomiske krisetiltake-nes legitimitet og for å unngå misbruk. For kompensa-sjonsordningen publiseres det hvor mye den enkelte har mottatt i støtte, omsetning for de måneder man mottar støtte, omsetning i sammenligningsperioden, samt faste uunngåelige kostnader i tilskuddsperioden.

Dette følger opp Innst. 232 L (2019–2020) der

«Komiteens klare mening er at opplysninger om støttetildeling skal være offentlige så langt som mulig.»

Di sse m ed l em me r viser til at ekstraordinære midlertidige regler i forbindelse med koronapandemi-en medførte at alle næringsdrivkoronapandemi-ende i fjor vår fikk utsatt innbetaling av blant annet forskuddsskatt, arbeidsgiver-avgift og merverdiarbeidsgiver-avgift. Fra juni 2020 kom ordningen der bedrifter måtte søke om utsettelse, en ordning som nå forlenges ut juni 2021. Ordningen har, sammen med andre koronatiltak, vært viktig for å bidra til at nærings-drivende skal kunne komme igjennom krisen.

Kom it een s m edl em m er f ra Sen t er pa rt i -et, Sos ia l istis k Ven str ep ar t i o g Rød t viser til at når det gjelder hvem som har fått betalingsutsettelser på skatte- og avgiftskrav fra staten etter de særskilte reg-lene i forbindelse med koronapandemien, praktiseres det ikke åpenhet, trass i at staten etter hvert har store beløp utestående hos næringsdrivende. Til VG 28. januar 2021 opplyser finansministeren:

«Pr. 31. desember 2020 var det rundt 4,3 milliarder kroner i ordningen. Vi regner med at det vil være rundt fem milliarder kroner ved utgangen av februar.»

Ifølge VG 7. februar 2021 mener BNL og Skanska det utgjør en fare at bedrifter nektes innsyn i betalingsutset-telser til staten, og at å inngå avtaler med bedrifter som nå holdes kunstig i live, øker risikoen for tap når korona-tiltakene fases ut.

Di sse med l em m er mener det er viktig med åpenhet om utsatt skatt og avgift både for å sikre ord-ningens legitimitet, for å hindre at ordningen misbru-kes, og for å redusere risikoen for andre næringsaktører.

D isse m ed l em mer mener at når ordningen nå yt-terligere forlenges, må det kunne stilles et vilkår om at de som søker forlenget utsettelse, aksepterer åpenhet om dette.

Di sse m ed le mm er fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for innsyn i betalingsutsettelser for skatte- og avgiftskrav til staten etter de særskilte reglene som er etablert i forbindelse med koronapandemien.»

In document (2020–2021) (sider 82-85)