Andre saker

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

ternativ være at man notifiserer ordningen under de midlertidige retningslinjene som er beskrevet over (Temporary Framework). Her vil det som nevnt gjelde andre kriterier enn etter artikkel 61 (2) (b). Det gjelder blant annet et tak på 10 mill. euro per foretak for støt-ten, og det gjelder også andre spesifikke regler for dek-ning av faste, udekkede kostnader for koronarammede bedrifter. Muligheten for at foretak i vanskeligheter kan motta støtte etter dette regelverket, er også noe mer be-grenset enn i dagens ordning.

Det kan ikke utelukkes at også andre norske støtte-ordninger som i dag er hjemlet i artikkel 61 (2) (b), vil bli berørt av denne endringen i praksis dersom de skal for-lenges ut over det ESA allerede har godkjent.

Komiteens merknader

Ko mi teen tar omtalen til orientering.

Ko mi teen s m edl em m er f ra S en ter pa r ti -et , Sos ia li stis k Ve nst r epa r ti og Rød t vil vise til at arbeidet med økonomiske krisetiltak i forbindelse med koronapandemien til fulle synliggjør hvor kraftig EØS-avtalen griper inn i styringen av det norske sam-funnet. Selv i en situasjon der arbeidsfolk og bedrifter står i den største økonomiske krisen siden andre ver-denskrig, må helt nødvendige økonomiske krisetiltak løpende sendes til sensur i Brussel. Dette fører både til forsinkelser, usikkerhet og i mange tilfeller at helt nød-vendige økonomiske krisetiltak som har bred politisk oppslutning, enten må nedskaleres eller legges til side.

D iss e m ed l em m er vil vise til at Klassekampen 18. desember 2020 omtaler at mer enn 40 krisetiltak i forbindelse med koronapandemien er sendt til overvå-kingsorganet ESA for godkjenning. Listen inneholder alt fra store, omfattende krisetiltak som kompensa-sjonsordningen for næringslivet, til enkeltstående saker som koronastøtte til Dyrsku’n i Seljord. D is se m ed-l em m er vied-l videre understreke at denne oversikten kun omhandler de saker som har blitt sendt til formell godkjenning (notifikasjon) hos ESA. I tillegg har regje-ringen i en rekke saker hatt uformell kontakt med ESA for å sjekke om aktuelle forslag til krisetiltak vil være i tråd med EØS-avtalen. Et eksempel på et tiltak der stor-tingsflertallet til slutt valgte å bøye av etter press fra ESA, var vedtaket fra et enstemmig storting om at redusert reiselivsmoms skulle gis tilbakevirkende kraft.

D iss e m ed l em me r vil vise til brev av 11. mai 2020 fra næringsministeren som svar på henvendelse om innsyn i korrespondanse mellom EFTAs overvå-kingsorgan og NFD, der det fremkommer at det er en betydelig uformell korrespondanse mellom norske myndigheter og ESA, og at korrespondansen i slike pre-notifikasjonssaker unntas offentlighet. Av brevet frem-går følgende:

«Pre-notifikasjonsprosessen benyttes i stor grad, og også i denne konkrete saken, til å diskutere offentlige til-tak som er på tegnebrettet, ofte før det er endelig avklart om det er mulig eller politisk ønskelig å gjennomføre tiltaket eller ikke.»

Dette illustrerer, etter d isse med l em m er s me-ning, hvor dypt EØS-avtalen griper inn i de politiske prosessene og at mye av dette er skjult for offentlighe-ten.

Di sse m ed l em m er ser med bekymring på at re-gjeringen nå signaliserer at handlingsrommet for øko-nomiske krisetiltak ser ut til å strammes ytterligere inn fra EUs side, samtidig som svært mange bedrifter og bransjer fortsatt er svært hardt rammet av krisen. D is -se m ed l em mer vil understreke at regjeringen må ut-forske, utfordre og utnytte handlingsrommet i EØS-av-talen fullt ut i gjennomføringen av nødvendige krisetil-tak for arbeidsfolk og bedrifter i Norge.

OPPFØLGINGAVANMODNINGSVEDTAKOMPAKKEREISEAR

-RANGØRER

Sammendrag

Regjeringen viser til vedtak 191 (2020–2021), 3. desember 2020:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake med vurderinger av forslag til tiltak, for eksempel gjennom en ordning i regi av GIEK, for å bidra til at garantimarkedet for pakkereisearrangørene funge-rer i 2021.»

Pakkereisearrangørene har ulike lovpålagte plikter gjennom lov om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakke-reiseloven) og forskrift om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseforskriften). For å kunne selge pakkerei-ser har pakkereisearrangører plikt til å være medlem-mer i Reisegarantifondet, som er en stiftelse som admi-nistrerer reisegarantiordningen i Norge, og stille gyldig reisegaranti til fondet. En reisegaranti skal dekke refu-sjon og kundenes rett på tilbakebetaling dersom en pakkereisearrangør går konkurs og reisen ikke blir gjen-nomført som følge av det. Garantiene kan stilles ved bank, forsikringsselskap eller som kontantinnskudd på sperret konto. Pakkereisearrangører uten garanti kan ikke selge pakkereiser.

På grunn av reiserestriksjoner er salget av pakkerei-ser lavt, og likviditeten i mange av selskapene er an-strengt. Regjeringen har etablert en rekke generelle ord-ninger for næringslivet med sikte på å avhjelpe de øko-nomiske vanskelighetene som har oppstått som følge av pandemien, herunder kompensasjonsordningen som bidrar til å dekke deler av bedriftenes faste, uunngåelige kostnader. I tillegg er det en rekke andre ordninger rei-selivsnæringen kan søke på.

Det er også etablert særordninger for pakkereisear-rangørene. Våren 2020 vedtok Stortinget en kombinert

låne- og tilskuddsordning for arrangører av pakkereiser som forvaltes av Innovasjon Norge. Ordningen hadde som formål å bidra til at pakkereisearrangørene klarte å refundere innbetalte forskudd for avlyste eller avbestilte pakkereiser til forbrukere. Det var satt et absolutt tak for utbetalinger i ordningen på 8 mill. kroner i form av til-skudd. I denne proposisjonen foreslår regjeringen å be-vilge 78 mill. kroner til en kompensasjonsordning for pakkereisende. Det vises til nærmere omtale under kap.

865 post 71. Avklaringen om at reisegarantiordningen ikke dekker denne typen krav, og at garantistene der-med heller ikke står ansvarlige for å dekke slike krav, bi-drar isolert sett til å avgrense risikoen for forsikringssel-skapene og bedrer forutsetningene for at de kan fortset-te å avlasfortset-te risiko innenfor reiselivsnæringen.

Pandemien har generelt medført økt risiko og usik-kerhet knyttet til kjøp, salg og gjennomføring av pakke-reiser. Enkeltgarantister har i lys av dette trukket seg ut av markedet eller redusert sitt tilbud av reisegarantier.

Dette har medført knappere tilgang på garantier for bransjen som helhet. I september trakk forsikringssel-skapet Nordic Guarantee seg ut av markedet. Dette medførte at 63 av om lag 800 medlemmer i Reisegaran-tifondet fikk sine garantiavtaler sagt opp.

Risikoen ved å tilby denne typen garanti vurderes som høy, noe som reflekteres i at prisen på tjenesten i enkelte tilfeller har økt fra om lag 3 pst. til 10 pst. av ga-rantibeløpet. Dette innebærer at det for en rekke pakke-reisearrangører er utfordrende å få stilt garanti, både fordi de har begrenset likviditet etter flere måneder med redusert omsetning og fordi prisen på garantier har økt kraftig.

I oppfølgingen av anmodningsvedtaket har regje-ringen vurdert flere forslag til tiltak. Regjeregje-ringen fore-slår likevel ikke å opprette særskilte tiltak for garanti-markedet for pakkereisearrangører nå. Pakkereisemar-kedet har vist tegn til optimisme i vinter, og flere av pak-kereisearrangørene som i høst fikk garantiavtalene sagt opp, har lyktes med å skaffe nye avtaler. Garantimarke-det fyller en viktig funksjon gjennom at banker og for-sikringsselskaper gjør en individuell vurdering av hver pakkereisearrangør, og vurderer bedriftens soliditet og hvorvidt det er tilstrekkelig sikkert at bedriften vil kun-ne leve opp til sikun-ne forpliktelser. Det er relativt få av medlemmene av Reisegarantifondet i 2020 som i dag ikke har avtaler om garantistillelse. Bedrifter som ikke får garanti fra banker eller forsikringsselskaper, vurde-res å ha høy risiko for insolvens. Kostnadene ved statlig deltakelse i garantimarkedet vurderes som høye sett opp mot verdien av at også bedrifter med høy risiko for insolvens får garantier. Regjeringen mener det kan stil-les spørsmål ved om det er riktig bruk av felstil-lesskapets midler å ta denne typen risiko på dette tidspunktet.

Regjeringen vil fortsette å følge utviklingen i marke-det for pakkereisegarantier tett. Når marke-det lempes på

reise-restriksjoner og etterspørselen øker, antas det at tilgan-gen på garantier fra bankene og forsikringsselskapene vil øke.

Regjeringen har vurdert flere modeller for midlerti-dig statlig deltakelse i garantimarkedet dersom det på et senere tidspunkt skulle vise seg at knapphet på garanti-er står til hindgaranti-er for en positiv økonomisk utvikling i bransjen. En av modellene innebærer reforsikring av ga-rantiavtaler som utstedes til små og mellomstore pak-kereisearrangører. Ordningen vil innebære at staten dekker deler av risikoen for at bankene og forsikrings-selskapene får tap på utestående portefølje av reisega-rantiavtaler, mot en rimelig deling av risiko og premier.

Regjeringen anslår at øvre ramme for garantiansvar bør settes til 600 mill. kroner, som er 90 pst. av det anslåtte garantivolumet til små og mellomstore pakkereisear-rangører. Ordningens kostnad for staten vil avhenge av tapene i porteføljen. Det er vanskelig å anslå tapet, men en må ta høyde for tap av om lag 80 pst. av garantiram-men, noe som tilsvarer 480 mill. kroner. I tillegg vil det være nødvendig å bevilge opp mot 10 mill. kroner til ad-ministrasjon av ordningen, samt en inntektsbevilgning på om lag 40 mill. kroner.

Regjeringen har også vurdert en modell med direk-te garantistillelse overfor de pakkereisearrangører som ikke får garantier i markedet. En slik modell ville inne-bære et noe lavere garantivolum, men også høyere risi-ko for tap av midlene. En direkte garantimodell inne-bærer etter regjeringens vurdering også en høyere risiko for uønskede forstyrrelser i markedet for garantier, og innebærer risiko for at garantitilgangen reduseres på noe lengre sikt. En direkte garantiordning ville inne-bære omfattende forvaltningsoppgaver.

Komiteens merknader

Kom it een tar omtalen til orientering.

Kom it een s m ed l emm er f ra H øy re, Ven -str e og K r ist el ig Fol kep ar t i viser til anmod-ningsvedtak 191 (2020–2021), 3. desember 2020:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake med vurderinger av forslag til tiltak, for eksempel en ordning i regi av GIEK, for å bidra til at garantimarkedet for pakkereisearrangører fungerer i 2021».

Di sse med l em m er erkjenner at spesielt reise-livsnæringen har opplevd mange svært negative konse-kvenser av pandemiutbruddet. D iss e me dl em m er viser videre til at regjeringen har gjennomført tiltak som har bidratt til å skape større grad av stabilitet og forut-sigbarhet for blant annet pakkereisearrangørene.

Di sse m ed l em m er påpeker at flere pakkereise-arrangører som høsten 2020 fikk oppsagt sin garantiav-tale, nå har lyktes med å skaffe seg nye garantiavtaler.

D iss e med l em m er viser videre til at det kun er et få-tall av medlemmene av Reisegarantifondet i 2020 som i dag mangler avtale om garantistillelse.

Ko mi teen s me dl em m er f ra Ar bei de r -pa r tiet , Fre ms kr it ts -par t iet o g S en ter -pa r ti -et viser til at pakkereisearrangørene har ulike lovpålagte plikter gjennom lov om pakkereiser og reise-garanti mv. (pakkereiseloven) og forskrift om pakkerei-ser og reisegaranti mv. (pakkereiseforskriften). For å kunne selge pakkereiser har pakkereisearrangører plikt til å være medlemmer i Reisegarantifondet, som er en stiftelse som administrerer reisegarantiordningen i Norge, og stille gyldig reisegaranti til fondet. En reisega-ranti skal dekke refusjon og kundenes rett på tilbakebe-taling dersom en pakkereisearrangør går konkurs og reisen ikke blir gjennomført som følge av det. Garantie-ne kan stilles ved bank, forsikringsselskap eller som kontantinnskudd på sperret konto. Pakkereisearrangø-rer uten garanti kan ikke selge pakkereiser.

Pandemien har generelt medført økt risiko og usik-kerhet knyttet til kjøp, salg og gjennomføring av pakke-reiser. Enkeltgarantister har i lys av dette trukket seg ut av markedet eller redusert sitt tilbud av reisegarantier.

Dette har medført knappere tilgang på garantier for bransjen som helhet. I tillegg er det en utvikling i marke-det hvor flere av de virksomhetene som i dag har en rei-segaranti, nå opplever krav om ytterligere sikkerhet fra garantistiller. Om de ikke klarer å stille ytterligere ga-ranti, mister de avtalen med garantistiller, og virksom-hetene må stille garanti krone for krone. Det vil være en nærmest umulig oppgave for mange virksomheter som er rammet hardt av koronarestriksjonene, og som sliter med likviditeten. Dette vil i realiteten bety at mange virksomheter settes ut av drift.

Fordi markedet for garantier er strammet til, er det stor risiko for at en rekke virksomheter ikke vil klare å stille garanti og vil måtte avvikle sin virksomhet i 2021.

De øvrige hjelpetiltakene rettet mot reiselivet avhjelper ikke denne særegne utfordringen. Det er derfor behov for å få på plass risikoavlastning gjennom en statlig ga-rantiordning for 2021.

2.9.5 Andre forslag fremkommet under komiteens