Innvandrernes boligproblemer:

Tre av fire Somaliere leier boligen sin, dvs. 76 %. Dette kan ha sammenheng med at somalierne har kort botid i Norge og de vanskelighetene det er for å komme inn på boligmarkedet for de fleste førstegangskjøpere i dag (SSB).

Hele 70 % av innvandrerne fra Sri Lanka derimot eier sin egen bolig. Dette synes å ha sammenheng med høy arbeidsdeltakelse og at mange har bodd lenge i Norge.

Hardt arbeid og lavt forbruk synes å være kombinasjonen hvis man vil inn på boligmarkedet og har innvandrerbakgrunn. Boligsøkere med innvandrerbakgrunn opplever i stor grad å bli utestengt fra leiemarkedet. Tre av fem somaliere møter stengte dører på grunn av sin etniske tilhørighet, viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå og FAFO. For mange boligsøkere med innvandrerbakgrunn, blir det å kjøpe leilighet den eneste muligheten til å få seg et sted å bo. Rapporten av Susanne Søholt ved Byggforsk,

"Etniske minoriteter og strategier på boligmarkedet i Oslo”, viser en undersøkelse blant innbyggere med pakistansk, tamilsk og somalisk opprinnelse, hvilke strategier etniske minoriteter har utviklet for å skaffe bolig i Osloområdet (Skarstad 2002, artikkel).

Det er store forskjeller mellom de ulike gruppene. Mens pakistanerne satser på å hjelpe storfamilien, kjøper tamilene bolig sammen med venner. Det hender også at flere familier kjøper felles bolig. Bostedsløse somaliere får i mange tilfeller losji hos bekjente inntil de har funnet bolig. Det er store variasjoner gruppene imellom med hensyn til hvor mange som eier sin egen bolig. Tre av fire personer med pakistansk bakgrunn eier sin egen bolig. Rundt halvparten av tamiler eier sine boliger, mens tallet for somalierne er 76

litt over sju prosent.

Ankomsttidspunkt og lengde på botiden er faktorer som forklarer

forskjellene mellom de tre gruppene. Mens pakistanerne begynte å komme til landet for 30 år siden som arbeidsinnvandrere, kom tamilene på 1980-tallet som studenter og

flyktninger. Somalierne kom som flyktninger på 1990-tallet. Da pakistanerne kom, var det prisregulering i boligmarkedet. De to andre gruppene har kommet når boligmarkedet i Oslo har vært på topp, noe som har vanskeliggjort boligetablering, særlig for dem som ikke har sluppet til på arbeidsmarkedet, sier Søholt (ibid).

Husholdningenes sammensetning har også betydning for forskjellen mellom gruppene. Blant pakistanerne og tamilene har ofte en person kommet først og etablert seg, før familien har kommet etter noen år senere. Mange av de somaliske husholdene består av en mor med flere barn, noe som vanskeliggjør yrkesdeltakelse.

Søholt påpeker at de offentlige ordningene som skulle rette opp skjevheter i markedet ikke har vært tilstrekkelig treffsikre til å nå de spesielt vanskeligstilte med minoritetsbakgrunn. Ordninger som etableringslån krever arbeidsinntekt og man får ikke låne med sosialhjelp. Det er viktig med ordninger som gir en inngangsbillett, uten at man er avhengig av arbeidsinntekt for å komme inn i markedet. Det enkleste og vanskeligste løsningen er å bygge flere rimelige utleieboliger, med stabilitet i kontraktforholdet.

I alle gruppene har nettverk betydning i forhold til erfaringsutveksling, hjelp til å lete, og tilbud om å leie eller kjøpe. Nettverkene har imidlertid hatt ulik

karakter. Nettverket blant tamilene har nettverkene vært løsere og inkludert flere enn bare familien. Et kjennetegn har vært solidaritet innad i gruppen (ibid).

Mange boligkonsulenter forteller om stor slitasje på leilighetene som har vært utleid til somaliske familier (Strømstad (2005):171). Leilighetene huser ofte flere personer enn det som er tillatt, boligene har ofte fuktskader og er overopphetet. Mange somaliere forteller om den forpliktelsen det er å huse slektninger som kommer på besøk (ibid:172). Det å bo i en moderne leilighet i Norge er noe som må læres, det er helt annerledes enn å bo i et 77

hus i Somalia eller i en flyktningleir. For mange somaliere virker de store åpne vinduene i Norge som ubehagelige. I Somalia beskytter de seg mot sola ved å trekke for vinduene, mens i Norge beskytter man seg mot kulde og mørke ved å slippe mest mulig lys inn.

Minoritetsrådgiveren på Stovner forteller at mange somaliere som kommer til henne forteller om boligproblemer, og problemer med å få leie eller kjøpe bolig.

Somaliernes stadige flyttinger kan komme av flere årsaker; høye leiepriser, tidligere nomadetilværelse, at de trenger større plass pga familien eller diskriminering på boligmarkedet fordi det er få som vil leie ut til store somaliske familier.

Blant somalierne er det færre ressurser å fordele innen nettverket, men det skjer en utstrakt erfaringsutveksling og en utstrakt gjestfrihet som innebærer å åpne sine hjem for venner eller bekjente som er uten bolig. I alle de tre gruppene fungerer nettverk som alternative lånekilder til egenkapital, depositum eller inventar. Fordelen med disse lånene er at de er rentefrie. Ulempen er at de ofte har kort tilbakebetalingstid (Skarstad 2002, artikkel).

”Klumpingen” av innvandrere i indre Oslo øst er i ferd med å flytte seg til de ytre

bydelene i Oslo. Stovner, Grorud, Bjerke, Søndre- Nordstrand og Alna er blant bydelene som er mest populære. SSB-forsker Svein Blom sier i VG 5. september 2006, at fra november 2001 til januar 2005 flyttet 32 % av alle srilankere som bodde i Oslo indre øst vekk fra området og ut i de ytre østlige bydelene. Men den somaliske gruppen er et unntak, der er det flere som flytter motsatt vei. Denne gruppen er mer svakstilt enn andre innvandrergrupper, og ønsker nok delvis å lene seg på hverandre. Dessuten er det på kort sikt mer lønnsomt og billigere å leie enn å eie selv. Lederen for tamilsk ressurs- og veiledningssenter mener det hovedsakelig er tre grunner til at tamilene bosetter seg på Stovner og Grorud; rimelige og relativt store boliger, tamilsk senter og templet på Ammerud.

For den somaliske innvandrergruppen er Gamle Oslo den bydelen med flest 78

somaliere. Det har vært en økning i de fleste bydeler i Oslo. Andelen somaliere i Oslo totalt er på 1,49 % eller 8040 personer.

I bydelene Grorud og Bjerke bor det flest srilankere i Oslo. Det har vært en nedgang i alle sentrale bydeler og en økning i de ytre områdene. Andelen srilankere totalt i Oslo er på 1,32 % eller 7112 personer i 2006 (SSB).

5.2.1 Booppfølging i Bydel Stovner.

I Bydel Stovner har man et kontaktmøte der de nye kommunale leietakerne og representanter fra bydelen møtes. Kort tid etter kontaktmøtet, innkalles det til

informasjonsmøte der husleiekontrakten og husordensreglene gjennomgås. Bydelen benytter Husbankens innflytningsvideo i sitt informasjonsarbeid (Helse- og velferdsetaten 2004, s.41). Bydel Stovner har flere husstander under oppfølging, mange av disse starter som klagesaker. Hvis konfliktene har vart veldig lenge og ingen tiltak har hjulpet, kan omplassering av familien være en mulighet.

Fra ”prosjektet: Integrering av somaliske flyktninger” 1998- 2000, svarte 19 av 31 respondenter at de hadde kortsiktige leiekontrakter med varighet opptil 1 år (prosjektet integrering av somaliere 1998:4). 13 stykker, altså de fleste, leide privat, men en del (6) hadde også kommunal bolig. 19 respondenter hadde flyttet tre eller flere ganger etter de kom til Oslo. 3 personer hadde flyttet mer enn fire ganger. Flyttingene skyldtes i 21 tilfeller at leiekontrakten gikk ut.

5.3 Sammenligning av integreringsprosessen av tamilske kvinner og somaliske