Innledning ________________________________________________________ XIX 2.0. Læringsteori ________________________________________________________ II

3.0. Kunnskapsløftet _____________________________________________________IV 4.0. Nettproblematikk . Nettvettsregler______________________________________VI 4.1. Hva er chatting? _____________________________________________________VI 4.2. Hvem chatter? _____________________________________________________ VII 4.3. Er det farlig å chatte? _______________________________________________ VII 4.4. Hva kan og bør vi gjøre? ____________________________________________ VIII 4.5. Nettvettsregler ______________________________________________________IX 5.0. Undervisningsopplegg ________________________________________________ X 6.0. Avslutning _________________________________________________________ XII 7.0. Litteraturliste _____________________________________________________ XIII

II

1.0. Innledning

Jeg har valgt å skrive en oppgave om chatting på nett og problematikken rundt dette. I den forbindelse ønsker jeg å lage et undervisningsopplegg som et ledd i en holdningsskapende prosess for å bevisstgjøre unge jenter og gutter på de farene som de kan utsette seg for ved å chatte på nettet.

Skolen skal være en samarbeidspartner med hjemmene til elevene og det er derfor svært viktig også innenfor dette feltet å trekke foreldrene inn. Slik at en bevisstgjøring og jobb med denne problematikken blir en felles strategi for skole og hjem.

For å begrunne min måte å jobbe på i undervisningsopplegget har jeg først sett på hva

læringsteoretikere sier om hvordan barn lærer. I tillegg har det vært viktig for meg å se på hva Kunnskapsløftet sier om hva en skal undervise i, krav til metodebruk og bruk av IKT. En annen sentral del av oppgaven er å belyse selve problematikken i forhold til chatting på nettet.

Med dette som grunnlag har jeg kommet fram til et undervisningsopplegg som kunne vært brukt i en klasse både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

III

2.0. Læringsteori

Hvis du spør et barn hvorfor de skal gå på skole, så vil du garantert få til svar, at de skal lære noe. De minste barna vil knytte læring opp mot det å lære å lese, skrive og regne. Som

pedagoger har vi både lært ut fra læringsteorier og forhåpentligvis erfart, at en lærer ikke bare på skolen, men i ulike situasjoner. All erfaring en skaffer seg er en slags læring. Dessuten lærer vi individer på forskjellig vis, alt ut i fra hva vi tidligere har erfart, arv og anlegg og hvilket sosialt miljø en kommer fra.

Det finnes likevel ulike teorier om hvordan læring skjer. De fleste teoretikerne heller likevel mot samme felles faktor, nemlig at læring skjer via konstruksjon på ulike måter. Men det finnes teorier som hevder at kunnskap kan overføres direkte fra et individ til et annet. Dette som vi kaller et behavioristisk læringssyn, nemlig at den ytre påvirkning og stimulering kan føre med seg at en kan overføre kunnskap fra en til en annen. Jeg vil ikke komme noe mer inn på denne teorien, da denne teorien ikke er vektlagt i mitt undervisningsopplegg.

Jeg har derimot valgt å se på teori som mitt undervisningsopplegg er bygget på. Nemlig læring basert på interesse og elevarbeid, der eleven selv gjør jobben ut fra egen erfaring, undersøkelse og videre læring. Elevmedvirkning blir satt i fokus, læreren blir en veileder, ikke en formidler. Teorien forteller oss hvordan teoretikerne ser på selve læringsprosessen,

hvordan elevene skal kunne oppnå kunnskap om et emne. I dette undervisningsopplegget, er målet at elevene skal oppnå en kunnskap om hva chatting er og hva det kan føre til på godt og ondt. Men først må vi ta for oss hvordan noen teoretikere mener vi kan nå disse målene.

2.1.1 Konstruktivisme

Konstruktivisten Jean Piaget hadde en teori om kognitiv utvikling. Noe jeg vil se nærmere på, men først skal vi se på at han deler kunnskapen inn i to typer kunnskap:

1. Figurativ kunnskap:

Dette er kunnskap basert på hukommelse, for eksempel hvordan bokstavene ser ut som symboler og hvor på tastaturet de har sin plass. Denne typen kunnskap må vi lære ved hjelp av memorering, dette er kunnskap som ikke behøver å ha en logisk karakter.

2. Operasjonell kunnskap:

Også kalt aktivitetsteori. Dette går ut på at kunnskap oppstår ut i fra en handling. Eleven må sjøl rekonstruere sin egen verden, ut ifra det eleven selv har erfart, læreren er en formidler men kan ikke lære for eleven, kunnskapen må den konstruere selv.

IV Piaget har en teori om at barnet konstruerer og tar i bruk ulike skjema i sin innlæring av kunnskap. Han sier at barnet assimilerer – fortolker kunnskapen. Ved assimilasjon kan barnet bygge videre på den kunnskapen de har fra før. Tankeprosessen til barnet bygger videre på det en forventer skal skje ut fra hva barnet tidligere har erfart i lignende situasjoner. Det er ikke alltid at barnet kan bygge videre på det de har lært fra før, da sier Piaget at barnet må foreta en akkomodasjon. Det innebærer en grunnleggende forandring i barnets måte å se virkeligheten på. Ved akkomodasjon bryter den nye kunnskapen, med det man visste fra før, man må da forkaste gammel lærdom og lage nye begreper. For å forklare dette nærmere skal vi se på et eksempel. Elevene har lært at det lengste tallet er størst, altså av tallet 333 og 1111, er tallet 1111 størst fordi det er lengst/har flest siffer. Når elevene begynner å regne med desimaler, så gjelder ikke denne regelen lenger. Vi kan her ha to tall 111 og 3,333, der tallet 111 er størst, selv om det ikke har flest siffer. Her må elevene forkaste sin oppfatning om at det lengste tallet er størst, og så lære et nytt begrep. Piaget betraktet den intellektuelle utvikling som skjer her som en tilpasningsprosess. Kunnskap og forståelse blir en prosess.

En annen teoretiker, Vygotsky, er også det vi kaller for en konstruktivist. Forskjellen på hans teori sett i forhold til Piaget, er at Vygotsky hevder at alle mennesker lærer i en sosial

sammenheng. Han sier at det vi kan gjøre sammen med andre i dag, kan vi gjøre alene i morgen. Et annet viktig perspektiv i Vygotskys teori, er at eleven blir en aktiv deltaker i læringsprosessen. I stedet for at læreren ensidig aktivitet mot eleven, må det settes i verk et samarbeid der læreren veileder eleven i den kognitive læringsprosessen. Elevene skal være aktiv, ansvarlig og handlende med mulighet til å utnytte sitt potensiale i læring og utvikling.

Vygotsky forfekter et sosiokulturelt læringssyn, Det tar utgangspunkt i at samspillet mellom kollektivet rundt individet, har innvirkning på individets læring. Mennesket blir født inn i en sosial ramme og utvikler samspill med de den omgir seg med, den lærer å observere, beskrive og handle på den måten som omgivelsene tillater og oppmuntrer til det. Vi kan si det slik at kunnskapstraderingen skjer gjennom at omverdenen fortolkes.

I denne sammenhengen skjønner vi at språket og kommunikasjon står sentralt, og utgjør bindeleddet mellom barnet og omgivelsene. Kommunikasjonen tillater at det som skjer gjennom lek og læring, gjør barnet delaktig i hvordan mennesker i omgivelsene forklarer ulike fenomener. Det innebærer at barnet tenker med og gjennom intellektuelle redskaper i form av språklig uttrykk, som de har hørt i de omgivelsene de er i.

Vi ser at i et sosiokulturelt perspektiv er utviklingen basert på sosialisering i en verden av handlinger, forestillinger og samspillmønstre som eksiterer gjennom kommunikasjon. En slik teori hevder at ulike kulturer, samfunn og miljø, skaper ulik læring og utvikling.

V Prosjektarbeid er en arbeidsform som passer godt inn i et sosiokulturelt perspektiv.

Både Piaget og Vygotsky sier videre at det er viktig å bygge kunnskap på barnas

interesseområder og at de selv skal være med på å bestemme målet for oppgavene de skal gjøre. Da blir arbeidet deres eget og mer interessant.

Når vi ser på hva disse teoretikerne sier så ser jeg det som en nødvendighet at opplæringen også når det gjelder innenfor dette temaet er basert på at elevene skal være aktive deltakere i opplæringen. Temaet er et dagsaktuelt tema som elevene omgir seg med daglig og må vel i høyeste grad sies å være innenfor elevenes interesseområder.