• Det er viktig at foreldre og lærere, gjerne i samråd, lager retningslinjer som er tilpasset den enkeltes behov og bruk. Eksempelvis har Microsoft utarbeidet noen retningslinjer som kan være nyttige46.
Hvorfor legger jenter helt ned i 13 år ut bilder av seg selv i undertøy?
Hvorfor unge jenter velger å legge ut slike bilder av seg selv er et vanskelig spørsmål. Jeg antar at det kan ha flere, og kanskje sammensatte grunner.
I dagens samfunn er det et enormt fokus på kropp og seksualitet. Dette ser vi særlig i media bildet, både i aviser, ukeblader, fjernsyn, Internett og videre. Dette er med på å legge press på mange unge. Produsentene av klær legger opp til moter hvor barn spiller på kropp, og fokuset på et perfekt ytre påtvinges stadig yngre grupper. Media og klesbransjen er etter min mening med på å legge et stadig større press på en stadig yngre gruppe i samfunnet. Dette presset mot barn er med på å gjøre at de må ta beslutninger som de er for unge til å ta, og de gjør valg som en heller skulle ønske de kunne ta på et senere tidspunkt i livet enn det starten på tenårene er.
I denne alderen er ungdommene ofte opptatt av seksualitet. De aller fleste har mobiltelefon med kamera og fargeskjerm. I ukeblader, aviser, tekst-tv og videre eksponeres de for reklame for pornografiske MMS bilder, filmer og annet som en skulle ønske en kunne beskytte dem mot. Dette er med på å senke terskelen for hva som er normalt. Mange ungdommer laster dette ned på sine telefoner, og vi kan tenke oss at dette blir mer vanlig og akseptert blant de unge. Jeg tror denne utviklingen kan være med på å legge et ytterligere press på jentene i retning av hva som blir oppfattet som trendy og tiltrekkende blant guttene.
I denne alderen er det viktig for ungdommene å finne sin identitet. Mange går langt, og er villig for å gjøre mye for å bli godtatt i gjengen og av andre. Mange opplever nok presset som særlig stort, og mange kan fort gi etter og gjøre ting en egentlig ikke vil for å møte dette.
Dette er en vanskelig tid hvor oppmerksomhet og det å være en av gjengen er viktig. Tar vi dette i betraktning, ser vi at dagens ungdom står ovenfor et stort press.
Vi må også huske på at mange unge har liten og ingen veiledning før de slippes løs på Internett47. Dette fører til at de unge har liten kunnskap om eventuelle farer, da dette ikke har vært jobbet med på forhånd. Egne erfaringer, og erfaringer fra andre viser at barna ofte lager blogger hvor de gir ut opplysninger som gjør dem mulig å oppspore på enkel måte. Mange vet
46 KILDE: http://www.microsoft.com/norge/athome/security/children/kidblog.mspx
47 Kilde: Elizabeth Skogrand, spesialrådgiver ved Redd Barna Norge
VIII ikke at en blogg er noe som alle kan lese, og de har heller ikke tenkt gjennom hvilke signaler eventuelle bilder som legges ut gir til leseren.
Dette er svært viktig informasjon for oss voksne. Det viser oss at vi må jobbe aktivt opp mot de unge, både med tanke på kunnskapsmål og ferdighetsmål, så vel som holdningsmål. Dette vil jeg komme nærmere inn på i Del 2.
Ifølge Redd Barna, synes mange det er morsomt å se seg selv på nettet. De får
oppmerksomhet og blir sett, og ut i fra dette kommer i kontakt med nye mennesker og får venner.48 Mange velger også å legge ut bilder på steder hvor de får poeng for hvor pene de er.
Dette gjenspeiler presset fra samfunnet rundt ungdommene, og jeg tror denne trenden er med på å presse fram et kappløp, et løp hvor de unge er villige/presses til å strekke seg stadig lengre for å oppnå oppmerksomhet. Dette er momenter som har kommet frem i samtaler som Redd Barna har hatt, men jeg har også fått dette underbygd i egne samtaler med unge og fra foreldre som har tatt tak i dette problemet.
Hva er det disse jentene ønsker å signalisere/oppnå?
Hva er det de ønsker å signalisere ved å eksponere seg på denne måten? Også her tror jeg vi kan forespeile oss flere, og kanskje sammensatte grunner. Antagelig vil det variere en del i de ulike tilfellene, men et ønske å vise seg som attraktiv, omsvermet og tøff tror jeg er et viktig moment. I mange tilfeller vil også det å vise sine venner, eller gjengen, at også de tør å vise seg fram, veier tungt.
En kan tenke seg at jo flere som legger ut slike bilder, desto større vil presset være for den som ønsker å stå i mot. Dette er et fenomen vi også kan se på andre områder i barn og unges hverdag, for eksempel når det gjelder røyke- og drikkepress.
Vi må også være klar over at det finnes enormt mange blogger ute på Internett. Når mengden er så pass stor som den er, kan vi tenke oss at det er lett å ”drukne i mengden”. De fleste som oppretter en blogg har et ønske om at andre skal se og lese den. Dette kan være med på å presse frem et kappløp hvor de unge er villige til å gå stadig lengre i kappløpet om å vinne oppmerksomhet. Hvis vi ser på enkelte sider som presenterer og gir tilbud om blogger, ser vi at det legges opp til en slags ”ti på topp” kåring for mest besøkte blogger49. Dette åpner også for problematikken som vi kjenner rundt Internett-sider hvor unge kan legge ut bilder av seg selv, for så å få tilbakemelding på utseendet sitt. Her kan vi trekke tråder og se en
sammenheng: Blogger som inneholder bilder av slik art kan fort se ut til å komme inn på
48 Kilde: www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=4435#REF4437
49 Eks: www.biip.no
IX listen over mest besøkte. Når leseren i tillegg kan legge inn kommentarer på utseendet i
”chatbox”, har vi fort flere likhetstrekk opp mot disse sidene.
Et viktig skille mellom disse Internett-sidene og blogger, er imidlertid at bloggene i
utgangspunktet ikke er tenkt, eller har en undertone som er organisert for denne type bruk.
Det har imidlertid disse Internett-sidene som for eksempel www.deiligst.no, som er sider hvor barn og unge kan legge ut bilder av seg selv for så å få tilbakemelding på utseendet.
Et annet viktig punkt som kan være verdt å merke seg, er ønsket om ”å være noe”, å bli verdsatt, sett og elsket. Her ser vi at samfunnet har vært i stor endring. Mange familier oppløses, mange mennesker føler seg ensomme, og har et stort ønske om å finne noen som kan gi gjensidig kjærlighet. Fjernsyn, Internett, aviser og ukeblader overøser oss med tilbud hvor vi kan finne en ”date”, ekte kjærlighet, romanse og videre. Dette viser oss at det er et stort marked, og en stor gruppe som føler savn etter nettopp dette. De unge som vokser opp kommer midt opp i dette, og vil selvsagt bli påvirket. Her kan vi tenke oss en hard
konkurranse hvor presset er stort for å bli ansett som vellykket og få oppmerksomhet.
I denne konkurransen kan det tenkes at blogger kan oppfattes som et verktøy blant de unge for å oppnå nettopp dette. Bloggen kan føre til at en får oppmerksomhet og tilbakemeldinger. De kan med dette få en følelse av å bli en del av et fellesskap, og videre føle tilhørighet og at de blir verdsatt.
Mange unge synes også det er behagelig å kommunisere via datamaskinen ettersom det for mange gir en trygghetsfølelse å gjemme seg bak skjermen. Som vi ser kan denne
trygghetsfølelsen i mange tilfeller være falsk, og en bør derfor ta forhåndsregler for hvordan en ferdes på nettet.
X Del 2
Hvordan bør skolen forholde seg til blogging, og hvordan kan vi gå frem?
Denne problemstillingen er relativt ny for dagens skole, og det kan tenkes at mange lærere ikke engang kjenner til at dette er et problem for såpass unge elever. Det blir derfor viktig at skolen og de aktuelle lærere setter seg inn i denne problemstillingen med at jenter helt ned i 13 år lager blogger hvor de legger ut bilder av seg selv i bare undertøy, og legger planer slik at de kan møte dette problemet på en best mulig måte. Det bør etter min mening skje såpass tidlig at en kan komme problemet i forkjøpet. Vi skal også huske på at skolen her får en viktig rolle når det gjelder å motvirke denne uheldige utviklingen som vi ser i samfunnet når det gjelder barns bruk av Internett og herunder blogging. Etter min mening har skolen en stor plikt, men også en enorm mulighet til å motvirke denne trenden vi nå ser. I denne prosessen tror jeg det blir viktig at vi ikke kommer med pekefingeren, men heller går inn for et aktivt arbeid, hvor den enkelte elev blir en aktiv part i arbeidet, dette slik at vi kan opparbeide kunnskap og få positive holdninger innenfor dette temaet. Det blir etter min mening viktig å legge opp til en ”vi-klasse”. Med det mener jeg en klasse som er preget av samarbeid, toleranse, tillit og åpenhet, og hvor det er god kommunikasjon innad og et godt klassemiljø.
”Mange av barna mener at de vet hvordan de skal beskytte seg på Internett, men gjennom samtaler Redd Barna har hatt med barn, viser det seg at de likevel gir fra seg
mobiltelefonnummeret til folk de chatter med på nettet og registrerer personlig informasjon for å vinne premier. Mange barn forteller også at de ikke lærer om trygg Internett-bruk verken på skolen eller av foreldre. Redd Barna oppfordrer foreldre og lærere til å holde seg oppdatert på barnas nettvaner og lære barna å være kritiske til innholdet på Internett og til de
menneskene de treffer der”.50 Dette viser oss at det blant mange av barna er stor mangel på kunnskap og oppfølging fra voksne. Vi er nødt til å ta tak i problemene, lage planer for å møte utfordringene og sist og ikke minst sette det ut i praksis. Sitatet fra Reddbarna er et bevis på at mange barn ”seiler sin egen sjø”, og de voksne ser ikke/tar ikke sitt ansvar på alvor.
Oppfordringen fra Redd Barna til foreldre og lærere må komme frem i lyset, bli satt fokus på og prioritert slik at vi som voksne i mye større grad kan være en støttende aktør i barn og unges oppvekst. Det vi nå ser tendensene til er etter min mening ansvarsfraskrivelse fra de voksnes side.
50 Kilde: www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=4435#REF4437
XI Denne manglende kunnskapen hos de unge når det gjelder å ferdes på nettet, kan vi nok også finne igjen innenfor bruken av blogger. For å møte dette er det viktig at lærerne, men også foreldrene, setter seg grundig inn i de ulike områdene, og holder seg oppdaterte slik at de kan bidra på en konstruktiv måte. Her tenker jeg at det kan virke positivt på elevene hvis for eksempel læreren kan bruke MSN for å kommunisere med elevene. Læreren kan også
opprette egen blogg. Da har man en mulighet til å vise hvordan dette kan brukes på en positiv måte, samtidig som man viser de unge at en har kunnskap innenfor de områdene som de benytter seg av, og er opptatt av. Dette vil gjøre det enklere for elevene å spørre hvis de har noe de ønsker å samtale om, og de vil antagelig føle at de har en voksen som snakker ”deres språk”. Dette mener jeg kan gi en trygghet for den enkelte. Dette fordi det ofte er mangel på voksne tillitspersoner som forstår deres hverdag, og som skjønner deres problemer. På denne måten kan vi legge til rette slik at vi senker terskelen for de unge når det gjelder å ta kontakt med en voksen og spørre om hjelp og veiledning i ulike situasjoner.
Videre i arbeidet ser jeg at Redd Barna med flere også har mye stoff som en kan jobbe med.
Etter at jeg har gått igjennom store deler av dette, ser jeg at det finnes mye godt utarbeidet stoff som er relevant med problemstillinger som kan treffe elevene på ulike alderstrinn på en positiv måte. Her finnes alt fra dokumentarer, intervju med unge, svar på aktuelle spørsmål, oppgaver som en kan jobbe med, ”trygg på Internett-sertifikat” med mer. Dette kan man bestille, eller finne på nettet. Det finnes altså mange nettsteder med nyttig informasjon som elevene kan jobbe med.
Her er noen eksempler:
www.saftonline.no www.barnevakten.no www.telenor.no
www.barneombudet.no
Vi ser altså at mange barn ikke kjenner godt nok til trygg bruk av Internett når det gjelder de fleste fareområder, og det er som nevnt derfor naturlig å tenke seg at det også vil gjelde bruken av blogger. Etter min mening er det derfor viktig at skolen møter elevene, og jobber med problemstillinger på et tidlig tidspunkt slik at de i det lengste kan unngå å komme opp i uønskede situasjoner. Her kan vi benytte oss av ulike metoder, et begrep som benyttes som en betegnelse for hvordan læreren tilrettelegger for elevenes læring. Jeg har valgt å ta
utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn, men vil også belyse hvordan vi kan dra nytte av det konstruktivistiske syn på læring. Dette fordi de på mange måter kan utfylle hverandre og
XII slik kan være med på å bidra til et godt undervisningsopplegg, men også for å kunne vise ulike innfallsvinkler til emnet.
Det er viktig å se at det ofte kan være flere veier mot målet, og det er derfor viktig at vi vurderer disse ut fra klassen og elevene vi skal jobbe opp mot, slik at utbyttet kan bli størst og best mulig for elevene. I dette arbeidet har jeg generelt liten tro på at en moraliserende enveis kommunikasjon hvor læreren foreleser for eleven vil nå fram.
Jeg tror læreren og skolen må komme inn fra en annen vinkel, og i det arbeidet ser jeg for meg at elevene i større grad må få mulighet til å opptre som en aktiv part opp mot lærestoffet.
Som en tilnærming og introduksjon til dette vil jeg derfor presentere to læringssyn som underbygger denne tanken.
Sosiokulturelt læringssyn
Det sosiokulturelle læringssynet tar utgangspunkt i at læring er en prosess som skjer best i samhandling med andre personer som representerer ulik kompetanse. Eleven opererer som en aktiv part opp mot lærestoffet, og blir veiledet ut fra sitt nivå. Vygotsky, som representerer hovedpersonen bak det sosiokulturelle læringssynet, mente altså at læring skjer via
samhandling og gjennom dialog med noen som er mer kompetente innenfor området enn den som skal lære. Dette betyr i praksis at eleven ikke vil oppnå læring i noen vesentlig grad hvis dette i hovedsak skal skje på egen hånd. Eleven vil derimot konstruere kunnskap hvis det er en samspillsituasjon hvor han/hun blir ”pirret” i form av spørsmål, antydninger og små hint.
”Sosiokulturell læringsteori setter sosial samhandling med språklig aktivitet i sentrum i læringssammenheng”51.
Samspill med andre er et viktig moment når det gjelder læring. Vygotsky kaller dette den nærmeste utviklingssonen. Vi tilegner oss kunnskap når vi samhandler, diskuterer og setter oss inn i andres situasjoner, kulturer, interesser og videre. Dette fordi ulike personer bidrar med forskjellig kunnskap og kompetanse. Prosjektarbeid er eksempel på en arbeidsmåte som kan begrunnes ut fra tanken om et sosiokulturelt læringssyn.
51 Lyngsnes og Rismark, Didaktisk arbeid, s.56
XIII Konstruktivistisk læringssyn
Når vi ser på det konstruktivistiske læringssynet, blir Piaget med en gang aktuell. Piagets tanker når det gjelder læring er på mange måter grunnlaget for det konstruktivistiske læringssynet. Han mener også at eleven må handle aktivt i forhold til lærestoffet, og kunnskapen ikke kan formidles som et ”ferdig produkt”. Med denne aktive handlingen i forhold til lærestoffet, blir eksisterende skjema utvidet og endret. Eleven skal tilegne seg kunnskapen via sin egen interesse, mens læreren pirrer og utfordrer eleven i sin
oppdagelsesferd.
Piaget vektla ikke det sosiale i noen grad, dette i motsetning til det sosiokulturelle læringssynet, og her kan vi trekke hovedskillet mellom det sosiokulturelle og det
konstruktivistiske læringssynet. I det konstruktivistiske læringssynet blir heller den røde tråden egenaktivitet. I forhold til prosjektarbeid blir kanskje ikke teorien til det
konstruktivistiske læringssynet mest essensiell.
Jeg mener likevel den er verdt å nevne, da mange ofte jobber en del på egenhånd, før de igjen møtes for å utdele/samle fakta, kunnskap og oppdagelser de har gjort. Denne prosessen som vi ofte ser i forbindelse med et prosjektarbeid er på en annen side noe vi nok kan plassere under det konstruktivistiske læringssynet.
Selv om det er store ulikheter i disse læringssynene, er det også flere områder hvor de utfyller hverandre. I denne oppgaven har jeg valgt å belyse litt av disse sidene for å vise at det ikke nødvendigvis trenger å være ”vanntette skott” mellom disse. Personlig mener jeg også at disse utfyller hverandre godt, og jeg tror det kan være fruktbart å trekke inn teorier fra begge
isteden for å låse seg helt til den ene eller den andre. I arbeidet med undervisningsopplegg er det vanlig å basere undervisningsopplegget på relevant teori og læringssyn slik som jeg her har beskrevet. Jeg mener den pedagogiske teorien som disse læringssynene underbygger egner seg godt for denne type arbeid og problemstilling.
XIV Prosjektarbeid
Prosjektarbeid er eksempel på en arbeidsmåte som ofte kan være hensiktsmessig å benytte, og denne vil jeg gi en beskrivelse av her. Prosjektarbeid er en arbeidsmåte som setter fokus på elevens egen læringsprosess og læringsarbeid, og som altså kan underbygges med Vygotskys sosiokulturelle læringssyn, men vi kan som sagt også trekke tråder inn fra det
konstruktivistiske læringssynet Piaget skisserer.
Jeg vil presisere at jeg i dette undervisningsopplegget som jeg skal skissere, vil legge opp til en svært aktiv lærerrolle med tett oppfølging. Dette for å unngå å havne i grøften, slik som oftest er resultatet hvis en ”blind skal lede en blind”, eller hvis elevene blir sendt ut til arbeidet uten struktur og god oppfølging.
Reelt gruppearbeid kjennetegnes også ved at elevene samarbeider, og dette er en viktig prosess som jeg mener kan styrke samholdet i klassen og bidra i positiv retning på klassemiljøet. De ulike elevene vil kunne bidra i arbeidet som aktive aktører.
Dette forutsetter at elevene gjennom oppgavene gis mulighet til å diskutere, sammenligne og vurdere ulike sider av et spørsmål. En oppgave som er formulert som et spørsmål eller problem, åpner i større grad for at elevene blir en aktiv part enn det oppgaver som bare angir emne gjør.
Plan for opplæringen
For å tilrettelegge en undervisning som gir tilpasset opplæring, og som gir utbytte for den enkelte elev, er det viktig å planlegge undervisningen godt. Denne planleggingen jeg nå skal gjøre en skisse av, må modifiseres og tilpasses alt etter hvordan den blir anvendt, og må kun sees på som et forarbeid, da den ikke er utarbeidet til en konkret klasse. Selv om aldersgruppe og klassestørrelse kan passe, vil det alltid være store variasjoner i klassene når det gjelder både miljø og læreforutsetninger, og dette må den enkelte lærer ta hensyn til. Dette opplegget må altså sees på som en grunnoppskrift i dette arbeidet. For å kunne tilpasse dette best mulig har til en klasse, har jeg valgt å la tidsbruk, konkretisering av Hva, Hvordan og Hvorfor stå ganske åpent slik at den enkelte lærer kan skreddersy dette opplegget etter behov.
XV I planleggingen av et undervisningsopplegg, vil en didaktisk relasjonsmodell fungere som et
XV I planleggingen av et undervisningsopplegg, vil en didaktisk relasjonsmodell fungere som et