På hjemmesiden til redd barna er det oppført ulike forhåndsregler som barn og foreldre kan ta når det gjelder bruk av internett. Blant annet står det at foreldre burde plassere datamaskinen i et fellesrom slik at de kan holde oppsyn med barnet mens det surfer på internett92. Foreldrene vil da kunne se om barnet laster opp eventuelle bilder, eller sender bilde av seg selv til andre.
Ved å ha datamaskinen i et fellesrom, ”tvinger” tenåringen å være på sider foreldre
aksepterer. Men som jeg var inne på tidligere, så faller mange tenåringer mellom to stoler.
Mange ganger vil tenåringen løsrive seg fra det å være barn, og bli voksen. Siden
seksualiteten ofte henger sammen med voksenlivet, søker de dermed denne retningen. Siden dette ofte er tabubelagt når man er tenåring, tør man heller ikke åpenlyst å gå inn på sider mens foreldre er til stede. Man kan derfor spørre seg selv om man, ved å observere hva datter/sønn gjør på nettet, hindrer dem i å utvikle seg selv. Personlig tror jeg ikke slik overvåking er den beste måten å håndtere dette på. Foreldre kan allikevel ikke alltid styre dette, og når tenåringen får muligheten vil han/hun likevel utforske sider ved nettet, foreldre ikke vil vite om. Jeg tror det er viktig å ha et åpent forhold til tenåringen og heller fortelle om egne erfaringer knyttet til nettet. Hvis man som forelder, har vært borti ulemper med andre personer på nettet, så fortell dette til sønn/datter – mange ganger går det mer innpå en, hvis man hører konkrete hendelser med personer man kjenner.
En nettvett regel utarbeidet av Redd Barna, råder de unge å ikke møte ”fremmede” fra internett, uten at en voksen er med93. For det første tror jeg det er svært få som tar med seg foreldre når man skal treffe en ”venn” fra internett. Jeg sa for eksempel aldri at jeg hadde venner på internett, nettopp fordi jeg visste at foreldrene mine ikke likte det. For å si det på en annen måte, det er svært få som ville tatt med seg foreldrene sine, hvis de skulle på en date. Å møte chattevenner er på samme måte, ganske personlig. Venninnen min og jeg, har selv truffet personer vi ble kjent med på nettet. Vi gikk derimot aldri alene, men hadde hverandre i nærheten hvis det skulle skje noe. Dette vil jeg råde foreldre å ta opp med tenåringene – fortell at de hvertfall burde ta med seg en venn, eller ha en i nærheten.
Kapittel 2 – undervisningsopplegg
Siden chatting er blitt så utbredt, og seksuelle straffesaker i denne sammenheng stadig skjer, vil det etter min mening være svært hensiktsmessig å ta opp denne problemstillingen også i skolen. Som lærer kan det være lurt å gjøre elevene oppmerksomme når det gjelder ulike farer på internett. I denne sammenheng har jeg valgt å utarbeide et undervisningsopplegg, for en 8.
klasse. Undervisningsopplegget vil være forankret i didaktisk relasjonstenkning.
92 Ibid.
93 Hassel Bergerud, Christine, ”Chattevenner er ikke som andre venner”, Rapport, Redd Barna (2004)
viii Didaktisk relasjonstenkning
To norske pedagoger, Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg, gav i 1978 ut boken ”nye veier til didaktikken”, der de presenterte en didaktisk relasjonsmodell som skal være til hjelp når det gjelder planlegging av undervisning. Selv om denne modellen videre har blitt modifisert av andre pedagoger, er grunntrekkene behold, og forklarer hvordan det kan være en sammenheng mellom de ulike faktorene i undervisningen94. Følgende modell illustrerer denne tanken:
95
En didaktisk relasjonsmodell
Man kan altså se at alle faktorene har sammenheng og berører hverandre - dermed kan man si at de enkelte faktorene verken er årsak, eller kommer som en virkning av de andre faktorene.
Man må se helhetlig på de ulike tingene som henger sammen, hvis man forandrer på èn ting, vil noe annet også bli forandret, som en følge av dette96.
Didaktikk er et begrep som har sammenheng med det greske ordet didaskein, som i vid forstand betyr formidling. I dag er det vanlig å knytte dette begrepet opp mot undervisning i klasserom, og skal i følge den norske pedagogen Torstein Harbo ta for seg følgende spørsmål:
1. Spørsmål om undervisning – altså HVA
2. Spørsmål om undervisningens metoder og elevens arbeidsformer – altså HVORDAN97 Videre er det andre pedagoger som vil tilføye HVORFOR som et tilleggsmoment, altså hva man ønsker/hva som er hensikten med undervisningsopplegget98 – det er den eventuelle
94 ”didaktikk”, online, internett, (http://www.abm-utvikling.no/publisert/Skrifter/skrift109/gruppe2/GRUPPE2-04.htm) 22.05.06
95”didaktikk”, online, internett, (http://www.abm-utvikling.no/publisert/Skrifter/skrift109/gruppe2/GRUPPE2-04.htm) 22.05.06
96 Ibid.
97 Ibid.
ix læreren som skal benytte seg av disse spørsmålene for å sette opp et hensiktsmessig og godt planlagt opplegg.
Undervisningsopplegget i 8 klasse
1. Tema: Chattevenner er ikke som andre venner.
Kommentar: Jeg har valgt å benytte med av overskriften til en av Redd Barnas rapporter99, fordi jeg syntes det var en spennende overskrift – elevene blir kanskje mer interesserte når det står oppført slik, i stedet for bare ”chatting”.
2. Overordnet mål100: Elevene skal øke sin kunnskap om chatting, og risikoen ved det.
Kommentar: Hensikten med undervisningen er nettopp å øke elevenes kunnskap om chatting, og risikosidene ved det. Jeg tror ved å øke elevenes chattekompetanse, vil forhåpentligvis straffesaker tilknyttet dette ikke forekomme så hyppig som i dag.
3. Læreforutsetninger101: Siden de fleste elevene trolig nok allerede har blitt introdusert for chatting, vil det være flere som har kunnskaper innen dette temaet – kanskje de kan dele disse erfaringene med hverandre og at vi kan styre undervisningen sammen.
Kommentar: Jeg vil prøve å opprettholde elevenes motivasjon og konsentrasjon oppe mens undervisningen foregår. Jeg vil derfor prøve å unngå å gå alt for mye inn på emner elevene selv har kunnskap om – det vil derfor være hensiktsmessig å begynne undervisningstimen med å spørre litt rundt for å se hvor kunnskapsnivået i klassen ligger.
4. Rammefaktorer102: Jeg ønsker å bruke 4 timer (på samme dag) på dette opplegget.
Jeg vil prøve å stimulere elevene ved å gi dem tid til å lytte og diskutere rundt emnet.
Tiden kan være en begrensning her, når det gjelder samtale med personen som er med for dagen.
5. Innhold103: Jeg vil benytte meg av powerpoint presentasjon, og vil dermed trenge en prosjektor. Videre vil jeg ta med en person som er villig til å snakke om chatterelaterte opplevelser han/hun har vært borte i.
Kommentar: årsaken til dette er at jeg tror elevene vil være mer interessert i en person som kan fortelle historier fra virkeligheten, i stedet for at de kun må høre på meg som de kjenner fra før.
6. Arbeidsmåte104: Etter at jeg har holdt et lite foredrag og chatting, og den andre personen har fortalt sine erfaringer, skal elevene deles opp i mindre grupper (for
98 Ibid.
99 Hassel Bergerud, Christine, ”Chattevenner er ikke som andre venner”, Rapport, Redd Barna (2004)
100 ”didaktikk”, online, internett,
x eksempel 3 – 4 personer), og diskutere innholdet av temaet. Til slutt skal vi gå
gjennom i felleskap hva de ulike gruppene har diskutert, og eventuelt hva de har kommet frem til. Jeg som lærer skal som sagt benytte meg av powerpoint presentasjon, og ved hjelp av dette forelese litt om temaet.
Kommentar: jeg velger å dele elevene i gruppe etter forelesningen, slik at de har mulighet til å
”fordøye” innholdet. Grunnen til at det ikke skal være så store grupper, er for å gi alle elevene mulighet for diskusjon og samtale. Ved at alle gruppene sier noen ord til slutt, får vi kanskje forskjellige meninger og synspunkt fra hver enkelt – kan med dette diskutere sammen hele klassen.
7. Evaluering105: jeg vil legge vekt på evaluere elevenes oppfatning av tema - hva har elevene lært?
Kommentar: Ved slutten av timen, når alle gruppene og til slutt hele klassen diskuterer temaet, vil jeg evaluere hvorvidt elevene har oppfattet temaet og hva de har lært i løpet av denne timen – hva de har lært vil jeg spørre dem avslutningsvis før opplegget er ferdig.
Avslutning
Jeg har i det foregående forsøkt å besvare problemstillingene når det gjelder
overgrepsproblematikken i tilknytning til ungdommers bruk av chat, og med dette utarbeidet et undervisningsopplegg forankret i didaktisk relasjonstenkning. Jeg tror det er viktig å øke elevenes chattekompetanse, da denne tjenesten ser ut til å være svært utbredt blant
ungdommer. Slik som med mange andre ting, fører også chatting med seg ulemper. At seksualforbrytere kan opprette kontakt med mindreårige og få mulighet til å møte disse, vil jeg si er medaljens bakside. Som regel er ikke alle klar over at det er så enkelt å lyve om identitet på chattekanaler, og det er nettopp dette jeg har forsøkt å bygge besvarelsen min på.
Det finnes også positive sider ved chatting, som for eksempel at barn og unge bruker språket flittig – lærer seg og skrive på datamaskin. Ulempen her, kan derimot være det såkalte
”chattespråket”, der man kutter ned på ordstavelsene (for eksempell d i stedet for det) for å spare tid, som etter hvert kan resultere i å ødelegge skriftspråket. Det er imidlertid ikke alle som benytter seg av dette.
Jeg har valgt å sette 8 klasse som målgruppe i mitt undervisningsopplegg. Grunnen til dette er fordi jeg regner med at det i nettopp denne aldersgruppen, begynner å bli interessant med det motsatte kjønn. Chatting er et redskap som kan brukes til å bli kjent med det motsatte kjønn, og mange benytter seg av dette. Siden det er en del risikoer ved å skaffe seg
chattevenner, vil jeg derfor gi en innføring om dette til denne aldersgruppa. Det er kun ved å gjøre de unge bevisste på de ulike farene som truer på internett, som kan få dem til å bruke forhåndsregler ved bruken – igjen kan dette redusere antall straffesaker, der mindreårige blir seksuelt misbrukt fordi de valgte å treffe chattevennen de trodde de kjente så godt.
105 Ibid.
xi
Litteraturliste
• Hassel Bergerud, Christine, ”Chattevenner er ikke som andre venner”, Rapport, Redd Barna (2004)
• Statistisk sentralbyrå, ”informasjonssamfunnet”, online, internett (http://www.ssb.no/ikt/)12.03.06
• Canal Digital, ”hva er en router?”, online,
internett,(http://www.canaldigital.no/templates/FAQArticle____7201.aspx) 20.05.06
• Infordesign, ”tilknytning til internett”, online, internett,
(http://www.infodesign.no/artikler/tilknytning230401.htm) 21.05.06
• Canal Digital, ”hva er et nettverkskort?”, online, internett,
(http://search.canaldigital.com/search/searchcs____5853.aspx?SearchQuery=hva%20e r%20nettverkskort) 20.05.06
• Ringnett, ” Internet Relay Chat (IRC)”, online, internett,
(http://www.ringnett.no/hjelp/viskategori.asp?kat=20) 20.05.06
• Microsoft, ”Råd for tryggere chatting”, online, internett,
(http://www.microsoft.com/norge/athome/security/online/chatsafety.mspx) 23.05.06
• Gjerstad, ”Hvordan kommunisere på internett?”, online, internett (http://www.gjerstad.org/tips/hvordan-kommunisere.htm) 20.05.05
• Nettvett, ” Mer informasjon om ulike typer chatting”, online, internett,
(http://www.nettvett.no/portal/page?_pageid=122,53827&_dad=portal&_schema=PO RTAL) 20.05.06
• Wikipedia, ”IRC”, online, internett, (http://no.wikipedia.org/wiki/IRC) 20.05.06
• ”didaktikk”, online, internett,
(http://www.abm-utvikling.no/publisert/Skrifter/skrift109/gruppe2/GRUPPE2-04.htm) 22.05.06
xii