Hypotese 2.a : Det er en positiv sammenheng mellom forventet anerkjennelse etter anvendelse av
LotusJ.2.3 og studentenes nivå i
anvendelsesprosessen.
Hypotese 2.b : Det er en positiv sammenheng mellom forventet anerkjennelse etter anvendelse av Lotus
1.2.3
og studentenes bruk av Lotus1.2.3.
Hypotese 3.a : Det er en positiv sammenheng mellom studentenes "self-efficacy"og deres nivå i anvendelsesprosessen.
Hypotese 3.b : Det er en positiv sammenheng mellom studentenes "self-efficacy"og deres bruk av Lotus 1.2.3.
Hypotesene om motivasjon og "self-efficacy" er basert i sosiallæringsteori. I tillegg er det formulert hypoteser ut
fra
ønske om å kontrollere mot variablersom beskriver kunnskapsnivå og læringsmiljø. ,
Hypotese 4.a : Det er en positiv sammenheng mellom studentenes kunnskapsnivå i Lotus
1.2.3
og deres nivå ianvendelsesprosessen:
Hypotese 4.b : Det er en positiv sammenheng mellom studentenes
kunnskapsnivå i Lotus
1.2.3
og deres bruk av Lotus 1.2.3.Hypotese S.a : Et gruppeldima med gode sosiale relasjoner har en positiv effekt på studentenes nivå i anvendelsesprosessen.
Hypotese S.b : Et gruppeklima med gode sosiale relasjoner har en positiv effekt på studentenes bruk av Lotus 1.2.3.
Hypotese 6.a : Grupper som har utviklet instrumentelle normer som støtter læringsmål; har en positiv effekt på studentenes nivå i
anvendelsesprosessen.
186
Hypotese 6.b :
Grupper som har utviklet instrumentelle normer som støtter læringsmål, har en positiv effekt på studentenes bruk av Lotus 1.2.3.Hypotese 7.a :
Grupper som både har gode sosiale relasjoner og har utviklet instrumentelle normer som støtter læringsmål, vil ha en positiv effekt på studentenes nivå i anvende/sesprosessen.Hypotese 7.b :
Grupper som både har gode sosiale relasjoner og har utviklet instrumentelle normer som støtter læringsmål, vil ha en positiv effekt på studentenes bruk av Lotus 1.2.3.Jeg vil også trekke inn en del andre variabler for å kontrollere hypotesene i multivariate regresjonsanalyser. Det gjelder kjønn, disponering av egen PC, tidligere erfaring med Lotus 1.2.3 og arbeidsinnsats foran PC'en i løpet av semesteret.
KAPITIEL 9 FORSKNINGSDESIGN
9.1 SITUASJONSBESKRIVELSE
Ved Trondheim Økonomiske Høgskole tilbys et toårig studium i økonomi og administrasjon. De fleste studentene kommer direkte fra videregående skole. I løpet av første studieår inngår følgende fag:
Fag Vekttall
•
Organisasjon I
2
Matematikk
2
Bedriftsøkonomisk analyse I 4
ADB I 4
Markedsføring
2
Samfunnsøkonomi 4
Statistikk
2
Bedriftsøkonomisk analyse I strekker seg over to semestre og inneholder tema som inntekts- og kostnadsanalyse. regnskapsanalyse og budsjettering.
ADB I strekker seg over to semestre og inneholder følgende hovedelementer:
- generell innføring i EDB
- systemering og beslutningsstøttemodeller - opplæring i tekstbehandling og Lotus 1.2.3.
Lotus 1.2.3 er et elektronisk regneark som egner seg godt til økonomiske analyser. Det har en relativ lav læringsterskel og studentene skal skaffe seg både kunnskaper om programmet og utvikle ferdigheter imodellutvikling. De datamodellene som utvikles innenfor ADB I er primært knyttet til
bedriftsøkonomiske fagområder.
Studentene skal i løpet av siste semesteret gjennomføre et prosjekt på
gruppebasis,
Problemstillingen i prosjektet kan hentes fra alle områder i ADB I.Mange grupper velger å utvikle en datamodell med Lotus 1.2.3.
Det er flere årsaker til at det legges vekt på at studentene skal lære seg å benytte Lotus 1.2.3. For det første benyttes programmet i stor grad i
næringslivet og mange studenter vil møte det i en fremtidig jobb. For det andre er det et ønske at studentene skal benytte programmet videre i studiet for å støtte læring i andre fag. Høgskolen har også et ønske om at faglærerene skal forsøke å integrere bruk av Lotus 1.2.3 i egne fag.
Studentene inndeles i grupper på seks personer ved studiestart. Høgskolen foretar gruppeinndelingen, og det legges vekt på lik kjønnsfordeling i gruppene.
Ansvaret for oppfølging av gruppene er lagt til faget Organisasjon I.Gruppene brukes aktivt i de fleste fagene.
I andre studieår møter studentene faget Bedriftsøkonomisk Analyse III.
Undervisningen foregår i høstsemesteret og faget har 4 vekttall. Innholdet er konsentrert om finansielle emner og investeringskalkyler. Bruk av Lotus 1.2.3 inngår ikke i undervisningen.
I denne undersøkelsen er problemstillingen knyttet til å undersøke om de kunnskapene som studentene tilegner seg i Lotus 1.2.3 i løpet av første studieår, på eget initiativ blir benyttet som læringsstøtte i Bedriftsøkonomisk Analyse
m.
9.2 VALG AV FORSKNINGSDESIGN.
Valg av forskningsdesign har stor betydning for hvilke analyser som kan gjennomføres og hvilke hypoteser som kan testes. Det er spesielt kritisk dersom vi ønsker å teste ut hypoteser om kausalsammenhenger. Nachmias & Nachmias (1981) presiserer at det er viktig å skille mellom to situasjoner:
1.
Vi ønsker å studere enstimulus-respons
sammenheng. Den er karakterisert ved at vi kobler en ekstern, godt definert uavhengig variabel sammen med en avhengig variabel. Et tradisjonelt evalueringsprosjekt er av denne typen. Viønsker da å undersøke effekten av et konkret tiltak.
2. Vi ønsker å studere sammenhengen mellom bestemte
egenskaper
hos et utvalg respondenter og deresdisposisjoner.
Mens
et
eksperimentelt design kanegne seg godt i den første situasjonen, egner det seg dårlig i den andre. Problemstillingen i denne undersøkelsen kanhenføres til den sistnevnte situasjonen. Formålet er å undersøke om studenter med høy motivasjon, høy "self-efficacy", høye kunnskaper etc er mer tilbøyelig til å benytte Lotus 1.2.3 enn andre. Undersøkelsen bar ikke som mål å
undersøke om undervisningen i Lotus 1.2.3 fører til at studentene benytter dette programmet i andre fag. Denne forskjellen er viktig når vi skal velge
forskningsdesign.
Cook & Campbell (1979) deler opp i preeksperimentelle, kvasieksperimentelle og virkelig eksperimentelle design. De preeksperimentelle design harsliten vitenskapelig aksept, de virkelig eksperimentelle design opererer med en eller flere tilfeldig utvalgte kontrollgrupper og de kvasieksperimentelle design representerer forsøk på å tilnærme seg et eksperimentelt design i situasjoner hvor et slik design ikke er mulig. Alle disse er primært rettet mot å studere stimulus-respons sammenhenger. Jeg har valgt en problemstilling som gjør slike forskningsdesign mindre aktuelle.
Den valgte problemstilling peker mot det Cook & Campbell (1979)
karakteriserer som "passive-observational studies" eller ikke-eksperimentelle metoder. Formålet er primært å undersøke om det er samvariasjon mellom utvalgte variabler. Kausalsammenhenger kan vanskelig påvises i slike undersøkelser. Dette gjenspeiles i de hypotesene som er formulert for denne undersøkelsen. Resultatene av slike undersøkelser kan likevel benyttes til predikasjoner. Cook & Campbell (1979) hevder at for rene predikative formål har det ingen betydning om en predikator virker fordi den er en årsak eller et symptom.
Hypotesene i denne undersøkelsen er formulert som bivariate
samvariasjonshypoteser mellom egenskaper ved studentene og anvendelse av Lotus 1.2.3. Hypotesene kanderved testes ved hjelp av tradisjonelle
korrelasjons- og regresjonsanalyser. Studentenes egenskaper ble kartlagt ved hjelp av et spørreskjema våren 1990 - etter undervisningen i Lotus 1.2.3 var avsluttet, men før eksamen var avlagt. Eksamenskarakterene går også inn som variabel. Anvendelsen av Lotus 1.2.3 ble kartlagt gjennom et spørreskjema i
høsten 1990 - etter at undervisningen i Bedriftsøkonomisk Analyse illvar avsluttet.
9.3 OPERASJONALISERING AV VARIABLER
I undersøkelsen skilles det mellom et sett med uavhengige variabler og to avhengige variabler. De uavhengige variablene kan grupperes etter hvilken teoretisk referanse som ligger bak hypotesene. En oversikt over
frekvensfordelingen på de variablene som benyttes ianalysene finnes ivedlegg
1.
"SELF -EFFI CACY"
"Self-efficacy" gir et uttrykk for hvor stor tiltro en person har til seg selv med hensyn til å gjennomføre en bestemt oppgave eller atferd. Begrepet har tre nivå
(Bandura, 1977a):
1. Grad.
Det viser på hvilket nivå en person tror han kanmakte å gjennomføre en oppgave.2. Styrke.
Det representerer hvor sterk personens overbevisning om "self-efficacy" er.3. Generalitet.
Det viser i hvilken grad forventningene generaliseres over til andre situasjoner.Iundersøkelsen er det tatt sikte på å finne et mål på "self-efficacy" som både inneholder grad og styrke. Det ble derfor stilt tre spørsmål om hvordan studentene vurderte sin mulighet til å utvikle datamodeller for tre angitte områder innen bedriftsøkonomi. De tre områdene representerer økende grad av kompleksitet :
Variabelnavn Beskrivelse 8.BED1
8.BED2 8.BED3
Utvikling av datamodell for regnskapsanalyse.
Utvikling av datamodell for resultatbudsjett Utvikling av datamodell for et integrert budsjett (resultatbudsjett, likviditetsbudsjett og balansebudsjett).
Bakgrunnen for å stille spørsmål om hvordan de forventet å makte tre angitte oppgaver var å få et bilde av styrken i "self-efficacy". Studenter som angir stor grad av "self-efficacy" på alle områdene antas å ha en større styrke enn
studenter som angir stor grad på de letteste oppgavene og mindre grad på de vanskeligste. Det aritmetriske gjennomsnitt av svarene viser at studentene opplevde at de tre spørsmålene hadde varierende vanskelighetsgrad:
•
En student t-test for parsammenligning viser at studentene svarer forskjellig på disse tre spørsmålene. Alle analysene har en signifikanssannsynlighet mindre enn 0.005 (tosidig test).
For å analysere validitet og reliabilitet ble det gjennomført en faktoranalyse (Principal Components Analysis, Varimax rotasjon) med alle uavhengige
variabler. Disse tre variablene ladet høyt på samme faktor og skilte seg klart fra de andre uavhengige variablene. Ladningen varierte mellom 0.72 og 0.91 (se vedlegg 2). Dette tyder på god konvergent og divergent validitet
En reliabilitetsanalyse av disse tre variablene gir en Cronbach Alfa på 0.85 -noe som bekrefter resultatet fra faktoranalysen. Dette resultatet er i følge Carmines & Celler (1979) et tilfredsstillende nivå på Alfa.
Ut fra dette har jeg valgt å bygge opp en indeks av svarene på spørsmålene om
hvordan studentene antar at de vil makte å løse de tre oppgavene. Det burde gi et godt bilde av grad av "self-efficacy" og inkluderer både styrke og grad.
Indeksen gir like vekt til alle variablene og er beregnet som et aritmetisk gjennomsnitt av svarene på de tre spørsmålene.