Hva skriver avisene om og hvordan?

For alle de tre avisene på Helgeland synes flyplass-striden helt klart å være et viktig tema i seg selv.

Saken dekkes mye både på nyhetsplass, kommentarplass og i lørdagenes feature-reportasjer. Grafisk sett er artiklene ofte ustyrt med egne vignetter, og striden dominerer flere av avisenes førstesider denne perioden. I analysen har jeg sett på hvilke tema som dominerer dekningen.

Tabell 6. 2. Hovedtema⁴⁷ Tema

i avisdekningen av flyplass-striden på Helgeland, høsten 2010. Prosent.

Lokaliseringsstrid Vefsn-Rana 37 47 38 40

Saksbehandling 23 10 16 18

47Ei innvending mot å bruke en slik variabel i en kvantitativ analyse kan være at en slik inndeling alltid vil ha elementer av skjønn og tolkning i seg. Like fullt mener jeg dette er en fruktbar inndeling, som vil fortelle noe om mønsteret i avisdekningen. Det kan også innvendes at det kan være vanskelig å kategorisere artiklene.

Noen artikler handler helt klart om flere tema samtidig. Under kodingen ble alle artiklene kodet i en temavariabel med syv kategorier. Her ble artiklene kodet innafor det temaet som framtrer viktigst og dominerende gjennom tittel og ingress.

48 Utvidelse av Stokka er skilt ut som egen kategori. Striden mellom Rana og Vefsn handler langt på vei om en enten-eller løsning: det blir kun en storflyplass og det kan kun bli plassert i en av kommunene. Den striden er i seg selv helt uavhengig av kampen om å få utvidet rullebanen på Stokka. Samtidig er utvidelsen av Stokka også berørt av striden om storflyplassen.

114

Tabellen viser at lokaliseringsstriden er det dominerende temaet i alle tre avisene. Vi ser et tydelig mønster der striden og konflikten rundt flyplassen er et sentralt element i dekningen i alle de tre avisene. Rana Blad er mer opptatt av saksbehandlingen rundt flyplassaken enn sin naboavis i Mosjøen. For Helgelands Blad er utvidelse av Stokka flyplass et viktig tema. Helgelands Blad gis ut i Sandnessjøen, der Stokka flyplass er plassert. Dekningsområdet er nok ei viktig forklaring på denne forskjellen. Helgeland Arbeiderblad har hovedkontor i Mosjøen og avdelingskontor i Sandnessjøen, dermed er Stokka også aktuell i deres nedslagsfelt. Helgeland Arbeiderblad er den avisen som er mest opptatt av tekniske og værmessige forhold knyttet til flyplassalternativene. Dette er et særlig aktuelt tema knyttet til flyplassalternativet i Drevja i Vefsn, og det er nok forklaringen på at dette får mest omtale i nettopp Helgeland Arbeiderblad. Tidligere målinger har vist at området er lite egnet for flyplass, i analyseperioden ventes det på nye målinger. Rana Blad på sin side er den avisen som er mest opptatt av hvilke ringvirkninger en storflyplass vil gi regionen. Avisene er også opptatt av både debattklima og medienes dekning av denne saken. Dette kommer jeg nærmere tilbake til seinere i kapitlet. Først skal jeg se på hvordan avisene vinkler artiklene om flyplass-striden.

Figur 6.1: Avisenes vinkling i flyplass-striden på Helgeland høsten 2010. Prosent⁴⁹.

Tabellen viser et hovedmønster der de tre avisene skriver positivt om ”sin egen” flyplass og negativt om konkurrentene. Avisene bringer i liten grad artikler som er negativt vinklet for deres eget prosjekt. Figuren viser videre at Rana Blad bringer positive artikler om eget flyplassalternativ i større grad enn de bruker spalteplass på å fortelle negative artikler om konkurrenten. Rana Blad er mer opptatt av å hylle sitt eget prosjekt og bryr seg mindre om konkurrenten. I Helgeland Arbeiderblad er 34 prosent av artiklene positivt vinklet for egen flyplass, og 33 prosent har en negativ vinkling angående konkurrenten. Avisa i Vefsn markedsfører sitt eget alternativ ved å fortelle om de negative

49 Med positiv vinkling menes artikler der hovedfokuset er positivt vinklet for ens eget flyplassalternativ.

Negativ vinkling er de artiklene der hovedfokuset er negativt vinklet og bringer negative nyheter for enten ens eget eller konkurrerende flyplass. Nøytrale artikler er artikler som verken har en negativ eller positiv vinkling.

0

sidene ved konkurrenten. Her er styrken i de to prosjektene trolig en viktig forklaringsfaktor: Rana-alternativet får støtte utenfra, fra fylkespolitikere og luftfartsmyndigheter i større grad enn Vefsn-alternativet. Helgelands Blad er derimot mest opptatt av å skrive negativt om begge

storflyplassalternativene og bruker mer spalteplass på det enn på å skrive positivt om utbyggingen av Stokka. Til tross for disse forskjellene mellom avisene synes den generelle tendensen i avismaterialet å være at omtalen av ens eget prosjekt og egne aktører er positivt vinklet, mens omtalen av de konkurrerende er negativ. I alle de tre avisene kan dagsorden karakteriseres som lokalpatriotisk. De lokale mulighetene trekkes fram, og motpartens flyplassalternativ blir omtalt i negative vendinger.

Konflikt og vekstmuligheter

I analysen har jeg sett på hvilke tolkningsrammer som trer fram gjennom avisdekningen av denne saken. Gjennom å vinkle sakene velger journalisten hvilke tolkningsrammer en enkelt sak settes inn i.

Både tittel, ingress, bildetekster og grafiske virkemidler angir hvordan redaksjonen har prioritert, og hvilke elementer av saken det legges mest vekt på. I de tre lokalavisenes dekning av denne saken framstår konflikten som et svært sentralt element. 40 prosent av materialet har lokaliseringsstriden som det overordnede temaet. Alle de tre avisene bringer en rekke artikler som er vinklet på strid og kampen mellom aktørene. Spesielt Helgelands Blad er opptatt av striden rundt flyplassen. Her finner vi flere vignetter der striden er det sentrale, som ”Kampen om flyplassene”, og

”Flyplassturbulensen”. Avisa bringer en fast faktaboks som ledsager mange av artiklene, med tittelen

”Flyplassrivalene”. Gjennom disse ordvalgene forsterkes bildet av denne saken som en kamp og strid mellom aktørene i Vefsn og Rana. Også gjennom omtale av de ulike aktørene blir bildet av strid og konflikt ytterligere forsterket. Helgelands Blad omtaler Polarsirkelen Lufthavnutvikling i Rana som en som sniker i køen og presser på for å få fortgang i saken. Daglig leder Henrik Johansen omtales som

”Rana-aktivist”, og ”markedsfører”, som har ”svidd av” 12,3 millioner i kampen for flyplass.

Også de andre avisene fokuserer på striden og konflikten. Det kommer blant annet til syne i måten konkurrenten blir omtalt og beskrevet på i Hegleland Arbeiderblad. Det formidles et bilde av Rana som bare er opptatt av å mele sin egen kake, på bekostning av naboene. Avisa er opptatt av at deres alternativ er det stedet som geografisk sett ligger midt mellom de tre byene. Rana Blad er opptatt av å understreke fordelene ved deres alternativ og omtaler flyplass i Vefsn i negative ordelag, ved å legge vekt på begrensningene ved Vefsn-alternativet. De beretter om negative rapporter og en prosjektledelse som ikke vil ta realitetene innover seg, og bruker titler og mellomtitler som ”Ikke egnet”, ”Ikke realistisk” og ”vingeklippet”. Dekningen i alle de tre avisene har klare element av en kamp mellom ”vi” mot ”de andre”. Det formidles mange fiendebilder av hverandre, spesielt mellom Rana på den ene siden, og Alstahaug/Vefsn på den andre.

116

Alle de tre avisene formidler også et bilde av at en flyplassløsning i nettopp deres kommune er nødvendig. For Helgelands Blad handler det om at lengre rullebane på Stokka er nødvendig for næringslivet på Ytre Helgeland, for oljevirksomhet og basedrift. Avisa fokuserer på at den største veksten innafor næringslivet skjer på kysten, ikke på innlandet. For Rana Blad er premisset at storflyplass i Rana er avgjørende for befolkningsvekst og utvikling av næringsliv i hele regionen.

Daglig leder i Polarsirkelen Lufthavnutvikling uttaler at: ”-Her finns det ingen tapere, bare vinnere”⁵⁰, et sitat som også blir uthevet i artikkelen. Når Luftfartstilsynet legger konsesjonsbehandlingen på is, blir det karakterisert som ”-En hån mot næringslivet”.⁵¹ Flere kilder i Rana Blad understreker gjentatte ganger hvor viktig en storflyplass er for å få ei positiv utvikling av næringsliv, reiseliv og turisme. Avisa har vignetter som ”Flyplass: oljetopp og oppdrettsnæring opptatt av framtidige behov”⁵². Også Helgeland Arbeiderblad er opptatt av behovet til næringslivet i sitt dekningsområde, og avisa forteller om næringslivets frykt for å sakke akterut dersom det blir bygd storflyplass hos naboen, under tittelen ”Skrekkbilde uten flyplass”⁵³

Nært knyttet til nødvendigheten er også fokuset på mulighetene. Ringvirkningene av en flyplassutbygging er et sentralt tema i avisdekningen. Flyplassen betyr arbeidsplasser,

befolkningsvekst og utvikling av næringsliv og turisme. Mulighetene for vekst er sentralt: Det handler om de mulighetene region og næringsliv har for å vokse og utvikle seg, bare det riktige

flyplassalternativet blir valgt. Rana Blad formidler flere ganger at uten storflyplass, vil

Helgelandsregionen sakke akterut. Dekningen bærer tydelig preg av å fortelle om de positive sidene ved prosjektet i deres dekningsområde, og understreke regionens behov. Avisa bruker hyppig vignettering som: ”Flyplass: mener fakta viser at det blir flere avganger fra Rana”

. Et viktig premiss i Helgeland Arbeiderblad sin dekning er at det konkurrerende flyplassalternativet aldri vil kunne bli en felles storflyplass for hele regionen, til det vil den ligge for usentralt plassert.

54

I de tre avisenes dekning av denne saken finner vi to særlig framtredende tolkningsrammer: en vekstramme og en konfliktramme.Mest framtredende er konfliktrammen: det handler om flyplass-strid, kampen for en flyplass og mot andre aktører, om positive vinklinger av eget prosjekt og negative av andre. Vekstrammen er også sentral. Her er den potensielle veksten en flyplass vil gi et viktig element. Vekstrammen har mange likhetstrekk med den ringvirkningsrammen Vatne (2011:62) beskriver i sin analyse av petroleumsjournalistikken på Helgeland, der mulighetene, optimismen og

, og ”Reiseliv: spår storstilt reiselivsutvikling med storflyplass”.

50 Rana Blad 22.10.2010

51 Rana Blad 4.11.2010

52 Rana Blad 28.10 2010

53 Helgeland Arbeiderblad 4.11.2010

54 Rana Blad 21.09.2010

de positive eksemplene trekkes fram. Ingen av avisene bringer intervju med kilder som ikke ønsker storflyplassutbygging i sin kommune. Negative virkninger som støy og forurensing er ikke tema i dekningen. Avisene formidler et bilde av at ønsket om flyplass er entydig fra lokalsamfunnene, uten motforestillinger eller protester fra lokale innbyggere. Om det skyldes at oppslutningen av

flyplassprosjektene er massiv i de tre kommunene, eller at avisene bevisst unnlater å ta opp sider ved konflikten som kan slå negativt ut for deres eget lokalsamfunn, gir ikke analysen grunnlag for å si noe om. Men den lokale samstemmigheten er påfallende stor i alle de tre avisene. Den samme

tendensen finner Vatne (2011) i sin studie avisdekningen av oljevirksomheten. I flyplass-striden kan nok det sterke innslaget av nabokonflikt være en viktig faktor til at vi ikke ser flere kritiske røster på trykk. Å ytre seg kritisk til flyplassutbygging på egen hjemplass, kan også tas til inntekt for støtte til naboen. Det er standpunkt som vil møte stor motbør i den lokale offentligheten. Å fronte standpunkt som går på tvers av den etablerte, sterke samstemmigheten koster. Det er krevende å være kritisk røst og forsvare et standpunkt som går mot det store ”vi”.

De tre lokalavisenes dekning av denne striden har klare elementer av stedsbranding. Stedsbranding handler om å rendyrke visse aspekter ved lokal identitet som så forsøkes kommunisert ut i verden (Aarsæther og Nyseth 2011:63). Alle avisene er opptatt av mulighetene i nettopp sitt nedslagsfelt, og den positive utviklingen en flyplassutbygging vil gi. I forhold til et sentrum-periferi-perspektiv er det her tre ulike periferier som kjemper mot hverandre. De har alle sentrale myndigheter som adressat og ønsker at disse skal velge den flyplassløsningen som tjener nettopp deres lokalsamfunn best. Alle tre avisene framhever sitt lokalsamfunn og sitt flyplassprosjekt. Slik posisjonerer de seg i forhold til sentrale myndigheter, samtidig som de kjemper mot hverandre. En ny og større flyplass vil gi vekst og gjøre vertskommunen til et mer sentralt sted i den regionen alle disse tre lokalsamfunnene er en del av. Storflyplass vil gjøre stedet mer sentralt innad i Heglelandsregionen. Tilsvarende er redselen for at det å ikke få flyplass vil bety at lokalsamfunnet havner i bakleksa. De tre lokalsamfunnenes kamp mot hverandre handler også om å unngå å bli en periferi i egen region. Sentrum og periferi er tøyelige begrep. Hva som er sentrum og hva som er periferi endrer seg.