Case

Studien inneholder også to case-analyser som hver for seg handler om noen spesifikke deler av den lokale næringslivsjournalistikken. En casestudie er en empirisk undersøkelse som undersøker et samtidig fenomen i dybden, og i dets virkelige kontekst (Yin 2009:18). Spesielt egnet er en casestudie dersom sammenhengen mellom et fenomen og dets kontekst ikke er klar (ibid). Casestudier kan bestå av både kvalitative og kvantitative metoder, og er ofte knyttet til triangulerte design (Blaikie 2010:189). Casestudier kan være en del av større mixed-methods studier. Her kan caseanalysene enten være innafor en større undersøkelse, som en survey, der forskeren undersøker grundigere en

spesifikk enhet eller situasjon. Eller motsatt, casestudien kan være hovedstrategien. Innafor begge disse strategiene kan forskeren finne svar på mer kompliserte spørsmål enn case studier alene kan gi svar på (Yin 2009:63-64). Casestudier har tradisjonelt hatt tre hovedbruksområder: som

illustrasjoner, som sosiale situasjoner eller som utvidet case (ibid:190).

The analysis of a social situation involves more complex collection of connected events that occur in a limited time span, and which demonstrate the pertaton of general principles of social organization (Blaikie 2010:190).

Mine to case kan betraktes som studie av sosiale situasjoner. Hver for seg illustrerer de og gir meg muligheten til å gå i dybden på noen spesifikke sider ved den lokale næringslivsjournalistikken, som de øvrige delene av studien ikke kan gi like gode svar på.

Casestudier får kritikk for at de ikke kan brukes til noe mer enn beskrivelser. For eksempel er de lite egnet til å generalisere ut fra eller til å utvikle teori. Men ved å velge ut ”typiske” case, kan forskeren gjøre funn som har overføringsverdi mellom ulike kontekster, dersom de vurderes som like (Blaikie 2010:192-193). Det mener jeg gjelder for mine case. Selv om studiene er knyttet til noen spesifikke redaksjoner, handler de likevel om situasjoner som er overførbare. Alle lokalavisredaksjoner vil før eller senere dekke en lokal kampsak eller lokaliseringskonflikt. De aller fleste lokalavisene kommer i situasjoner hvor de spiller en dobbel rolle som nyhetsaktør og markedsaktør, der de sponser eller bidrar til et arrangement som også dekkes på nyhetsplass. Yin (2009: 38) mener casestudier kan brukes til analytisk generalisering i stedet for statistisk generalisering. Videre skal jeg gjøre rede for de to ulike casene, og hvordan de er analysert.

Lokale kampsaker: Flyplass-striden på Helgeland

Den ene casen består av en analyse av de tre avisene Helgelands Blad, Helgeland Arbeiderblad og Rana Blads dekning av en lokal strid om en ny storflyplass. Her har jeg kombinert kvantitativ innholdsanalyse med kvalitativ tekstanalyse, der deler av det kvantitative materialet også er analysert kvalitativt. Denne er valgt fordi jeg ønsket å gå i dybden på lokalpressens rolle i lokale kampsaker, der næringsinteresser er involvert.³⁸ Følgende aviser er med i dette materialet:

38 Vinteren 2011 gjennomførte jeg en undersøkelse av de tre Helgelandsavisenes dekning av denne saken på oppdrag fra Helgeland og Salten Journalistlag. Journalistlaget ønsket selv å få foretatt en uavhengig undersøkelse av egen dekning av denne saken, og diskutere dette på et åpent møte. Jeg presenterte funnene på et åpent folkemøte i Mosjøen april 2011. Siden denne saken passet godt inn i avhandlingas tema, valgte jeg å innlemme dette materialet i arbeidet med avhandlinga.

82

Avis utgiversted eier opplag

Rana Blad Mo i Rana A-pressen 10.388

Helgeland Arbeiderblad Mosjøen A-pressen 8.461

Helgelands Blad Sandnessjøen lokalt eierskap 5.201

Den kvantitative analysen her omfatter alle artiklene om flyplassaken som de tre avisene hadde på trykk i perioden midten av september 2010 og ut året, i alt 165 artikler. Her er ikke det totale tilfanget av næringslivsartikler i de tre avisene analysert, kun de som handler om denne konkrete striden. Analyseperioden er valgt delvis av praktiske grunner, for å avgrense materialet, og delvis fordi høsten 2010 var en periode der denne saken sto sentralt på dagsorden og ble grundig dekket i alle tre avisene. Jeg fulgte omtrent samme kodebok til delstudien om flyplass-striden som jeg brukte til den store kvantitative undersøkelsen, med unntak av noen variabler som ikke var med i denne. I tillegg inneholdt denne flyplasstudien noe annerledes kildekategorier enn den store

hovedundersøkelsen.³⁹

Den doble rollen som nyhetsaktør og markedsaktør

Gjennom den kvantitative analysen av artiklene omkring flyplass-striden har jeg blant annet identifisert hvilke tema som var sentrale i dekningen. Her kom det fram at sentralt tema handlet om pressens egen rolle, og lokalavisenes dekning av striden. Denne delen av materialet har jeg gjort en kvalitativ tekstanalyse av, med det formål å kunne gå dypere inn i hvilken

samfunnsrolle lokalpressen inntar i lokaliseringssaker eller lokale kampsaker. Dette materialet teller 15 artikler.

Denne casen er en kvalitativ tekstanalyse av Brønnøysunds Avis sin dekning av den lokale

næringskonferansen Ramtindkonferansen, som avisa er medarrangør av. Hensikten er å belyse den doble rollen lokalmediene har som både nyhetsaktør og markedsaktør. Materialet er 11 tekster fra Brønnøysunds Avis, både nettutgaven og papirutgaven. Gjennom søk framtrer dette som avisas totale dekning av denne konferansen. Materialet er analysert kvalitativt med det formål å definere sentrale tolkningsrammer eller nyhetsrammer. Videre består materialet av intervju. I intervjuene med både redaktør og markedssjef i avisa, var denne konferansen et særskilt tema.

Tekstanalyse forutsetter et perspektiv, begrep og en problemstilling som gir analysen retning og redskaper til å forstå tekstene med (Østbye m.fl 2002:62). Formålet med denne delen av studien er å kunne si noe om hvordan lokalpressen presenterer det lokale næringslivet og dets aktører på en dypere måte enn det den kvantitative innholdsanalysen gir grunnlag for. Hvilke ord og beskrivelser blir brukt? Hvilke perspektiv blir valgt i den journalistiske prosessen, hvordan blir nyhetene rammet inn? Framing er en prosess der sosiale hendelser og fenomener gis mening. Valget av

39 Kodebok er lagt ved som vedlegg 3.

tolkningsrammer kan kalles som et av journalistikkens viktigste virkemidler. Det handler om det som på nyhetsspråket kalles vinkling: nødvendige valg av hvilke deler av historien som skal fortelles, hvilke kilder som skal intervjues og hvilke ord som skal brukes i tittel og ingress (Allern 2001:68). Å velge noen aspekter av en historie er en helt nødvendig del av jobben, det er umulig for journalisten å fortelle alt. Men innrammingsprosessen er en sosial konstruksjon som inviterer publikum inn i noen bestemte tolkninger på bekostning av andre. Ved å bruke en spesiell ramme, foreslår journalisten noen spesielle definisjoner av et problem (ibid). I kapittel tre gjorde jeg nærmere rede for det teoretiske grunnlaget for rammeanalysen. I forskningslitteraturen er rammeanalyse beskrevet i forhold til både kvalitativ og kvantitativ analyse. Formålet er å se hvordan nyhetsmediene ved hjelp av sine vinklinger og valg setter nyhetene inn i spesifikke rammer. Gamson og Modigliani (1989) bruker ordet media package. Deres analysemetode inneholder spesifikke rammeverktøy; metaforer, eksempler, slagord, beskrivelser og visuelle bilder. I tillegg skal forskeren lete etter tre former for posisjoneringsverktøy: årsaksanalyse, konsekvensanalyse og appell til prinsipper. I norsk medieforskning har Øyvind Ihlen (2007) gjort brukt av en modifisert versjon av Gamson og

Modiglianis empiriske modell. Hans tilnærming er kvalitativ, og han har utviklet en analysemodell der tolkningsrammene består av to bestanddeler: en kjerneramme og en kjerneposisjon. For å konstruere kjernerammen brukes språklige bilder, retoriske eksempler, slagord og skildringer av saksforhold. Ved hjelp av disse blir en bestemt forståelse av en sak definert og formidlet. Kjerneposisjonen formuleres gjennom en analyse av årsak til kjernerammen eller konsekvenser av den (ibid:37). Ved å bruke disse posisjoneringsverktøyene eller tolkningsrammene kan forskeren si noe om en spesiell forståelse av et tema eller et problem ut over det at journalister har valgt å gi en konflikt et menneskelig ansikt eller har avslørt noe kritikkverdig. Ihlen understreker at det ikke er slik at alle elementene i en ramme må være tilstede i enhver tekst eller ethvert intervju (ibid). I min rammeanalyse knyttet til Brønnøysunds Avis har jeg vært særlig inspirert av Ihlens tilnærming, og definert en kjerneramme og en

kjerneposisjon i materialet. I likhet med Ihlen har jeg også konsentrert meg om avistekstene i analysen og utelatt bilder og visuelle uttrykk.

Gamson og Modiglianis modell og Ihlens versjon av den har mange likheter med Tankards (2001) tilnærming til rammeanalyse. Tankard operer med 11 innrammingsmekanismer der nyhetsrammen identifiseres gjennom avisenes bruk av blant annet vignettering, titler, ingresser, mellomtitler, billedtekster og uthevede sitater, foto og grafikk. Til sammen formidler dette en forståelse av hva som er sentralt og viktig i saken. Rammeanalyse handler også om språkets betydning og hvordan valg av ord, vendinger og uttrykk, vinkling og presentasjon er med på å forme og skape virkeligheten. Slik handler det også om makt. Diskursiv makt har mange likheter med det Lukes (2008) kaller maktens

84

tredje dimensjon, makten over tanken (Bergström och Boreus 2000: 255). I rammeanalysen ser jeg også på ordvalg og språkbruk og hvordan dette bygger opp under kjerneramme og kjerneposisjonen.