Motsetninger mellom næring og miljø

Innholdsanalysen viser at en tredjedel av konfliktsakene handler om motsetninger der næringshensyn og miljøhensyn står mot hverandre. Av de 12 avisene i utvalget er det Finnmark Dagblad og Avisa Hordaland som har den største andelen av disse sakene, tett fulgt av Bladet Vesterålen og Romerikes Blad. For Avisa Hordaland handler det om kraftutbygging, hovedsakelig knyttet til striden om de såkalte ”monstermastene”.¹³⁵

Samfunnsoppdraget: balanse og kompleksitet

Finnmark Dagblad har hatt flere saker knyttet til både olje og gass, mineralutvinning og også reindrift. Fellesnevneren er at sakene handler om næringshensyn mot miljøhensyn. På den ene siden vil næringsutbygging gi arbeidsplasser og økt omsetning for det næringslivet som allerede finnes. Med andre ord kan næringsutbyggingen bidra til økt vekst og optimisme. Samtidig kan utbyggingen gi negative konsekvenser for miljø og natur. Det kan også gi negative konsekvenser for eksisterende næring. I Hardanger ble det blant annet trukket fram at ”monstermastene” vil være ødeleggende for reiselivsnæringa. Turismen er langt på vei avhengig av uberørt natur. Saker der næringshensyn og miljøhensyn står mot hverandre berører også pressens doble rolle som patriot og kritiker. Hvordan brukes det profesjonelle skjønnet, og hvordan forstår profesjonsutøverne sin samfunnsrolle knyttet til denne typen saker? Dette har særlig vært et tema i intervjuene med journalister og redaktører i nettopp Finnmark Dagblad og Avisa Hordaland.

Videre i kapitlet skal jeg drøfte profesjonsrollen i saker som handler om motsetninger mellom næring og miljø.

En tydelig fellesnevner i begge redaksjonene er at denne typen saker oppleves som spennende og interessante å jobbe med. Det gir alle informantene uttrykk for, slik redaktøren i Finnmark Dagblad beskriver det her:

135 Jeg gjorde nærmere rede for denne saken i kapittel 7.

Finnmark er et spennende fylke. Det er stort, og det er mange forhold som gjør at du får interessekonflikter. Det handler om konflikt mellom næringer, mellom næring og miljø, det handler om arealforvaltning, nordområdesaker og grenselinja i Barentshavet (Sjefredaktør Finnmark Dagblad).

Jeg har tidligere pekt på at konflikt regnes som et sentralt nyhetskriterium. De eksemplene på saker informanten her lister opp, vil nok vurderes som ”gode” journalistiske saker, ut fra det. Spenningen ligger nettopp i motsetningene. Spenningen ligger også i kompleksiteten i denne typen saker, slik vi ser en av informantene på Voss trekker fram:

Det er jo mange elementer i det, i den saken, at Statnett, et statlig organ skal gjennomføre tiltak som er nødvendig slik de ser det, og som får store og ganske klare konsekvenser lokalt.

Negative konsekvenser, slik vi så det. Da er det å kunne forstå den utviklingen og beskrive det lokale forsøket på å påvirke viktig. Men også det å skjønne argumentasjonen. (..). Det er veldig mange aktører inne i saken, og det er mye å holde styr på. Ja, en føler seg jo litt liten oppi alt dette (Journalist 2, Avisa Hordaland).

Den samme informanten beskriver saken som både interessant og spennende, men også til tider frustrerende og deprimerende å jobbe med. Denne typen konfliktsaker er utfordrende, komplekse, krevende. De utfordrer profesjonsrollen på en måte som oppleves tilfredsstillende for utøverne.

Også informasjon framtrer som en sentral oppgave i denne typen saker. Det påpeker redaktøren i Finnmark Dagblad:

Det er viktig å fortelle om følgene av det som skjer, for eksempel når det gjelder olje. Det er mange spørsmål å stille. Den måten oljeselskapene driver produksjonen i dag er for eksempel en følge av press fra miljøvernorganisasjonene. Presset i forhold til miljøet, faren for å drive hasard mot miljøet er vår jobb å dekke (Sjefredaktør, Finnmark Dagblad).

Vi ser at informanten er opptatt av å fortelle om følger og konsekvenser, og informere om de ulike sidene ved konflikten. Sentrale oppgaver for lokalpressen er å avdekke konsekvenser og mulige farer for miljø, og stille kritiske spørsmål. Dette er oppgaver vi lett kan assosiere til journalistikkens informasjonsoppgave. Det handler om å gi leserne kunnskap og fakta om sakene og om konsekvensene av dem. Informantene er opptatt av pressens informasjonsoppdrag. Dette er oppgaver vi kan relatere til oppdrageren i Hovdens (2010:248) journalisttypologi. Oppdrageren vil påvirke opinionsutviklinga, oppdra publikum og påvirke den politiske dagsorden. Videre peker informanten som er sitert ovenfor på at det er viktig å være balansert og la alle stemmer komme til

196

orde. Det synes det å være generell enighet om. Alle informantene trekker fram at balanse er viktig i dekningen:

Det er viktig å ta hensyn til å prøve å være balansert, og bygge først og fremst på det faktagrunnlaget som finnes, at en lar folk komme til orde og ikke prøver å være talerør for verken den ene eller andre siden. Vi må balansere så godt vi kan (Sjefredaktør, Avisa Hordaland).

Balanse og allsidighet i kildevalget er en sentral journalistisk norm. Balanseidealet kan assosieres med at avisa skal være nøytral og objektiv, i den forstand at den ikke tar åpent stilling i konflikten.

Objektiviteten er et ideal som fortsatt står sterkt i journalistprofesjonen. Speileren er en annen av Hovdens (2010) typologier. For denne idealtypen er nøytraliteten viktig. Dette idealet finner vi oftest i lokalpressen, i følge Hovden. Informanten i sitatet ovenfor legger vekt på at alle skal komme til orde, og at avisa ikke skal være talerør for den ene eller andre parten. Men en av journalistene i samme redaksjon mener objektiviteten ikke alltid er et riktig ideal. Noen ganger bør det fravikes:

Vi skal jo ikke ta side i det hele tatt, det er jo et bærende prinsipp i journalistikken. Men jeg føler jo at dette ikke er en kamp mellom to likeverdige parter. Her er det hele sentralmakten i Norge mot et lite lokalsamfunn. Så jeg føler at vi i sterkere grad enn normalt, her skal vi være de svakes talsmann. Her skal vi snakke de svake små kommunene på Vestlandet sin sak mot sentralmakta i Oslo. Vi kan ikke helt operere med normalt objektivitet i ei slik sak. Vi skal også være en stemme for Hardangerkommunene som er overkjørt (Journalist 1, Avisa Hordaland).

Vi ser at informanten mener avisa skal opptre som et talerør for de svake partene. I dette tilfellet representert ved Hardangerkommunene som kjemper mot sentralmakta i Oslo. Når de lokale interessene er så sterkt truet, mener informanten at det han opplever som vanlige objektivitetskrav, ikke lengre skal følges. Han begrunner det med styrke: dette er ikke en likeverdig kamp.

Journalistikkens rolle blir ofte beskrevet som å tale de svakes sak. Her representerer det kommunene i Hardanger, som får sine interesser truet av et sterkt, statlig apparat. Da er det avisas oppgave å ta stilling, mener han. Her gir han uttrykk for at et mål med avisdekningen er å påvirke utfallet i saken.

Det er et mål som ikke kan assosieres med nøytralitet og speiling. Også journalistkollegaen i samme redaksjon mener det er naturlig at journalistikken vil påvirke:

Det hadde jo vært fint om vi kunne spilt en rolle og fått et utfall i saken, vi vil jo gjerne det beste for vårt område, vi har jo et hjerte for de plassene der vi bor. Men at vi også klarer å se at vi har ei rolle med å skaffe de alternative vinklene og kan presentere de argumentene som i dette tilfellet Statnett og NVE og regjeringa har (Journalist 2, Avisa Hordaland).

Også her ser vi at informanten er opptatt av å påvirke utfallet i denne saken. Til grunn ligger et lokalpatriotisk ønske om å ville det beste for området. Dette er ideal som sammenfaller med oppdrageren i Hovdens idealsett. Oppdrageren vil påvirke den politiske dagsorden og

opinionsutviklinga. Dette er også et ideal som føyer seg godt inn i forhold til lokalpatrioten, som ønsker å bidra til det beste for lokalsamfunnet. Samtidig er informanten opptatt av å presentere argumentene til motparten, og finne alternative vinklinger. Her blir det lagt vekt på ulike oppgaver som både handler om lokalpatriotisme og informasjon, nøytralitet og påvirkning. Igjen framheves kompleksiteten ved slike saker. Profesjonsrollen er krevende når denne typen saker skal dekkes.

Samtidig er det nettopp det som gjør den spennende og utfordrende, og gir faglig og profesjonell tilfredsstillelse.

I kraftsaken i Hardanger handler motsetningen langt på vei om lokalsamfunn som kjemper mot sentrale krefter: kraftutbyggingen vil få konsekvenser lokalt, men beslutningene tas sentralt. Her er konflikten mellom sentrum og periferi (Rokkan (1987[1967]) tydelig til stede, en kamp mellom kommunene på Vestlandet og sentrale myndigheter. I denne kampen mener avisa de har en legitim oppgave med å være stemmen for Hardangerkommunene. Vi ser at informanten i sitatet over trekker paralleller mellom journalistikkens ideal om å forsvare den lille mann, og å forsvare de små og svake kommunene mot sentralmakta i Oslo. Han trekker en parallell mellom ”den lille mann” og

”den lille kommune”. Informantene peker på styrkeforholdet; ei sterk sentralmakt mot et lite lokalsamfunn. Det mener de legitimerer et brudd på prinsippet om ikke å ta stilling i journalistikken.

Idealet om nøytralitet bør fravikes. Avisa inntar en samfunnsrolle som en aktiv aktør mer enn en balansert og passiv formidler. Selv om det ikke oppleves som en likeverdig kamp, ser vi at

informantene er opptatt av å få fram argumenter og synspunkter fra motparten. Balanse i dekningen trekkes fram som et viktig ideal knyttet til konflikter, også når avisa har et klart ønske om å påvirke utfallet.

Sysselsetting og periferiens kamp

Flyplass-striden som jeg drøftet i kapittel seks handler også om en kamp mellom periferi og sentrum på Helgeland. Her kjemper flere lokalsamfunn for å få noe til stedet, nemlig en flyplassutbygging. I Hardanger handler den lokale kampsaken om å kjempe mot noe man ikke ønsker, ei kraftutbygging det er stor motstand mot. Fellesnevnerne for begge sakene er at de vekker stort lokalt engasjement, og avgjørelser med store konsekvenser blir tatt av sentrale myndigheter. Begge er typiske eksempler på lokale kampsaker. I begge disse sakene ser vi at lokalavisene ser det som en oppgave å være lokalsamfunnets forsvarer overfor makta sentralt. Journalistene inntar en profesjonsrolle som både oppdrager og lokalpatriot. Et klart mål er å påvirke utfallet. Konfliktlinjene går mellom sentrum og periferi. Lokalavisene blir talerør for de lokale interessene både i Hardanger og på Helgeland. Det er

198

et mål å påvirke opinion og dagsorden. Sentrum-periferidimensjonen er tydelig i avisens samfunnsrolle knyttet til konfliktsaker. Det regnes som legitimt å tale lokalsamfunnets sak og framheve dets interesser overfor sentrale myndigheter.

Motsetningene i Finnmark skiller seg litt fra striden i Hardanger og flyplassaken på Helgeland. I begge de to sistnevnte er det en tydelig ytre fiende. I Finnmark handler det derimot ikke om et lite lokalsamfunns kamp mot sentralmakta. Her er avveiningene mellom arbeidsplasser og miljøhensyn mest sentralt. En av informantene påpeker:

Du kan ikke drive gruvedrift uten at det får konsekvenser for miljøet. Samtidig er det ingen tvil om at arbeidsplasser er kjærkomne (Journalist, Finnmark Dagblad).

Informanten setter her fingeren på hva slike motsetninger handler om: miljø kontra sysselsetting og verdiskaping. Å bygge ut og starte gruvedrift vil få betydning for miljø og natur. Samtidig gir det et lokalsamfunn i et område med sårbar befolkningsutvikling nye arbeidsplasser. Og om lokalavisens rolle i denne typen saker mener den samme informanten:

En viktig rolle for oss er å få fram alle synspunkter, også de kritiske. Hva vi som redaksjon måtte mene er en anna sak. Men det ville vært rart om ikke Finnmark Dagblad på lederplass støttet ei næringsetablering i en kommune som trenger arbeidsplasser. Det er jo dette vi lever av, det som finnes i jorda og havet. Sysselsetting i lokalsamfunnet er opplagt viktig for oss (Journalist, Finnmark Dagblad).

Også her ser vi informanten legger vekt på kravet til balanse og allsidighet i kildevalget, og at ulike syn kommer til orde i den offentlige debatten. Vi ser at informanten trekker et skille mellom nyhetsdekningen og kommentaren. Skillet mellom fakta og kommentar, nyhetsformidling og meningsjournalistikk er en del av profesjonsetikken. Vær Varsom-plakaten pålegger yrkesutøverne å gjøre tydelig hva som er faktaopplysninger og hva som er subjektive kommentarer.¹³⁶

136 Vær Varsom-plakaten 4.2.

Informanten mener avisa skal sørge for at alle synspunkter skal formidles på nyhetssidene. Balanse og allsidighet er idealene. På kommentarsidene mener informanten derimot at det er nærliggende at avisa tar tydelig stilling og markerer seg som positiv til næringsetablering, fordi regionen trenger

arbeidsplasser. Informanten tar til orde for en tydelig aktørrolle, med et mål om å påvirke utfallet i en bestemt retning. I kapittel fem så vi at informantene mener næringsliv er et viktig område å dekke, fordi det handler om arbeidsplassene til folk. Her ser vi at arbeidsplasser og sysselsetting trekkes fram som et viktig moment også når utgangspunktet er konflikter, og utbygging av

arbeidsplasser får konsekvenser for miljøet. Både oppdragerrollen og påvirkningsidealet er sentralt.