Hovedtrekk i inntektsutviklingen for personer

Inntektsundersøkelsen bygger på et representativt utvalg av selvangivelser, og vil derfor være påvirket av hvordan de enkelte inntekter og utgifter framkommer på selvangivelsen.

Barnetrygden utbetales normalt til barnets mor. I perioden 1982 til 1990 ble kapitalinntekter skattlagt hos den av ektefellene med høyest inntekt, noe som kan ha påvirket hvordan kapitalinntekter har vært f ørt på selvangivelsen.

Tabell 6.6.2a Andel med positiv samlet inntekt, utvalgte år

Menn Kvinner

Kohort 1982 1986 1990 1982 1986 1990

1911-1920 99,8 100,0 100,0 94,4 99,2 100,0 1921-1930 99,4 99,9 99,9 87,7 91,7 95,9 1931-1940 98,6 99,9 99,6 94,7 93,7 94,4 1941-1950 99,3 99,5 99,3 98,9 99,1 97,5 1951-1960 99,1 99,3 99,0 98,8 99,5 98,9 1961-1970 65,2 95,0 98,2 61,3 95,5 98,8 1971-1975 0,0 20,4 79,4 0,0 14,7 75,7

Alle 83,7 91,4 97,3 80,4 89,7 95,9

1 Samlet inntekt er i inntektsundersøkelsene definert som summen av lønnsinntekter, netto næringsinntekter før fondsavsetninger og avskrivninger. Overføringer og brutto kapitalinntekter er ikke trukket fra.

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

Figur 6.6.2a viser inntektsutviklingen, målt ved henholdsvis gjennomsnittlig samlet inntekt og gjennomsnittlig inntekt etter skatt (gjennomsnitt og median) i hver fødselkohort i perioden 1982-1990, målt i faste 1990-kroner. Tallene for hver fødselkohort er plottet inn etter kohortens «middelalder» ved hvert av de tre undersøkelsetidspunktene 1990. F.eks. kan observasjonene for 1986 aldersplas-seres ved omtrent 20 års alder i 1961-70 kohorten, 30-årsalder i 1951-61

kohorten etc., fram til 70-årsalder i 1911-20 kohorten. Dette gir mulighet for å se både på inntektsutviklingen i et tilnærmet livsfaseperspektiv, og på endringene over tid i skjæringsfeltene mellom kohortene.²

På dette gjennomsnittsnivået tegner følgende hovedtrekk seg i datamaterialet:

Alle kohortene som er født etter 1940 (det vil si var under 42 år i 1982 og under 50 år i 1990), har hatt en positiv utvikling i personlig inntekt (målt i faste kroner) i perioden. Dette gjelder både menn og kvinner, og både for samlet inntekt og for inntekt etter skatt. Med unntak av de aller yngste, var økningen både for kvinner og menn sterkere mellom 1982 og 1986 enn mellom 1986 og 1990, og sterkere for samlet inntekt enn for inntekt etter skatt. Dette er i sam-svar med hovedtrekkene som en fant for den generelle inntektsutviklingen på personnivå i perioden, jf. avsnitt 6.4.

Inntektsutviklingen for de eldre fødselkohortene er mer sammensatt: Det er relativt beskjeden endring i det gjennomsnittlige inntektsnivået i fødselskohorten 1931-40 både for menn og for kvinner. Mennene i denne fødselkohorten har hatt tilnærmet konstant inntektsnivå i faste kroner, mens kvinnene har hatt en svak økning. Utviklingen for de eldre fødselkohortene preges imidlertid stadig sterkere av at det er mange som går over til pensjoniststatus i denne perioden.

For mennene innebærer dette en markert nedgang i inntektsnivå fra og med 60-års alder etter hvert som en stadig større andel av ti-års kohorten blir pensjo-nister. For 1921-30 kohorten er det en markert nedgang i samlet inntekt fra 1986 til 1990. Mennene i denne kohorten var da mellom 60 og 70 år gamle. I den ti år eldre fødselkohorten 1911-20, er nedgangen enda mer markert. I denne kohorten var de yngste mennene 62 år i 1982 og 70 år i 1990.

2 Det må understrekes at ved å plotte data inn på denne måten, trekkes aldersnøyaktigheten noe lenger enn det datamaterialet egentlig gir anledning til. På ethvert alderstrinn omfatter

opplysningene på kohortnivå personer som er opptil fem år eldre eller yngre enn «middelalderen» i kohorten. Aldersspredningen er like stor rundt hvert av alderstrinnene, slik at det er tilnærmet samme unøyaktighet på hvert av alderstrinnene.

Figur 6.6.2a Gjennomsnittlig samlet inntekt og gjennomsnittlig inntekt etter skatt etter fødselskohort og kjønn. 1000 1990-kroner. 1982, 1986 og 1990

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

Nedgangen med alder er mindre markert for kvinnene. Blant kvinnene i den eldste fødselskohorten er det riktignok, i likhet med for menn, markert lavere samlet inntektsnivå i den eldste aldersfasen, enn det er blant de ti år yngre kvinnene i fødselskohorten 1921-30. Men det har vært en positiv utvikling i bruttoinntektsnivå med alder blant kvinnene i den eldste fødselskohorten. Det er nærliggende å se dette i sammenheng med at det i disse kohortene er et ganske stort innslag av gifte kvinner som stort sett har vært husmødre på heltid etter at de giftet seg. For disse kvinnene med liten eller ingen inntekt fra lønnet arbeid før pensjonsalder, har overgangen til pensjoniststatus medført høyere inntekt, fordi de får sin pensjon som personlig inntekt.

Sammenlikningen mellom yngre og eldre kohorter i sammenliknbare aldersfaser i henholdsvis 1990 og 1982 gir derimot et nesten helt entydig bilde i retning av en positiv inntektsutvikling over tid. Med unntak av menn i fødselskohorten 1961-70 hadde både kvinner og menn i alle fødselkohortene til og med 1921-30 en markert høyere personlig gjennomsnittsinntekt (målt i faste 1990-kroner) i 1990 enn hva kvinner og menn i den foregående fødselskohorten hadde i 1982, da de i gjennomsnitt var to år eldre.

Isolert sett tyder ikke dette på at de unge generasjonene har hatt en mer problematisk inntektsutvikling i 1980-årene enn det generasjonene som gikk før

dem hadde i tilsvarende aldersfaser. Men utviklingen i personlig samlet inntekt på gjennomsnittsnivå er selvsagt en begrenset del av totalbildet. Det er

nødvendig å ta hensyn både til endringer i husholdssammensetning,

husholdningsinntekt og i disponibel inntekt før det kan trekkes mer entydige konklusjoner om økonomiske levekår. I avsnitt 6.6.3 nedenfor drøftes slike spørsmål nærmere.

Figur 6.6.2b Gjennomsnittlig samlet inntekt og inntekt etter skatt for kvinner, i prosent av gjennomsnittet av tilsvarende inntekt for menn, innen hver fødselskohort. Ti-års fødselskohorter. 1982, 1986 og 1990

Kilde: Inntekt- og formuesundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

Figur 6.6.2b gir også et entydig bilde når det gjelder inntektsforskjellene mellom kvinner og menn. Selv når vi som her inkluderer overføringer som barnetrygd m.v. i samlet inntekt, ligger menns inntekt markert over kvinners inntekt i alle fødselkohorter og aldersfaser, enten vi sammenlikner gjennomsnittlig

bruttoinntekt eller gjennomsnittlig inntekt etter skatt. Som nevnt foran kan imidlertid fordelingen av kapitalinntekter m.v. mellom ektefeller være påvirket av skattereglene, ved at kapitalinntekter ble skattlagt hos den av ektefellene med høyeste inntekt. Forskjellene er minst i den yngste og den eldste fødselkohorten og størst i de aldersfasene som preges sterkest av ulikhetene mellom kjønnene i yrkesaktivitet og lønnsnivå.

Den mer detaljerte sammenlikningen i figur 6.6.2b viser imidlertid at det er en tendens i retning av reduksjon i de relative inntektsforskjellene mellom kvinner

og menn, både over tid innen de enkelte fødselskohortene, og mellom yngre og eldre fødselskohorter på sammenliknbare alderstrinn. Det går også fram at skattesystemet og barnetrygden bidrar til utjevning mellom kjønnene i disponibel inntekt: Forskjellene mellom inntektene er jevnt over høyere for samlet inntekt enn for inntektene etter skatt.