Familieøkonomi og forsørgerlønn 1
5. Fortsatt forsørgerlønn?
Fig. 3 viser klart at det er en markert forskjell i inntektsfordelingen mellom kvinner og menn, og at disse forskjellene er blitt større mellom 1976 og 1979.
Avstanden mellom den kumulerte inntektsfordelingen for kvinner og den tilsvar-ende for menn har stort sett blitt større både når det gjelder inntekter i den nedre og i den øvre delen av fordelingen.
Den viktigste årsak til inntektsforskjellene mellom kvinner og menn ligger i fordelingen av lønnet arbeid. En høy andel av de kvinnelige inntektstakerne har deltidsarbeid. Økningen i nye inntektstakere har også vært sterkest i deltids-arbeid. Det må heller ikke glemmes at kurvene i fig. 3 bare omfatter inntekts-takere. Om vi hadde inkludert personer uten inntekt nederst på inntektsfordel-ingen, ville kurvene for kvinner og menn fjerne seg enda mer fra hverandre. En mer lik fordeling av lønnet arbeid i samfunnet er derfor en nødvendig forutset-ning for en mindre skjev inntektsfordeling mellom kvinner og menn. Spørsmålet om sekstimersdagen er derfor av vital interesse også i fordelingspolitisk sammen-heng.
En mer lik fordeling av lønnet arbeid vil likevel i seg selv ikke være nok: Selv om ulikheter i arbeidstid er en viktig komponent i inntektsforskjellene mellom kvinner og menn, så forklarer arbeidstid langt fra hele forskjellen. Det er også store ulikheter i lønn mellom kvinner og menn. En del av disse lønnsforskjellene lar seg forklare ved kvinners svake stilling på arbeidsmarkedet, ved «legitime»
faktorer som utdanning, ansiennitet i bedriften, samlet yrkeserfaring etc. Det er likevel bare en del av bildet. Nyere forskning både i Norge og i sammenliknbare land tyder på at store deler av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn rett og slett må tilskrives kjønn. I en undersøkelse av funksjonærer i norske industribe-drifter fant Titlestad og Rødseth (1980, 1981) at bare 40% av en total forskjell i gjennomsnittslønn på kr. 15,77 kunne forklares ved de «forklarbare» faktorene.
De resterende 60% måtte tilskrives kjønn. Liknende resultater fikk Gustafsson (1976, 1978) i undersøkelser av funksjonærer i svenske, private bedrifter.
En analyse av heltidssysselsattes inntekter utført på grunnlag av data fra Folke-tellingen 1970 koplet til data fra Inntektsundersøkelsen 1970 (NOS A 886), viser betydelige forskjeller mellom menns og kvinners inntekter, selv innenfor grupper på samme utdanningsnivå og for sammenliknbare yrkesgrupper. På grunnlag av en analyse av data fra Levekårsundersøkelsen 1980 peker Petersen (1983, 1984) på at kvinner gjennomgående, på en rekke sentrale arbeidsmarkedsressurser får mindre igjen i form av lønn enn menn. Det gjelder både for utdanning, alder, for posisjon (om en leder andres arbeid eller ikke) og om en har prestasjonslønn
eller ikke. Disse eksemplene viser at det på mange områder er langt igjen til at kravet om lik lønn for likt arbeid er oppnådd. Avtalen om dette ble inngått mellom LO og NAF for 23 år siden.
Det er ikke bare ulik arbeidstid og inntekt som skaper kjønnsdelt arbeidsmarked.
Yrkes- og næringsfordeling, stillingsfordeling og ansettelsesforhold, samt kvinners mindre aksepterte fotfeste i arbeidsmarkedet spiller også inn. Selv om kvinners innsats i den økonomiske forsørgelsen er betydelig, både som hoved-forsørgere og som medhoved-forsørgere, og selv om det økonomiske grunnlaget for mange familier ville falle sammen uten deres inntekter, betraktes likevel kvinnene ofte som mindre seriøse og mere marginale arbeidstakere, ja – til og med i mange forbindelser med svakere legitimitet for sine ønsker om lønnet arbeid.
Alt i alt er det nok liten tvil om at den sterke tilknytningen til de økonomiske forsørgeroppgavene fortsatt gir mannen betydelig sterkere stilling på arbeids-markedet. Arbeidstakeren på gjennomsnittsinntekt, med ektefelle uten inntekt og to barn i barnetrygdalder, er et gjenferd i statistisk sammenheng. Myten er like-vel sterk nok til å gi betydelig vind til forsørgerrollens privilegieflagg i arbeids-livet, selv om kvinnene i høy grad må bidra med årene for å få båten fram.
Men myten om forsørgerlønnen har flere konsekvenser i tillegg til å opprettholde barrièrer mot kjønnsmessig likestilling i arbeidslivet. Etter min vurdering tjener den også til at det fortsatt blir hengt et privatiserende slør omkring reproduk-sjonens oppgaver og funksjon i samfunnet. Det forsinker dermed en diskusjon om oppgave- og inntektsfordeling i større sammenheng, i lys av de ulikhetene jeg har pekt på foran. Behovet for lik fordeling av arbeid mellom kvinner og menn, gjelder ikke bare det lønnete arbeidet, – men også det ulønnete. Her er det enda lengre fram til likhet enn for det lønnete arbeidet. Gjennom veksten av inntekts-takere har kvinnen fått en større andel av inntekten i samfunnet, men de har også betalt for den ved en større total arbeidsbelastning. Avlastningen av kvinner i hus- og omsorgsarbeidet har ikke vært tilsvarende sterk som avlastningen av menn i den økonomiske forsørgelsen.11
11 Tidsbruksundersøkelsen fra 1971-72 viste at det var store forskjeller mellom kvinner og menn når det gjaldt tid til omsorgs- og husarbeid. Gifte menn med barn brukte i gjennomsnitt 0,6 timer pr.
dag i husarbeid, mens gifte kvinner med barn brukte 5 timer pr. dag. Analysene viste også at menns innsats i husarbeidet varierte lite etter om deres koner hadde arbeid utenfor hjemmet eller ikke (Døgnets 24 timer, Statistiske analyser nr. 30, 1977). Tall fra den nye tidsbruksundersøkelsen (1980-81) tyder på at der har skjedd en liten reduksjon i forskjellen mellom kvinners og menns bruk av tid i husarbeidet. Den svake utjamningen skyldes i første rekke at kvinnene i gjennomsnitt reduserte sin innsats i husarbeidet noe. Den gjennomsnittlige økningen av menns innsats var på 0,2 timer pr. dag; fra 0,6 til 0,8, mens kvinner reduserte sin husarbeidsinnsats med 1,3 timer daglig; fra 4,3 til 3,0 for alle kvinner under ett (Grønmo og Lingsom 1982, 1983, Lingsom og Ellingsæter 1983).
Figur 3. Kumulerte inntektsfordelinger (prosent) 1976 og 1979 for kvinnelige og mannlige inntektstakere
Kilde: Inntektsstatistikken 1976 og 1979, se tabell 2 for nærmere ref.
Diskusjonen om reproduksjonens vilkår og barnefamilienes stilling i samfunnet må i større grad føres i et perspektiv over livsløpet enn i et perspektiv på tvers av det. Sammenlikningene foran viste behovet for en inntektsmessig utjevning over livsløpsfasene. Med dagens endrete familiestatus er spørsmålet om «solidaritet mellom livsfasene» mer aktuelt enn hva det har vært tidligere. En familiepolitikk om skiller mellom de mottakende og de ytende fasene av livsløpet kan bidra til dette. Barnetrygden og forsørgerfradragene innebærer allerede en viss grad av overføring mellom familiefasene. Men det må være tillatt å stille spørsmål om prioriteringen av forsørger- og oppfostringsoppgavene i vårt samfunn er så sterk som den burde være.
1 1982 utgjorde de samlete overføringene til barnefamiliene ved barnetrygd og forsørgerbidrag litt i underkant av 5 milliarder kroner. Dette er selvsagt et relativt stort tall isolert sett. I forhold til de totale overføringene i statsbudsjettet utgjør likevel støtten til barnefamiliene en temmelig beskjeden andel. Det gjelder både om vi sammenholder overføringene med de totale stønader til private, der stønader under Folketrygden utgjør langt den største andel. Pensjonsstønadene beløp seg i 1982 til omlag 30 milliarder mens helsestønadene og sykepengene utgjorde 13 milliarder.12Heller ikke som sektorstøtte, sammenliknet med støtten som går med til næringene, blir overføringene til barnefamiliene imponerende store. 1 1982 var de direkte utgiftene til jordbruksavtalen og subsidier til fiske 8,8 milliarder, og den samlete industristøtten 6,2 milliarder, etter nasjonalregn-skapets tall.13 Med andre ord er altså den direkte næringsstøtten tre ganger så stor som reproduksjonsstøtten.
I en annen forbindelse har jeg kommet til at de nåværende barnetrygdsatsene i beste fall dekker ca. 35-40% av de direkte, gjennomsnittlige utgifter ved forsørgelse av barn (Skrede 1983). Anslaget er basert på konsumprisjusteringer av beregnete gjennomsnittlige forbruksutgifter pr. barn i barnefamilier av ulik
12 I Statsbudsjettet for 1982 (St.prp. 1, 1981-82, «Gul bok») er de samlete utgiftene til barnetrygd for 1982 anslått til 3,8 milliarder. Det endelige utbetalte tallet ble 3,9 etter nasjonalregnskapets tall.
Proveny- tapet ved forsørgerfradragene i skatt er ikke anslått direkte, men her kan de samlete utgiftene i 1979 tjene som et anslag, da satsene ikke var endret og det er relativt stor stabilitet i antallet fradragsberettigete barn/unge. Iflg. skattestatistikk for 1979 var utgiftene til
forsørgerfradragene i alt 1067,3 millioner, dvs. vel 1 milliard (vedlegg 1. St.prp. 1 1981-82 Skatter og avgifter til statskassen, Finans- og tolldepartementet).
13 Tallene referert i teksten er foreløpige tall etter nasjonalregnskapets definisjoner. For jordbrukets vedkommende er nok de reelle overføringene til næringen større enn jordbruksavtalens tall. I en artikkel om «Støtten til norsk jordbruk» (Sosialøkonomen, nr. 9 1981) legger Bent Vale fram beregninger hvor det søkes å ta hensyn til både direkte og indirekte støtte til jordbruksnæringen i perioden 1975-79. For 1979 utgjorde den samlete støtten til jordbruket etter disse beregningene 7,3 milliarder. I samme år var nettoutgiftene til jordbruksavtalen 4,6 milliarder. Subsidiene til
industrien omfatter støtte både til skjermet og til konkurranseutsatt industri. Det er ikke enkelt, hverken ut fra statsbudsjettenes tall eller fra den offentlige statistikk å finne fordelingen av totalstøtten på de ulike bransjene. Tall av størrelsesorden 2-3 milliarder til den konkurranseutsatte industrien alene, blir imidlertid ofte nevnt, bl.a. Tor Moursund i en artikkel «Blindebukkøkonorni»
(Aftenposten 1.6, 1982, spalten «Gjest i dag»).
størrelse. Disse beregninger ble gjort av et offentlig utvalg som utredet spørsmål vedrørende barnefamilienes økonomi (Innstilling om barnefamilienes økonomi 1970). Tatt i betraktning av at barnefamiliene gjennom sitt forbruk også er indirekte skatteytere blir denne reelle dekningsgraden redusert til 17-20%, og ikke imponerende stor. Til de direkte utgiftene kommer også de store indirekte kostnadene som knytter seg til det å være foreldre. Det gjelder både krav til bolig og utstyr, men viktigere enda er de kostnadene som knytter seg til barnas behov for omsorg. Enten disse primært kommer i form av avstått inntekt, eller i form av kjøp av dagmamma eller barnehagetjenester, innebærer de en drastisk forand-ring av den økonomiske situasjonen for de fleste unge familier i den tidlige barneomsorgsfasen.
Fordelingen av utgiftene knyttet til oppfostring av barn mellom familien og det offentlige, lar seg ikke løse en gang for alle med en gitt fordelingsnøkkel. Den må sees i forhold til den generelle omfordelingen som skjer ved de totale overfør-ingene fra den offentlige sektor, mellom grupper, sektorer og hushold. Det må også sees i sammenheng med omfordelingen mellom faser av livsløpet for individer og familier.
Poenget med sammenlikningen ovenfor har vært å motivere til en slik diskusjon, snarere enn å fullføre den. I forhold til spørsmålet om mulighetene for en økonomisk likestilling mellom kvinner og menn er det imidlertid helt nødvendig at vi tar opp en diskusjon om reproduksjonens økonomiske vilkår i samfunnet.
Den økonomiske likestillingen mellom kvinner og menn må knytte seg til fordel-ingen av lønnet arbeid. En fornuftig tilrettelagt familieøkonomisk fordelings-politikk kan imidlertid bidra til å redusere det økonomiske presset i de kritiske familiefasene, og kan gjøre det lettere å gjennomføre andre tiltak rettet mot en jevnere fordeling av økonomiske midler innen familien, og dermed gi en større grad av økonomisk likestilling enn hva vi har i dag. Etter min vurdering bidrar idéen og myten om forsørgerlønnen til å blokkere for en slik diskusjon, og «... the false belief that it does (exist) has evil consequences, and that even if it did exist, – it would not be a good thing.»
Litteratur
Andersen, Arne S. og Rolf Aaberge: Analyse av ulikhet i fordelinger av, levekår. Rapporter nr.
83/21, SSB, Oslo 1983.
Aukrust, Odd og Petter Jakob Bjerve: Norges økonomi etter krigen. SØS nr. 12, SSB, Oslo 1965.
Backer, Julie: Ekteskap, fødsler og vandringer i Norge 1856-1960. SØS nr. 13, SSB, Oslo 1965.
Balas, Gro, Anne Marie Berg, Brit Førde, Margit Glomm og Erika Jahr (red.): Faglig kvinnepolitikk - hvor går LO? Pax, Oslo 1982.
Barrett, Michelle and Mary McIntosh: «The Family Wage; Some Problems for Socialists and Feminists», Capital & Class 11,summer 1980.
Bjøru, Kirsten: «Barn ingen hindring». En studie av kvinnenes sysselsetting i Norge i 1970-åra.
INAS-rapport 81:2, INAS, Oslo 1981.
Bjøru, Kirsten og Kari Skrede: Familiemønster i forandring. Trekk ved giftemåls-, samlivs-, skilsmisse- og fruktbarhetsutviklingen i 1970-åra. INAS rapport 82:1, INAS, Oslo 1982.
Bjøru, Kirsten og Annemette Sørensen: «Fragment av norske kvinners livsløp», i Skrede, K. og K. Tornes (red.): Studier i kvinners livsløp, Universitetsforlaget, Oslo 1983.
Dyrvik, Ståle: Ekteskap og barnetal - ei gransking av fertilitetsutviklinga i Norge 1920-1970.
Artikler fra Statistisk Sentralbyrå, nr. 89, Oslo 1976.
Døgnets 24 timer. Statistiske analyser nr. 30, SSB, Oslo 1977.
Forbruksundersøkelsen, 1958. Hefte I, NOS A7, SSB, Oslo 1960.
Folketellingen 1980. Hefte II, Sysselsettingsstatistikk, NOS B299, SSB, Oslo~ Kongsvinger 1982.
Grønmo, Sigmund and Susan Lingsom: Changing Time Use Patterns in Norway 1979 to 1980, Paper to the X World Congress of Sociology, Mexico 1982. (Trykket i revidert utgave som:
«Husholdsarbeid og likestilling. Utviklingstendenser i 1970-årene». Tidsskrift for samfunnsforskning, bd. 24, nr. 5, 1983.
Gulbrandsen, Lars: Fra marked til administrasjon? Boligmarked og boligpolitikk i Oslo i det tjuende århundre. Stensil, INAS, Oslo 1980. (Trykket i revidert utgave som: Boligmarked og boligpolitikk. Eksemplet Oslo. Universitetsforlaget, Oslo 1983.)
Gulbrandsen, Lars: Kollektiv eller individuell fordeling. FAFO - Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon. Rapport 1/82, Oslo 1982.
Gustafsson, Siv: Lönebildning och 1önestruktur inom den statliga sektorn. INI, Stockholm 1976.
Gustafsson, Siv: «Löneskillnaden mellan män och kvinnor - en ekonometrisk analys». Statistisk tidsskrift, nr. 3, 1978.
Helårs- og heltidssysselsattes inntekter, NOS A866, SSB, Oslo 1977.
Historisk statistikk 1978, NOS XII 281, SSB, Oslo 1978.
Hagen, Vivi og Kari Skrede: Gifte kvinner - familiefase og yrkesaktivitet. En analyse av ektefellene i datamaterialet fra Yrkeshistorieprosjektet, INAS arbeidsrapport nr. 22, INAS, Oslo 1976.
Hoel, Marit: «Kvinneperspektiv på arbeidersolidariteten». Haukaa, R., Hoel, M. og H. Haavind (red.): Kvinneforskning: bidrag til samfunnsteori, Universitetsforlaget, Oslo 1982.
Iversen, Irene: «Kvinnesekretariatet», artikkel i Pax leksikon bel. 4, Pax, Oslo 1980.
Kjølsrød, Lise: «Kvinnearbeid», artikkel i Pax leksikon bel. 4, Pax, Oslo 1980.
Lingsom, Susan og Anne Lise Ellingsæter: Arbeid, fritid og samvær. Endringer i tidsbruk i 70-årene. Statistiske analyser nr. 49, SSB, Oslo 1983.
Ljones, Olav: Kvinners yrkesdeltaking i Norge. SØS nr. 39, SSB, Oslo 1979.
Lønnå, Elisabeth: LO, DNA og striden om gifte kvinner i lønnet arbeid i mellomkrigstida.
Hovedoppgave, Historisk Institutt, Universitetet i Oslo 1975.
Moursund, Tor: «Blindebukkøkonorni». (Aftenposten 1.6.1982, spalten «Gjest i dag.) NOU 1976:12. Familiebeskatning. Universitetsforlaget, Oslo 1976.
NOU 1976:28. Levekårsundersøkelsen 1973. Universitetsforlaget, Oslo 1976.
NOU 1982:11. Om grunnlaget for inntektsoppgjøret 1982.
Oppenheimer, Valerie K.: «The Life-Cycle Squeeze: The Interaction of Men's Occupational and Family Life Cycles». Demography, vol. 11, no. 2, 1974.
Petersen, Trond: Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. INAS notat 83:17, INAS, Oslo 1983.
Bearbeidet versjon i Tidsskrift for Samfunnsforskning, bel. 25, 1984.
Ramsøy, Natalie Rogoff: «From Necessity to Choice: Social Change in Norway 1930-1980», in Ringen et al. (eds.): The Scandinavian Model: Welfare State and Welfare Research (forthcoming 1984).
Skrede, Kari: Sosial bakgrunn og oppvekstforhold. En sammenlikning av de tre årskullene i yrkeshistorieundersøkelsen. Notat nr. 5 fra Yrkeshistorieprosjektet. INAS, Oslo 1973.
Skrede, Kari: Fate, fortune or plans? The Intersection of the Productive and Reproductive Life Cycle of Women: Timing of Events and Adjustment to Paid Work in the Early Stages of Child-rearing. INAS notat 82:11, INAS, Oslo 1982.
Skrede, Kari og Annemette Sørensen: «På spor av en ny kvinnerolle», i Skrede, K. og K. Tornes (red.): Studier i kvinners livsløp. Universitetsforlaget, Oslo 1983.
Skrede, Kari og Kristin Tornes: «Metodeaspekter i livsløpsstudier», i Skrede, K. og K. Tornes (red.): Studier i kvinners livsløp. Universitetsforlaget, Oslo 1983.
St.prp. nr. 1 (1981-82): Statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjett-terminen 1982 («gul bok»).
St.prp. nr. 1 (1981-82): Skatter og avgifter til statskassen. Finans- og tolldepartementet.
Sundt, Eilert: Om Piperviken og Ruseløkkbakken. Gyldendal, Oslo 1958.
Sørensen, Annemette: Fragmenter av norske kvinders livsløp, Yrkeshistorieprosjektet notat nr.
20. INAS, Oslo 1979.
Titlestad, Kristin D. og Asbjørn Rødseth: Lønn, stilling og kjønn. En statistisk undersøkelse av funksjonærer i industrien. IØI Arbeidsrapport nr. 36, Bergen 1980. Bearbeidet versjon i Sosialøkonomen, nr. 8, 1981.
Vale, Bernt: «Støtten til norsk jordbruk». Sosialøkonomen, nr. 9, 1981.
Wilensky, Harold: «The Moonlighter: A Product of Relative Deprivation». Industrial Relations, vol. 3, 1963.
Kapittel 5 i Allén, L., Rogoff Ramsøy, N. og Vaa, M. (red.):
Det norske samfunn, Gyldendal, Oslo, 1986.