Endringer i velferdssjåvinismenivå
Det generelle velferdssjåvinismenivået mellom 2008 og 2016, har gjennom analysen vist å ha en liten reduksjon. Selv under kontroll for flere faktorer holder denne effekten seg konstant liten. Som argumentert i kapittel 5.2, er denne reduksjon en liten sett i sammenheng med den totale mulige variasjonen i variabelen for velferdssjåvinisme, som gjør at det kan tolkes som et uttrykk for stabilitet. Det er likevel slik at det er en signifikant endring, som holdes konstant under kontroll for flere faktorer. Dette gjør at det i denne oppgaven ikke gis støtte til hypotese H163. Selv om denne reduksjonen på ingen måte skal overdrives, viser analysen at det er en endring i velferdssjåvinismenivået i Vest-Europa fra 2008 til 2016.
Ved å kontrollere effekten over tid for variabler på individ- og landnivå viser analysen at til tross for det stabile generelle velferdssjåvinismenivået, er det blant enkelte grupper tydelig at det er avvik fra dette stabile nivået. I kontroll for finanskrisen viser resultatene at landene som var hardt rammet av finanskrisen har opplevd en reduksjon i velferdssjåvinismenivået, og de landene som var lite rammet opplevde en stabilitet i velferdssjåvinisme. For landene i mellomkategorien fant jeg i analysen ingen sammenheng. Resultatene viser ingen støtte for hypotese H1A64. Den motsatte effekten som er funnet i analysen, kan tale for at det er andre forhold ved landene enn finanskrisen som gir endringen over tid. I kontroll for flyktningkrisen viser resultatene at det ikke er en sammenheng mellom land som i ulik grad opplevde økt innvandring og velferdssjåvinismenivå, slik det er målt i denne oppgaven. Hypotese H1B165 og H1B266hypotese får derfor ikke støtte.
Agendasettingseffekten
Ved å kontrollere for agendasetting, fant jeg ingen sammenheng mellom om landet har hatt innvandringsdebatt i forbindelse med sist avholdte valg og velferdssjåvinismenivå, slik det er målt i denne oppgaven. Jeg fant derimot en sammenheng der land som har hatt innvandringsdebatt i forbindelse med flyktningkrisen, har hatt en markant svakere reduksjon i
63 Velferdssjåvinismen i Vest-Europa har holdt seg stabil i perioden fra 2008 til 2016.
64 Velferdssjåvinismen i Vest-Europa har holdt seg stabil mellom 2008 og 2016, men opplevd en vekst i de landene som er hardere rammet av finanskrisen.
65 Velferdssjåvinismen i Vest-Europa har holdt seg stabil mellom 2008 og 2016, men opplevd en reduksjon i de landene som opplevde størst vekst i innvandring under flyktningkrisen i 2015
66 Velferdssjåvinismen i Vest-Europa har holdt seg stabil mellom 2008 og 2016, men opplevd en vekst i de landene som opplevde størst vekst i innvandring under flyktningkrisen i 2015.
84
velferdssjåvinisme enn land som ikke hadde innvandringsdebatt. Selv om denne effekten ikke er i tråd med det som ble forventet i hypotese H1D67, viser den at det er en sammenheng mellom de landene som har hatt innvandringsdebatt og en svakere reduksjon i velferdssjåvinismenivå.
Dette er med på å støtte hypotesen delvis, der de landene som har hatt innvandringsdebatt har et høyere velferdssjåvinismenivå enn de landene som ikke har hatt innvandringsdebatt.
Ved å se på effekten av å ha høyrepopulistiske partier i parlamentet, kan det være en ytterligere støtte til agendasettingseffekten. Der individer i land som har disse partiene i parlamentet har et høyere velferdssjåvinismenivå, enn de som ikke har disse partiene i parlamentet. Som diskutert i teorikapitlet promoterer høyrepopulistiske partier ofte velferdssjåvinistisk politikk, og funnene i denne oppgaven kan vise at partiene som har klart å få mandater i parlamentet har lykkes med å sette dette på den politiske dagsordenen.
Et polarisert fenomen
Kontrollert for personer som sympatiserer med høyrepopulistiske partier, viser analysen at fenomenet velferdssjåvinisme er blitt mer polarisert fra 2008 til 2016. Det generelle nivået er rimelig stabilt, men avstanden mellom de som sympatiserer med høyrepopulistiske partier og de som ikke gjør det er blitt større mellom 2008 til 2016. Dette gir støtte til hypotese H1C68. Denne polariseringen er grunnlag for diskusjon i neste del av diskusjonen.
I analysen er det tydelig at sammenhengen mellom de som sympatiserer med høyrepopulistiske partier og høyere velferdssjåvinisme er sterk. Forskjellen består under kontroll for individ- og landvariabler, Dette taler for at denne effekten er sterk, og uavhengig av andre variabler i analysen. Hypotese H469 støttes dermed i analysen.
67 Velferdssjåvinismen i Vest-Europa har holdt seg stabil mellom 2008 og 2016, men er blitt sterkere i de landene som har hatt innvandring som et tema på den politiske dagsordenen.
68 Velferdssjåvinismen i Vest-Europa har holdt seg stabil mellom 2008 og 2016, men er blitt et mer polarisert fenomen der de som sympatiserer med høyrepopulistiske partier har hatt en større vekst i velferdssjåvinismen mellom 2008 og 2016, enn andre.
69 Personer som sympatiserer med (stemmer på) høyrepopulistiske partier har sterkere velferdssjåvinistiske holdninger enn resten av befolkningen.
85 Individegenskaper hjelper med å forklare
I tillegg til sympatisering med høyrepopulistiske partier, har jeg undersøkt sammenhengen mellom velferdssjåvinisme og både politisk tillit og utsatte grupper. I analysen er det funnet evidens for at det er en sammenheng mellom politisk tillit og velferdssjåvinisme. Lavere politisk tillit leder til sterkere velferdssjåvinisme og motsatt. Dette gir støtte til hypotese H270. For personer som kan defineres i en utsatt gruppe (her: arbeidsledig og lav utdanning) har jeg i analysen funnet delvis støtte for hypotese H371. Individer med et lavt utdanningsnivå har høyere velferdssjåvinismenivå. Som vil si at utdanning er med på å redusere velferdssjåvinismenivået, der høyere utdanning reduserer dette betraktelig. Det å ha høyere utdanning fører også til en sterkere reduksjon i velferdssjåvinismenivået over tid dersom andre forklaringsvariabler tas ut.
Som viser at effekten av høyere utdanning er sterk på velferdssjåvinismenivået. For sammenhengen mellom det å være arbeidsledig og velferdssjåvinisme, finner jeg i analysen ingen sammenheng. Dette resulterer i at hypotesen bare delvis er støttet av analysen.
6.2.1 Utfordringer knyttet til resultatene
Det er særlig to utfordringer som det er viktig å trekke frem. De knytter seg til i hvilken grad analysen måler effekten av krisene, og den andre knytter seg til det kausale argumentet.
Målevaliditet
Som resultatene viser finner jeg i den empiriske analysen ingen støtte til hypotesen om at å være hardere rammet av flyktningkrisen leder til økt velferdssjåvinisme. Jeg finner heller ikke støtte for hypotesen om at vekst i asylsøknader har ledet til økt eller redusert velferdssjåvinisme. Dette kan bety enten at dette ikke er tilfelle, eller at min operasjonalisering ikke har greid å måle det jeg ønsket å undersøke. Dette er en situasjon som ofte forekommer i forskning, og det er viktig å være bevist denne utfordringen.
For resultatene her kan det stilles spørsmål om finanskrisevariabelen har ivaretatt de rette indikatorene? Et legitimt spørsmål å stille er om det ved finanskrisen også skulle vært målt med en agendasettingsvariabel, som kunne målt finanskrisen subjektivt. Indeksen for finanskrisen
70 Personer med lavere politisk tillit har sterkere velferdssjåvinistiske holdninger enn de som har høyere politisk tillit.
71 Personer som kan defineres i en utsatt gruppe (her: lav utdanning og arbeidsledig) har høyere velferdssjåvinismenivå enn andre.
86
er bygd opp basert på tidligere forskning, men er indikatorene målt på en tilstrekkelig god nok måte? Det er viktig å ta høyde for disse utfordringene. Det betyr at ingen sammenheng i denne analysen, behøver ikke å bety at det ikke er en sammenheng, men at den ikke fremkommer slik finanskrisen er målt her.
Hva gjelder flyktningkrisevariabelen for om landet har opplevd en vekst i antall asylsøknader, er det som tidligere redegjort for en større usikkerhet knyttet til denne variabelen. Siden det ikke er gjennomført mange analyser av flyktningkrisens effekter, har vi tilgang til et mindre utvalg av resultater som kan peke på gode indikatorer. Derfor valgte jeg å undersøke denne effekten to indikatorer, faktisk økning i asyltilstrømming og debatt om innvandring. Begge disse er dikotome. Det kan hende indikatoren som omhandler faktisk økning i asylsøknader, skulle vært noe mer gradert og at dette kunne gitt signifikante resultater. Denne usikkerheten anses som den andre utfordringen på hva som gjelder målevaliditet i denne oppgaven.
Kausalitet
Videre er det kausale forholdet en annen utfordring som skaper usikkerhet knyttet til resultatene i undersøkelsen. Som jeg har gjort rede for tidligere, er det ikke et mål i denne oppgaven å bevise et kausalt forhold, dette vil kreve mer forskning. Mitt formål i denne oppgaven har vært å se hvorvidt det er en sammenheng mellom endringen i velferdssjåvinismenivå og de ulike krisene. Dette kan videre indikere at det kan forklares av, men at dette fordrer dypere og videre analyser for å slå fast med sikkerhet.
Eksempelvis kan vi av resultatene se at det er en sammenheng mellom landene som har hatt innvandringsdebatt i forbindelse med flyktningkrisen. Dette indikerer at det er en sammenheng mellom landene, og kanskje kan dette forklares med at landene er rammet av flyktningkrisen som et sosialt konstrukt. Sammenhengen er interessant, og det impliserer at det kan være et kausalt forhold.
87