3.1.1 European Social Survey
I analyseformen flernivåanalyse anvender vi strukturerte data. Dette betyr at dataene er inndelt i nivåer der enhetene på det laveste nivået er strukturert, eller «nøstet», innenfor enheter på et høyere nivå (Christophersen, 2013, s. 108). I denne oppgaven er individene nivå 1-enheter og land nivå 2-enheter.
Individnivådataene som benyttes i denne oppgaven hentes fra fjerde og åttende runde av European Social Survey (ESS) (ESS, 2008a-1; ESS, 2008a-2; ESS, 2016a). Dette er en paneuropeisk surveyundersøkelse, som gjennomføres hvert annet år, med to faste deler som gjennomføres hver gang, og en tematisk del som rullerer. Velferdsholdninger var en tematisk del i runde 4 (2008) og runde 8 (2016). I begge de aktuelle rundene er undersøkelsen gjennomført i all hovedsak i europeiske land, med unntak av Israel, hvor det i 2008 var 31 land med i undersøkelsen og det i 2016 var 23 deltakende land (ESS 2008b; ESS 2016b). Dataene er for runde 4 samlet inn i tidsrommet august 2008 til juni 20094, for runde 8 er dataene samlet
4 Av de aktuelle landene i denne undersøkelsen, er det to avvikende land for innsamling av data til ESS4, dette er
Irland som hadde datainnsamling i perioden 11.09.2009-12.03.2010, og Østerrike som hadde innsamling i perioden 01.11.2010-28.02.2011.
24
inn i tidsrommet august 2016 til juni 20175 (ESS. 2008b; ESS, 2016b). Intervjuene er gjennomført som ansikt-til-ansikt intervjuer, der respondentene blir stilt spørsmål av intervjueren. Enhetene i datasettet er personer over 15 år, hvor datasettene inneholder informasjon om 59 007 respondenter i 2008 og 44 387 respondenter i 2016 (ESS, 2008a-1;
ESS, 2008a-2; ESS, 2016a). Respondentene er trukket gjennom stratifiserte sannsynlighetsutvalg, for å sikre hensynet til representativitet (ESS). ESS har selv uttalt at det er viktig å sikre hensynet til representativitet, og at det er viktig at alle personer innenfor kriteriene har lik mulighet til å bli valgt ut til å delta i undersøkelsen. For de aktuelle landene i denne undersøkelsen (se tabell 3.1) har de fleste landene rundt 1500 respondenter6 per runde.
ESS inneholder i de faste delene et bredt spekter av spørsmål som dekker politiske og sosiale emner. Som for eksempel spørsmål som tar opp temaer som politisk tillit, partivalg, arbeidssituasjon og utdanning. I tillegg gir den tematiske delen om velferdsholdninger god indikasjon på velferdssjåvinistiske holdninger. Omfanget av relevante indikatorer gjør ESS til et attraktivt datasett for analysen som skal gjennomføres i denne oppgaven7. Med andre ord tilbyr ESS den nødvendige informasjonen på individnivå til denne undersøkelsen. Mer informasjon knyttet til spørsmålene som benyttes fra Euopean Social survey presenteres senere i metodekapitlets underkapittel «operasjonaliseringer».
3.1.2 Hvilke land?
Problemstillingen i denne masteroppgaven tar sikte på å besvare en utvikling i vesteuropeiske velferdsstater. I tråd med denne argumentasjonen er det naturlig å begrense de aktuelle landene til å gjelde vesteuropeiske velferdsstater, på denne måten er universet hvor utvalget skal foretas allerede avgrenset. Videre når det gjelder hvor mange og hvilke land som bør inkluderes i analysene er det nødvendig å gjøre en avveiing.
5 Av de aktuelle landene i denne undersøkelsen er det et avvikende land for innsamling av data til ESS8. Dette er Portugal, som ferdigstilte sin innsamling den 15.august 2017, og var med dette et lite avvik fra de resterende landene.
6 I underkant av 1500 respondenter finner vi Portugal som i runde 8 (2016) hadde 1270 respondenter.
Noen av landene har også et relativt større utvalg enn de andre, dette gjelder i 2008: Østerrike (2255), Tyskland (2751), Spania (2576), Finland (2195), Storbritannia (2352) og Portugal (2367). For 2016 er unntakene: Tyskland (2852) og Irland (2757).
7 Dessuten er det etter den informasjonen jeg besitter få gode alternativer som tester nettopp fenomenet velferdssjåvinisme på denne måten. Så vet jeg at datasettet European Values Survey (EVS) har bedre indikatorer til å teste politisk tillit, men innenfor rammen til denne oppgaven har ESS gode nok indikatorer.
25 På en side er et av formålene med denne oppgaven å studere utviklingen i velferdssjåvinisme i Vest-Europa. Denne typen formål taler for at det bør inkluderes respondenter fra et bredt utvalg av land i analysen. Den tidligere forskningen på området har vært både på system- og individnivå, men bærer fortsatt preg av å være et tema som er mindre berørt enn andre temaer hva gjelder velferdsholdninger. Dette kan tale for at et bredt utvalgt av land kan gi oss en bedre forståelse av hvordan velferdssjåvinisme utarter seg, og gir mulighet til å teste bredere hvorvidt krisene eller framveksten av høyrepopulistiske partier har hatt effekt på dette.
På en annen side er det viktig å balansere dette med at enhetene er mulige å sammenligne. I dette ligger det at enheten ikke bør ha svært ulike egenskaper, som vanskeliggjør en mulig sammenligning av enhetene. Dersom vi sammenligner enheter som er såkalte ikke-sammenlignbare, risikerer vi å miste kontrollen over bakenforliggende variabler og således kan den indre validiteten i studien svekkes (Skog, 2004, s.44).
Jeg har valgt å inkludere respondenter fra vesteuropeiske velferdsstater, som er tilgjengelige8 i begge årene av European Social Survey (se tabell 3.1). Dette virker til å være et fornuftig valg med tanke på overnevnte ønske om å inkludere et bredt spekter av land med hensyn til rekkevidden av resultatene, men samtidig at landene skal være sammenlignbare. Det at landene er velferdsstater gir mulighet for sammenligning, på tross av ulikheter mellom velferdsstatene.
I denne undersøkelsen betyr dette at jeg har valgt ut 13 land som er med i undersøkelsen. For å ta hensyn til at velferdsstatene kan være ulike har jeg klassifisert de etter velferdsstatsregime.
Jeg har valgt å benytte meg av van Kersbergen og Vis (2014) sin modifiserte klassifisering, som bygger videre på Esping-Andersens (1990) klassifisering av velferdsstatsregimer. På denne måten kan jeg ivareta hensynet til å ha flest mulig land med for å si noe om et større geografisk område, samtidig som jeg begrenser det til å gjelde velferdsstater i Vest-Europa som sikrer at landene er mulige å sammenligne. Landene som er inkludert i analysene presenteres med antall respondenter i tabell 3.1.
8 Følgende er utelatt grunnet manglende data i ESS. Danmark (kun ESS4), Island (kun ESS8), Italia (kun ESS8).
26
Tabell 3.1 Land som inkluderes i analysene, sortert etter velferdsstatsregime
Respondenter 2008 (ESS4) Respondenter 2016 (ESS8) Liberale regimer
Irland 1764 2757
Storbritannia 2352 1959
Konservative regimer
Belgia 1760 1766
Frankrike 2073 2070
Nederland 1778 1681
Sveits 1819 1525
Tyskland 2751 2852
Østerrike 2255 2010
Sosialdemokratiske regimer
Finland 2195 1925
Norge 1549 1545
Sverige 1830 1551
Sydeuropeiske regimer
Portugal 2367 1270
Spania 2576 1958