Finanskrisen

Perioden 2008 til 2016 er en periode som har vært preget av økt usikkerhet, blant annet demonstrert ved finanskrisen i 2007/08, Eurokrisen i 2012, Oljeprisfallet i 2014, Flyktningkrisen i 2015 bare for å nevne noe. De ulike økonomiske krisene kan få påvirkning på hvordan vi tenker og opplever ulike hendelser. I denne oppgaven vil dette måles gjennom finanskrisen i 2007/08 som var global, og på en eller annen måte hadde påvirkning på de fleste vesteuropeiske velferdsstater, der effekten av de to andre økonomiske situasjonene har påvirket noen, men nødvendigvis ikke samtlige.

27 Det sentrale spørsmålet blir, på hvilken måte man kan måle i hvilken grad et land ble påvirket av finanskrisen. Måten jeg har valgt å måle dette på er ved å sette sammen en indeks⁹, som er bygget opp av tre faktorer: (i) Om finanskrisen medførte en nedgang i bruttonasjonalprodukt som en følge av krisen, (ii) om krisen ledet til økt arbeidsledighet, og (iii) om krisen ledet til økt statsgjeld. Denne måten å måle effekter av en økonomisk krise er brukt i en del arbeider om velgeratferd (Kriesi, 2014; Hernández og Kriesi, 2016; Filetti og Janmaat, 2017). Denne indeksen utarbeides ved at indikatorene legges sammen. Dette gjøres på en måte der hver indikator gis lik påvirkning på indeksen. Alle indikatorene preges at et spørsmål i hvilken grad eller hvor mye, og det vil derfor opereres med en firepunkskala mellom 0 og 3, der 0 positiv endring eller ingen endring.

BRUTTONASJONALPRODUKT

Statistikk fra Verdensbanken (2018) viser at samtlige av de tretten vesteuropeiske velferdsstatene opplevde en nedgang av ulik karakter mellom 2008 og 2009 i bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2009, som illustrert i figur 3.1. Dette er det året som effektene fra den globale finanskrisen virkelig kommer tydeligst til syne. For å måle i hvilken grad et land opplevde endring i BNP, vil skalaen strekke seg fra 0 ingen endring/vekst i BNP til 3 sterk nedgang i BNP. Siden alle de aktuelle landene opplevde en nedgang vil de havne mellom 1 og 3 på denne skalaen (Verdensbanken, 2018). Tallene fra verdensbanken er et uttrykk for årlig vekst i BNP, målt i prosent av fjorårets BNP (Verdensbanken, 2018). Mer detaljert oversikt over landenes utvikling i BNP er vedlagt i appendiks¹⁰. Landene som har opplevd en lav nedgang (mindre enn 3% reduksjon fra 2008) har fått verdien 1, landene som har opplevd en reduksjon mellom 3 og 5% er gitt verdien 2, mens land som har opplevd en nedgang større enn 5% er gitt verdien 3. Det skal påpekes at dette er en simplifisering, men det er likevel et relevant uttrykk for hvorvidt landet opplevde en reduksjon.

9 Fremgangsmåten er inspirert av Axel Fjeldavli (2018) sin masteroppgave og det han omtaler som en kriseindeks.

10 Tabell A1.2.

28

Figur 3.1 BNP-utvikling 2007-2010

ARBEIDSLEDIGHET

Hva gjelder arbeidsledighet, er det allerede nevnt to andre økonomiske ‘kriser’ som kan ha hatt påvirkning på denne statistikken for enkelte av landene, derfor fokuseres det i denne undersøkelsen på endring i arbeidsledighet i perioden 2007 til 2010. Arbeidsledighet, mer presis konjunkturarbeidsledighet, forekommer i økonomiske nedgangstider (Stokke og Stoltz, 2018), og vil således være en god indikator på om landet ble rammet av finanskrisen i 2007/08.

Arbeidsledigheten måles også over et litt lengre intervall enn bare å se på endringen fra 2008 til 2009, fordi det blant annet antas at konjunkturarbeidsledigheten bruker lengre tid på å komme til syne (Stokke og Stoltz, 2018). Dessuten vil en rask økning i 2009 i arbeidsledighet, men tilbake til normalen i 2010 ikke være av samme betydning, som en vedvarende økende arbeidsledighet vil være. Derfor har jeg valgt å måle endringen i arbeidsledighet fra 2007 til 2010, for å slå fast hvorvidt landet er rammet av finanskrisen eller ikke. Også her vil spørsmålet om grad være relevant. Derfor benyttes det her en skala der land som hadde en endring mellom 0,1 og 2,4 prosentpoeng mellom 2007 og 2010 er gitt verdi 1, land som hadde en endring mellom 2,5 og 5,0 prosentpoeng er gitt verdi 2, og land som hadde en økning i arbeidsledigheten

-9

BNP-Utvikling (tall i % av forrige års BNP)

Irland Storbritannia Belgia Frankrike Nederland

Sveits Tyskland Østerrike Finland Norge

Sverige Portugal Spania

29 på mer enn 5,1 prosentpoeng mellom 2007 og 2010 er gitt verdien 3. Denne skalaen antas for enkelthetens skyld å klare å fange opp de ulikhetene som er mellom de utvalgte landene. Figur 3.2 viser utviklingen i arbeidsledighet fra 2007 til 2010 i de vesteuropeiske velferdsstatene (OECD, 2018a)¹¹.

Figur 3.2 Arbeidsledighetsutvikling 2007-2010

STATSGJELD

Statsgjeld er «gjeldsforpliktelser som staten har ovenfor innenlandske og utenlandske kreditorer» (Statsgjeld, 2014). Det er ulike former for statsgjeld, og et relevant spørsmål er hvorfor er dette inkludert som en indikator på om et land ble påvirket av finanskrisen. Stater tar opp lån for å finansiere importoverskudd, altså at landet importerer mer enn det eksporterer (Statsgjeld, 2014). Det tenkes i denne sammenhengen at dersom et land ble påvirket av finanskrisen, kan dette ha ledet til importoverskudd eller eksportunderskudd som gjør at staten må oppta lån for å holde landet i gang. I figur 3.3¹² vises utviklingen i statsgjeld for de utvalgte landene i denne undersøkelsen. Tallene er basert på OECDs (2018b) statistikk over statsgjeld.

Tallene for statsgjeld er oppgitt i prosent av landets BNP, som gjør at statsgjelden er avhengig

11 Tallene for arbeidsledighet og kategorisering av indikatoren er tilgjengelig i appendiks, tabell A1.3

12 Tallene for statsgjeld og kategoriseringen av indikatoren er tilgjengelig i appendiks, tabell A1.4 0

2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

2007 2008 2009 2010

Utvikling i arbeidsledighet (tall i %)

Irland Storbritannia Belgia Frankrike Nederland

Sveits Tyskland Østerrike Finland Norge

Sverige Portugal Spania

30

av BNP og at dersom BNP synker, men statsgjelden vokser vil dette komme til syne ved en relativt stor vekst i statsgjelden. Denne indikatoren er i likhet med de foregående blitt kategorisert, der land med en reduksjon eller ingen endring i statsgjelden er gitt verdien 0. Land som hatt en vekst lavere enn 19.9 prosentpoeng gis verdien 1. Land med en vekst på mellom 20 og 39.9 prosentpoeng gis verdien 2, og land med en vekst større enn 40 prosentpoeng gis verdien 3.

Figur 3.3 Utviklingen i statsgjeld 2007-2010

FINANSKRISEINDEKS

Indeksen for finanskrisen er et produkt av de tre ovenstående indikatorene, som vil si at indeksen strekker seg fra 0 (ikke påvirket av finanskrisen) til 9 (sterkt påvirket av finanskrisen).

Siden det allerede er kodet om til kategorier fra de fysiske tallene, er det sett som hensiktsmessig i denne oppgaven å redusere indeksen til tre kategorier. Der 0 til 3 gis verdien 1 (lite påvirket av finanskrisen), 4 til 6 gis verdien 2 (moderat påvirket av krisen), og 7 til 9 gis verdien 3 – sterkt påvirket av finanskrisen¹³. Indeksen er vist i figur 3.4 under, og gir to land som er hardt rammet av finanskrisen, Irland og Spania. I den andre enden av indeksen finner vi Belgia, Sveits og Norge. Resterende av landene er moderat påvirket av finanskrisen.

13 Indeksen for finanskrise kan i sin helhet leses i tabell A1.2-A1.5 i Appendiks 1.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110

2007 2008 2009 2010

Utvikling i statsgjeld (tall i % av BNP)

Irland Storbritannia Belgia Frankrike Nederland

Sveits Tyskland Østerrike Finland Norge

Sverige Portugal Spania

31

Hardt rammet Irland

Spania

Storbritannia Portugal Moderat rammet Tyskland Finland Sverige

Frankrike Nederland Østerrike

Belgia

Lite rammet Sveits Norge

Figur 3.2 Finanskriseindeks