3.3 Forskningens kvalitet
I all typer forsknings stilles det krav til at studien er gjennomførbart og fremstilt på en måte som gir utrykk for nøyaktighet og høy kvalitet (Fejes og Thornberg, 2009). Dette setter krav til at jeg som forsker har gjennomført denne studien på en pålitelig og tillitsvekkende måte og at jeg har fulgt etiske retningslinjer for datainnsamling og innhenting av personopplysninger. Vi skal nå se på hva som menes med validitet, reliabilitet og etiske refleksjon i kvalitativ forskning.
3.3.1 Validitet og reliabilitet
Validiteten i kvalitativ forskning skiller seg fra validiteten i kvantitativ forsking ved at man ikke benytter seg av talldata i form av målbare variabler, men av tekstdata for å tolke og avgjøre gyldighet av de tolkningen man finner. Dette setter krav til at vi som forsker er pålitelige i vår bruk av metoder for datainnsamling og analyse av dataene (Halvorsen, 2003).
Ifølge Thagaard (2013) kan begrepet validitet presiseres ytterligere ved å stille spørsmål om de tolkningen vi kommer frem til, er reelle i forhold til den virkeligheten vi har studert. Kan vi overføre resultatene vi finner i vår tolkning til andre sammenhenger og situasjoner?
Silverman (2011 i Thagaard, 2013) mener at vi kan styrke validiteten ved at forskeren
forteller detaljert hvordan analysen gir grunnlag for de konklusjonene forskeren kommer frem til. Validitetens styrke er dermed avhengig av hvor nøye forskeren redegjør for sine
fortolkninger. På en annen side er enkelte forskere mer kritiske til å ta i bruk begrepet
validitet og mener at begrepet troverdighet, er mer passende innenfor kvalitativ forskning. De mener at dette begrepet vil passe bedre ettersom troverdighet handler om hvor systematisk man har vært under hele forskningsprosessen, hvor troverdig ens resultater er som følge av hvordan man har samlet inn data og hvordan man har analysert dem (Ferjes og Thornberg, 2009).
Ofte når man snakker om validiteten til en studie, blir også spørsmål om reliabiliteten trukket frem. Begrepet reliabilitet handler i prinsippet om en annen forsker som anvender de samme metodene som deg, vil kunne komme frem til samme resultater i en tilsvarende lik studie. I denne sammenheng vil reliabilitet ha referanse til repliserbarhet som fremhever forskerens nøytralitet som et relevant forskningsideal. Resultatet vil dermed ses på som uavhengig av relasjoner mellom forsker og informanter. Ulempen med dette er at forskning som inneholder
34 studier der mennesker samhandler, gjør ikke forskeren uavhengig i relasjoner til sine
informanter. Dette fører til at det stilles høyere krav til at dersom man skal argumentere for reliabiliteten i en studie, må man redegjøre detaljer for hvordan dataene har blitt utviklet (Thagaard, 2013). Ifølge Silverman (2011 i Thagaard, 2013) er det mulig å styrke
reliabiliteten dersom man gjør forskingsprosessen transparent. Dette innebærer at forskeren må gi en detaljert redegjørelse av forskningsstrategi og analysemetoder, slik at en
utenforstående kan vurdere forskningsprosessen trinn for trinn. I tillegg mener Silverman (2011 i Thagaard, 2013) at det teoretiske ståstedet som danner grunnlag for forskeren tolkninger må beskrives, slik at reliabilitetens forsterkes.
Jeg har gjort denne studien transparent ved at det i kapittel to er gjort rede for teoretisk rammeverk som har dannet grunnlag for problemstilling med underspørsmål, intervjuguide, analyse og tolkning av datamaterialet. Valg av metoder som er benyttet for å samle inn empirisk data er presentert og begrunnet i dette kapittelet. Et annet element som kan styrke denne studiens troverdighet er at problemstilling og teori til enhver tid var utgangspunkt for utforming av intervjuguidene til både topplederne og ingeniørene. I tillegg ble intervjuguiden revidert opptil flere ganger der de til slutt ble godkjent av både veileder og kontaktperson i States vegvesen. Intervjuene ble deretter transkribert ordrett, og analysert i sin hele kontekst for å ikke å løsrive teksten fra sin opprinnelige kontekst. I tillegg er studien gjort mer transparent ved at jeg i kapittelet fire (analysen) redegjør for hvorfor jeg spurte de ulike spørsmålene til informantene og hvordan jeg tolker de ulike utsagnene til informantene.
3.3.2 Etisk refleksjon
Ifølge Halvorsen (2003) finnes det tre faser i en forskningsprosess der etiske dilemmaer kan oppstå. For det første er det viktig at man er oppmerksom på valg av forskningsoppgave og utforming av problemstilling. Som forsker kan man møte på utfordringer der man vet at for eksempel oppdragsgiver ikke ønsker innsikt i et tema som skal komme de utforskede til gode.
I samtale med Statens vegvesen, fikk jeg bekreftet at denne studien skulle brukes for å gjøre arbeidshverdagen til erfarne ingeniørene bedre, ettersom dette er en viktig målgruppe de ikke har mye informasjon om. I tillegg vil forskeren alltid ha ansvar for å beskytte og belyse situasjonen til svakstilte grupper i samfunnet slik at forskningen ikke skader enkelte individer.
Det er viktig å være klar over at vanlige prosedyrer for informasjon og samtykke ikke alltid sikrer informantenes selvbestemmelse. Dette fordi risikogrupper i enkelte tilfeller ikke alltid
35 har mulighet til å beskytte sin interesse ovenfor forskere. I denne studien benyttet jeg meg ikke av risikogrupper, der informantene hadde mulighet til å trekke seg fra studien til enhver tid.
Det kan også oppstå etiske dilemmaer knytte til innhenting av personopplysninger og datainnsamling dersom forskeren ikke informere den enkelte at det vil bli foretatt intervju eller observasjon av vedkommende (Halvorsen, 2003). I denne studien ble grupper av informanter fra hver region spurt personlig fra representanter av rekrutteringstemaet om de kunne tenke seg å stille til intervju for mitt forskningsprosjekt. Deretter fikk jeg tilsendt kontaktopplysninger til disse informantene. Jeg sendte dermed informantene et samtykke skjema om deltagelse på studien med ytterligere beskrivelse om forskningsprosjektet, hensikten med studien, behandling av personopplysninger og rett til å trekke seg fra
prosjektet. Informantene fikk dermed selv avgjøre om de ville delta i prosjektet, eller ikke.
Ifølge Halvorsen (2003) kan det også være knyttet etiske problemer ved formidling og anvendelse av forskning. I prinsippet har forskeren rett til å publisere sine resultater for allmenheten, men i enkelte tilfeller kan det hende at oppdragsgiver ikke ønsker at resultatet skal være tilgjengelig for alle. Da klausuleres deler eller hele rapporten for omverdenen.
Ettersom min studie inneholder sensitivt informasjon som kan utnyttes av konkurrerende organisasjoner, ønsker Statens vegvesen at hele forskningsrapporten skal være klausul.
Forskeren vil alltid ha en etisk forpliktelse til å hindre at forskningen blir feiltolket, misbrukt eller brukt på andre måter som ikke er forutsatt. I denne studien har jeg prøvd å gjøre studien og spesielt analysen så transparent som mulig slik at jeg kan forhindre at en utenforstående feiltolker mine funn. I tillegg vil studien være klausul, slik at utenforstående ikke får mulighet til å misbruke mine resultater eller i så fall bruke dem på andre måter enn forutsatt og avtalt med Statens vegvesen. Jeg har i tillegg anonymisert alle mine informanter for å forhindre at deres utsagn ikke kan spores tilbake til enkeltpersoner.
36
4 Kapittel - Analyse og diskusjon
I dette kapittelet vil jeg presentere mitt empiriske datamateriale og analysere dette med teori som er presentert i kapittel to. Utvalgt datamateriale fra intervjuprosessene og dokumentene vil fremstilles og analysers sammen i egne avsnitt, som tar utgangspunkt i å svare på
underspørsmål 1) Hvordan arbeides det med nåværende employer branding prosesser i Statens vegvesen? og underspørsmål 2) Hva skaper en god og positiv tilknytning mellom medarbeider og organisasjon? Til slutt i kapittelet vil jeg fremlegge en oppsummerende diskusjon av funn jeg har kommet frem til, der målet er å svare på det siste underspørsmålet 3) Hvordan kan employer branding forsterke de ulike aspektene ved tilknytning?