Fagene og organiseringen av opplæringen
4.2 Fordelingen mellom fellesfag og programfag
fellesfagenes relevans. Utvalget foreslår derfor at fellesfagene i videregående opplæring gjennom-gås med tanke på enda sterkere relevans for slutt-kompetansen i de 2 løpene. Vi mener også at en ny gjennomgang må ta hensyn til at det særlig på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ikke er snakk om én generell sluttkompetanse, men at disse varierer fra yrke til yrke.
Utvalget foreslår derfor at noen av fellesfagene programrettes. Vi forstår programretting som at fellesfagene skal kobles mye tettere til de pro-gramfagene, emnene, arbeidsmåtene og kravene til kompetanse som ligger i den enkelte sluttkom-petansen. Dette innebærer at fagene skal ha færre felles kompetansemål på tvers av utdanningspro-grammene, enn det LK20 og LK20S legger opp til.
Utvalget går ikke nærmere i detalj om hva eller hvor mye som må justeres. Dette arbeidet må gjøres i fagmiljøer der arbeidslivets parter del-tar når det gjelder fellesfag for yrkesfagene, og der representanter fra universitets- og høyskole-sektoren deltar når det gjelder fellesfag på studie-forberedende utdanningsprogrammer. Utvalget viser til mandatet til de faglige rådene for yrkes-opplæringen, og til kapittel 9.3 om samarbeidsråd for de studieforberedende utdanningsprogram-mene, og mener at dette er sentrale aktører i det videre arbeidet.
En gjennomgang av fellesfagene med tanke på mer relevans innebærer ikke at utvalget stiller spørsmål ved fellesfagenes sentrale rolle i å iva-reta en felles referanseramme og en bredde i slutt-kompetansen. Det innebærer heller ikke at utval-get ser på fellesfagene som redskapsfag. Men det bør vurderes om innretningen på fellesfagene og omfanget av dem gir god nok mulighet for å se sammenhengen mellom fellesfagene, programfa-gene og elevenes og lærlinprogramfa-genes sluttkompe-tanse. Utvalget mener derfor at fagene må balan-sere mellom den breddekompetansen elevene skal oppnå, og det at fellesfagene skal støtte opp-læringen i programfagene.
Utvalget ser for seg flere mulige løsninger for programretting:
– Fellesfaget er felles på Vg1 og programrettes fra Vg2
– Noen deler av fellesfaget er felles mens andre deler programrettes
– Noen fellesfag kan programrettes, andre ikke En nærmere vurdering av hvilken form som er mest hensiktsmessig for programretting, vil avhenge av fellesfagenes omfang og plassering i utdanningsprogrammene. Grad av og form for programretting vil derfor kunne variere mellom
de 2 hovedløpene, og det kan også variere mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
I utgangspunktet mener utvalget at det særlig er engelsk, norsk og matematikk som er aktuelle for programretting. Disse fagene har til sammen et særlig ansvar for flere av de grunnleggende fer-dighetene, som er nødvendige redskaper for læring og utvikling.7 Programretting kan også være aktuelt for andre fellesfag, men vi mener dette må ses i sammenheng med en vurdering av antallet fellesfag, og omfanget av og innretningen på dem.
Siden sluttkompetansene i de 2 hovedløpene er ulike, vil utvalgets vurderinger og forslag for fellesfagene være ulike for de de 2 hovedløpene.
Vi vil derfor komme nærmere inn på de enkelte fellesfagene i kapittel 5 og 6. Utvalgets forslag vil få konsekvenser for påbygging til generell studie-kompetanse. Dette utreder vi nærmere i kapittel 7.
4.2 Fordelingen mellom fellesfag og
grammene har elevene obligatoriske programfag med likt timetall fra Vg1. Tidlig introduksjon til et fag eller emne har vært viktig for mange av yrkes-fagene. Faget yrkesfaglig fordypning skal sikre at elevene kan prøve ut ulike yrkesfag og få en spis-set opplæring i fag allerede fra Vg1.8 Elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer kan i tillegg bruke av timene til yrkesfaglig fordypning for å ta fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra stu-dieforberedende utdanningsprogrammer, eller fel-lesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompe-tanse.
Utvalget viser til kapittel 5 for en nærmere omtale av fellesfagene og programfagene på de studieforberedende utdanningsprogrammene.
I delutredningen viser utvalget til at fag- og timefordelingen i både fellesfag og programfag kan ha særlige utfordringer for elever som får opplæring i samisk.
4.2.2 Utvalgets vurderinger av fordelingen mellom fellesfag og programfag Flere valgmuligheter fra Vg1
Når elevene starter i videregående opplæring har de gått 10 år i grunnskolen der de i all hovedsak har møtt de samme fagene. Unntaket er elevenes muligheter til å velge språkfag, fordypnings- og valgfag på ungdomstrinnet. Å starte i videregå-ende opplæring innebærer at man må ta et valg av veien videre. Når elevene har valgt utdannings-program og starter i videregående opplæring, skal de ha obligatoriske fellesfag og programfag.
Kapittel 4.2.1 viser at det varierer i hvilken grad elevene har muligheter til å velge noen fag ut over de obligatoriske fra første dag i opplæringen.
For utvalget er det viktig at alle som starter i videregående opplæring, skal få møte noe nytt og få større valgmuligheter enn de hadde i den obli-gatoriske grunnskolen. Elever som har et ønske om å komme raskt i gang med noen fag, bør få velge disse fra første dag.
Utvalget har merket seg at det er forskjeller på elevenes valgmuligheter, og at det særlig er elever på studiespesialisering som opplever Vg1 som repeterende og lite motiverende.
Utvalget mener at økte valgmuligheter er vik-tig for å øke elevenes motivasjon, læring og
gjen-8 Faget het prosjekt til fordypning ved innføringen av Kunn-skapsløftet.
Kilde: Rundskriv Udir-1-2019.
Tabell 4.2 Oversikt over antallet timer til de ulike fagene i utdanningsprogrammene.
Timer til fellesfag
Timer til felles programfag
Timer til programfag
Timer til yrkesfaglig fordypning
Totalt timetall
Yrkesfaglige utdanningsprogrammer 588 954 421 1 963
Utdanningsprogram for studiespesialisering 1 683 840 2 523
Utdanningsprogram for idrettsfag 1 515 1 008 420 2 943
Utdanningsprogram for musikk, dans
og drama 1 515 952 476 2 943
Utdanningsprogram for medier og
kommunikasjon 1 683 840 420 2 943
Utdanningsprogram for kunst, design
og arkitektur 1 683 840 420 2 943
Figur 4.4
nomføring. Derfor er det også viktig at økte valg-muligheter betyr både å få velge fag man interes-serer seg for, og at det betyr å bli kjent med nye fag som ikke finnes i grunnskolen.
Dette innebærer at alle elevene ved oppstarten i videregående opplæring skal ha både obligato-riske fellesfag, obligatoobligato-riske programfag og noen fag som kan velges. En konsekvens av dette er at fagsammensetningen og fordelingen mellom fel-lesfag og programfag må endres. Vi kommer til-bake til dette i kapittel 5 og 6.
Bedre muligheter for fordypning
Fordypning kan forstås på flere måter. Det kan handle om å bli tidlig introdusert til et fag eller emne. Denne forståelsen brukes ofte i yrkesfa-gene om det å få starte tidlig med et konkret yrkesfag. Elever på yrkesfaglige utdanningspro-grammer har muligheter for dette gjennom yrkes-faglig fordypning.
En annen forståelse av fordypning er at det handler om å kunne konsentrere seg om noe over tid for å lære seg noe skikkelig, slik at det en har lært, kan brukes i andre sammenhenger. Å få jobbe med et innhold over tid og i ulike sammen-henger er en sentral betingelse for å kunne til-egne seg kunnskaper og ferdigheter, og å mestre utfordringer. Mulighetene elevene har til å opp-leve mestring, avhenger av flere faktorer.
Fagets eller emnets størrelse eller kompleksi-tet er en sentral faktor, sammen med tiden som er satt av til faget eller emnet. Hvis faget inneholder for mange emner, kan dette medføre at elevene får for liten tid til å tilegne seg de nødvendige kunn-skapene og ferdighetene. Ludvigsenutvalget, som kalte dette stofftrengsel, pekte på at dette utdret de mulighetene elevene har til å kunne for-dype seg i et emne over tid.9
Mulighetene til å kunne konsentrere seg om et fag eller emne for å oppnå mestring, kan henge sammen med det totale omfanget av fag i opplæ-ringen. Dersom elevene må forholde seg til
mange fag, gjerne på en gang, vil dette påvirke mulighetene for å mestre. Dette er en utfordring mange elever har pekt på i sine innspill til utval-get. Det er spesielt elevene på studiespesialisering som forteller om det de opplever som en fagtreng-sel i opplæringen. Også representanter fra musikk, dans og drama har pekt på at mange fel-lesfag utfordrer muligheten for fordypning i noen av programfagene.
Utvalget mener det er viktig å ta på alvor de innspillene som er kommet om at det er mange fag å forholde seg til om gangen, og at dette kan medføre overflatelæring og redusert mulighet til å ta i bruk kompetansen i nye situasjoner. Utval-get mener at elevene må kunne fordype seg i et fag eller emne for å lære noe skikkelig.
Krav om fordypning må ses i sammenheng med utvalgets forslag om 2 definerte utdannings-løp med forskjellig sluttkompetanse. Når slutt-kompetansen elevene skal oppnå, er utgangs-punktet, mener utvalget at elevene ved endt opp-læring skal ha fordypet seg mer i ett eller flere fag enn det de har muligheten til i dag.
Det er strukturen i opplæringen som må legge til rette for mer fordypning, og vi foreslår derfor at fordelingen av timer mellom fellesfagene og pro-gramfagene gjennomgås for å legge til rette for at elevene kan fordype seg mer i et fag eller tema.
Dette vil innebære at omfanget av fellesfag må reduseres for noen utdanningsprogrammer. Siden omfanget av fellesfag og mulighetene for fordyp-ning varierer mellom de 2 løpene i dag, vil utval-get komme tilbake til dette i kapittel 5 og 6.
Utvalgets forslag innebærer at den tiden elev-ene får til å konsentrere seg om programfagelev-ene, skal øke. Dette, sammen med programretting av noen av fellesfagene, vil etter utvalgets mening øke elevenes motivasjon og mestring, de vil se bedre sammenhenger mellom fellesfagene og pro-gramfagene, og ved endt opplæring vil elevene ha et bedre utgangspunkt for videre studier og yrker.
Samtidig mener utvalget at muligheter til for-dypning henger sammen med måten skolene organiserer opplæringen på. Vi kommer tilbake til dette i kapittel 4.4.
9 NOU 2014: 7.
Figur 4.5