En egen sosial dialog for offentlig administrasjon?

Når det gjelder etablering av en sosial dialog for offentlig adminis­

trasjon på europeisk nivå, melder det seg en rekke problemer. For det første er den offentlige administrasjon eller forvaltning ikke et entydig begrep. Skal en sosial dialog for den offentlige forvaltnin­

gen innbefatte lokalforvaltningen, så vel som sentralforvaltningen, og hvor skal grensen trekkes med hensyn til ytre etat og ulike tjenes­

tegrener?

I tillegg eksisterer det ikke en motpart til EPSC på europeisk nivå, en sammenslutning eller organisasjon som representerer arbeids­

giverne i offentlig forvaltning. Det nærmeste man kommer et arbeidsgiverforum for de nasjonale administrasjonene, er de ufor­

melle generaldirektørmøtene som avholdes to ganger i året. Spørs­

målet om det uformelle generaldirektørforumet kan videreutvikles

2 I denne sammenheng innbefatter offentlig sektor forvaltningen, men ikke post­

sektoren.

til å bli en europeisk arbeidsgivers ammen slutning for offentlig for­

valtning, er imidlertid et politisk betent spørsmål.

I februar 1990 anmodet ISKN daværende rådspresident Haughey om å opprette en sosial dialog for arbeidsmarkedets parter innen offentlig sektor (Schout 1991). Anmodningen fra ISKA er drøftet både på ministernivå og generaldirektØrnivå i EF, første gang i Luxembourg i juli 1990 på den andre uformelle konferansen for EF­

landenes ministre som har ansvaret for offentlig administrasjon. På den tredje uformelle ministerkonferansen i Maastricht i november 1991 førte imidlertid spørsmålet til spenninger og motsetninger, og ingen beslutninger ble fattet. Maastricht-konferansen ble ikke reg­

net for å være en suksess, og det er ikke blitt arrangert ny konfe­

ranse siden.

ISKAs anmodning har også vært diskutert på de uformelle gene­

raldirektørmøtene: først i Paris i november 1990 og siden i London i desember 1992. På møtet i London ble den økende betydningen av EFs lovgivningsprosess for arbeidsgivere i offentlig sektor tatt opp, sammen med spørsmålet om hvordan disse kan spille en mer aktiv rolle i EFs beslutningsprosess. Spørsmålet om man kunne oppnå bedre resultater ved et tettere samarbeid, ble også reist (EIPA­

notat datert 1 8.5.93).

The European Institute of Public Administration (EIPA) ble bedt om å forberede et notat om behovet for en sosial dialog i offentlig sektor til det uformelle generaldirektørmøtet i København i juni 1993. I hovedsak viser dette notatet til at realiseringen av det indre markedet og implementeringsproblemene øker samordningsbeho­

vene mellom de nasjonale administrasjonene. I EF har man først og fremst vært opptatt av forbindelseslinjene mellom Kommisjonen og medlemsstatene, men nå er det behov for å styrke den direkte kon­

takten mellom medlemslandene. Denne formen for partnerskap _vil representere noe nytt på europeisk nivå, men kan bare realiseres dersom de nasjonale administrasjonene har en viss felles forståel­

sesramme - noe de ikke har i dag. Her er det ikke bare snakk om språkbarrierer, i tillegg kommer ulike rettssystemer, statsformer og administrative strukturer. Som et eksempel på tiltak hvor målsettin­

gen har vært å bryte ned barrierene, vises det til Karolus-program­

met for utveksling av tjenestemenn. Men mye arbeid gjenstår. EIPA

3 Internasjonale for stats- og kommuneansatte. lSKA er nå en del av EPSC.

mener at et forum som bringer sammen statsforvaltningen i de ulike medlemslandene, kan komme til å spille en viktig rolle i planleg­

gingen og utviklingen av den videre europeiske integrasjonen.

Videre understreker EIPA at samarbeidet må bygges opp trinn­

vis. Først må det utvikles en felles forståelse for behovet for et

tettere samarbeid. Dagsorden bør bestå av sentrale og konkrete

spørsmål som opptar deltakerne som arbeidsgivere. Lykkes det å samarbeide om disse spørsmålene, vil mulighetene for å utvide dette samarbeidet til også å gjelde mere ømtålelige spørsmål som for eksempel den sosiale dialogen, øke.

Ifølge EIPAs rapport er det et umiddelbart behov for å se nær­

mere på følgende arbeidsgiverspørsmål: Mobilitet av offentlige tjenestemenn innen EF og EØS, avgrensning og defmering av hvilke stillinger utenlandske statsborgere kan utestenges fra, ansettel­

seskrav og anerkjennelse av vitnemål, rekrutteringsprosedyrer, stillings- og opprykkssystemer innen offentlig sektor, overføring av opparbeidede rettigheter og stønader.

Andre mindre akutte spørsmål er for eksempel: Opplæring, ut­

vekslingsprogram for tjenestemenn, likebehandling av menn og kvinner i offentlig sektor, konsekvenser for de ansatte ved omorga­

nisering som følge av det indre markedet (for eksempel i forbindelse med tollunionen og fjerning av grensekontrollen), komparativ sta­

tistikk vedrørende arbeidsstyrken i offentlig sektor, konsekvenser for de ansatte ved omorganisering og reformtiltak innen offentlig sektor, bruk av mer fleksibel arbeidskraft, konsekvensene for stats­

finansene og lønnsforhandlingene innen offentlig sektor som følge av ØMU.

EIPA viser også til at flertallet av offentlige tjenestemenn arbei­

der enten for den fylkeskommunale eller kommunale administrasjo­

nen. EIPA gjør forumet oppmerksom på at det derfor bør vurdere sitt forhold til andre forvaltningsnivåer, blant annet det kommunale.

Dersom deltakelse i forumet begrenses til sentralforvaltningen, bør det utarbeides prosedyrer for en dialog med ytre etat og kommune­

forvaltningen, i subsidiaritetsprinsippets ånd. Utvidelsen av kretsen til også å innbefatte lokalforvaltningen, blir desto mer viktig der­

som målsettingen er å danne en Europeisk Forening (Union) for Arbeidsgivere i Offentlig Sektor med en formell status vis-a-vis Kommisjonen.

På dagsordenen på møtet i København 21 .-22.6.93 sto spørsmå­

let om det var mulig å danne et forum som kan representere arbeids­

givere for offentlig administrasjon på fellesskapsnivå. Møtet beslut­

tet at tiden ikke var inne for å gjøre noe med dette spørsmålet. Både Storbritannia og Tyskland motsatte seg diskusjonen med det argu­

ment at statsadministrasjonen ligger utenfor Fellesskapets kompe­

tanseområde, under henvisning til Romatraktatens artikkel 48 pkt 4 (som sier at offentlige tjenester er unntatt bestemmelsene om fri bevegelse av arbeidskraft). Gruppen foretrekker å fortsette å være en uformell gruppe bestående av embetsmenn som opptrer indivi­

duelt. Diskusjonstemaene skal fokusere på menneskelige ressurser (human resources) og ledelse, for å få en bedre forståelse av hva som foregår i Kommisjonen og mellom denne og de nasjonale admi­

nistrasjonene.

Fra enkelte hold ble det fremmet ønske om å bli informert av Kommisjonen og anerkjent som et rådgivende forum. En av delta­

kerne ytret også ønske om uformelle diskusjoner og møter med europeisk fagbevegelse når det er behov for det. Hvorvidt dette vil bli fulgt opp, er uklart. Det henvises til at det er vanskelig å finne fellesnevnere, fordi de offentlige administrasjoner i de ulike land er så forskjellige. I enkelte land ser man ikke engang på den stat­

lige arbeidsgiveren for administrasjonen som en arbeidsmarkeds­

part.

For tiden vil de uformelle generaldirektørmøtene fortsatt være et forum hvor arbeidsgiverne kan møtes og utveksle erfaringer. Dette forumet vil verken opptre som motpart eller innlede en dialog med arbeidstakersiden i nærmeste framtid. På det nåværende tidspunk­

tet vil heller ikke gruppen invitere regionene og kommunale admi­

nistrasjoner til et samarbeid.