SPØRSMÅL NR. 633
Innlevert 2. desember 2020 av stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski Besvart 10. desember 2020 av finansminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
Som følge av budsjettenigheten mellom Frp og regjerin-gen skal ABE-kuttene økes fra 0,5 pst. til 0,6 pst. i 2021.
Hvor stort beløp kuttes dermed i ABE-kutt totalt til hhv. helseforetakene, Helsedirektoratet og Folkehelsein-stituttet i 2021, og hvor mye av disse beløpene kommer som følge av budsjettenigheten?
Svar:
Tabellen under viser ABE-uttrekket i regjeringens buds-jettforslag i Gul bok 2021 for hhv. de regionale helsefore-takene, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Ta-bellen viser også økningen i uttrekket dersom Stortinget
gjør vedtak i tråd med budsjettavtalen mellom FrP, H, V og KrF, hvor det er enighet om å øke uttrekket fra 0,5 pst.
til 0,6 pst. Det forutsettes at uttrekket fordeles på samme måte som det ordinære ABE-uttrekket. Siste kolonne viser totalt uttrekk i 2021, inkludert budsjettavtalen.
Regjeringens budsjettforslag for 2021 innebærer at ABE-reformen innpasses på samme måte for de regionale helseforetakene som i 2020, og det foreslås å tilføre 576,2 mill. kroner til basisbevilgningen til de regionale helse-foretakene for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffel-ser. Det økte uttrekket som følge av budsjettenigheten er foreslått innpasset på samme måte ved at 112,3 mill. kro-ner tilføres basisbevilgningene.
Tabell: ABE-uttrekk i 2021 (mill. kroner)
Gul bok
2021 Budsjett-
avtalen Tilføring til
basis-bevilgning RHF Sum
De regionale helseforetakene -768,1 -149,8 688,5 -229,4
Helsedirektoratet -6,3 -1,2 0 -7,6
Folkehelseinstituttet -6,1 -1,2 0 -7,3
SPØRSMÅL NR. 634
Innlevert 2. desember 2020 av stortingsrepresentant Himanshu Gulati
«Regelverk for pengespill er ikke harmonisert innen EØS, og EU-retten har ikke noe spesifikt pålegg overfor Norge om å innføre tapsgrenser på Norsk Rikstotos pengespill.»
Ved innføring av departementet sin ordre til Norsk Rikstoto om å innføre forslag 3.a, sitat. «Kr. 20 000 pr måned rullerende i 3. måneder pluss premier rullerende 365 dager.» viser prognosene til Norsk Rikstoto at ved in-nføring av dette forslaget vil en få en nedgang på minst 85.
mill.kr til formålet.
Utformingen av en modell som vil virke i praksis må tilpasses den aktuelle markedssituasjon for spill på hest.
Det er et økende nordisk spill - og løpsmarked for hes-tesport og spill. Hvis norske regler avviker for sterkt fra hva særlig Sverige praktiserer, vil dette utløse en så stor lekkasje både av spill og avl - og løpshester til utlandet, slik at Norsk Rikstoto vil bli ute stand til å ivareta sitt sam-funnsmessige og sosiale ansvar. Skal man ivareta den nor-ske enerettsmodellen må nornor-ske spillere spille i Norge.
Svar:
Regjeringen er opptatt av hestesportens rammevilkår. Jeg har ønsket å få fram at regjeringens grep med å foreslå at Norsk Rikstoto ikke skal pålegges totalisatoravgift – ut fra prognosene – mer enn oppveier de negative konsekven-sene av innføring av tapsgrenser for overføringene til hes-tesporten.
Da Norsk Rikstoto i juni fremmet sitt forslag til innret-ning av tapsgrensene, ga de også en prognose for de økon-omiske konsekvensene av ulike alternative innretninger av tapsgrenser. Prognosen viste at innføring av tapsgrens-er etttapsgrens-er Norsk Rikstotos foreslåtte modell 3a isoltapsgrens-ert sett vil føre til et inntektsbortfall til formålene på 85 mill. kroner.
Den økonomiske verdien av å slippe totalisatoravgift i en situasjon uten tapsgrenser ville, basert på den prognosti-serte omsetningen, utgjøre om lag 108 mill. kroner.
Denne prognosen viste altså at overføringen til Norsk Rikstotos formålsmottakere ville bli om lag 23 mill. kro-ner høyere i en situasjon med tapsgrenser, men uten plikt til å betale totalisatoravgift enn den ville ha blitt dersom Norsk Rikstoto ikke skulle innføre tapsgrenser, men måtte betale totalisatoravgift på linje med tidligere år.
Departementet er ikke kjent med at det foreligger senere prognoser som viser andre konsekvenser av inn-føring av tapsgrenser enn det som er angitt ovenfor. Nye prognoser indikerer imidlertid at omsetningen i 2020 blir høyere enn etter prognosen fra juni 2020. Den økon-omiske verdien av å slippe totalisatoravgift synes derfor å kunne være høyere etter nye prognoser enn etter prog-nosene fra juni 2020.
For pengespill er ansvarlighet og forbrukerbeskyt-telse viktige legitime hensyn som ligger til grunn for den norske enerettsmodellen for pengespill. EU-domstolen har uttalt at det vil være i strid med EØS-retten å la økon-omiske hensyn gå foran de legitime hensynene som ligger
til grunn for den reguleringsmodellen som er valgt. Videre krever EØS-retten at en enerettsmodell er egnet, altså at den klarer å oppnå de politiske målene. Det må altså være sammenheng mellom teori og praksis. Det uttalte målet om ansvarlighet som også er den bærende begrunnelse for enerettsmodellen, henger dårlig sammen med ytter-ligere utsettelse eller manglende innføring av tapsgrenser som skal beskytte sårbare spillere.
Spillmonopolet utfordres jevnlig i rettssystemet.
Mangel på tapsgrenser vil kunne få betydning for om enerettsmodellen blir vurdert å være i tråd med EØS-ret-ten.Norsk Rikstotos kanaliseringsevne er i utgangspunk-tet god. Vi ser at noen spillere vil kunne flytte sitt spill til utlandet etter innføring av tapsgrenser, men det er ikke gitt at dette vil dreie seg om så mange kunder. I den store sammenhengen vil dette få liten betydning for den norske enerettsmodellens egnethet.
Det er flere forhold som påvirker Norsk Rikstotos kanaliseringsevne, blant annet konkurransen fra uten-landske aktører. Det er derfor en kontinuerlig oppgave for Norsk Rikstoto å videreutvikle en bred og bærekraftig spillportefølje i samarbeid med hestesporten. Overordnet mener jeg et godt rammeverk som sikrer ansvarlige spill, bør ses som et fortrinn for Norsk Rikstoto.
SPØRSMÅL NR. 635
Innlevert 2. desember 2020 av stortingsrepresentant Kari Henriksen Besvart 9. desember 2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Spørsmål:
Bistandsministeren har tidligere vært kritisk til å prior-itere kristne flyktninger.
Hvilke konsekvenser vurderer regjeringen at forliket vil kunne få i forhold til sikkerheten for kristne i flyktnin-geleirer eller andre forhold, og hvordan vil prioriteringen skje for at det ikke kolliderer med internasjonale kon-vensjoner?
Begrunnelse:
Det er ingen tvil om at kristne på flukt er en sårbar gruppe og i noen land blir behandlet svært dårlig. I politisk kvarter 2.12, der budsjettforliket ble debattert ble det vist til at bistandsministeren hadde uttrykt bekymring for å prioritere utelukkende kristne flytninger. Nå viser forliket til at kristne skal også prioriteres, men det er uklart hva denne prioriteringen innebærer og hvordan den rent fak-tisk skal skje. Professor Andenæs har også i VG 2.12. utt-rykt bekymring for at dette ikke er i tråd med internasjon-ale konvensjoner.
Svar:
Spørsmålet har blitt oversendt til meg som konstitus-jonelt ansvarlig for arbeidet med kvoten for overførings-flyktninger.
I budsjettforhandlingene har regjeringen blitt enige med Fremskrittspartiet om at kvoten for 2021 blir på 3 000 plasser, og at også forfulgte kristne, ahmadiyya og je-sidiske flyktninger skal prioriteres som gruppe og individ ved uttak av overføringsflyktninger. Dette tilsvarer prior-iteringen av andre flyktninger med særlig beskyttelses-behov, som flyktninger med LHBTIQ+- bakgrunn. Det å være forfulgt på grunn av sin tro kan danne grunnlag for et internasjonalt beskyttelsesbehov iht. flyktningkon-vensjonen fra 1951 og protokollen fra 1967. Det er ikke bare forfulgte kristne som løftes fram. Enigheten omfatter tre grupper der det kan skje at individer flykter fra hjem-landet fordi de forfølges pga. sin tro.
Norge har et nært samarbeid med UNHCR om arbei-det med å ta imot kvoteflyktninger. Både UNHCR og nor-ske myndigheter har sine faste prosedyrer, og disse vil bli fulgt på vanlig måte.
UNHCRs arbeid er uavhengig, basert på humanitære behov og omfatter som hovedregel grupper og kategori-er flyktningkategori-er. Prioritkategori-ering av spesifikke religiøse gruppkategori-er kan være vanskelig og sensitivt i enkelte land. Dette må det tas hensyn til.
Norske myndigheter kan imidlertid gi uttrykk for pri-oriteringer, og UNCHR identifiserer så flyktninger som kan være aktuelle.
Oppfølgingen av enigheten fra budsjettforhandlin-gene tas videre i arbeidet med kvoten for 2021.
SPØRSMÅL NR. 636
Innlevert 3. desember 2020 av stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland Besvart 15. desember 2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
Hva slags strategi har helseministeren for å effektivt slå ned utbruddene av skabb her i landet, vil flere legemidler mot skabb komme på blå resept, og hvordan vil helsem-inisteren sørge for at trygge og effektive medisiner mot lidelsen som kan kjøpes i Sverige også blir tilgjengelige i Norge?
Begrunnelse:
Antall tilfeller av skabb i befolkningen, har økt drama-tisk den siste tiden, selv under COVID-19. I tillegg til at dette gjerne oppfattes som en tabubelagt lidelse, har det for mange familier også medført store kostnader. Fædre-landsvennen melder om en enslig mor som har brukt 10 000kr på legemidler mot skabb, VG om en familie som har
brukt 20 000kr og TV2 hadde en sak om en familie som brukte 52 000 kr på skabbehandling.
I slutten av oktober godkjente imidlertid Statens legemiddelverk en skabbmedisin på blå resept. Mange av de som har fått skabb, har imidlertid slitt med å bli kvitt utysket, og har derfor måttet prøve flere ulike legemidler.
Det blir også rapportert om folk som importerer en rime-lig, reseptfri krem som inneholder virkestoffet benzylb-enozoat fra Sverige, siden den ikke har vært tilgjengelig i Norge.
Det er i både den enkelte og fellesskapets interesse at en smittsom sykdom som skabb slås ned så raskt og effek-tivt som mulig. Da er det avgjørende at ikke den enkeltes lommebok bestemmer om man har råd til virkningsfull behandling, samtidig som vi sørger for at flest mulig tryg-ge og effektive letryg-gemidler er tilgjentryg-gelitryg-ge mot lidelsen her i landet, siden mange har opplevd å måtte prøve flere midler, før de har blitt kvitt skabben.
Svar:
Jeg ser i likhet med representanten Mørland med beky-mring på den økte forekomsten av skabb i Norge. Jeg vil derfor gi et oppdrag til Folkehelseinstituttet om, i samar-beid med Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk, å vurdere og foreslå tiltak for å slå ned forekomsten av skabb som sikrer at den enkeltes økonomi ikke skal være avgjørende for hvem som får behandling.
Ved behandling av skabb er førstevalget lokalbehan-dling med de reseptfrie produktene permetrin krem (Nix) eller benzylbenzoat liniment. Benzylbenzoat liniment er produsert av Apotekenes serviceproduksjon, og det har i perioder vært leveringsproblemer på dette produktet.
I Sverige finnes også et annet benzylbenzoatpreparat, Tenutex liniment. Dette preparatet kan nå skaffes i Norge
etter ordningen med godkjenningsfritak. Legemidlet vil kunne leveres ut fra apoteket direkte (notifisering) uten at Statens legemiddelverk må godkjenne på forhånd.
Det krever imidlertid resept fra lege selv om legemidlet er reseptfritt i Sverige. Tilgangen på Tenutex vil i hoved-sak være styrt av norske grossisters mulighet til å skaffe legemidlet fra Sverige. Prisen vil også være høyere enn ved kjøp direkte fra apotek i Sverige.
Fra 1. november i år er det mulig å få ivermektin (Scatol) tabletter mot skabb på blå resept etter individuell søknad til Helfo, dersom man ikke har blitt kvitt skabben ved bruk av lokalbehandling. Legen kan søke via Helfos nye søknadsløsning, der søknaden umiddelbart blir in-nvilget dersom vilkårene er oppfylt, slik at det kan for-skrives resept og pasienten kan hente ut legemidlet på apotek med det samme. Det ytes imidlertid ikke stønad til lokalbehandling i førstelinje eller til forebyggende behan-dling av nærkontakter, fordi dette ikke er i tråd med de ge-nerelle kravene for refusjon etter blåreseptforskriften § 2 (forhåndsgodkjent refusjon) eller § 3 (individuell stønad).
Skabb er ikke regnet som allmennfarlig smittsom syk-dom. Behandling av skabb kan derfor heller ikke dekkes etter blåreseptforskriften § 4. Denne bestemmelsen gir full dekning av legemiddelbehandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer, inkludert reseptfrie preparater og legemidler uten markedsføringstillatelse i Norge.
I oppdraget til etatene vil jeg be om en vurdering av om det kan og bør åpnes for stønad til behandling av skabb etter blåreseptforskriften § 4, eller om det er an-dre mulige finansieringsløsninger som vil være bean-dre eg-net. Jeg vil også be etatene vurdere andre tiltak som kan være med på å slå ned den økende forekomsten av skabb i Norge, herunder om det er aktuelt med informasjonstil-tak rettet mot helsepersonell og befolkning.
SPØRSMÅL NR. 637
Innlevert 3. desember 2020 av stortingsrepresentant Une Bastholm Besvart 10. desember 2020 av olje- og energiminister Tina Bru
Spørsmål:
Vil statsråden sørge for at Norge innfører krav om tilst-edeværelse av MMO (Marin Mammal Observers- Sjøpat-tedyrobservatører) på seismikkfartøy som opererer i nor-ske farvann, og særskilt i arktinor-ske farvann lengst nord i
Barentshavet, hvor hvalarter som Grønlandshval, Narhval og Beluga lever?
Svar:
Petroleumsvirksomheten i Norge skjer under strenge krav til helse, miljø og sikkerhet og ivaretakelse av det ytre
mil-jø. Seismiske undersøkelser er regulert av et omfattende regelverk. I petroleumsloven § 10-1 er det videre et ge-nerelt krav om å ta alle rimelige foranstaltninger for å un-ngå skade på dyre- og plantelivet i havet.
Gjennom forvaltningsplanene for havområdene gjøres det detaljerte vurderinger av påvirkninger både i forhold til miljø og andre næringer. Disse vurderingene omfatter også sjøpattedyr. Det har til nå ikke vært ansett som nødvendig å innføre krav om observatør om bord på seismikkskip, slik representanten spør om. Imidlertid er det iverksatt et viktig tiltak ved igangsetting av seismiske undersøkelser, såkalt “soft start”. Tiltaket innebærer at seismikkinnsamlingen skal startes opp med en mindre kraftig lydkilde (soft start) slik at fisk og sjøpattedyr kan svømme vekk før innsamlingen starter opp for fullt. Fra 1.
januar 2018 lyder § 8 i ressursforskriften som følger:
“Ved oppstart av seismisk undersøkelse skal det gjøres en gradvis oppstart av lydkilden for å gi fisk og marine pattedyr mulighet til å forlate nærområdet for undersøkelsen.”
Påvirkning fra undervannsstøy på sjøpattedyr er spe-sifikt omtalt og vurdert sist gjennom Meld. St. 20 (2019-2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske
ha-vområdene, som ble behandlet av Stortinget 18. juni i år. I denne meldingen fremgår det at
“Det er ikke påvist noen endringer i marine organismer som følge av støy fra seismiske undersøkelser”.
Videre uttales det at
“Det er usikkerhet knyttet til mulig påvirkning av seismikk på marine pattedyr, og kunnskapsmanglene gjør det vanskelig å vurdere eventuelle konsekvenser. For å bidra til å beskytte det marine liv mot støy fra seismikk, er det innført krav om at den seismiske lydkilden skal startes på lav effekt og økes gradvis til full effekt er oppnådd (soft start).”
I FFI-Rapport 17/00075 Effekter av menneskeskapt støy på havmiljø - rapport til Miljødirektoratet om kunnskapsstatus fra Forsvarets forskningsinstitutt av 13.
januar 2017 ble blant annet “soft start” fremhevet som et anbefalt tiltak. I rapporten fremgår det også at
“både seismikk og militære sonarer kan gi direkte skade på fisk og pattedyr. Spesielt følsomt er hørselsorganet. Skadeom-fanget er imidlertid begrenset til nærområdet noen hundre meter fra kilden. Skadeeffekter vil sannsynligvis ikke gi noen populasjonseffekter”.
SPØRSMÅL NR. 638
Innlevert 3. desember 2020 av stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen Besvart 9. desember 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Kan statsråden redegjøre for på hvilket grunnlag Samferd-selsdepartementet mener at det ikke er mulig å forsere oppstart av Borg-prosjektene med vedlikeholdsmudring innenfor de rammer som er gitt i tillatelsen fra Miljødirek-toratet?
Begrunnelse:
Vedlikehold og utbedring av farleden inn til Borg havn ble fremmet i NTP 2010-2019, og har i årene etter blitt stadig forsinket grunnet utvidet krav til dokumentasjon og utredninger. Vedlikeholdsbehovet er nå kritisk for bedrifter som er avhengig av sjøtransport til og fra indus-trien i Nedre Glomma. Samferdselsdepartementet har i høst vedtatt forskrift om lokal skjerping av krav til mak-simal størrelse på fartøy som kan anløpe havna, noe som kan få store konsekvenser for blant annet Denofa.
Viser til svar på budsjettspørsmål 120. I opplistingen av prosjekter som kan få forsert oppstart under Kystverket er ikke Borg-prosjektene nevnt.
Svar:
Prosjektet i innseilingen til Borg havn er viktig og har stor betydning for både skipsfart og næringsliv i området.
Samtidig er det et utfordrende og kostnadskrevende pros-jekt, som forutsetter håndtering av sterkt forurensede sedimenter og ivaretakelse av hensyn til omkringliggen-de verneområomkringliggen-der. Kystverket har gjennomført grundige utredninger som ivaretar disse ulike hensynene, og som er grunnlaget for tillatelsen som er gitt fra Miljødirektoratet.
Regjeringen vil våren 2021 legge frem Nasjonal trans-portplan 2022-2033, og utbedring av innseilingen til Borg havn vil bli vurdert og prioritert opp mot øvrige tiltak og prosjekter i transportplanen.
SPØRSMÅL NR. 639
Innlevert 3. desember 2020 av stortingsrepresentant Eirik Sivertsen