De internasjonale undersøkelsene som norske elever deltar i nå, er alle besluttet satt i gang før 2013. Norge har deltatt i TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) og PIRLS (Progress in International Read-ing Literacy Study) siden midten av 1990-tallet og PISA siden 2000. Vi deltok i ICCS (International Civic and Citi-zenship Education Study) første gang i 2009 og ICILS (In-ternational Computer and Information Literacy Study) i 2013. De internasjonale undersøkelsene er organisert som utvalgsprøver og gjennomføres i sykluser på for ek-sempel hvert 3. eller 4 år. Det betyr at det bare er et lite mindretall av elevene som deltar i hver undersøkelse og
de aller fleste elevene vil gå gjennom skolen uten å delta i disse undersøkelsene.
Elevundersøkelsen ble gjort obligatorisk i 2004, un-der navnet «Elevinspektørene». Det har ikke blitt satt i gang nye nasjonale brukerundersøkelser rettet mot elever i grunnskolen etter 2013.
I tillegg til obligatoriske prøver og kartlegginger, har det også vært utviklet frivillige kartleggingsprøver og kar-akter- og læringsstøttende prøver på ulike fag og ulike trinn. Alle disse ble besluttet utviklet før 2013. De karak-ter- og læringsstøttende prøvene er nå avviklet som følge av innføring av nye læreplaner.
SPØRSMÅL NR. 735
Innlevert 11. desember 2020 av stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes
Et av underkriteriene under kvalitet og oppgaveforståelse omhandlet utførelsesfasen; Oppfølging/ivaretakelse av sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og seriøsitet. På bakgrunn av en samlet vurdering, ble Schindler vurdert som vinner av anbudskonkurransen.
For øvrig følger Kommunal- og moderniseringsde-partementet opp Statsbygg sitt seriøsitetsarbeid, bl.a.
gjennom tildelingsbrevet, og i styringsdialogen gjennom året. På bakgrunn av det ovennevnte, er jeg trygg på at Statsbygg har stor oppmerksomhet på seriøsitet i gjen-nomføringen av nytt regjeringskvartal.
SPØRSMÅL NR. 736
Innlevert 12. desember 2020 av stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen Besvart 17. desember 2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Spørsmål:
Ifølge avtalen om domstolsreform mellom regjering-spartiene og Frp skal alle domstolene innenfor de nye rettskretsene være likeverdige og ingen skal utpekes som hovedsete.
Vil dette si at de ansatte, herunder sorenskriver, i den foreslåtte Telemark tingrett kan møte enten på Kviteseid, Notodden eller Skien som det passer dem etter modell av et gigantisk åpent kontorlandskap, eller kommer de til å være ansatt og ha fast kontorsted på et geografisk sted?
Begrunnelse:
Fra Stortingets talerstol den 8. desember sa Venstres stort-ingsrepresentant Andre N. Skjelstad:
«De endringer i domstolstruktur som i dag vedtas, in-nebærer at alle domstoler innenfor en rettskrets er likeverdige og det skal ikke være et hovedkontor med noen avdelingskon-tor.»
Svar:
Det fremgår av Prop. 11 L (2020-2021), som lå til grunn for Stortingets behandling, på s. 60:
«I motsetning til kommisjonen foreslår ikke departe-mentet å fastsette hovedrettssteder. Departedeparte-mentets anbe-faling legger derfor ikke føringer for hvor domstollederen skal ha sitt daglige arbeidssted, og innebærer at rettsstedene i den nye strukturen vil være likestilte. Domstollederens kontorsted trenger ikke å være på det største rettsstedet i rettskretsen eller i det mest befolkningstette området i rettskretsen. Departemen-tet forutsetter at domstollederen har tilstedeværelse på alle rettsstedene i rettskretsen, og at aktivitet opprettholdes på alle rettsstedene.»
I setningene om domstollederens kontorsted ligger det en forutsetning om at domstollederen vil ha et fast
kontorsted i den nye strukturen, og i neste setning en fo-rutsetning om at domstollederen skal ha tilstedeværelse også på de andre rettsstedene i rettskretsen.
Av proposisjonen på s. 62 fremgår det:
«Dersom strukturendringene som er beskrevet i meld-ingsdelen blir gjennomført, vil de ansattes arbeidssted være rettskretsen, ikke rettsstedet. Hvilke dommere som skal arbeide hvor avgjøres av domstolleder.»
I praksis vil de øvrige ansatte i domstolene ha et kon-torsted hvor de arbeider til daglig, men ordningen forut-setter at alle dommerne som utgangspunkt må behandle saker på alle steder i rettskretsen, særlig av hensyn til spe-sialisering, jf. proposisjonen på s. 105.
SPØRSMÅL NR. 737
Innlevert 13. desember 2020 av stortingsrepresentant Geir Pollestad Besvart 21. desember 2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
Har statsråden hatt tilgang til informasjon/undersøkelser om folks syn på regjeringens koronahåndtering som ikke er offentliggjort og vil i så fall denne informasjonen bli gjort offentlig kjent?
Begrunnelse:
Et viktig prinsipp ved den norske koronahåndteringen har vært åpenhet om de dokumenter og den informasjon som ligger til grunn for beslutningene om de ulike koro-natiltak.
Det er ikke utenkelig at regjeringen, departementer eller partier i regjering har hentet inn informasjon om folks syn på regjeringens håndtering av koronapande-mien. Dersom det foreligger slik informasjon og helsemi-nisteren eller andre beslutningstakere har vært kjent med informasjonen - så bør dette ut fra prinsippet om åpenhet også offentliggjøres.
Svar:
Smitteverntiltak må ha oppslutning i befolkningen for å være effektive. Kommunikasjon som når ut til alle
grup-per i befolkningen og næringsliv er derfor et svært viktig virkemiddel for å redusere smittespredning, og redusere skadelige samfunnsmessige og økonomiske konsekven-ser. God kunnskap om befolkningens oppslutning om smitteverntiltak er viktig for å sikre at tiltakene er vellyk-ket implementert og fungerer. Slik kunnskap kan brukes til å målrette kommunikasjon om skjerpet etterlevelse av grunnleggende smitteverntiltak, før beslutninger om nye tiltak og regelverksendringer gjennomføres. God kom-munikasjon kan også gjøre det lettere for befolkningen, virksomheter mv. å forberede seg på nye smitteverntiltak som skal iverksettes og hvordan de i en slik situasjon kan opprettholde sin aktivitet best mulig.
Helsedirektoratet har gjennomført befolkningsun-dersøkelser om koronaepidemien ukentlig fra 6. februar.
Hensikten med brukerundersøkelsene er å følge befolk-ningens kunnskap, tillit og etterlevelse av råd og smitte-verntiltak knyttet til koronaepidemien. Helse- og om-sorgsdepartementet har fått kopi av resultatene fra disse befolkningsundersøkelsene.
Helsedirektoratet viser ofte til resultatene fra be-folkningsundersøkelsene i pressekonferanser og interv-juer. På forespørsel gir også Helsedirektoratet ut resultater fra befolkningsundersøkelsen.
SPØRSMÅL NR. 738
Innlevert 13. desember 2020 av stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen Besvart 21. desember 2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja
Spørsmål:
Hvilke utvelgelseskriterier er lagt til grunn for hvem som mottar denne støtten, og hvilken etablert ordning er det som legges til grunn for utvelgelsen av de kunstmuseene som mottar innkjøpsstøtte, og hvem er det som foretar utvelgelsen?
Begrunnelse:
Den 8. desember ble det klart at Regjeringen bevilger 19 millioner i ekstra-bevillinger til 15 norske kunstmuseer til innkjøp av norsk kunst og kunsthandverk.
I september i år ble de samme museene begunstiget med 17 millioner til samme formål.
Telemarksgalleriet, som er tidligere Telemark fylkes-galleri og konsolidert med Norsk industriarbeidermuse-um, har ikke fått midler gjennom denne ordningen. Tele-marksgalleriet er et kunstmuseum med ansvar for kunst fra Telemark og er den største kunstarenaen i Telemark.
Bevilgninger som dette er viktige midler for kunstmu-seer.
Ved en skjevfordeling av midlene skaper dette også et museumslandskap hvor noen regioner styrkes fremfor andre.
Svar:
Av museene i det nasjonale museumsnettverket har gan-ske mange en kunstsamling av en eller annen karakter.
Det er også mange som mer eller mindre regelmessig legger til rette for utstillinger av samtidskunst, men det er bare et mindre antall som systematisk arbeider med å utvikle samlingen med kunst fra samtiden.
På oppdrag fra Kulturdepartementet utarbeidet kun-sthistorikeren Jorunn Veiteberg i 2019 utredningen “Å samla kunst. Samlingsutvikling ved norske kunstmuseum på 2000-talet.” Undersøkelsen omfattet 14 kunstmuseer.
Med unntak av Nasjonalmuseet inngår alle disse i den gruppen av institusjoner som høsten 2020 er blitt tildelt særskilte midler til innkjøp av samtidskunst. Departe-mentet fant det riktig å supplere dette utvalget med
ytter-ligere to mottakere, Riddo Duottar Museat i Karasjok og Nord-Trøndelag kunstmuseum i Namsos, som er en avde-ling av Museet Midt.
Departementet er kjent med at Telemarksgalleriet på Notodden, som er en avdeling av Norsk Industriarbeider-museum, forvalter interessante historiske kunstsamlinger slik som deponi fra Norsk Hydros kunstsamling og AOFs kunstsamling; og donasjoner som Terje Bergstad-sam-lingen, Kittelsens Svælgfoss-serie og grafikk av kunstner-gruppen GRAS.
I budsjettsøknaden for 2021 omtalte museet denne avdelingen slik:
«Kunstmuseet skal bidra til å utforske fylkets rolle i norsk kunst- og kulturhistorie og brytningen mellom by- og bygdekul-tur og fremveksten av det tidlige industrisamfunnet.»
Departementet har på denne bakgrunn lagt til grunn at denne museumsavdelingen først og fremst har vært historisk orientert, og at det derfor ikke var naturlig å ta med denne enheten i gruppen av museer som ble tilført ekstraordinære midler til innkjøp av samtidskunst.
SPØRSMÅL NR. 739
Innlevert 11. desember 2020 av stortingsrepresentant Cecilie Myrseth Besvart 18. desember 2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Spørsmål:
Hvordan vil regjeringen sikre at man får på plass en midlertidig statlig garantiordning for å sikre pakkereise-arrangørenes behov for garantistillelse i Reisegarantifon-det?
Begrunnelse:
I henhold til pakkereiseloven er alle pakkereisearrangører pliktig til å være medlem og stille garantier til Reisegaran-tifondet for å kunne pakke, markedsføre og selge reiser i 2021. Dette skal bidra til å sikre forbrukernes interesser i tilfelle konkurs hos reiseoperatøren. Dersom en operatør går konkurs vil forbrukernes utlegg dekkes gjennom fon-det.
Da reiserestriksjonene ble innført i mars, forsvant nesten hele kundegrunnlaget for pakkereisearrangørene, som nå befinner seg i en svært vanskelig økonomisk situ-asjon med store tap. Samtidig har mange av aktørene også hatt store kostnader knyttet til refusjoner som følge av
den sterke forbrukerbeskyttelsen som følger av pakkere-iseloven.
I en normalsituasjon ville bank- og finansmarkedet bistått med garantier på vegne av reiselivet, men risikovil-jen til å stille de nødvendige garantiene er nå borte. Flere finansaktører har også sagt opp inngåtte avtaler. Pakkere-isearrangørene må derfor selv enten stille med egenkapi-tal for å innfri de nødvendige garantiene, eller avvikle eller slå virksomheten konkurs.
På denne bakgrunn har NHO, LO, Virke, Norges Red-eriforbund og Norsk Reiseliv sendt brev til Barne- og Likestillings-, Finans og Næringsdepartementet, der de viser til behovet for en midlertidig statlig garantiordning for pakkereisearrangørenes garantistillelse i Reisegaranti-fondet for 2021. Siden garantikravet faller for svært mange av fondets medlemmer allerede i desember, understreker organisasjonene at det er viktig at en slik løsning kommer på plass før jul. De viser videre til regjeringens avtale om siste krisepakke med FRP, hvor regjeringen forpliktes til å komme tilbake med vurderinger av forslag til tiltak for å
sikre at garantimarkedet fungerer i 2021, og tar til orde for at dette kan administreres gjennom en ordning i regi av GIEK. Også Innovasjon Norge har den nødvendige kom-petansen for å administrere en ordning hvis ikke en GIEK-løsning er mulig.
Over 150 pakkereisearrangører har meldt seg ut av fondet og lagt ned virksomheten sin etter at koronakris-en startet. Bare dkoronakris-en siste uka har over 50 medlemmer meldt seg ut av fondet, da fristen for årsgebyret for å være medlem forfalt 1. desember. Det haster derfor med å få på plass en løsning for aktørene.
Svar:
Reiselivet står i en vanskelig situasjon på grunn av de forhold som Covid-19-pandemien har skapt. Pakkerei-searrangørene er en viktig aktør for å få reiselivet i gang igjen når det åpnes for reisevirksomhet blant annet gjen-nom at de øker kundegrunnlaget. Dette gjør pakkereise-arrangørene særlig viktig for små aktører som holder til i distriktene.
Regjeringen etablerer nå en kompensasjonsordning for bedrifter med stort omsetningsfall som også treffer pa-kkereisearrangørene. I tillegg får pakkereisearrangørene tilskudd og lån til å refundere kunder for reiser som ble avlyst i vår. Det er etablert en omstillingsordning som alle reiselivsbedrifter kan søke på. Regjeringen har også gjort tilpasninger i lånegarantiordningen og gjort det mulig å utsette skatter og avgifter. Samlet vil disse tiltakene på-virke reiselivsbransjen i positiv retning. Dette øker også sjansene for at pakkereisearrangørene kan få stilt reisega-rantiene de trenger.
I regjeringspartiene og FrPs delavtale om tilleggsnum-meret til Statsbudsjettet 2021, fremgår det at Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake med vurderinger av forslag til tiltak, for eksempel en ordning i regi av GIEK, for å bidra til at garantimarkedet for pa-kkereisearrangørene fungerer i 2021. Dette er Nærings- og fiskeridepartementet i full gang med å følge opp, og ser i denne sammenhengen på flere alternative løsninger.
En form for statlig garantiordning er blant tiltakene som vurderes. Vi vil uten ugrunnet opphold komme til-bake til Stortinget med vurderingene.
SPØRSMÅL NR. 740
Innlevert 12. desember 2020 av stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen