Spørsmål:
Gjelder universitets- og høyskolelovens paragraf 3.8 kun fysiske forelesninger, eller er også digitale forelesninger som hovedregel offentlige?
Begrunnelse:
Ved Universitetet i Oslo har en gruppe pensjonister i fem år fulgt, og kollokvert over, fysiske forelesninger.
Dette ble de fra høsten 2020 avskåret fra, fordi univer-sitetet ikke ville gjøre digitale forelesninger tilgjengelige for dem.
Universitets- og høgskolelovens § 3.8, andre ledd, sier at forelesninger som hovedregel er offentlige. Begrunnels-en for bestemmelsBegrunnels-en er dels at utdanning er et kollektivt gode som alle skal kunne ta del i, dels at det er av offentlig interesse hva som undervises ved høyere utdanningsinsti-tusjoner.
På Universitetet i Oslo er det fakultetene og institut-tene som avgjør om og hva som skal tilbys offentlighet-en av digitale forelesninger. For poffentlighet-ensjonistoffentlighet-ene, og andre
«gratispassasjerer» som har fulgt åpne forelesninger på HF-fakultetet og SV-fakultetet, ble svaret at de ikke fikk til-gang.
Digitalisering er en teknologi som bidrar til økt spred-ning av digitale undervisspred-ningstilbud, som kan benyttes uavhengig av tid og rom.
Koronapandemien ga universitets- og høgskolesek-toren verdifulle erfaringer med digitale hjelpemidler. Stu-denter og forelesere på universitetene fikk et løft i digital kompetanse.
Digital undervisning har både har styrker og svak-heter, men når forelesninger gjøres digitalt tilgjengelige for allmennheten, blir de tilgjengelige for mange flere enn de som fysisk kan møte på studiestedet. Slik kan digital undervisning bli et virkemiddel for livslang læring.
Med bakgrunn i erfaringene fra digitaliseringsbølgen, er det grunn til å vurdere mer permanente strukturer for åpent tilgjengelige, digitale studieløsninger.
Digitalisering muliggjør læring og høyere utdanning for flere, og det er viktig å ha klarhet i hva gjeldende re-gelverk åpner og stenger for.
Svar:
Forelesninger er som hovedregel offentlige. Når forele-sningenes art tilsier det, eller det er fastsatt egenbetaling for den aktuelle utdanningen, kan styret likevel bestemme
at visse forelesninger bare skal være for institusjonens stu-denter eller visse grupper av stustu-denter, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-8 annet ledd.
Loven sier ikke noe om hva en forelesning er, men bestemmelsen ble skrevet i en tid med tradisjonelle fore-lesninger i auditorier, jf. Ot.prp. nr. 85 (1993-94), jf. Ot.prp.
nr. 62 (1988-89). Også den gang da måtte det være noen begrensninger, for eksempel pga. plass. Dette tilsier at det aldri har vært helt ubegrenset tilgang til enhver forele-sning.
Jeg mener at bestemmelsen i dag må forstås slik at det ikke bare er fysiske forelesninger i forelesningssal som i utgangspunktet skal være offentlige. Men forbeholdene
“som hovedregel” og “forelesningens art” tilsier at det må være opp til institusjonene å ta stilling til om og i så fall hvordan de vil gi digital tilgang. Dette kan være styrt av praktiske løsninger og muligheter, og institusjonene må også vurdere eventuelle personvernhensyn.
Til våren skal Kunnskapsdepartementet legge frem en ny digitaliseringsstrategi for universitets- og høys-kolesektoren. I årene fremover er vi avhengige av å åpne opp universitetene og høyskolene våre mer enn i dag slik at flere kan få nytte av all den kunnskapen som finnes der.
En mer utadrettet sektor er også avgjørende for at vi skal nå de målene vi har satt oss i kompetansereformen om at flere skal få muligheten til å lære hele livet.
SPØRSMÅL NR. 718
Innlevert 11. desember 2020 av stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal Besvart 18. desember 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Hvor mye er avsatt til jernbaneformål i statsbudsjettene i 2018, 2019, 2020 og 2021 og hvor mye av dette er avsatt til jernbaneformål i Nord-Norge, hhv. Nordlandsbanen og Ofotbanen?
Begrunnelse:
I de fire første årene av dagens NTP er det er stor satsning på jernbane, men det er en opplevelse i vår nordligste
landsdel av at dette ikke kommer de to nordligste fylkene til gode.
Svar:
Tabell 1 viser bevilgninger i saldert budsjett til program-kategori 21.50 Jernbaneformål.
Tabell 1: Bevilgninger i saldert budsjett til programkategori 21.50 Jernbaneformål (mill. kr)
2018 2019 2020 2021*
21.50 Jernbaneformål 23 492,8 26 411,8 26 781,6 32 163,4
*Innst 13 S (2020-2021), med forbehold om Stortingets vedtak En vesentlig del av jernbanebudsjettet går til store in-vesteringsprosjekter som det er bred politisk enighet om.
For investeringer på Follobanen, IC-utbyggingen, Vosse-banen (Bergen-Arna) og TrønderVosse-banen er det til sammen bevilget om lag 14 mrd. kr i 2021.
Tabell 2 viser jernbanesatsinger i Nord-Norge, med samlet beløp fordelt på henholdsvis Nordlandsbanen og Ofotbanen. Bane NOR har oppgitt tall for jernbanesatsi-ng i Nord-Norge som inkluderer fornyelser, investerijernbanesatsi-nger inkludert ERTMS og programkategori sikkerhet og miljø.
Jernbanedirektoratet betaler togselskapene vederlag for
persontransport på togstrekningene og har oppgitt regn-skapstall for 2018 og 2019, og budsjetterte beløp i hen-hold til trafikkavtaler for 2020 og 2021. Økte vederlagsut-betalinger som følge av tilleggsavtalene er ikke tatt med.
Den betydelige nedgangen i vederlag for 2020 og 2021 skyldes at SJ Norge overtok trafikken på Nordlandsbanen 8.juni 2020, og Vy Tåg AB overtok trafikken på Ofotbanen 13.desember 2020. Øvrige poster under programkategori 21.50 Jernbaneformål har ikke vært mulig å fordele.
Tabell 2: Jernbanesatsing i Nord-Norge (mill. kr)
2018 2019 2020 Planlagt 2021
Fornyelser 149 238 195 257
Investeringer inkl. ERTMS 223 134 186 335
Programkategori sikkerhet og miljø
64 69 75 78
Vederlag til togselskaper* 230 253 175 108
Sum 666 694 631 778
Herav Nordlandsbanen 521 596 574 739
Herav Ofotbanen 145 98 57 39
Sum 666 694 631 778
*Tallene for 2020 og 2021 er budsjetterte beløp iht. trafikkavtaler med henholdsvis Vygruppen og SJ Norge AS (for Nor-dlandsbanen i 2020 og 2021) og Vy Tåg AB (for Ofotbanen i 2021). Det er ikke tatt med økte vederlagsutbetalinger ifm.
tilleggsavtalene, da endelig vederlag per linje/togprodukt ikke beregnes før etter tilleggsavtalenes opphør.
Hele 1,54 milliarder kroner skal investeres og brukes på vedlikehold ved Nordlandsbanen frem mot 2022. Jeg viser til Bane NOR sin omtale av satsingen:
https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2020/halvannen-milliard-til-nordlandsbanen/
SPØRSMÅL NR. 719
Innlevert 11. desember 2020 av stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland Besvart 21. desember 2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
Som en del av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Frp, har regjeringen valgt å innføre en autorisasjon-sordning for osteopatene og naprapatene, men ikke ma-nuellterapeutene.
Hva er den faglige begrunnelsen for at helseminister-en har valgt å utelate manuellterapeuthelseminister-ene, når statsrådhelseminister-en nå har gjort en ny vurdering av behovet for å autorisere flere yrkesgrupper innenfor dette helsefeltet, og vil han eventuelt vurdere autorisasjon også for manuellterapeu-tene?
Svar:
Det er en vesentlig forskjell mellom manuellterapeuter og de to yrkesgruppene osteopater og naprapater når det gjelder spørsmål om autorisasjon. Manuellterapeuter som arbeider i Norge har norsk autorisasjon som fysioter-apeut. Det er ulike videreutdanninger for fysioterapeuter i form av mastergradsprogram, og manuellterapi er en av dem. Osteopater og naprapater har ikke autorisasjon eller annen godkjenning iht helsepersonelloven i dag. Reg-jeringen ønsker å legge til rette for et bedre mangfold i til-budet innen muskel- og skjelettlidelser som er store syk-domsgrupper. Naprapater og osteopater utfører mange behandlinger på disse pasientene. Ved å gi naprapater og osteopater autorisasjon vil deres virksomhet fullt ut bli regulert på samme måte som annet autorisert helseper-sonell.
Departementet sendte i oktober 2013 på høring et forslag til forskrift om å autorisere manuellterapeuter (fysioterapeuter med videreutdanning innen manuellter-api) iht. helsepersonelloven. Forslaget møtte forholdsvis stor motstand i høringen. Flere høringsinstanser la blant annet til grunn at manuellterapi er en videreutdanning basert på fysioterapi og ikke en selvstendig autorisasjons-givende grunnutdanning. I så måte ble det også påpekt at manuellterapi internasjonalt defineres som en videre-utdanning i fysioterapi og at personellgruppen ikke er au-torisert som egen profesjon i noe sammenlignbart land.
Det ble også påpekt at manuellterapeutene allerede har autorisasjon som fysioterapeuter og at pasientsikkerhet da er fullt ut ivaretatt.
I brev til Norsk Manuellterapeutforening 3. juli 2014 viste departementet blant annet til de motargumenter som fremkom i høringen og konkluderte med at vi ikke fant grunn til å følge opp høringsforslaget om å gi særskilt autorisasjon til fysioterapeuter med videreutdanning
in-nenfor manuellterapi. Det har ikke kommet opplysninger som tilsier endring av den beslutningen.
For å sikre at utdanning i manuellterapi svarer til tje-nestenes og brukernes behov og for å sikre større grad av nasjonal likhet til kandidatenes sluttkompetanse, samt regulering av sluttkompetansen til en utdanning som gir formelle rettigheter til kandidatene inkluderes denne utdanningen i de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene, RETHOS. Retningslin-jene skal definere sluttkompetansen for utdanningen og utgjøre en minstestandard for kompetanse. Jeg viser i den forbindelse til omtale i Prop. 1 S 2020-2021 av Kom-petanseløft 2025. Inkluderingen av utdanningen i RE-THOS vil være et godt utgangspunkt for videre utvikling av utdanningen og yrkesutøvelsen til manuellterapeuter i Norge.
SPØRSMÅL NR. 720
Innlevert 11. desember 2020 av stortingsrepresentant Siv Mossleth Besvart 16. desember 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Det er viktig med strenge krav til vinterdekk, men et min-stekrav når endringer gjøres, må være at man endrer til noe som er bedre.
Hvordan kan et 3PMSF- vinterdekk gå fra advarsel om
«Ikke egnet for vinterturer i Norden» – til at advarselen fjernes uten at dekket har fått endrede egenskaper?
Svar:
Produksjon og godkjenning av vinterdekk gjøres etter in-ternasjonale regler. For at et dekk skal kunne merkes som 3PMSF – «vinterdekk til krevende snøforhold» – , må det bestå en særskilt test på sammenpresset snø. Dette til for-skjell fra et M+S-dekk – «snødekk» – hvor det ikke stilles krav til testing, men er tilstrekkelig at produsenten angir at dekket er bedre på snø enn et «normaldekk», hvilket i praksis vil være et sommerdekk.
Ved å kreve 3PMSF-dekk på styrehjul og drivhjul, har vi strammet til kravene, men jeg ser at det gjenstår arbeid med å sikre at alle dekk har de særskilte egenskapene
merkingen angir at dekket har. Statens vegvesen, som deltar i det internasjonale arbeidet på dekkområdet, op-plyser at det arbeides for at ytterligere og bedre krav til snø- og isgrep skal inngå i dekkmerkeordningen.
Gjeldende krav til vinterdekk er utformet på bak-grunn av faglige vurderinger av hva som er de beste, tilgjengelige vinterdekkene på markedet, i samråd med dekkprodusenter og transportbransjen. Vinterdekkravet er i tråd med hva Sverige har vedtatt å innføre, samt med hva Tyskland allerede har innført. Da produksjon av dekk gjøres etter internasjonale regler, for et internasjonalt marked, er det problematisk å etablere egne nasjonale krav til dekkets egenskaper.
Det er viktig å huske at det i kontrollsammenheng også gjennomføres fysisk inspeksjon av dekkene med tanke på egnethet for det aktuelle føret. Her har vegvesen-ets kontrollører lang erfaring og svært god kompetanse.
Vi vil fra norsk side følge med på utviklingen med sikte på at norske regler bør stille krav om de beste vinter-dekkene som er tilgjengelige i markedet.
SPØRSMÅL NR. 721
Innlevert 11. desember 2020 av stortingsrepresentant Jon Georg Dale Besvart 16. desember 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Vil statsråden legge fram investeringspropisjon for Stad Skipstunnel for Stortinget så raskt som råd, i god tid før påske, slik at Stortinget får høve til å vedta rammer for prosjektet og slik sikre oppstart så raskt som råd?
Begrunnelse:
I budsjettavtalen med regjeringspartia fekk FrP gjennom-slag for startløyving til Stad skipstunnel. Det er utrulig vik-tig at vi no kjem raskt i gang med bygging av dette vikvik-tige prosjektet.
Svar:
Stad skipstunnel er eit viktig prosjekt for Vestlandet.
Stadhavet er eit av dei mest vêrutsette langs kysten. Ein tunnel gjennom Stad vil gjere sjøvegen meir framkomeleg og trygg langs denne utfordrande delen av kystruta. Pros-jektet vil òg legge til rette for ei etablering av snøggbåtrute og overføring av gods frå land- til sjøtransport.
Etter budsjettforhandlingane mellom regjeringa og Framstegspartiet, er det sett av midlar til oppstart av Stad skipstunnel i 2021.
Stad skipstunnel er enno ikkje behandla av Stortinget.
Regjeringa vil, så snart som mogleg, legge fram ein
propo-sisjon for Stortinget med styrings- og kostnadsramme for
Stad skipstunnel. Eg legg til grunn at vi skal få lagt fram ein slik
propo-sisjon for Stortinget før påske.