SPØRSMÅL NR. 650
Innlevert 4. desember 2020 av stortingsrepresentant Roy Steffensen
1 Mellom 1990-91 og 2001-02 er beløpet summen av grunnbeløp, botillegg og utstyrstillegg.
2 For våren før studiestart
3 I statsbudsjettet for 2019 ble stipendordningen endret. Det betyr at studenter får omgjort 25 prosent av studielånet når de består enkeltemner, mens de resteren-de 15 prosentene kommer når resteren-de avlegger en hel grad.
4 Anslag per 1. mai 2021
5 I svar på spørsmål fra Stortinget ifbm. statsbuds-jettet 2021 er G per 1. mai. 2020 bruk i beregningene av basislån som andel av G.
6 Mellom 1990-91 og 2001-02 varierer stipendandel-en basert på stipstipendandel-endgrunnlaget
SPØRSMÅL NR. 651
Innlevert 4. desember 2020 av stortingsrepresentant Helge André Njåstad Besvart 9. desember 2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Spørsmål:
Kan statsråden hjelpa til å sikre at Stord lufthamn kan gjennomføre grensekontroll, og kva krav gjeld i dag for at ei regional lufthamn skal få status som internasjonal toll-landingsplass?
Begrunnelse:
Aker Solutions AS nyttar i dag charterfly for å få inn utan-landsk arbeidskraft til verftet sitt på Stord. Widerøe er fly-operatør og nyttar flytypen DASH 8/Q400 med 78 passas-jerseter.
I starten vart samtlege ankomstar og avgangar med charterfly føreteke via Stord lufthamn.
Grunna strengare krav til dokumentasjon av Covid 19 testar, samt kummerlige fasiliteter på Stord lufthamn, ser Politiet det ikkje lenger løyseleg å gjennomføra utvida grensekontroll på Stord lufthamn.
Ankommande flygingar er difor omdirigerte til Haugesund lufthavn, Karmøy. Utgåande flygingar går fort-satt frå Stord lufthamn.
For å oppretthalda konkurranseevna til det lokale næringslivet i Sunnhordland med Aker Solutions i spis-sen ynskjer lufthamna i framtida å kunna ta imot ankom-mande luftfartøy frå utlandet.
For å få til dette må det lagast betre fasiliteter for grensekontrollen på Stord lufthamn.
På sikt ynskjer Stord lufthamn også å få godkjenning som internasjonal toll-landingsplass.
Svar:
Spørsmålet gjeld både den grensekontrollen i samband med COVID-19 og dei generelle krava som gjeld for inter-nasjonale toll-landingsplassar.
Det normalt ikkje grensekontroll på trafikk frå Schen-gen, og politiet er difor svært sjeldan til stades. Dette vart endra mellom anna på Stord lufthamn da mellombels grensekontroll på indre-Schengen grenser blei innført som en del av tiltaka mot COVID-19.
Stord lufthamn brukas til flygingar med polske gje-stearbeidarar til Aker Solutions AS. I dag tar kontroll av kvar einskilte passasjer tid. Lufthamna er i liten grad lagt til rette for dette. Politiet tok dette opp med Aker Solu-tions AS, som i staden valte å bruke Haugesund lufthamn, Karmøy.
Luftfartslova gjer regler om at Samferdselsdeparte-mentet kan gje forskrifter om kva landingsplassar som kan ta imot internasjonal trafikk. Slik forskrift er ikkje gitt, men det er etablert ei praksis for handsaming av slike søknader.
Utgangspunktet for vurderinga er om trafikken mel-lom utlandet og den aktuelle lufthamna er så stor at det er betre å etablere ein internasjonal landingsplass på staden enn å krevje at passasjerane må gå gjennom ei mellom-landing på ein annan av landets lufthamner med inter-nasjonal status. Den aktuelle lufthamna kan mellom anna heller ikkje ligge for nært ei anna internasjonal lufthamn.
Søknader om dette vert sende Luftfartstilsynet, som før avgjerda rådfører seg med Justis- og beredskapsdepar-tementet, Tolletaten og eventuelle andre myndigheter.
Luftfartstilsynet sender si innstilling til Samferdselsdepar-tementet, som treffer avgjerda.
I arbeidet med innføringa av dei nye grensekontroll-systema for innreise (EES og ETIAS) har Politidirektoratet vurdert kva som må til for å bringe grenseovergangssta-dene opp på et tilfredsstillande nivå når det gjeld mellom anna utstyr og bygningsmessige forhold. Dersom Stord lufthamn skal kunne ta i mot trafikk utanfrå Schengen, må det gjerast eit omfattande ombyggingsarbeid for å
tilfredsstille krava til grensekontroll på Schengen ytter-grense.
SPØRSMÅL NR. 652
Innlevert 4. desember 2020 av stortingsrepresentant Eirik Faret Sakariassen Besvart 14. desember 2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Spørsmål:
Vil regjeringen komme med midler for å restaurere Dom-kirka til Stavangers 900-årsjubileum?
Begrunnelse:
Stavanger domkirke skal restaureres i forbindelse med Stavangers 900-årsjubileum. Kirka er et viktig landemerke i byen vår, og et praktbygg. Utgiftene for rehabiliteringen og restaureringen bekostes nå primært av Stavanger kom-mune, til tross for at kirka representerer nasjonal historie og er et unikt kirkebygg. Det har lenge vært ønske om at staten skal bidra til at Domkirka settes i god stand frem mot jubileumsåret i 2025.
Svar:
Det økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirk-ene ligger til lokalsamfunnet,
altså til kommunene. Slik har det vært fra gammelt av, og nåværende kirkelov og den nye trossamfunnsloven som trer i kraft ved nyttår viderefører bestemmelsene om dette. En rekke kirker har nasjonal betydning. Godt over 200 kirker er automatisk fredet etter kulturminneloven, og til sammen nærmere 1000 kirker har et særskilt vern ved enten å være fredet eller listeført. Ansvaret for ved-likehold og restaurering også av disse kirkene, ligger til kommunene.
Stavanger domkirke er en av de viktigste kirkene vi har i Norge, som det eldste stående domkirkebygget og den eneste som har vært i kontinuerlig bruk siden 1300-tallet.
Jeg er glad for at kommunen nå setter kirken i stand, og for planen om at den skal stå klar til jubileet i 2025.
Regjeringen har de siste årene styrket innsatsen med å ivareta de kulturhistoriske viktige kirkene våre. I peri-oden 2017- 2020 ble det bevilget nær 140 mill. kroner og i 2021 er det foreslått en bevilgning på 70 mill. kroner til bevaring av kulturhistorisk viktige kirkebygg, hvorav 50 mill. kroner skal gå til tiltak på klimaskall (vegger, tak og tårn) og utskifting av el-anlegg og rørovner. Dette er ikke
beløp som hjelper Stavanger i så stor grad som sikkert er ønskelig, fordi midlene skal fordeles på flere kirker etter søknad. Jeg vil likevel vise til at Riksantikvaren har noen ordninger der søknadsfristen ennå ikke er ute. Dette er både midler på Riksantikvarens budsjett som skal gå til brannsikring og som Riksantikvaren forvalter på vegne av Barne- og familiedepartementet. Tilskuddene skal forst-erke kommunenes egen innsats for å ta vare på kirkebyg-gene.
Jeg viser ellers til at Stortinget som kjent har gitt sin tilslutning til forslaget om at Opplysningsvesenets fond deles mellom staten og Den norske kirke. De verdiene staten blir eier av, skal motsvares ved en statlig innsats for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene.
SPØRSMÅL NR. 653
Innlevert 4. desember 2020 av stortingsrepresentant Eirik Faret Sakariassen