SPØRSMÅL NR. 639
Innlevert 3. desember 2020 av stortingsrepresentant Eirik Sivertsen
Det er òg viktig at eventuelle tiltak som blir sett i verk
ik-kje blir meir inngripande enn nødvendig. Eg må derfor be representanten vise enda litt meir tolmod før ei endeleg avgjerd blir teken i denne saka.
SPØRSMÅL NR. 641
Innlevert 3. desember 2020 av stortingsrepresentant Erlend Wiborg Besvart 16. desember 2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
Tror statsråden en rekommunalisering av BPA vil bedre kvaliteten og valgfriheten til mottakerne, eller omvendt?
Begrunnelse:
I Moss kommune har kommunedirektøren foreslått å re-kommunalisere BPA til sterke protester fra brukerne av BPA. Begrunnelsen er at enkelte hevder kommunen vil spare penger på det. Saken er nå satt på hold, men talsper-soner fra styringsflertallet i kommunen har argumentert kraftig for en rekommunalisering. Brukerne er redd dette vil redusere mangfoldet og valgfriheten i en veldig viktig tjeneste.
Svar:
Min ambisjon for helse- og omsorgsfeltet er å skape pasientens helsetjeneste. Helse- og omsorgstjenesten må organiseres med utgangspunkt i pasientenes behov, og pasientene skal sikres et likeverdig tilbud av helse- og omsorgstjenester over hele landet. Valgfrihet står også sentralt i regjeringens politiske plattform. Det er et mål at alle skal få bestemme mest mulig over sin egen hverdag.
Valgfrihet gir mangfold og muligheter for pasienter, bruk-ere og pårørende.
Regjeringen er i utgangspunktet positive til bruk av både offentlige og private aktører innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette signaliseres blant an-net i et forslag som nylig har vært på høring, om å innføre en godkjenningsmodell for fritt brukervalg i de kommu-nale helse- og omsorgstjenestene.
Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a har den enkelte rett til nødvendige helse- og omsorgstjenest-er fra kommunen. Den enkelte kommune må selv vurdomsorgstjenest-ere hvordan den ønsker å organisere de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Lovverket gir ikke grunnlag for reg-jeringen til å gripe inn i dette.
Det er viktig at kommunene er i dialog med pasienter, brukere og pårørende om hvilke behov og ønsker de har,
samt sikrer at retten til medvirkning er ivaretatt. Uavhen-gig av den enkelte kommunes valg av organiseringsform vil jeg avslutningsvis minne om at den enkelte har krav på et forsvarlig tjenestetilbud. Dette innebærer også at even-tuelle endringer i tjenestetilbudene skal være forsvarlige.
SPØRSMÅL NR. 642
Innlevert 3. desember 2020 av stortingsrepresentant Erlend Wiborg
Besvart 11. desember 2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup
Spørsmål:
Hva vil statsråden gjøre for at folk ikke skal være redde for å klage på egne eller pårørende sine vegne om kritikkver-dige forhold i kommunale tjenester?
Begrunnelse:
Det å kunne ta opp kritikkverdige forhold i kommunale tjenester eller klage der man mener tilbudet ikke holder akseptabelt nivå er viktig for at tjenestene skal bli bedre.
Samtidig vet vi at flere er bekymret for å klage eller si fra om kritikkverdige forhold da de er redd dette kan med-føre represalier, enten direkte eller indirekte. Hvis dette medfører at folk ikke våger å si fra er det vanskelig å få forbedret tjenestene.
Svar:
Det er viktig med gode muligheter for å kunne ta opp kri-tikkverdige forhold ved kommunale tjenester uten å fry-kte represalier.
Det finnes en rekke regler som skal ivareta dette.
Arbeidsmiljøloven har bestemmelser som skal sikre at ansatte kan varsle om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass uten å risikere noen form for straff eller neg-ative reaksjoner. Det er også krav om at virksomheter, inkludert kommuner, skal ha rutiner for varsling. I flere sektorlover finnes det regler for at pasienter, brukere, pårørende, elever, foresatte osv. skal kunne ta opp forhold ved helsetjenesten eller ved skolen/opplæringen. Både i sektorlovene og i forvaltningsloven er det også regler om klageadgang.
I den nye kommuneloven er det regler om med-virkningsordningene eldreråd, ungdomsråd og råd for personer med funksjonsnedsettelse, som gir ulike grup-per en egen arena for å ta opp saker de er opptatt av. Disse rådene kan også fronte vanskelige saker på vegne av bruk-ere/pårørende.
Det foreligger også en rekke regler om kontrollmeka-nismer i kommunesektoren for å unngå kritikkverdige forhold, og for at eventuelle slike forhold skal bli oppd-aget gjennom ulike typer kontrollordninger. Det er for eksempel en rekke regler som skal sikre god egenkontroll i kommunene, som for eksempel regler om kommun-ens kontrollutvalg, og regler om kommunedirektørkommun-ens internkontroll. Det er også regler om lovlighetskontroll, som gir mindretallet i kommunestyret, eller fylkesman-nen på eget initiativ, en mulighet til å få gjennomført
kon-troll av om et kommunalt vedtak er lovlig. Videre finnes det regler om statlig tilsyn med kommunene.
I tillegg til omfattende regelverk, er det veiledere, nettsider, seminarer, konferanser osv. der slike temaer tas opp.
Jeg vil fortsette arbeidet med å videreutvikle og for-valte regelverket og rammene for kommunal tjenestepro-duksjon for øvrig. Når den nye kommuneloven har virket en stund tar jeg sikte på at den bli evaluert for å se om re-glene virker etter hensikten.
Den enkelte kommune har selv hovedansvaret for ut-vikling og forbedring av de kommunale tjenestene. Dette er særlig et viktig ansvar for den politiske og administra-tive ledelsen. Det er viktig å sørge for en god ytringskultur, etiske retningslinjer, varslingsrutiner, kontrollordninger osv. Det er også viktig å sørge for opplæring av ansatte i omsorgstjenestene, skolesektoren o.l., og sikre at det er bevissthet om problemstillingen og den enkeltes rolle og ansvar.
SPØRSMÅL NR. 643
Innlevert 3. desember 2020 av stortingsrepresentant Svein Roald Hansen Besvart 9. desember 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Hvorfor har samferdselsdepartement vurdert risikoen for trygg innseiling annerledes i 2020, og er i tilfelle ved-likeholdsmudring tatt med i samfunnsnytten der de store konsekvenser som økt oppgrunning har for næringsliv og samfunnsberedskap tatt inn?
Begrunnelse:
I Samfunnsøkonomisk analyse av farledsutbedringen til Borg havn fra 2011 står det følgende:
«Kystverket planlegger å utbedre farleden til Borg havn.
Farleden er risikoutsatt, og det har vært flere grunnstøtinger i leden de siste årene. Trafikken til og fra Borg havn er strengt reg-ulert. Det fører blant annet til at skipene må vente på å seile inn til og ut fra Borg havn.»
Svar:
Prosjektet i innseilingen til Borg havn er viktig og har stor betydning for både skipsfart og næringsliv i området.
Samtidig er det et utfordrende og kostnadskrevende pros-jekt, som forutsetter håndtering av sterkt forurensede sedimenter og ivaretakelse av hensyn til omkringliggen-de verneområomkringliggen-der. Kystverket har gjennomført grundige utredninger som ivaretar disse ulike hensynene.
Det er i 2020 gjennomført oppdaterte utredninger av prosjektets utforming og nytte- kostnadsvirkninger. I utredningen er det sett på ulike alternativer for bredde og dybde på farleden. Den samfunnsøkonomiske analysen viser at alle de ulike alternativene for farledsutforming vil generere positive effekter på fremkommelighet og sikker seilas for fartøy som går inn og ut fra Borg havn.
Regjeringen vil våren 2021 legge frem Nasjonal trans-portplan 2022-2033, og utbedring av innseilingen til Borg havn vil bli vurdert og prioritert opp mot øvrige tiltak og prosjekter i transportplanen.
SPØRSMÅL NR. 644
Innlevert 3. desember 2020 av stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes Besvart 11. desember 2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide
Spørsmål:
Hva gjør Norge for å sikre en uavhengig og troverdig do-kumentering av krigshandlinger og overgrep mot sivil-befolkningen i Etiopia; hva mener Norge om konflikten;
hvordan har Norge fulgt opp hendelsene overfor Etiopias regjering, og hva gjør Norge for å hjelpe menneskene som er tvunget på flukt?
Begrunnelse:
Etter et år med etnisk og politisk uro i Etiopia har konf-likten mellom Etiopias regjering og Tigray-folkets frig-jøringsfront eskalert, og 29. november gikk regjeringssty-rkene til offensiv mot provinshovedstaden Mekele. Det meldes om store dødstall og hundretusener på flukt. Både før og under konflikten har det vist seg svært vanskelig for
sivilsamfunnet og pressen å få tilgang og verifisere fakta om hva som har skjedd. Blant de mange påstandene som florerer er at tusenvis av fanger er bortført, og det kommer meldinger om overgrep mot sivilbefolkningen. Dersom ikke slike påstander tas på alvor og verifiseres eller avk-reftes, vil de legge grunnlag for atter nye konflikter.
Svar:
Jeg deler stortingsrepresentantens bekymring over de siste ukers konflikt i den etiopiske regionen Tigray, med store konsekvenser for sivilbefolkningen. Det vises i den sammenheng til svar på tidligere skriftlige spørsmål, hen-holdsvis spørsmål 391 fra representant Tvedt Solberg og spørsmål 522 fra representant Navarsete. Viser for øvrig til mine uttalelser og pressemeldinger hhv 14/11, 25/11,
29/11 og 3/12 som alle uttrykker bekymring over situas-jonen i Tigray, konsekvenser for sivilbefolkningen, og der det varsles om økt humanitær støtte fra Norge.
Det er kun en politisk løsning som kan få slutt på denne krisen. Jeg har derfor sterkt oppfordret etiopiske myndigheter om å engasjere seg konstruktivt med Den afrikanske union og dens tre utsendinger for å søke fre-delige løsninger. Norge, sammen med det internasjonale samfunn, driver et aktivt påvirkningsarbeid overfor eti-opiske myndigheter med budskap om dialog og forson-ing. Som en bekymret venn av Etiopia står Norge klar å tilby støtte til framtidige freds- og forsoningstiltak hvis vi blir forespurt.
Det er fremdeles utfordringer med oppfølging i avtalen om humanitære korridorer til Tigray, slik at hjelpeorganisasjoner kan bistå en sårbar befolkning i re-gionen og de som har flyktet til nabolandet Sudan. Norge økte nylig den humanitære innsatsen med nær NOK 27 millioner og har tett kontakt med FN og øvrige human-itære organisasjoner. Jeg forventer at partene i konflik-ten respekterer internasjonal humanitærrett og unngår brudd på internasjonale menneskerettigheter. Partene har etter humanitærretten et ansvar for å sikre beskyttelse av sivilbefolkningen. Dette innebærer også en plikt til å sørge for trygg og uhindret humanitær tilgang til alle de som er rammet. Eventuelle brudd på humanitærretten og menneskerettighetsovergrep må etterforskes og straffe-forfølges.
Amnesty International rapporterte for noen uker sid-en om grove msid-enneskerettighetsbrudd i vestligste delsid-ene av Tigray. Vi legger til grunn at det kan komme flere rap-porter med påstander om menneskerettighetsbrudd og overgrep, men manglende fysisk tilgang og kommunikas-jonslinjer til Tigray gjør at det fremdeles er svært vanske-lig å få verifisert påstander om overgrep mot sivilbefolk-ningen. I samarbeid med det internasjonale samfunn vil Norge fortløpende vurdere ulike tilnærminger for å få verifisert konsekvensene av konflikten og eventuelle brudd på internasjonal humanitærrett og internasjonale menneskerettigheter. Norge støtter FNs høykommissær for menneskerettigheters arbeid i Etiopia og har løpende kontakt om utviklingen i landet. Forslag om granskings- og undersøkelseskommisjoner kan fremmes gjennom ulike deler av FN-systemet. Dette er ofte prosesser som er krevende politisk og ressursmessig, og som tar tid.
Fra norsk side følges utviklingen tett og vi er i dialog med etiopiske myndigheter, sivilt samfunn, humanitære- og utviklingspartnere i Etiopia. 1. desember hadde jeg en telefonsamtale med Etiopias utenriksminister Demeke Mekonnen. Her uttrykte jeg et klart norsk budskap om å søke politisk løsning, sikre humanitær tilgang og gi til-gang til Tigray for å kunne verifisere konsekvensene for sivilbefolkningen. Jeg har også tatt opp Tigraykonflikten i bilaterale samtaler med andre lands utenriksministre.
Utenriksdepartementet har de siste ukene møtt repre-sentanter for etiopisk diasporamiljø i Norge samt menne-skerettighets-organisasjoner.
SPØRSMÅL NR. 645
Innlevert 3. desember 2020 av stortingsrepresentant Bengt Fasteraune Besvart 15. desember 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Avinor har i flere år brukt offentlige penger på å legge til rette for at Wizz air skal ha mer aktivitet i Norge. Nå ser vi at den norske luftfartsbransjen er i en krisesituasjon, blant annet på grunn av covid-19.
Mener samferdselsministeren det fortsatt er riktig å gi støtte til Wizz air for at de skal øke sin aktivitet i Norge?
Begrunnelse:
I svar på spørsmål nr. 577 skriver samferdselsministeren at blant annet Wizz Air har fått oppstartsstøtte, markeds-føringsstøtte og bonus for passasjervekst.
Svar:
Spørsmålet er formulert på en måte som er egnet til å skape inntrykk av at ordningene med oppstartsstøtte, markedsføringsstøtte og bonus for passasjervekst fører til at Avinor vil ha mindre penger igjen til andre formål.
Dette er det stikk motsatte av hva som både økonomisk og juridisk er sentrale forutsetninger for ordningene.
Ordet “støtte” er egentlig en misvisende betegnelse.
Alle ordningene forutsetter at Avinor selv mener at selska-pet på sikt vil tjene på å innvilge en søknad. Det må med andre ord foreligge et såkalt positivt “business case”.
Ytels-en utgjør derfor ikke “støtte” hverkYtels-en i statsstøtterettslig eller i allmennspråklig forstand.
For passasjerene vil ordningene styrke flytilbudet på to måter: Den direkte effekten er at antall ruter og antall seter tilbudt av flyselskapene blir større enn det ville ha vært uten. Og det økte overskuddet som er formålet med ordningene, bidrar til å sikre tilbudet på alle Avinors lufthavner rundt omkring i distrikts-Norge.
Flyselskaper som ønsker å benytte seg av ordnin-gen må sende søknad til Avinor, og Avinor behandler søknaden basert på generelle og publiserte kriterier. Alle flyselskap er dermed sikret likebehandling. Det kan op-pfattes som et brudd med dette prinsippet dersom ord-ningen skulle baseres på andre kriterier enn den fordelen Avinor oppnår.
SPØRSMÅL NR. 646
Innlevert 3. desember 2020 av stortingsrepresentant Martin Kolberg Besvart 10. desember 2020 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Spørsmål:
NRK meldte 15. november at ifølge anonyme varslere skal amerikanske NSA (National Security Agency), i samarbeid med Forsvarets Efterretningstjeneste i Danmark, ha dre-vet etterretning også mot norske mål.
Hva har forsvarsministeren så langt gjort, og hva plan-legger han å gjøre, for å sørge for at norske myndigheter får tilgang til all relevant informasjon fra danske myn-digheter i denne saken?
Svar:
Jeg viser til brev fra Stortingets president av 4. desember 2020 med spørsmål fra stortings-representant Martin Kolberg som viser til at NRK 15. november meldte at if-ølge anonyme varslere skal amerikanske NSA (National Security Agency), i samarbeid med Forsvarets Efterret-ningstjeneste i Danmark, ha drevet etterretning også mot norske mål. Kolberg ønsker svar på hva jeg så langt har gjort, og hva jeg planlegger å gjøre, for å sørge for at nor-ske myndigheter får tilgang til all relevant informasjon fra danske myndigheter i denne saken.
Den danske etterretningstjenesten Forvarets Efterret-ningstjeneste (FE) er for tiden under gransking i Danmark.
Kontrollorganet Tilsynet med Efterretningstjenesterne (TET) leverte i august i år en rapport om FE til det danske Forsvarsministeriet, og den danske regjeringen har på denne bakgrunn bestemt at det skal nedsettes en uavhen-gig granskingskommisjon. Hovedspørsmålet i gransk-ingssaken er hvorvidt FE har opptrådt i strid med dansk lov. Det antydes at kommisjonen vil ferdigstille sitt arbeid om tidligst ett år.
Det er et tett og godt samarbeid mellom de nordiske land, herunder Norge og Danmark. Jeg har tatt kontakt med den danske forsvarsministeren i anledning saken og bedt om å bli holdt orientert dersom det skulle dukke opp forhold som er av betydning for Norge. Den danske min-isteren har forsikret meg om at norske myndigheter vil bli oppdatert om eventuell relevant informasjon på egnet måte.
SPØRSMÅL NR. 647
Innlevert 3. desember 2020 av stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski Besvart 18. desember 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Vil regjeringen framskynde tiltak og dertil finansiering som både på kort og lang sikt reduserer støybelastningen for befolkningen langs strekningen Sinsen- Grorud, og særlig de 2 500 menneskene som bor langs Sletteløkka?
Begrunnelse:
Langs Trondheimsveien fra Sinsen til Grorud bor det tusenvis av mennesker i svært støyutsatte boligområder.
Verst er det for folka langs Sletteløkka, der støynivået er uakseptabelt. På kort sikt må Statens Veivesen få i oppgave å bidra til akutt støyreduksjon gjennom støyskjerming, utskifting av vinduer og redusert fartsgrense. Det vil gi umiddelbar effekt. På lengre sikt må veien nedgraderes til ett felt hver vei, med kollektivfelt. Dette må ses i sammen-heng med politiske mål om å redusere biltrafikken i Oslo.
Befolkningen langs Trondheimsveien har ventet lenge nok.
Svar:
Rv. 4, Trondheimsveien i Oslo, inngår i strekningen 4 Sin-sen – Mjøsbrua der tiltak er under vurdering i forbindelse
med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2022-2033. Statens vegvesen har opplyst at de tidligere har vurdert tiltak i Oslo som anbefaler at gjennomgang-strafikken ledes ned på rv. 163 Østre Aker vei, gjennom en såkalt Fossumdiagonal. Det har så langt ikke vært politisk flertall i Oslo for å gå videre med dette forslaget.
Statens vegvesen opplyser videre at de er kjent med at det er høy støybelastning for den eldre bebyggelsen som ligger tett på Trondheimsveien. Støyskjermer vil ha begrenset effekt på boliger som ligger høyere enn veien.
Der er det derfor innendørs støyskjerming som er mest aktuelt.
Statens vegvesen vil gjennomføre beregninger og eventuell befaring på de mest eksponerte boligene etter hvert som det blir midler tilgjengelig. Dersom det viser seg at innendørs støynivå er over de grenseverdier som er satt, vil Statens vegvesen tilby støytiltak for å senke støynivået i henhold til kravene i forurensningsforskriften for de aktuelle boligene. På lang sikt vil en mulig ombygging av Trondheimsveien med reduksjon av trafikken kunne bli vurdert som del av tiltak på hele rv. 4-strekningen. Dette vil bli fulgt opp gjennom NTP-prosessen der nullvekst-målet er en viktig premiss for å begrense trafikkveksten i byområdet.
SPØRSMÅL NR. 648
Innlevert 4. desember 2020 av stortingsrepresentant Runar Sjåstad