SPØRSMÅL NR. 673
Innlevert 8. desember 2020 av stortingsrepresentant Helge André Njåstad Besvart 15. desember 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Når ser statsråden for seg at proposisjon om Hordfast kjem til stortinget med denne nye måten å jobbe på for dette prosjektet, og er det et mål at proposisjonen blir be-handla i denne stortingsperioden?
Grunngjeving:
Regjeringa presenterte 9. oktober nyhenda om at to pros-jektet E39 Hordfast og E6 Fauske – Mørsvikbotn skal in-volvere entreprenørar tidleg for å kutte kostnadar og opti-malisere prosjekta.
Departementet skriv dette i pressemeldinga:
I dag er det slik at Statens vegvesen ikkje kan involvere ein entreprenør til å bygge eit vegprosjekt før prosjektet er godkjend av Stortinget. Stortinget si handsaming skjer dessutan fyrst etter at reguleringsplanlegginga er ferdig og siste eksterne kvalitetssikring (KS2) er gjennomført.
Da-gens modell gir dermed ikkje Statens vegvesen opning for å involvere entreprenørar på eit tidleg tidspunkt i planleg-ginga, slik Nye Veier kan gjere.
Samferdselsdepartementet ber no Statens vegvesen om å forberede arbeid med tidleg involvering for prosjek-ta E39 Hordfast (Stord – Os) og E6 Fauske – Mørsvikbotn.
Det betyr mellom anna at det vil vere mogleg å involvere entreprenørar på eit tidleg tidspunkt i planlegginga eller i arbeidet med å optimalisere løysingar innanfor gjeldande planar.
Svar:
Statens vegvesen vurderer nå hvordan muligheter for tid-liginvolvering skal utnyttes. Framdrift og prioritering av prosjektet vil Samferdselsdepartementet komme tilbake til gjennom sitt forslag til NTP 2022 – 2033.
SPØRSMÅL NR. 674
Innlevert 8. desember 2020 av stortingsrepresentant Ulf Isak Leirstein
in-volvert i saken gjennom de årlige budsjettproposisjonene og har gjort vedtak om endret forvaltning. På denne bak-grunnen har ikke regjeringen sett behov for å gå videre med forslaget om å nedsette en granskningsgruppe.
Tele-markforskings rapport belyser flere viktige temaer på politikkområdet nasjonale minoriteter, og hvilke anbe-falinger som blir fulgt opp, vil gå fram av den kommende stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter.
SPØRSMÅL NR. 675
Innlevert 8. desember 2020 av stortingsrepresentant Kari Henriksen Besvart 16. desember 2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Spørsmål:
Forbrukerklageutvalget opererer med en ventetid for saksbehandling på 16 måneder og kun 1 av 4 får hjelp med bruktbilkjøp.
Hva vil ministeren gjøre for at vanlige folk skal få den hjelp de har krav på, og hvordan har ministeren fulgt opp bekymringene som kom frem i årsrapporten i 2019 fra ut-valget?
Begrunnelse:
Bladet Motor har i desember to artikler om de prob-lemene dette medfører for vanlige folk som må betale ut-gifter mens de venter på å få avklart en tvistesak.
Ifølge siste årsrapport fra Forbrukerklageutvalget, be-handlet utvalget rundt 2000 konflikter årlig i årene før ar-beidet med omorganiseringen startet.
I år har utvalget kun behandlet 441 saker de 10 første månedene. Er tempoet like lavt de to siste månedene av året, vil det i år bli saksbehandlet kun drøyt 500 saker.
Utvalgsleder Trygve Bergsåker og den forrige direk-tøren, Aslaug Skrede Gauslaa i sekretariatet har varslet om problemer som omorganiseringen og flyttingen vil føre til. 10 av 12 ansatte har sluttet.
Svar:
Først vil jeg presisere at alle forbrukere får hjelp dersom de har en klage som faller inn under Forbrukerklageutval-get virkeområdet. Dette betyr at alle forbrukere som har en klagesak etter kjøp av bruktbil vil få hjelp. Først tilbys mekling i saken av Forbrukerrådet. Meklingstilbudet fly-ttes fra nyttår over til Forbrukertilsynet. Dersom partene i saken ikke blir enig gjennom mekling, kan saken klages inn for Forbrukerklageutvalget.
Samtidig er det, som representanten påpeker, lang saksbehandlingstid i Forbrukerklageutvalget. Jeg har stor forståelse for at det kan være utfordrende for mange
for-brukere å vente på en avgjørelse. Som bladet Motor rap-porterer om, gjelder dette blant annet forbrukere som har kjøpt bruktbil med feil og mangler. Mange er avhengige av en velfungerende bil, og uenigheten mellom partene kan gjelde store beløp.
Bakgrunnen for den lange saksbehandlingstiden er en nødvendig omorganisering av forbrukerapparatet.
Forbrukerapparatet er i dag oppstykket og forvaltning-soppgavene er spredd over tre ulike virksomheter. For å sikre bedre samordning og mindre dobbeltarbeid, ble det derfor besluttet å samle behandlingen av forbrukerklager i Forbrukertilsynet. Ved at oppgavene samles i Forbruker-tilsynet, sikrer man samtidig at Forbrukerrådet får en mer rendyrket rolle som forbrukernes interesseorganisasjon.
Omorganiseringen innebærer også flytting av statlige ar-beidsplasser ut av Oslo, noe som fremmer regjeringens målsetting om å legge til rette for vekst og utvikling i hele landet. Det nye Forbrukertilsynet vil ha hovedkontor i Porsgrunn, og det blir nå bygget opp et stort forbruker-juridisk fagmiljø i byen. I tillegg vil tilsynet ha enheter i Stavanger, Tromsø og Longyearbyen. Det vises for øvrig til Stortingsmelding 25 (2018–2019) - Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital, der det er nærmere redegjort for bakgrunnen for og formålet med omorganiseringen.
Slike omorganiseringer, særlig der arbeidsplasser også flyttes geografisk, fører ofte til en midlertidig reduks-jon i saksbehandlingskapasiteten. Flyttingen av sekretar-iatet for Forbrukerklageutvalget ut av Oslo har ført til at erfarne saksbehandlere har sluttet. Sekretariatet har også måttet prioritere oppgaver knyttet til omorganiseringen i omstillingsfasen.
Regjeringen har vært kjent med utviklingen i saksbe-handlingstiden og har gjennomført flere tiltak for å møte denne utfordringen. For å lette omstillingsprosessen og øke saksbehandlingskapasiteten, ble budsjettet til Forb-rukerklageutvalgets sekretariat i 2020 styrket med 1 mil-lion kroner. Det vises til Prop. 117 S (2019-2020) Tilleggs-bevilgninger og omprioriteringer i Statsbudsjettet 2020.
I tildelingsbrevet for Forbrukerrådet for 2020 ble rådet, i samarbeid med sekretariatet og Forbrukertilsynet, gitt i oppdrag å utarbeide en oversikt over restansesituasjonen, prognoser for samlet produksjon og forslag til tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden. Jeg har nettopp mottatt denne oversikten. Den viser at det vil være utfordringer med lang behandlingstid også etter at Forbrukertilsyn-et overtar denne oppgaven fra januar 2021. DForbrukertilsyn-et foreslås ulike tiltak for å få ned saksbehandlingstiden. Jeg vil nå vurdere disse innspillene. Å redusere
saksbehandlingstid-en vil uansett være saksbehandlingstid-en viktig oppgave for Forbrukertilsyn-et i 2021.
Til slutt vil jeg si at vi generelt sett har et meget godt klagebehandlingstilbud for forbrukersaker. Det består ikke bare av det offentlige tilbudet, men også en rekke ulike bransjefinansierte nemnder. Tilbudet er hovedsake-lig gratis og som forbruker kan man være trygg på at treffes gode avgjørelser av svært kompetente nemnds- og utvalg-smedlemmer. Når omorganiseringen av forbrukersektor-en er ferdigstilt 1. januar 2021, vil grunnlaget være lagt for et fremtidsrettet og enda bedre forbrukerklagesystem.
SPØRSMÅL NR. 676
Innlevert 8. desember 2020 av stortingsrepresentant Mudassar Kapur Besvart 9. desember 2020 av arbeids- og sosialminister Henrik Asheim
Spørsmål:
Hvor lang implementeringstid må det påregnes dersom minste pensjonsnivå for 2020 skal økes med et gitt beløp;
hvor lang implementeringstid må det påregnes dersom alle minstepensjonister skal gis et gitt kronebeløp som et engangsbeløp for 2020, og hvor lang implementeringstid må det påregnes dersom man skal endre den årlige just-eringen av pensjoner fra dagens system til et gjennom-snitt av pris- og lønnsvekst?
Svar:
Det legges til grunn at minste pensjonsnivå lav sats, or-dinær sats, høy sats, særskilt sats for enslige, særskilt sats for forsørgere av ektefelle over 60 år økes med et gitt beløp og som fastsettes i forskrift. Videre legges det til grunn at informasjon om omregningen til berørte pensjonister gjøres på samme måte som det gjøres ved regulering og andre satsøkninger, det vil si ved at det legges til en infor-masjonstekst på utbetalingsmeldingen.
Økningen vil innebære omregning av alderspens-jon til minstepensalderspens-jonister og alderspensalderspens-jon til personer som har pensjon rett over minstenivåene. Omregningen kan gjennomføres seks måneder etter at NAV får beskjed om at endringen skal gjennomføres og kan ikke komme i konflikt med den ordinære reguleringskjøringen i slut-ten av mai. Gitt at NAV får beskjed i desember 2020, kan de aller fleste sakene omregnes i juni/juli 2021 med et-terbetaling for perioden fra virkningstidspunkt i 2020 til 31. juli 2021. Deretter skal saker som av ulike årsaker ikke
kunne håndteres maskinelt, behandles manuelt. Det vil gi økt belastning på saksbehandlende enheter og vil sann-synligvis påvirke saksbehandlingstiden på de ordinære oppgavene til enhetene.
Administrative kostnader er på svært usikkert grun-nlag grovt estimert til omlag 1 million kroner. Estimatet tar ikke høyde for merkostnadene knyttet til manuell be-handling. Det er forutsatt at virkningstidspunktet i 2020 er tidligst 1. juni. Hvis virkningstidspunktet er tidligere, vil dette kunne ha stor betydning for de administrative kon-sekvensene og kostnadene.
Økningen vil kunne få konsekvenser for personer som har fått innvilget uttak av alderspensjon før 67 år med virkningstidspunkt etter økningen av minste pens-jonsnivå særskilt sats enslige. Det må vurderes hvilke konsekvenser økningen skal få for personer som har fått vilkårsprøvd tidlig uttak før satsøkningen.
Det forutsettes videre at NAV får tilført nødvendige midler. Det må tas høyde for at eventuelle komplikasjon-er kan dukke opp ved nærmkomplikasjon-ere analyse.
Spørsmål 2: Hvor lang implementeringstid må det påregnes dersom alle minstepensjonister skal gis et gitt kronebeløp som et engangsbeløp for 2020
Svar:
Det antas at endringen kan implementeres ni måned-er ettmåned-er at NAV får beskjed om at endringen skal gjennom-føres.
Før engangsbeløpet kan implementeres, må detaljene for gjennomføringen avklares. For eksempel om det skal kunne tas ut før fylte 67 år, i hvilken grad det må kombi-neres med uttak av alderspensjon, om det skal regnes som
en del av alderspensjonen ved for eksempel beregning av minstenivåtillegg, om hvordan trygdetid, eksportregler og trygdeavtaler påvirker størrelsen, hvordan det påvirker behovsprøving av forsørgingstillegg, om det er behov for endringer i samordningsloven osv.
Det bør også vurderes hvordan personer som ikke er minstepensjonister, men som har pensjon som er lavere enn summen av egen pensjon og engangsbeløpet skal håndteres. Dersom de skal være avskåret fra å få engangs-beløpet, vil det kunne oppleves negativt av disse bruk-erne.
Gjennomføringen vil kunne få konsekvenser for an-net pålagt arbeid på pensjonsområdet, for eksempel et-terlattereformen, moderniseringen av folkeregisteret og endringer i forbindelse med at det ikke skal innvilges nye barnetillegg fra 1. januar 2022.
De administrative kostnadene er svært vanskelig å anslå ettersom de vil avhenge av hvordan punktene i for-rige avsnitt skal håndteres. Det forutsettes at NAV blir til-ført nødvendige midler til å gjennomføre endringene. Det må tas høyde for at eventuelle komplikasjoner kan dukke opp ved nærmere analyse.
Vi forstår vi bestillingen slik at engangsbeløpet skal utbetales til personer som allerede har tatt ut alderspens-jon. Det vil gi personer som allerede har startet uttak en fordel sammenlignet med personer som utsatt uttak av alderspensjon. Engangsbeløpet vil gi et insentiv for per-soner til å starte uttak av alderspensjon tidligere enn de hadde planlagt. Engangsbeløpet vil også bryte med prin-sippet om nøytralt uttak av alderspensjon.
Spørsmål 3a: Hvor lang implementeringstid må det påregnes dersom man skal endre den årlige justeringen av pensjoner fra dagens system til et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst fra 1. mai 2021?
Svar:
Det fremgår ikke fra hvilket tidspunkt man skal endre reguleringsbestemmelsene. Hvis det skal endres fra 2021 gjelder følgende:
Det legges til grunn at reguleringen av alderspensjon gjennomføres ved at lønnsvekstfaktoren erstattes av en ny faktor, og at det ikke gjøres fratrekk med den gamle frat-rekksfaktoren.
Under forutsetning av at NAV får beskjed om endrin-gen innen utganendrin-gen av januar 2021, kan endrinendrin-gen hånd-teres i den ordinære reguleringskjøringen og gjennom-føres uten økte administrative kostnader fra 1. mai 2021.
Vi har imidlertid ikke sett på systemtekniske kon-sekvensene denne regelendringen vil kunne få for frem-skriving av pensjon til 67 år ved vilkårsprøving av tidlig uttak av alderspensjon. Dersom regelendringen skal få be-tydning for vilkårsprøvingen, vil endring i vilkårsprøvin-gen kunne kreve lengre implementeringstid, og det vil være økte kostnader knyttet til systemendringen.
Det må tas høyde for at eventuelle komplikasjoner kan dukke opp ved nærmere analyse.
Spørsmål 3b: Hvor lang implementeringstid må det påregnes dersom man skal endre den årlige justeringen av pensjoner fra dagens system til et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst fra 1. mai 2020?
Svar: Det fremgår ikke fra hvilket tidspunkt man skal endre reguleringsbestemmelsene. Hvis det skal endres fra 2020 gjelder følgende:
Det legges til grunn at reguleringen av alderspensjon gjennomføres ved at lønnsvekstfaktoren erstattes av en ny faktor, og at det ikke gjøres fratrekk med den gamle frat-rekksfaktoren. Den nye faktoren fastsettes i forskrift og slik at den tilsvarer gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.
Informasjon om omregningen til pensjonisten gjøres ved at det legges til en informasjonstekst på utbetaling-smeldingen.
Administrative kostnader og konsekvensene knyttet til omregningen er på grunn av den korte fristen svært vanskelig å anslå. Det vil dreie seg om omlag 1 million saker som skal reguleres på nytt fra 1. mai 2020. NAVs maskinelle jobb (batch) som benyttes for å regulere pens-jonister og uføretrygdede, kan ikke benyttes til å utføre omregningen. Det medfører at en eventuell omregning må gjøres med den generelle maskinelle jobben for om-regning av ytelser med et stort omfang. Denne mangler imidlertid funksjonalitet til å kunne reberegne saker som av ulike grunner har mangler i grunnlaget for beregningen slik den ordinære jobben for regulering har. Det vil derfor medføre at en del saker må håndteres manuelt. Anslagsvis vil det være minimum vil være ca. 25 000 saker som må behandles manuelt, trolig betydelig flere.
Omregning med virkning fra 1. mai 2020 kan gjen-nomføres seks måneder etter at NAV får beskjed om at endringen skal gjennomføres. Deretter skal de sakene som faller ut til manuell behandling etter hovedkjøringen behandles, et arbeid som trolig vil ta tre til fem måneder.
Men det vil mest sannsynlig medføre at saksbehandlings-tiden for andre saker vil øke betydelig.
Administrative kostnader er på svært usikkert grun-nlag grovt estimert til omlag 13 millioner kroner. Det fo-rutsettes at NAV får tilført nødvendige midler. Det må tas høyde for at eventuelle komplikasjoner kan dukke opp ved nærmere analyse.
Gjennomføringen vil kunne få konsekvenser for an-net pålagt arbeid på pensjonsområdet, for eksempel et-terlattereformen, moderniseringen av folkeregisteret og endringer i forbindelse med at det ikke skal innvilges nye barnetillegg fra 1. januar 2022.
Generelt:
Det vil kunne være mer hensiktsmessig å se etter mulige løsninger for økning i alderspensjon ved å endre satsene i det eksisterende regelverket, som minstenivåene i kapittel 19 og 20, grunnpensjonssatsene, lønnsvekst-faktoren, grunnbeløpet og særtilleggssatsene. Satsen-dringer er betydelig enklere å implementere enn en ny ytelseskomponent eller en ny ytelse. Forutsatt at det også
for slike endringer gjøres en grundig analyse av hvilke konsekvenser endringen vil kunne få. Det bør også være fordelaktig om det ses etter løsninger som har
virkning-stidspunkt frem i tid fremfor tilbake i tid. Revurderinger tilbake i tid krever mer manuell håndtering og har større risiko for feil og uforutsette konsekvenser.»
SPØRSMÅL NR. 677
Innlevert 9. desember 2020 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken