Ekstern analyse
Note 13 - Avsetning for forpliktelser
Note 14 - Resultat fra, investeringer i og lån til tilknyttede selskaper Note 15 - Generelt
6.3.3 Noter
Note 1 - Trailing
Nortura rapporterer hvert tertial, altså tre ganger i året. På verdsettelsestidspunktet har Nortura altså bare presentert sin finansielle stilling for to av årets tre tertialer. Det er derfor nødvendig å estimere hele 2018, og det utføres derfor en såkalt “trailing”.
Begrunnelser for trailingmetoder
Både resultat, balanse og kontantstrøm trailes, men metodene som brukes for å traile de ulike oppstillingene er noe ulike. Resultatet for 2018 er basert på de to første tertialene i 2018 og det siste tertialet i 2017. I en virksomhet helt uten sesongvariasjoner ville det kanskje vært vel så rimelig å legge til grunn de to første tertialene i 2018 for å traile det det tredje. Nortura presterer imidlertid vanligvis bedre for hvert tertial i løpet av året (Norturas SA, 2018a), og det anses derfor som mest hensiktsmessig å legge tilsvarende fjorårets tilsvarende tertial til grunn. Det kan også argumenteres for å bruke vekstfaktoren fra de to første tertialene i 2017 til de to første tertialene i 2018 for å finne en vekstfaktor fra siste tertial i 2017 til siste tertial i 2018. Utviklingen i de to første tertialene har imidlertid vært negativ fra 2017 til 2018, og det legges derfor til grunn at en tilnærming uten vekst er den mest rimelige. Det trailede tredje tertialet i 2018 er følgelig helt likt tredje tertial i 2017.
Balanseverdiene som legges til grunn for 2018 er balanseverdiene som Nortura presenterte fra andre tertial. Disse vil naturligvis avvike noe fra balanseverdiene som vil presenteres for 31.12.2018, men seneste rapporterte balanse er likevel å anse som beste estimat ettersom det er nærmest umulig å forutsi spesifikke endringer de neste fire månedene.
Kontantstrømmen som beregnes er basert på de trailede resultat- og balanseoppstillingene.
Egenkapital
Som forklart over legges balansen fra andre tertial til grunn, mens resultatet fra de to første tertialene adderes med resultatet fra tredje tertial 2017. Dette forårsaker kongruensbrudd ettersom det beregnes et resultat for tredje tertial uten en motsvarende endring i egenkapitalen. Dersom resultatet i 2018 var positivt kunne det blitt forutsatt at den delen av resultatet som var overskytende endringen i egenkapital ble utdelt til medlemmene, men ettersom både resultat og endring i egenkapital er negativ blir dette en urimelig forutsetning.
Siden det heller ikke anses som hensiktsmessig å foreta andre endringer i balansen for å tilpasse egenkapitalen eller forutsette at resultat etter skatt er lik null i tredje tertial, er kongruensbruddet uunngåelig. Endring i egenkapitalen er vist i tabellen under:
Tabell 6.3.3.1: Utvikling i egenkapital 2018T
Skattesatser
Den ønskede metoden for beregning av driftsskattesats for 2018T er å vekte estimert driftsskattesats i de to første tertialene i 2018 med ⅔ og driftsskattesatsen for 2017 med ⅓.
Ettersom resultatet for periodene som legges til grunn vekselvis er positivt og negativt er det problematisk å beregne en meningsfull driftsskattesats ved denne metoden.
Driftsskattesatsen for 2018T estimeres derfor ved å legge medianen for de siste ti årenes skattesats til grunn som driftsskattesats. Finansposter skattlegges etter egne skattesatser omtalt under note 16.
Finansposter
Nortura opplyser kun om sekkepostene finanskostnader og finansinntekter i sine delårsrapporter, og følgelig burde underposter som annen finansinntekt, annen finanskostnader, valutagevinster - og tap og nedskrivninger estimeres. Ettersom disse varierer tilsynelatende tilfeldig, er det nærmest helt meningsløst å forsøke å estimere noen av dem for 2018T. Siden det heller ikke er av vesentlig betydning hvordan fordelingen av finansinntekter og finanskostnader er mellom de enkelte postene er alle finanspostene gruppert som normale.
Unormale poster
Den eneste posten som er gruppert som unormal for 2018 er en kostnad på 96 millioner kroner knyttet til restrukturering og gavepensjon. Denne er ikke ventet å gjenta seg i fremtidige perioder. Det er imidlertid beregnet et normalisert nivå for restruktureringer, og det er kun beløpet over dette som defineres som unormalt. For vurderinger knyttet til behandling av restrukturering henvises det til note tre.
Operasjonell leie
Som forklart i note 2 balanseføres ikke-balanseførte, leide driftsmidler i det analytiske regnskapet for å gi et bedre bilde av Norturas kapitalbase. Omfanget av ikke-balanseførte driftsmidler er opplyst for perioden 2008 – 2017, men ikke for 2018. For å beregne dette for 2018 er nivået for 2017 lagt til grunn multiplisert med den trailede veksten i andre driftskostnader mellom årene.
Tabell 6.3.3.2: Trailet resultat 2018
Resultatregnskap (tall i 1000) 2018T 2018 T1 2018 T2 2018 T3E
Salgsinntekt 21 139 000 6514000 6 741 000 7 884 000
Annen driftsinntekt 2 566 000 738000 799 000 1 029 000
Sum driftsinntekter 23 705 000 7 252 000 7 540 000 8 913 000
Varekostnader 17 133 000 5 192 000 5 483 000 6 458 000
Personalkostnader 3 963 000 1 255 000 1 257 000 1 451 000
Avskrivninger/nedskrivninger på varige driftsmidler 507 000 166 000 166 000 175 000 Avskrivninger/nedskrivninger av immaterielle eiendeler 51 000 16 000 15 000 20 000
Annen driftskostnad 2 119 000 707 000 647 000 765 000
Sum driftskostander 23 773 000 7 336 000 7 567 000 8 870 000
Driftsresultat -69 000 -84 000 -27 000 42 000
Resultat fra investering i tilknyttede selskap 71 000 1 000 55 000 15 000
Sum finansinntekt 45 000 15 000 35 000 -5 000
Sum finanskostnad 165 000 58000 72 000 35 000
Ordinært resultat før etterbetaling og skattekostnad -118 000 -126 000 -9 000 17 000
Skattekostnad -19 000 -29 000 -2 000 12 000
Resultat etter skatt -100 000 -97 000 -7 000 4 000
Minoritetens andel av resultatet 28 000 10 000 7 000 11 000
Driftsresultat (EBIT) -68 000 -84 000 -27 000 43 000
Driftsresultat før avskrivninger av immaterielle eiendeler (EBITA) 439 000 82 000 139 000 218 000
Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) 490 000 98 000 154 000 238 000
Tabell 6.3.3.3: Trailet balanse 2018
2018 T2 2018 T2
Anleggsmidler Omløpsmidler
Immaterielle eiendeler Varebeholdning
Utsatt skattefordel 340 000
System, varemerker og rettigheter 576 000 Sum varebeholdning 2 104 000
Goodwill 151 000
Sum immaterielle eiendeler 1 066 000
Kortsiktige fordringer
Varige drifsmidler Kundefordringer 1 130 000
Bygninger, tomt og annen fast eiendom 2 419 000 Andre kortsiktige fordringer 195 000
Maskiner og anlegg 710 000 Sum kortsiktige fordringer 1 326 000
Driftsløsøre, inventar o.l. 436 000
Sum varige driftsmidler 3 565 000
Investeringer
Finansielle annleggsmidler Markedsbaserte aksjer Investeringer i datterselskap Markedsbaserte obligasjoner Lån til foretak i samme konsern Sum investeringer
Investeringer i tilknyttede selskap 243 000
Lån til tilknyttet selskap 8 000
Investeringer i aksjer og andeler 299 000 Kontanter og bankinnskudd
Pensjonsmidler 233 000 Kontanter og bankinnskudd 1 193 000
Andre langsiktige fordringer 49 000 Sum kontanter og bankinnskudd 1 193 000 Sum finansielle anleggsmidler 832 000
Sum anleggsmidler 5 464 000 Sum omløpsmidler 4 623 000
SUM EIENDELER 10 086 000
Note 2 - Operasjonell leie
Det er NRS 14 Leieavtaler som regulerer leieavtaler i GRS. “En leieavtale klassifiseres som operasjonell eller finansiell i samsvar med avtalens reelle innhold. Dersom det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll knyttet til det underliggende leieobjektet er gått over til leietaker klassifiseres avtalen som finansiell og tilhørende eiendeler og forpliktelser balanseføres. Andre leieavtaler klassifiseres som operasjonelle. Finansielle leieavtaler balanseføres til verdien av vederlaget i leieavtalen. Verdien av vederlaget er nåverdien av leiebetalingene” (Norsk regnskapsstiftelse, 2008, s. 5).
Av utdraget fra NRS 14 fremgår det at leieavtaler behandles regnskapsmessig på to ulike måter avhengig av om de klassifiseres som operasjonelle eller finansielle. Mens eiendelen som leies i en finansiell leieavtale balanseføres og avskrives, kostnadsføres leiekostnadene i en operasjonell leieavtale løpende. Dette innebærer at virksomheter som har relativt lik finansiering av sine eiendeler (operasjonell og finansiell gjeld leasing) potensielt kan ha store forskjeller i balansene og dermed helt ulike kapitalbaser. For IFRS har denne inkonsistensen
ført til at den gjeldende standarden IFRS 17 fra 1. januar 2019 erstattes av IFRS 16 som krever at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres (Sticos, 2016)
Nortura har de siste årene hatt årlige ikke-balanseførte leiekostnader for mellom 20 og 40 millioner. Det er ikke oppgitt i notene hvilke typer driftsmidler som leies utover at det er omtalt i note 8 som omhandler varige driftsmidler (Nortura SA, 2017d). Leiekostnadenes størrelsesorden innebærer at verdiene av leieavtalene utgjør en relativt liten andel av Norturas totale investeringer, men det er likevel nærliggende å foreta en justering fordi de operasjonelt leide eiendelene trolig bidrar til Norturas verdiskaping på lik linje med finansielt leide og eide driftsmidler. Det er dermed sannsynlig at de underliggende økonomiske forholdene i Nortura fremkommer bedre dersom de operasjonelt leide driftsmidlene inkluderes i kapitalbasen. Dette er altså en justering av målefeil.
Justeringen innebærer rent praktisk at leien splittes i en avskrivningskomponent og rentekomponent. Det vil balanseføres en gjennomsnittlig leiekapital og en finansieringskomponent i analyseperioden. Gjennomsnittlig kapital beregnes med følgende formel:
(15)
For resultatet fører dette til at netto driftsresultat og netto rentekostnad øker, mens fullstendig nettoresultat forblir uendret. For balansen medfører endringen at investert kapital øker, mens netto finansielle eiendeler reduseres. Fri kontantstrøm til egenkapital forblir uendret. Dette gir opphav til følgende endringer i resultat og balanse:
Tabell 6.3.3.4: Endringer i balanse og resultat ved aktivering av operasjonelle leiekostnader
Resultatjustering 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018T
Tilbakeføring av leie 23721 27715 36036 36897 33423 32667 33768 31639 34168 35432 36178
Avskrivning av leieretten 12387 17129 26223 28506 24579 26569 27429 26130 28506 30835 32335
Endring i utsatt skatt 3173 2964 2748 2349 2476 1707 1711 1487 1416 1103 884
Virkning på netto driftsresultat i egen virksomhet 8160 7622 7065 6041 6368 4391 4627 4021 4247 3494 2959
Netto finanskostnad 8160 7622 7065 6041 6368 4391 4627 4021 4247 3494 2959
Virkning på nettoresultatet til egenkapital 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Balansejustering 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018T
Driftseiendeler 141542 141542 141542 141542 141542 141542 141542 141542 141542 141542 141542
Utsatt skatt (ndss) 39632 39632 39632 39632 39632 39632 38216 38216 35386 33970 32555
Netto driftseiendeler 101910 101910 101910 101910 101910 101910 103326 103326 106157 107572 108987
Kortsiktig netto finansiell gjeld 8919 12333 18881 20525 17697 19130 20024 19075 21379 23434 24898
Langsiktig netto finansiell gjeld 92991 89577 83030 81386 84214 82781 83302 84251 84777 84138 84090
Netto finansiell gjeld 101910 101910 101910 101910 101910 101910 103326 103326 106157 107572 108987
Størrelsen på de årlige leiebetalingene har vært relativt stabile gjennom perioden, og gjennomsnittet reflekterer derfor de årlige leiekostnadene på en god måte. Det er opplyst i de
nyere årsrapportene at leieavtalene har løpetid mellom tre og syv år, og det er dermed lagt til grunn at eiendelene har gjennomsnittlig levetid på fem år i beregningen av kapitaliseringsfaktoren. Renten som legges til grunn i kapitaliseringsfaktoren er basert på rentekostnad i forhold til finansiell gjeld før leieavtaler. Avskrivningene i det enkelte året er beregnet ved å trekke årets rentekostnader fra de årlige leiebetalingene.