Analyse av intervjudata

Selve transkripsjonen fra muntlig til skriftlig form ble gjort så ordrett som mulig. I følge Kvale (2001) er ikke spørsmålet om hva som er korrekt transkripsjon, men hva er nyttig transkripsjon for min forskning. Jeg var bevisst på at usammenhengende og repetitive ordrette intervjutranskripsjoner kan medføre en uetisk stigmatisering av personer eller grupper (Kvale 2001), men mener jeg i mine utvalgte sitater unngår dette, samtidig som de unge med sin direkthet og åpenhet får vist fram det ungdommelige i seg, og at de med sin måte å uttrykke seg på, formidler budskapet best selv. Det var til dels en utfordring å transkribere og

viderebehandle deler av intervjuene til de mer ordknappe informantene. Men ved å legge vekt på å være lydhør og lyttende opplevde jeg at de fikk formidlet sine tanker og oppfatninger.

Her kommer to eks som viser spredningen i materialet mitt og som viser hvor lavmeldte noen av dem er på noen spørsmål. Jeg må være lyttende til hva ”Thora” faktisk sier:

I: Når er det andre elever hjelper deg?

E: Forminga kanskje.

I: Hva kan dem hjelpe deg med da?

E: Klipping, kanskje.

I: Fordi at du har vanskeligheter med fingrene dine?

E: Ja.

Et annet eks fra intervjuet med ”Lars”:

E": Ja. Jeg sliter litt med lesing og sånn da.

I: Du synes det sjøl?

E. Ja.

I: Men nå er det jo veldig mye fint du kan lytte på da…., så du slipper å sitte og lese alt. Du kan heller lytte på lydbok og lytte… Men er det sånn at noen elever hjelper deg da.? Når du skal lese, så leser dem og så….?

E: Nei, Ikke sånn. Jeg klarer å lese, men det tar litt lenger tid."

For å kunne bearbeide mitt omfattende materiale for tekstanalyse slik at intervjupersonens egen forståelse hentes fram i lyset, valgte jeg å følge Kvales (2001) 3 av 5 analysetrinn eller ulike hovedmetoder for meningsanalyse; fortetting, kategorisering, narrativ strukturering, tolkning og ad hoc - metoder for meningsgenerering. Grundigheten jeg vektla i dette arbeidet, medførte at jeg opplevde å komme fram til hovedstrukturer og hovedmeninger hos mine informanter.

Den første metoden eller steget for meningsanalyse er meningsfortetning som fører til en tekstreduksjon. Her forkortes intervjupersonens uttalelser til korte setninger, hvor den umiddelbare mening i det som blir sagt, blir gjengitt med få ord. Jeg lette etter og fant naturlige meningsenheter i tekstmaterialet, for deretter å uttrykke det sentrale tema.

Tekstanalysens neste trinn var meningskategorisering hvor intervjuet kodes i kategorier.

Kategoriene kan oppstå under analyseringen eller utvikles på forhånd. Dette var et krevende arbeid hvor jeg først fulgte en kategorisering som var naturlig etter intervjuguidens

oppbygging av temaer. Kategoriene ble delt inn i hoveddimensjoner som igjen ble delt inn i underkategorier. I denne prosessen og i arbeidet med tekstmaterialet oppstod en del nye kategorier gjorde at jeg klarere kunne formidle informantenes budskap i funndelen av oppgaven. Narrativ strukturering er også en analysemetode som vanligvis reduserer intervjuteksten. Man forsøker å organisere teksten slik at man forsøker å skape en sammen-hengende historie på grunnlag av de mange enkeltuttalelser eller fortellinger som kommer fram i intervjuet. I følge Kvale (2001) kan man i løpet av analysen variere mellom å være en fortellerfinner hvor man leter etter fortellingene og en fortellerskaper hvor man setter

hendelsene sammen i en sammenheng og åpne for nye horisonter og forståelsesmåter.

I tillegg til de tre trinnene i bearbeidingen og analyse av det transkriberte intervjuet, forsøkte jeg å systematisere når informantene selv uttykte mestring med sine egne ord. Jeg laget også en skisse i tabellform hvor jeg for hvert spørsmål fikk fram hva som var felles, hva var de opptatt av og hva som var ulikt. Ved å gå fram og tilbake i analysetrinnene og i mine

systematiseringer og skisser, dannet dette et godt grunnlag for neste steg i oppgaven som var presentasjon av funn. Tekstmaterialet var godt kjent og nye nyanser og sammenhenger i materialet ble avdekket.

Begrepet tolkning reserverer Kvale for mer omfattende og dypere meningstolkninger; man utarbeider strukturer og meningstolkninger som ikke umiddelbart er synlig i teksten. "Dette krever en viss distanse til det som blir sagt, noe som oppnås gjennom en metodisk eller teoretisk holdning hvor uttalelsene rekontekstualiseres i en begrepsmessig kontekst. "( Kvale 2001, s. 133).

Videre vurderer han tekstens betydning i tre ulike tolkningskontekster: selvforståelse, en kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse. I tolkningskonteksten

selvforståelse ønsker tolkeren i en kortfattet form å formulere det informanten selv oppfatter med meningen med sine uttalelser, altså den intervjuedes egne synspunkter. I neste

tolkningskontekst kritisk forståelse basert på sunn fornuft, går man lenger enn

selvforståelsesnivåer. Man kan stille seg kritisk til det som blir sagt og kan fokusere enten på innhold eller på personen som står bak uttalelsen, altså kritisk lesning basert på en allmenn fornuftig tolkning. I teoretisk forståelse som den tredje tolkningskonteksten, knyttes en teoretisk ramme ved tolkningen av en uttalelse. De tre tolkningskontekstene hentet fra ulike forskerperspektiver og de fører igjen til ulike tolkninger. De kan ytterligere differensieres, og de kan gå over i hverandre. "Tolkningstekstene bidrar til å presisere spørsmålene til en uttalelse. Ikke bare spørsmålene til intervjupersonene, men også spørsmålene som stilles til intervjuteksten, bidrar til å forme svarene" (Kvale 2001 s. 146).

Videre i denne studien vil presentasjonen av funn bli beskrevet som og forstått som selvforståelsesnivået. Oppbyggingen og innholdet i materialet og drøftingen i

oppsummeringskapittelet kapittel 6 vil være forbeholdt både tolkningskonteksten kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse. Min overordnede teoretiske

referanseramme omhandler læringsmiljø og mestring, men også momenter fra kapitlet om lett utviklingshemming trekkes inn.