Visning av Norsk misjon om 50 år: Scenarier for misjonens fremtid

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJOX 2-3/1996 233

-

- - -

Norsk misjon om 50 5s

Scenarier for nlisjonens fremtid

Et 50-51-5 jul)ileum Idir gjerne clotiiinert a\, till~:~kesla~eticle analyser. Vi h:~r clerf(~r utforclret e n clel leclere mecl erhring f i a lliisjoli og okume- nikk ti1 5 s e femti ;is fsetnovcr o g l~eskrive li\~orcl;~n cle forvetitcr :lt

kristen misjon vil s e ut i 2046, n9r Egetle Instituttet og Norsk 'l'icls- skriit for hlisjoti feirer sitt 100-issjul~ile~~m. Den som lever fir se.

Nye utfordringer

EGIL GIUNDHAGEN

Norsli ~iiisjoli Iiiir stiart 11;lk seg et ;~rliundre sotn n;rrniest [ortoner seg soln et eventyr nar vi ser tillhake. Tnclia, A'hclagnskar, I<in:~ o g Eti- opia er stikkorcl. Jtigc~l nv oss sot11 liar f;ltt v z r e mecl p i tlette, er i tvil: Ilet nytter a c l r i ~ ~ e misjon! I clag er tyngdepunktet for cleli ev:ln- geliske liristenlict flyttet fra Vesten lil cle utige kirkene i Asia, Afrik:~

o g Sor-Atiierik:~. 75 96 av \;ereletis e\.angcliske kristne Ihefinnel seg ],,I disse kontinentene. Hele 48 96 ;I\, Afrikas befolkning sot. for Salial-a er lliecllet~itiier :I\' et kristent tross:irnfilt~tl!

H1.a er norsk tnisjolis oppgave i clenne situasjoncn?

I . i)e liiange kirkene lher otn misjonzrer ti1 I ~ i l ~ e l o p p l z r i n g p:~ alle plan. hlekane Yesus-kirken i Etiopia okte sitt nictllemstall i 1995 mecl 220.000. Det Ihetyr et enortiit lbelio\~ for uncler\;istiing o g opp- Izring. Her \,il vi gjerne vmre med. De mange sektene I15de i @st- o g Vest-Afrika m i vi se p i som e n utforclring. Den beste ~iietlisi- nen er gocl I ~ i b e l u ~ i d e r \ ~ i s t i i ~ ~ g .

2. Til cross for clen enorme vcksten i d e n tredje verdens kirker r:r dct forts:ltt store omr:tder ov verclen som liar f i eller ingen kristne

234 NORSKTIDSSKRIR POR MlSlON 2~311996

meningheter. Nord-AFrika, Midt-@sten og Sentral-Asia er viktige eksempler p i dette. Fortsatt er det behov for pionkrmisjon innen- for ca 3000 etno-lingvistiske grupper. Det dreier seg om mer enn 2 milliarder mennesker som ikke har hmrt evangeliet for fmrste gang, og som ikke har en kristen kirke i sitt nzromride. Disse folke- gmppene m i mverst p i vir prioriteringsliste. Sxrlig islamske, men ogsi buddhistiske omrider m i f i tilf~rt stmrre ressurser. Teltmaker- modellen blir stadig mer aktuell.

3. Verden er ogsh i materiel1 nmd. Matmangel, epidemiske sykdom- mer, mkologiske katastrofer og krig er hverdagen for mange. Vi m i belage oss p i i eke virt diakonale engasjement blant verdens fat- tigste. Det ser ut ti1 at mange av Vestens rikeste land i mkende grad har nok med seg selv. Som kristen misjonsbevegelse har vi ikke noe valg.

4. Samarbeid og nettverk blir i mkende grad nmdvendig p i tvers av kirker og organisasjonsgrenser. De ikke-vestlige misjonsselskaper og kirker oker sitt misjonsengasjement, samtidig som mange av dem mangler tverrkulturell erfaring. Her ligger det ti1 rette for et spennende samarbeid med misjonxrteam sammensatt av medar- beidere fra ulike deler av verden!

Egil Grandhagen er generalsekretxr i Norsk Luthersk Misjonssam- band.

Norsk misjon om femti i r

TOR BERGER JmRGENSEN

Frihindstegning av fremtidige scenarier er en fascinerende geskjeft.

Jeg har en he1 blokk av skisser med tema <,Den norske kirke og misjonen,, i hodet mitt. Bildene er overraskende forskjelligartede og motsetningsfylte.

Den norske kirke anno 2046 Scenario I:

Den norske kirke anno 2046 ser jeg av og ti1 for meg som en vinge- stekket og indsfattig kirke. Svekket og usikker bide p i sin identitet

NORSK TIDSSKRlK FOR MISJON 2 311996 235

og sin rolle i et forbmkersamfunn som har gitt avkall p i sine etiske og kulturelle rmtter.

Scenario 11:

Men av og ti1 trer bildet fram i lysere toner. Vel er kirken blitt mindre og svakere bide ut fra formell posisjon og innflytelse i samfunnet,

men den er fylt av liv og engasjement. Kirken er stedet for kritisk og

!

ⁱ

kreativ tenkning, for etisk bevissthet og for enkelt og ekte vitnesbyrd om det annerledes livet som troen p i Jesus skaper.

Misjonen anno 2046 Scenario I:

P i de mmrkere dagene er denne kirken ikke bare visjonslms, den er ogsi misjonslms. Misjonsorganisasjoner er lagt ned. Det som er igjen, er f i og smi grupper. Misjonshmgskolen er solgt ti1 Stavanger kom- mune. Misjonen dmde ut med -de gamle- som var kommet med under og rett etter krigen, og med dem som tilhmrte ,-de idealistisken fra 1960- og 70-tallet.

Scenario II:

P i gode dager ser jeg et helt annet bilde. Der har misjonsorganisasjo- nene greid i svare p i de store utfordringene som for alvor dukket opp i 1990-irene. Flere av organisasjonene har funnet sammen ti1 en stmrre enhet, kalt Den norske kirkes misjonsengasjement. Misjons- engasjementet lever i norske menigheter, i gudstjenesten, i forskjel- lige grupper. Nzrheten ti1 den dramatiske og spennende virkelighe- ten hvor evangeliet vinner rot i nye kulturer, er selve nerven i engasjementet. Innslaget av afrikansk, asiatisk og latin-amerikansk Kristus-liv i norsk virkelighet, er markert.

Misjonens og kirkens lykke var at man, etter en del usikkerhet rundt irtusenskiftet, fant et fast og klart spor i sin aktive deltakelse fra innsiden i kirkestrukturen, samtidig som en videreutviklet sin fri- het som pidriver og livsformidler av misjonsansvaret og misjonserfa- ringen. Ikke minst det utvidede mmtet med konkret Kristusliv utenfra, gav en ny dybde og en ny frimodighet i misjonsengasjementet og i menighetene. Misjonshmgskolen er selve nerven i denne formidlings- prosessen, en skapende mmteplass hvor tanker brytes og liv blom- strer i en verden som er blitt mer kompleks enn den var p i midten av 1900-tallet. Her skapes nye modeller for gudstjenesteliv, for tilbe- delse og for hellige liv i tjeneste.

Det er utfordrende i drmmme.

Guds misjonsprosjekt er i alle fall ikke forbi anno 2046 ^- om ikke

216 NORSK llDSSKRIFI FOR MISJON 2-5/1996

Jesus er kommet igjen og har forlmst sin kirke. Nir vi ser femti i r framover, er dette spmrsmilet og dette perspektivet det mest spen- nende. For han ko~nmer n i r misjonsoppdraget er sluttfmrt, det vil si n i r folkeslagenes tall er blitt fullt (Rom 11,251.

Tor BergerJmgensen er generalsekretzr i Det Norske Misjonsselskap.

i .-

Smsken p i denne Guds jord

TURID KARLSEN SEIM

Langsomt, og ikke uten smerte, har norsk misjon begynt den omstil- lingsprosess som e n ny kirkelig virkelighet har gjort nmdvendig

-

okumenisk og globalt. Norsk misjon gir ikke lenger mening som e n bevegelse fra ett av kristendommens sentralomrider ti1 dens periferi eller ti1 ukjent territorium. Dens karakter av hvit oppdagelsesreise ti1 fremmede stammer er ugjenkallelig forbi. Utfordringen for neste generasjon er i komme ti1 rette med den situasjon at kristendom- mens tyngdepunkt er i ferd med i flyttes, og at vi derfor ikke lenger befinner oss i eller behersker de sentrale kjerneomrider.

I noen grad kan e n si at det er d e frukter misjonen faktisk har biret som har skapt den situasjon som n i inviterer oss ti1 ^- for ikke i si krever - egenforandring. Misjonskirkene er blitt livskraftige smster- kirker rned egen beslutningsmyndighet og teologisk dmmmekraft. Og vi m i lxre i leve med kritiske tilbakemeldinger n i r takknemlighet var det vi helst ville ha. Vi m i kanskje endog konfronteres med vir unnvzrlighet og forflytning ti1 statistregisteret i de forestillinger der vi hadde hovedroller.

Dette er ikke noe nytt. Vi har visst det e n stund, og vi har onsket 3 tro om oss selv at vi i v i r konstante velvilje og ipenhet har akseptert det. Mitt inntrykk er at dette er sant nAr det gjelder de strikte formelle ordninger. Men fremdeles er det slik at makten i stor grad fmlger pengene, og at vi ikke uten videre klarer i gi dem fra oss ti1 andres bruk o g s i om den noen ganger skulle vise seg i v x r e misbn~k. I e n tid der selv d e rike kirkene har mindre penger enn for, ser det dessu- ten ut som om mnsket om i beholde kontroll over hvordan gavene forvaltes, er stigende. Og konflikten mellom de nxre, hjemlige behov og d e fjernere, som ikke like mye er vire egne, melder seg raskere.

Min vision for fremtiden vil v z r e at den globale solidaritet som har vxrt misjonens styrke, bevares samtidig som virt hovmod bmyes ti1 i

NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJOU 2-3/1996 237

gi uten i kreve noe i gjengjeld, ti1 endog i _{oppgi kontroll. Kan vi} tenke oss norsk misjon uten noen form for dominans, den vxre seg mkonomisk eller teologisk og indelig?

I mkumenisk sarnrnenheng er det mange sorn foretrekker a snakke om ,,ecumenical sharing of resources. fremfor om misjon i tradisjonell

forstand. Ja, i dele ressurser er i _{ta kirkens} missio, dvs. dens opp- ^{- - - -} drag og tilstedevxrelse i verden, p i alvor. Det el- ogsi i ta p i alvor

r

₁

at som smsterkirker er alle kirker likeverdige, og alle har noe i gi selv om gavene er forskjellige. Nir vi deler, blir vi alle like mye mottakere soin vi er givere.

En vanlig utfoldelse av dette er at de fattige kirkene har en indelig rilcdorn som velstandskirkene mangler, og soln vi hungrer etter i f i del i. De fattige kirkene har derfor adskillig i gi son1 vi dessuten trenger. Dette er ofte sant, og det er naturligvis godt ment. Men det er langt fra tilstrekkelig ti1 i biyte med de maktforhold som misjonx- rens ko~nbinasjon av mkonomisk, organisatorisk og teologisk domi- nans har skapt. I praksis fungerer det ogsi ofte slik at vi forsyner oss av andre kirkers indelige skattkammer, som om det var en salatbar stilt ti1 vir ridighet, der vi velger det vi liker son1 tilleggskost. Klarer vi 2 se ass selv som avhengige av det andre has i gi, eller foi-blir vi egentlig - og i det vesentlige - selvforsynte? Er det inulig for oss i godta at andre kanskje lever evangeliets radikale sannhet nzrinere enn hva vi gjmr,

-

og at vi derfor ikke bare har frukter i haste ti1 egen berikelse, inen ti1 korreksjon og forandring?

Klarer vi i overvinne e n tenkemite som fundamentalt betraktet bygger p i at verdighet har sarninenheng ined yteevne, og at likever- dighet etableres og utt~ykkes gjennom et system av gjensidige ytel- ser? Slik ~tecumenial sharing of resources. ofte fungerer, har det for lneg noe av den samme s ~ n a k som n i r de rikes almisser i oldkirken ble begrunnet med at d e rike trengte de fattiges og enkenes forbann fordi d e i stmrre grad hadde Guds mre. Vakkert og velment, men uten potensiale for virkelig likeverd i sosial praksis.

Hvordan erstatter vi ytelsesorienterte modeller med erkjennelse av at vi alle p i like vilkir tilhmrer det fellesskap, koinonia, som opprett- holdes utelukkende av Guds n i d e og Guds gaver og vir felles del- aktighet i dem? Hvordan utvikler vi den mkurneniske og globale soli- daritet som fmlger av dette? Hvordan respekterer vi andres rett ti1 i ta ansvar for seg selv og endog for sine egne feil, uten sarntidig i el-klxre oss ansvarslmse? Hvordan fungerer vi sammen som Jesu legeme?

Utfordringen er derfor like enkel som den er vanskelig: Hvordan lever vi det fellesskap som ikke skapes av v i r gjensidige yteevne,

organisatoriske begavelse, felles meninger og evne ti1 i hygge oss sammen, ti1 i like hverandre? Vi hmrer ganske enkelt sammen fordi Gud har gitt samme barnekir ti1 alle - uansett. Vi er smsken p i denne Guds jord.

Turid Karlsen Seim er professor ved Det teologiske fakultet (UIO)

Norsk misjon om 50 i r : Eit scenario

AASULV LANDE

Dersom ein arbeider ut f r i den premissen at norsk misjon er grunn- lagd p i 1800-talet og har fitt sitt uttrykk gjennom misjonsselskap som arbeider utanfor landets grenser, er misjonen n i omlag 150 i r .

Alt talar derfor for at det vil eksistere ein "norsk misjon- ogsi om 50 i r . Det er imidlertid visse faktorar som er vesensforskjellige alt i dag

- ein av desse er forholdet mellom den 1. og den 3. verda. I den etterkolonialistiske tid er det ikkje lenger mogeleg i basere misjonen p i "Missions from the North..

-

som det heitte i ein boktittel. Den einaste moglege struktur er samarbeid mellom ulike kyrkjer ut f r i ideen om i dele ressursar. Eg ser dermed demokratisering av relasjo- nane mellom norske kyrkjer og tredje-verds kyrkjer som eitt sjmlvsagt element i misjonen anno 2046. Kyrkjegrunnande misjon blir fmlgeleg avlmyst av mkumeniske relasjonar mellom smsterkyrkjer.

Den kolonialistiske struktur var imidlertid meir misjonsmotiverande enn den jamstilte som er basert p i utveksling. Derfor vil truleg niviet i misjonsengasjementet innan misjonsselskapstradisjonen g i ned.

Misjonen vil ikkje lenger appellere ti1 pionerind. Misjonen m i fmlgje- leg basere seg p i ein meir allmenn dynamikk og eit meir allment engasjement. Eg vil derfor tru at om femti i r er det .gamle,' misjons- begrepet i ,,omvende hedningars naturleg erstatta av eit nytt - meir i retning av i "vere med i den mkumeniske prosess som bind himmel og jord saman". Det vil oppsti mange spennande og interessante =ad

hot., misjonsprosjekt i denne samanhangen.

Norsk misjon vil om 50 nye i r truleg vere sterkt kritisk ti1 den misjon som vart driven fri 1840-talet og 150 i r utetter. Kjensla av at misjonen har gitt kolonialismens =rend og har dyrka sine snevre, teologiske szrinteressar vil auke. Ein misjonzr som norske misjons- folk likevel vil hugse med vmrdnad og som etterkvart vil bli tolka

NORSK TlDSSKRlR FOR hllSJON 1-3/1996 239

som representanten for det beste i norsk misjon, eit misjons-alibi si i seie, blir Karl Ludvig Reichelt. Og om 50 i r vil norske misjonsfolk ogsi frarnheve mkumenen Olav Guttorm Myklebusts forskning og idear. Norsk misjon kan sji 2046 lyst immte!

AasuluLnnde er professor i Lund, Sverige.

7

Norsk misjon heretter

MARIT LANDR0

Vi lever i e n omkalfatringstid, ogsi n i r det gjelder misjon. Gamle strukturer ryker, og med dem slites ogsi e n del lojalitetsbind over.

Bestemorsgenerasjonen, som var hjemmevaxende og som gjennom sine kvinneforeninger utgjorde selve ryggraden i misjonsarbeidet, dmr ut, mens dagens kvinner ofte er utearbeidende p i linje med mannen.

Det vesle som mitte finnes av fritid, spises fort o p p av ulike tilbud og krav. Samfunnet er blitt mer og mer pluralistisk, og vi har utviklet e n kultur riled klare narsissistiske trekk, hvor man helst vil ha seg fra- bedt alt som smaker av forpliktende ansvar. Tro om ikke kortidsmi- sjonen er et resultat av denne utviklingen, med kortsiktige forpliktel- ser og gode retrettmuligheter om det skulle vise seg at dette blir for tmft. Dette kan selvfmlgelig tolkes entydig negativt, men jeg ser minst like mange positive muligheter i nettopp denne situasjonen. Store ungdomsgrupper utfordres ti1 pionkrarbeid i andre land, og mange av dem inspireres ti1 fortsatt misjonsinnsats. Vi f i r s i absolutt en stmrre grad av mobilitet, men samtidig ogsi en mindre grad av stabili- tet.

Jeg sier ikke dette ut fra defensiv oppgitthet, men vi m i erkjenne hvor vi stir for i kunne s e veien videre fram. Og s i m i vi se hvilke nye muligheter vi na stir overfor.

Lenge kunne vi her i Norge plassere oss sjml overst p3 pallen som

"verdensmestre i misjon., med flest misjonxrer per capita. Den tiden da Norge, og Vesten formvrig, var mest toneangivende, er definitivt forbi, og det skyldes vel ikke minst den enorme gudsrike-veksten som vi d e siste Bra har sett i AFrika, Asia og Smr-Amerika. Mens det rundt i r 1900 var slik at da befant ca. 1 % av alle evangeliske kristne seg i den sikalte "tredje verden~, s i regner vi med at i i r 2000 vil

240 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2-3/1996

nzrmere 90 % av alle kristne p i jorda b o i de landa! Et takkeemne, for det viser jo at sikornet bzrer frukt! Men samtidig vet vi ogsi at storparten av verdens evangeliske kristne i dag faktisk er relativt ny- kristne, uten irhundre-gamle rmtter og tradisjoner bakover. Dette kan b i d e bety en befriende nyorientering for kristen tro og kristent liv, samtidig som det ogsi kan bety fare for avsporinger og i verste fall synkretisme. Derfor blir ogsi behovet for bibeltro kontekstualise- ringsarbeid stmrre og viktigere enn noensinne.

Ogsi n i r det gjelder misjonxrutdannelse, ser vi e n nord-smr- og vest-@st-dreining. Det blir m.a.0. fra s0r og fra mst de sterkeste misjonsimpulsene kommer i fremtiden. Og rned e n autoritet som ikke er grunnet p i materiel1 velstand: "Hvis vi ikke lxrer i gi ut fra v i r fattigdom, slik menigheten i Makedonia gjorde det, vil vi forbli fattige., sier Ms. Judy Mbugua, denne kenyanske lederen som s i sterkt inspirerer ti1 innsats. Ut fra sin fattigdom samlet s i disse kvin- nene inn US $ 100.000,-, hvilket viser at her handler det ikke om ver- bal mnsketenkning bare.

Nir det gjelder Norge og v i r rolle i verdensevangeliserende arbeid, ser jeg to houedoppgauer som ligger foran oss:

Nmtt Vi m i kornme p i banen og begynne i vinne vire egne naboer, kolleger og venner for Gud. Vi m i identifisere relevante mmteplasser, der vi finner dem hjemme, leve levd liv samlnen med dem og vise dem veien b i d e ti1 Gud og ti1 tjeneste for Gud.

Jeg tror f.eks. DAWN-konseptet eller ogsi Tid for Tro-prosjektet, som begge deler statser p i at vi skal vxre rekrutterende kristne i hverdagen, kan vxre ti1 hjelp her. Kanskje er det slik at morgenda- gens ivrigste og viktigste misjonxrer e n n i ikke er frelst! Altsi: Nett- verksarbeid p i hjemrnebane!

Fjernt: Vi har fortsatt et ansvar for i n i ut ti1 unidde folkeslag.

Men her tror jeg ,-internasjonalisering. blir et stikkord. Vi skal sam- men med lokale eller nzrliggende kirker g i inn i nye omrider, med det klare m i l i plante nye, lokale menigheter som fra fmrste stund skal ha en lokal forankring.

Nmkkelen, forutsetningen for at dette skal kunne skje, er at vi f i r en ny kallsforstielse. Her i Vesten har vi dessverre vokst opp med en eksklusiv (og ubibelsk, mener jeg!) kallsforstielse: Noen hadandre har ikke misjonskall. Dermed fostres storparten av kristenfolket ti1 slapphet og gjar lite for i vinne andre for Gud. I Korea, derimot, for- kynner f.eks. Yong-gi Cho sterkt og tydelig at hvert eneste menneske som har tatt i mot frelsen i Jesus Kristus, er forpliktet ti1 i misjonere for at flere skal vinnes.

Misjonskallet gjelder m.a.0. absolutt alle sorn bekjenner Kristus.

NORSK TlDSSKRIPT FOR h1lSJON 2~311996 241

Med e n slik kallsforstielse tror jeg vi has en spennende lnisjonstid foran ass.

Marit Landrm er pastor i pinsebevegelsen.

Opne, heilage rom

ODDBJ0RN LEIRVIK

Eg var lenge lnisjonsprest utan i vite det. Eg var prest p i Griiner- lmkka i Oslo i dei siste tiira av det andre tuseniret etter Kristus. I ti i r var eg 'vanleg kyrkjelydsprest, men ikkje s i vanleg likevel, for kyrkjelyden felnna s i vidt om halvparten av innbyggjarane i soknet.

Eg hadde born p i skular der kanskje halvparten av elevane var mus- limar. Eg brukte i seie at eg var prest i Norge sitt mest sekulariserte, fleirkulturelle og nyreligiase lokalsamfunn. Eg trur alle karakteristik- kane var sanne, sjmlv om dei ti1 dels var innbyrdes motstridande.

Det var berre s i vidt vi var ei majoritetskyrkje. Det var f i tradisjo- nar i st0 seg pa. Det lneste av kyrkjelydsarbeidet mitte byggjast opp att f r i grunnen av - ikkje berre ein gong, Inen fleire gongar. Den sosiale mobiliteten var stor og stabiliteten liten, i eit sokn med start fleirtal av einslege husstandar. Den gudstenestefeirande kyrkjelyden vart skifta ut i fleire omgongar i lmpet av eit tiir.

Vi s i g folkekyrkja f i nytt liv, men p i nye premissar. For ingenting var lengre sjolvsagt. Folk visste kvifor dei kom ti1 kyrkja. Dei hadde gjort eit val. Vi var aldri sikre p i om vi var lnajoritet eller minoritet.

Vi var sirbare. Kanskje var det derfor landskapet opna seg, og at nokre utsette minoritetar kjende seg heime i dette rommet?

Kyrkjeromlnet opna seg, ogsa for heilt vanlege folk soln kjende at her kunne dei g i inn, for det stod ikkje s i mange f r i fmr og stengde.

Men vi var f i , og sirbare. Ofte mnskte eg at eg var prest i tryggare strok.

Og vi kjende at skulle vi forkynne evangeliet, s i mitte det vere i dialog. Det heilage rolnlnet vart ti1 eit samtalerom. I fralnhald av mi teneste i kyrkjelyden vart eg s i ,,misjonsprest,~, tilsett av Buddhistmi- sjonen, i eit Emmaus-arbeid som fann si forankring i Paulus kirke.

Ron~rnet opna seg for ~mdvendige, Inen ogsi spirituelle samtalar mel- lorn kristne, nyreligimse, buddhistar, n~uslirnar.

Og vi kjende at rolnlnet hadde ei kraft i seg. Vi oppdaga spen-

242 ^NORSK TIDSSKRIPT FOR MISJON 2-3/1996

ninga Inellom eit ope samtalerom under orgelgalleriet, og sjmlve kyr- kjerommet ~ n e d si retning framover mot altaret. Vi byrja tale om ein forgard og eit heilagrom. Vi kjende at dei opne samtalane mitte for- ankrast i heilagrommet, og inviterte alltid gjestene v i r e ti1

a

vere med under ei meditativ gudsteneste, fmr eller etter samtalen.

Vi kjende at skulle vi leve i dette opne, lnitte vi ogsi sjmlve for- ankrast. Eit sideskip vart rydda ti1 meditasjonsrom, der vi som invi- terte kunne falle ti1 ro og kjenne at vi hmyrde Kristus til.

Slik vart det stiande for oss: -En radikal apenhet i kirkerommets forgird. En retning framover mot den inviterende Kristus. Et steg ti1 siden, i nleditasjonskapellets stille nzrvzrj,.

Kvar er vi om 50 i r , p i Griinerlmkka, og i resten av landet? Truleg er vi enda ~nindre enn far ei majoritetskyrkje. Truleg treng vi enda meir hente fram kraft f r i indre kjelder. Truleg ma vi enda meir leve i spenninga mellom det opne og det tydelege.

Eg vonar at mange av dei heilage romlna vare skal ha opna seg, kvar p i sine mitar, og at mange f i r kjenne at kyrkjeromma er som kraftfelt.

Slik har mine visjonar for misjonen blitt: Eit ope heilagrom som dreg folk ti1 seg. Her. I mine rom. Og i andre rom, i andre land, i ei universe11 kyrkje som ikkje har s i mykje makt i stmtte seg til, Inen som kjenner p i krafta f r i Kristus.

Oddbjarn Leiroik er p.t. Olavsstipendiat ved Det teologiske fakultet (UIO).

Norsk misjon i de kommende 50 i r

UNNI R ~ U N D D A L

Jeg kjenner e n ubestemor-misjonzrn. Det var under et kurs om misjon ved US Center for World Mission i Pasadena i USA jeg ble kjent med Sandy. Hun skulle ut som ,,teltmaker". Sandy hadde ikke vasrt aktiv i misjonzlTjeneste tidligere. Da jeg traff henne, var hun godt opp i irene, pensjonist og enslig. N i planla hun i dra ti1 et muslimsk land.

Et ektepar skulle reise ti1 dette landet for i arbeide som engelsklz- rere. De hadde funnet ut at de burde ta med e n ,'bestemor". Det var vanlig p i dette stedet at bestemmdrene i landsbyen passet barn og satt p i dmrstokken og pratet. Na ville de ta med e n mbestemortb og

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2-3/1996 243

hun skulle vxre e n aktiv del av deres evangeliseringstealn. Da ingen av deres egne kunne, hadde de spurt Sandy. Hun var enslig enke og kunne godt tenke seg i bli med som misjonzr. Gjett om Sandy var glad for i kunne g i inn i slik viktig tjeneste. Tenk at Gud kunne bruke henne - en enslig eldre dame. Jeg tror Gud vil kalle mange .bestemor- og bestefar-misjonzrer,, ogsi ut fra virt land i irene som kommer.

Misjonskonferansen i Korea - GCOWE'95 - Izrte meg mye. Gud

I

har e n stor, mangfoldig og fargerik barneflokk. I Korea var vi over 4500 samlet, og vi kom fra 186 forskjellige land. Det var pastorer, misjonxrer, leger, forretningsfolk, politikere, dronninger og presi- dentfiuer. For Gud er vi alle likeverdige. Vi ser n i at tidligere misjonsland blir betydningsfulle bidragsytere og sendere av store antall nye misjonxrer. Folk fra disse landene vil ofte kunne gjmre misjonstjeneste for en brmkdel av det det koster i sende ut vestlige misjonzrer. Det ble likevel lagt vekt p i at misjon fra "gamle. utsen- delsesland og organisasjoner fortsatt trenges. Men miten vi gjmr ting p i

-

og de virkemidler vi bluker

-

trenger stadig forandring og nytenkning.

Gud kaller oss ti1 i fortsette og ti1 i mke v i r misjonsinnsats. I vir tjeneste videre tror jeg vi likevel m i v z r e innstilt p i store foran- dringer. Vi m i v z r e lydhore og vi m i fremfor alt g i dit hvor beho- vene er storst og hvor evangeliet ikke har blitt forkynt for s i mange.

Det er mer enn 100 i r siden Hudson Taylor mobiliserte over 1100 nye misjonzrer ti1 tjeneste i Kina. Jeg har lest om Taylor at han la vekt p i i rekruttere forskjellige typer mennesker. Han la vekt p i at ikke alle skulle v z r e teologer og lxrere. I irene som kommer, m i ogsi vi sende folk inn i land som ikke er i p n e for evangeliet. La oss gjmre som Taylor. Fagfolk med utdannelse og praksis innen mange typer yrker vil matte inngi n i r vi setter samlnen vire .misjonsteam~.

En fortsatt sterk ~nisjonsinnsats fra virt land vil ogsi avhenge av at vanlige mennesker i menighetene vire f i r god og riktig misjonsinfor- masjon og at de utvikles og bevisstgjores ti1 tjeneste. De soln har fitt et lederansvar, m i prioritere arbeidet med i utvikle lekfolket. Glede i kristenliv og misjonsinnsats kommer med bevissthet om eget kall og oppdagelse og utvikling av nidegaver og tjenester. Gud har e n plan for hver og e n av oss. Jeg onsker og ber om at indsfylte og tente "tie- nere. for evangeliet kan sendes fra Norge ti1 mange av de folkesla- gene som fortsatt stir oppfmrt som 4,minst evangelise~ieb' p i listen over folkeslag utarbeidet for AD 2000 bevegelsen. 'Bor jorden skal fylles av kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havbun- nen. (Habakkuk 2.14).

244 NORSK TIDSSKRIFT F O R MISJON 2-3/1996

Vi ser i dag at tidevannet er i ferd med i snu - mitte ogsi norske kristne fagfolk, misjonxrer, misjonsorganisasjoner og vire misjons- grupper, kirker og menigheter v z r e med og fylle sin plass i det som skal skje i irene som kommer. Om vire i s er 20, 50 eller 80 - Gud vil gjerne bruke ass.

Unni Rdmunddal er legesekretrer og tilknyttet Det Norske Misjons- forbund.

Communino

- Kyrkjas misjon i det tredje tuseniret

MARGUNN SANDAL

Eg bed om at alle md uera eit, liksom du, Far, re i meg og eg er i deg.

Slik skal dei og uera i oss, sd uerda skal tru at dti bar sendt meg.

Job. 17.21

Den kristne trua er forankra i hipet, i fowentningane om at Kristus kjeln ti1 ass f r i framtida. D i Jesus skulle fortelje om himrnelriket, tok han utgangspunkt i eit av dei beste uttrykka for fellesskap vi kan forestille ass: Miltidet og festen. Guds misjon handlar om fellesskap.

Kva har det i seie for v i r rnisjonsforstiing i det neste tuseniret?

Bkumenikken har vore lned p i i gje oss ei fornya forstiing av fel- lesskapet i Kristus. Men enno har vi berre fitt ein liten smakebit p i kva communio-dimensjonen har i seie for misjonsoppdraget. At mku- menikk og ~nisjon heng saman, er dei fleste salnde om. Men altfor ofte blir einskapen og samhaldet sett p i soln ein rnetode eller ei form soln er viktig, for at vi skal n i fram, rned den ,,eigentlege. bod- skapen. Det universelle og grensesprengjande fellesskapet i Kristus kjem i skuggen av den einskilde sitt forhold ti1 Gud.

Men gudsrikefellesskapet er vel ikkje noko sekundzrt i Guds misjon? Er ikkje fellesskapet og det relasjonelle nettopp det grunnleg- gjande b i d e i den treeininge Gud og i lnenneskets eksistens? Gud sjdv er communio - tre personas i ein relasjon prega av gjensidig kjzrleik i fridom. Det er dette fellesskapet i Gud den globale kyrkja feirar i nattverden og inviterer ti1 i dipen. Vil ein teologi og antropo- logi soln stadfestar at fellesskapet er konstituerande for all eksistens,

NORSK TiDSSKRlFT FOR MISJON 2-3/1996 245

ha innverknad p i vir forstiing av misjonsoppdraget? Ein framtidsretta misjon handlar om i stadfeste menneska sin n z r e relasjon ti1 Gud og ti1 kvarandre, ja, ti1 heile skapalverket, og gje desse relasjonane eit fornya innhald. Det er ein communion-misjon soln er forankra i hipet ⁰¹¹¹ gudsrikefellesskapet.

D i blir fellesskapet kyrkjas misjon. Slik heng hennar vesen og oppdrag saman. For kyrkja er konstituert ti1 i vera eit levande teikn p i dette fellesskapet, slik at menneska kan laera i kjenne sanninga om seg sjmlv og om Gud. Dette inneber at ein i arbeidet med misjonsstrategiar for det komande t ~ ~ s e n i r e t skulle:

- Vektleggje arbeidet med mkumenikk og "partnership. mellom kyr- kjer.

- Smkje i skape ei open og inkluderande kyrkje. For nettopp gjen- nom A vere open og inkluderande er kyrkja vedkjennande og misjonerande.

- Ta o p p kampen mot rasisme og framandfrykt.

- B i d e ute og heime utvikle og stmtte opp om lokale nettverk som gjev lnenneska tilhmyring. Samstundes m i kyrkja utfordre all eks- klusivisme og sjmlvgodskap i lys av det universelle gudsfellesska- pet.

Noko av det som karakteriserar overgangen ti1 eit nytt Artusen er framveksten av ein global einskapskultur kombinert lned ei stadig meir kulturbunden fragmentering og oppsplitting lokalt. Identitetsfor- virring og lengt etter i hmyre ti1 ein stad fylgjer i kjmlvatnet, og gjev ein god grobotn for framandfiykt og nasjonalisme. Vi ser ogsi korleis kontakten pA tvers av generasjonsgrensene synest i bli svekka, og bide kvinner og menn kjemper med i finne si rolle. I mate med denne rmyndomen stir kyrkja i fare for i la seg fange i avgrensa lokale kulturar eller i globale alliansar utan lokal identitet. Eller kyr- kja kan, i arbeidet med i utvikle strategiar som skal sikre kvantiteten, talet p i einskildsjeler og folkeslag, k o ~ n e ti1 i oversji kor viktig kvali- teten i fellesskapet er. Men det finst ein annan veg.

Denne vegen fmrer oss ti1 bords. Ikkje det avlange bordet, der hus- bonden tek plass ved enden, og gjestane i passande avstand fri han, etter kva rang dei har. Ikkje eit miltid der husmora og borna set p i kjmkkenet og et restane. Nei, vi g i r ti1 det runde bordet. Og der set vi oss ned salnan rned smsken fri Singapore og Johannesburg, fri Grii- nerlokka og Ullevil hageby, fri idrettslaget og misjonsforeininga. Det er eit spleiseselskap. Alle har med litt av sitt, og vi deler det vi har.

Borna f i r lov ti1 i sitje litt uroleg p i stolen, og det er gjort god plass ti1 dei som 1112 berast ti1 bords. Vi forstir ikkje alt som blir sagt, men nok ti1 at vi kan le og grate saman. Fyrst likar vi nok ikkje smaken p i

246 NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 2-311996

alt som blir servert, men etter kvart lzrer vi oss i setje pris p i dei ulike luktane og viger i smake p i stadig nye sortar. Eg skulle ynskje kyrkjas misjon i neste irtusen var som dette miltidet. Ingen ved enden. Ingen som serverer. Eit ope bordfellesskap som gjev men- neske ein forsmak p i himmelriket.

A

samlast kring bordet handlar ogsi om i ,-gi ut.. Jesus gjekk ut og

tok del i dei utstmytte og forakta sin fest. Han b i d e stadfesta og utfor- i

1

dra deira fellesskap. Som Kristi etterfylgjarar er vi noko meir enn eit gjestfritt vertskap som inviterar menneske ti1 oss. Vi er kalla ti1 i g i ut og sjmlve vere "dei framande.. Og d i blir vi kanskje overraska. For kjenner vi ikkje att noko av Gud, i fellessangen p i puben eller i den afrikanske storfamilien? Kanskje vi ikkje er s i framande likevel. Og n i r vi set oss ti1 bords og deler det vi har, s i f i r vi like mykje tilbake.

Og nettopp ved at dei menneskeskapte grensene blir k~yssa, blir fordomane og frykten overvunnen. Slik kan menneske l z r e i kjenne sanninga om gudsriket. D i kan vi byrje i glede oss ti1 den store fes- ten. Og Kristus kjem oss i mmte med brmdet og vinen.

. --

. ^~

- .

..

^.

- -

Margunn Sandal er konsulent i Mellomkirkelig Rid for Den Norske Kirke.

Norsk misjon de neste 50 i r

OSKAR SKARSAUNE

1. Jeg hiper norsk misjon fortsetter og intensiverer arbeidet med i utvikle misjonsstrategier som s i raskt som mulig selvstendiggjmr de nasjonale kristne, og at de kirker som grunnlegges gjennom norsk misjonsarbeid, selv blir misjonerende kirker. Erfaringen har vist at selvstendige, misjonerende kirker ikke er noe automatisk resultat av et hvert misjonsarbeid, men et m i l det m i arbeides bevisst mot fra fmrste stund.

2 . Jeg hiper og tror norsk misjonsarbeid vil utvikle enda stmrre fleksi-

bilitet med hensyn ti1 strategier, arbeidsmiter og personell. Det vil alltid v z r e behov for langtidsmisjonzren, som opparbeider maksi- malt kjennskap ti1 sprik og kultur. Men jeg ser for meg et fruktbart mangfold i misjonzr-stabene lokalt, der ulike former for korttids- tjeneste kan supplere og berike misjonsfellesskapet

-

alt fra ung- domsteam av entusiastiske gate-evangelister, ti1 hmyt kvalifiserte fagfolk som reiser ut for spesialoppdrag av mer kortvarig art. Og jeg ser for meg, samtidig, et mer variert familiemmnster i misjonzr-

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2~3119% 247

flokkene. Som det er i dag, er det et uforholdsmessig stort antall smi- barnsfamilier, i e n maksimalt krevende fase av livet, som utfmrer svxrt mye av misjonzrarbeidet. Nir jeg ser p i norske forsamlinger av kristne, har jeg spurt meg: Hvorfor er alle 50-iringene, hvis barn er voksne og etablerte, tilsynelatende s i "skuddsikre., i forhold ti1 det i fa et misjonxrkall?

3. Misjonzren ^{Disse vil} utvilsomt fortsatt har tradisjonelt vxre sentrale, men spekteret av "teltma- vzrt teolog, helsearbeider eller lxrer.

-

^{I -}

kerb'-typene vil matte bli bredere, tror jeg. Dessuten: Er utdan- ningen og foi~altingen av misjonzrer blitt s i omfattende og profe- sjonell at de litt uregelmessige verb, karismatikerne, visjonxrene og griinderne, simpelthen ikke fir plass innenfor vire foi~altings- opplegg?

4. Nok en kjepphest: Jeg skulle mnske norske misjonzrers erfaringer og kompetanse - og misjonskirkenes! - ble mye mer verdsatt og tatt i bruk hjemme i Norge enn tilfellet er n i . Stort sett havner den slags erfaring i titteskapet for det eksotiske og spennende, men alt for fjerne og uanvendelige. Ingen vet bedre enn misjonxrene hvor feilaktig det er, og hvor relevant og nyttig kunnskap for e n no&

situasjon misjonskirkene og misjonzrene sitter inne med. Det kan ikke ha unngitt noen at evangelieformidlingen i Norge mer og mer f i r karakter av tvewkulturell kommunikasjon mellom nord- menn av ulike kulturer. Vi b0r ikke lenger ha r i d ti1 ikke i utnytte vire eksperter p i dette felt: misjonzrene.

5. Jeg has e n dram om at mket bruk av ressursene i forrige punkt, kunne bidra ti1 i skape ny glmd og nytt hjerte for misjonen i deler av kirkefolket som pr. idag -selvsagt,z mener misjon bmr finne sted, men som ikke brenner for den.

6. Jeg sier med overlegg ,,bidra.,, for ti1 sist er det Guds And som sku- per glad for misjonens store sak. Alltid et bmnnemne, og kanskje

mer enn noen gang i irene som kommer.

Oskur Skan-aune er professor ved Menighetsfakultetet.

Nytt Artusen - samlne misjon?

GUNNAR STALSETT

~~Misjon i 2000 is- er tittelen p i Stephen Neills store populxre frem- stilling om den kristne verdensmisjonens historie. Vil rnisjonen skifte

248 NORSK TIDSSKRIF~ FOR MISJOK 2~311996

karakter i lmpet av et nytt irtusen? Naturligvis vil den det, slik misjo- nen har forandret utt~ykksformer og strategies siden kirkens fmrste tid.

Men hvordan kirkens misjon vil forandre seg, det vet alene kirkens og historiens Herre. Vi kan ha vise drmmmer, antagelser og vir frykt.

Som kristne ser vi ikke inn i e n glasskule der spidomskunster gir oss svaret, men vi forholder oss ti1 lmfter som vi vet vil bli innfridd p i Guds vis i Hans tid. Derfor er det ett jeg kjenner meg trygg p i : Misjon etter i r 2000 vil ikke representere et brudd med det grunnleg- gende i all kristen misjon, nemlig budskapet om Jesus Kristus, hans liv, hans dmd og oppstandelse for verdens frelse. Og i den kristne kirke vil det alltid vxre mange som kjenner seg forpliktet p i at "Guds n i d e er blitt ipenbart for i gi frelse ti1 alle mennesker" (Tit. 2.11). Jeg har derfor e n hips-preget visjon for kirkens misjonsoppdrag inn i det neste irtusen.

Det fmrste kapittel i Neills bok heter "En tro for hele verdenm, og angir et tema som blir mer og mer pitrengende. Det 21, irhundre vil kunne gi oss nye og dramatiske skillelinjer. Samtidig vil den teknolo- giske utvikling i mkende tempo bidra ti1 at verden oppleves som et skjebnefellesskap mellom alle folkeslag og alle religioner. Kristen- dommen vil mitte velge veien mellom fundamentalisme og toleranse.

Det er min tro at den kristne kirke vil fremsti lned stgrre tydelighet som et globalt trosfellesskap. Det vil vxre dens stmrste bidrag ti1 i oppfylle misjonsbefalingen.

Den bxrende kraft i ny, vitalisert misjonsinnsats i neste generasjon, vil v z r e e n teologi som i sterkere grad enn tidligere er kontekstuell, mkumenisk og evangelisk. At den er kontekstuell betyr at det er e n teologi nedenfra, som utformes og bzres av alminnelige folks mate med evangeliet. Det betyr ogsi at den er lokal samtidig som den er global i sin horisont og rekkevidde. Trangen ti1 i oppfylle Jesu b0nn om at "de alle skal vxre ett.8 Uoh. 17.20) er et stykke inn i neste irtu- sen blitt s i sterk at kirkens ledere

-

det troende lekfolk - er blitt tvunget ti1 i legge alle konfesjonalistiske maktkrav ti1 side og i satse p i 8-en herre, e n tro, e n d i p , e n Gud og alles Far, han son1 er over alle og gjennom alle og i allen (Ef. 4.5). Det historiske, konfesjonelle szrpreg er blitt mer av e n berikelse for kirkens felles vitnesbyrd. Kir- kens lxreforskjeller og d i k e tradisjoner er n i i stcarre grad forstitt og feiret som et .forsonet mangfold". Dette har gitt ronl for e n spirituali- tet p i apostlenes og profetenes grunnvoll, so111 er i p e n og inklude- rende, og som strever med i finne et nytt sprik for e n ny tid. Kirken har lzrt at symboler, handlinger og strukturer er viktige kommunika- sjonsmidler for Ordet. Den har begynt i ta konsekvensene av at kir-

NORSK TIDSSKRIFT FOR hllSJON 2~311996 249

kens kroppssprak gjennom historiens Imp ofte has formidlet makt og utestengning fra fellesskapet med Kristus, mer en11 i vxre e n tjener- skikkelse for evangeliet, og at dette ti1 sine tider has vzrt en stmrre hindring for troen enn motstand og likegyldighet ovel-for evangeliet.

Forstielsen av kirken soln et indelig, sakramentalt, bekjennende, vit- nende og tjenende fellesskap has etterlivert blitt sterkere og har bidratt ti1 a utforme en ny misjonsstrategi. Lokalmenigheten stir i sentrum for b i d e lokal og global misjon. Frelse blir forkynt med hele den bibelske fylde av ~ s h a l o m ~ ~ : Fred, frihet, rettferdighet, lielbredelse og omsorg for hele skaperverket. Omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for skriftlzrde og fariseere, for makthavere og marginali- serte. Det er blitt noen flere som viser at de ikke skammer seg over evangeliet, fordi d e har opplevd at det virkelig er blitt for dem selv, og i deres omgivelser, e n Guds kraft ti1 frelse, personlig, eksistensielt og sosialt. Og vekkelsen skjer omkring ordet: .Fir Smnnen frigjort dere, sA blir dere virkelig fri. fjoh. 8.36). De mange lokale former for ,,frigjmringsteorier. har truffet folk hjemme og hatt sin gode virkning, ogsi i Norge. Niden er blitt stmrre, og menneskenes bud har mistet noe mer av sin kraft i kirken.

Hvordan vil e n ,,norsk,, misjonsstrategi preges av e n ny teologisk bevissthet p i kirken som fellesskap? Helt konkret vil det lla betyd- ning for mkonolni og organisering. Til tross for fortsatt velstand p i verdenstoppen, vil det i Norge som ellers i den industrialiserte og kapitalistiske verden, bli en stadig stmrre kniving om midler ti1 misjon, evangelisering og global diakoni. Mens avstanden melloln fattig og rik i verden fi-emdeles er av tragiske dimensjoner, has noen kirker begynt i se at dette ikke kan fortsette 2 gjelde ogsi kirkene imellom, uten at det g i r ut over evangeliets troverdighet. En ny for- stielse av hva det vil si at kirkene utgjmr ett Kristi legeme i verden og derfor stir i et gjensidig forpliktende fellesskap, er i ferd med

a

f i praktiske konsekvenser. Prilisippet om at ,,alt hmrer Herren til., gjmr at d e s m i og fattige kirker med stmrre frimodighet og autoritet stiller de rike kirker i nard ti1 ansvar for hvordan de forvalter deres felles res- surser. Spmrsmilet ⁰¹¹¹ lnisjonens plass i kirkens helhetsstrategi er delved blitt akutt. Det er ikke lenger lnulig i forvise denne dimen- sjon ved kirkens liv ti1 e n innsats for spesielt interesserte. Den norske kirke vil ikke lenger kunne sette o p p budsjetter og utforme liand- lingsplaner uten at disse reelt gjenspeiler at Den norske kirke bare er e n avdeling av den verdensvide kirke.

En gradvis voksende erkjennelse av dette ansvarsforhold har bidratt ti1 en ny mkonomisk ordning som has forandret forholdet mel- lorn stat og kirke i Norge. Den kirkelige 8-blandings0konomi. der Stor-

250 NORSK TIDSSKNPT FOR MISJON b311916

tinget styrte kirkens mkonomi og tvang den ti1 en snever nasjonalkir- kelig strategi, er tidlig etter i r 2000 blitt avlmst av et system der en form for ,,kirkeskatt" sammen med frivillige gaver fowaltes av kirkens egne organer for kirke, misjon og global diakoni. Det kirkelige "uten- riksbudsjettet~ er blitt nesten like stort som det som stir ti1 ridighet for rent nasjonale oppgaver. Det er blitt umulig i fremme krav om kirkelig bemanning i Norge uten hensyn ti1 behov for finansiering av prestetjeneste, undervisning, evangelisering og diakoni i Namibia, El Salvador og Kina.

En rettferdig forvaltning av felles ressurser har ogsi fitt konsekven- ser for det internasjonale organisasjonsnett for kirkene. Dette er n i gjennomvevet og bundet sammen av en rekke bilaterale og multilate- rale forbindelser og forpliktende avtaler. Det globale nettverk mellom menigheter, lokalsamfunn, interesse- og yrkesgrupper utlmser et mangfold av initiativ og innsatsvilje. De konfesjonelle og mkumeniske organisasjoner, som Det Lutherske Verdensforbund og Kirkenes Ver- densrid, har funnet en form som gj0r dem ti1 bedre redskaper for kirkens misjon, og for kirkens organisatoriske enhet forstatt som "et fellesskap av fellesskap.

Med disse scenarier har jeg nok beveget med et godt stykke inn i et nytt irtusen, og det er blitt vanskelig i skjelne mellom det jeg tror vil skje og det jeg hiper! Men profeten Joel og apostelen Peter har gitt unge rett ti1 i ha syner og gamle rett ti1 i ha drmmmer. Det som er sikkert er at "Herrens dag kommer, den store og strilende. Og hver den som pikaller Herrens navn, skal bli frelstn (Apg. 2). I dette scenariet er vi allerede n i .

Gunnar Stdlsett er rektor p i Det praktisk-teologiske seminar (UIO).

Norwegian Missions in Fifty Years: Scenarios for the Future Representative leaders in mission, ecumenism, and theology respond to the question how they expect Norwegian missions to develop in the next fifty years. How do they envision the role of mission in the year 2046?