Visning av Kirketukt i yngre kirker

(1)

K I R K E T U K T I YNGRE K I R K E R

B Y

G A B R I E L E I K L I

Denne artikkel er et zctdrag av et foredrag holdt p& Det lutherske verdensforbunds misjonsm0te 1 Bigtuna, Bverlge, 81.

jrcli til 6. angzist I dr. Rorfatteren gj0r oppmerksom p& a t fovedraget, sorn ble holdt p& engelsk, med hensikt behandler emnet i relasjon til misjonceren og Det fjerne ssten. E n re- presentant for de nnge kirker, pastor Moshi ( f r a Tanganyika), holdt foredrng over samme emne med tanke pd A f ~ i k a og de

<nasjonalew medarbeidere, Pastor Moshi gn i sitt foredrag og& den bibelske begrunnelse for kirketukt snmt den historiske bakgrunn. Det foredrag som det her gis et sa?nn%eitdrag av pd norsk, hadde et bevisst praktisk sikte.

-

Red.

Vanskelighetene ved dette emnet er H bringe fram noe positivt og konstruktivt. A behandle den negative siden og fortelle hva som er galt, er lett. Det er ikke vanskelig

H

kritisere alle feil som misjonaerene og deres nasjonale medarbeidere har gjort.

A finne den positive lasning og si hvorledes effektiv kirketukt skal utfares, det er problemet. For meg betyr ikke kirketukt bare det 8, behandle individuelle tilfelle av synbare og skamlase synder. Det betyr mer enn det. Det menes ikke bare det H hjelpe enkelte kristne ti1

H

leve e t moralsk og pent liv.

Guds-ordet sier oss a t edersom ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om et lem hedres, da gleder alle lemmene seg med, (1. Kor. 12.26). Det vil si a t dersom ett lem lider, influerer det pH hele legemet. Kirketukt er i virkeligheten noe som vedkommer hele legemet, hele kirken. Mange1 pH kirketukt i de yngre kirker betyr &ndelig hjelpelashet, fordi den Herre Jesus Kristus ikke har f i t t den rette plass i hjertene.

(2)

Budskapet og budbmreren

Det er to bestemte faktorer i alt misjonsarbeid: Budskapet og budbaereren.

Dersom budskapet feiler, feiler ogsi budbrereren. Guds-ordet forteller oss a t aen s i r og en annen haster. Jeg har utsendt eder for i haste det som de ikke har arbeidet meds (Joh. 4, 37-38). Atter sier ordet: aDe som s i r rned g r i t , skal haste rned fryderop. De gAr griteade og baerer den sed de strar ut, de kommer hjem rned fryderop og baerer sine kornbandx (Salme 126, 6 6 ) . <<Den som karrig s i r , skal karrig haste, og den som s i r rned velsignelse, skal haste rned velsignelse~ (2. Kor. 9.6).

Vi er altsi ikke bare simenn, men vi er ogsi hastfolk.

A <<si rned tirern betyr farst av alt i utfare kirketukt. Denne tanke slo ned i meg da jeg som ung misjonaer, en nykommer, s i en Gud-hengiven misjonaer g r i t e sammen rned en kristen som hadde falt i synd.Denne opplevelse gjorde e t mektig inn- trykk p i meg, som har fulgt meg siden. Hvorledes kan kirketukt bli utfart uten sorg, medfalelse og t L e r ?

Jeg matte en budbmrer rned et budskap. Hun sidde rned t i r e r og hastet rned fryderop. Den ulykkelige, nyomvendte kristnes sorg ble hennes sorg, og sammen fikk de ogsi dele gleden i sjelesorgen. Hun var en budbaerer mellom Guds ord og kristen- livets erfaringer i nederlag og seier.

Gjennom bennelivet og lesningen av Guds ord, gjennom inde- lige erfaringer laerer misjonaeren det vi p i norsk kaller asjele- sorgx, pA tysk ~Seelsorgen. Dette ordet finnes ikke p i engelsk, men det betyr H ha omsorg for sjelene, drevet av en hellig leng- sel. Dette er e t fundamentalt grunnlag for den som skal utfare disiplinaert arbeid mellom med-kristne.

Vi kan legge merke ti1 a t sjelesorgen faller alltid p i en viss type misjonaerer. Det er de som selv gjennom sitt liv setter et indelig eksempel.

Fremfor alt, la oss holde fram rned A s i , men la det ikke bare bli rned det. Skal tro om ikke mange av oss lutherske misjonaerer i v i r omsorg for sjelene mangler det som er nevnt i 221

(3)

disse ord: ((med tirer), og ((grit*? Lider vi av det som William Booth kaller (<forbannelsen ved tarrsyet kristendom~?

De feilgrep som er gjort av misjonzrene og deres medarbeidere er gjentatt og forkynt ofte nok. De er (<legio>), og jeg skal v z r e den siste ti1 i nekte det. En nykommer p i misjonsmarken har ofte en trang ti1 i vaere langt frampi, legger seg bort i s m i detaljer, sorn ofte vil reise seg foran dem som store fjell, bare fordi de ikke er i stand ti1 i f o r s t i stillingen. Som utlending mangler han erfaringene og forutsetningene ti1 Q forst& et hedensk milja. I mange tilfelle ville lasningen blitt bedre om misjonaeren ikke blandet seg inn. Hvor ofte har vi ikke hnrt de nasjonale kristne si om misjonaeren: (<Ilva forstir han av dette?), En slik uttalelse var ofte p i sin plass.

F. eks. i et land som Japan. Hvorledes kan en uerfaren misjonaer dra opp linjen mellom de religiase og nasjonale falelser hos en japaner? I sin dom mellom avgudsdyrkelse og nasjonale skikker i Japan har mange misjonzrer gjort e t dirlig arbeid.

Det ble for mye av kompromissets vei. Skal tro om det finnes en kirke i hele verden som har lidd s i mye av ynkelig ledelse f r a mange misjonaerers side som den japanske kirke? Det har ikke vrert avgjorthet nok i dette sparsmil. Det er en stor for- skjell p i de japanske og koreanske kristne i dette sp@rsm&l.

En av grunnene ti1 dette er a t det i Korea har vrert vekkelser, og det var mange misjonaerer som ikke gikk kompromissets vei.

Den kristne disiplinen kan forebygges. Dr. Nevius sier i sin bok om misjonsmetodikk: uGjar det ikke for lett & bli en kristen.

La standarden av det kristne livet bli s i avgjort fra den hedenske a t det ikke blir noe sparsmil om hva troen p i Kristus st%r for i bevisstheten hos de ikke-kristne, n i r de kon~mer i kontakt med de kristne.a

D4psundervisningen

Jeg tror p i et avgjort evangelisk budskap fra den farste be- gynnelse og en avgjort dipsundervisning av katekumenene som forberedes ti1 dip. La de alltid og under alle omstendigheter f% klar beskjed om den fulle pris i alle livets henseender for dem

(4)

som vil falge Kristus. Det er denne forberedelse som stort sett skal avgjore den kristne disiplinen i de yngre kirkene.

Dipskandidatene avlegger vitnesbyrd om a t de ved dBpen er korsfestet med Kristus (Gal. 2.20) og begravet med ham (Rom.

6.4),

-

og oppreist med ham for i vandre i det nye livet (Kol.

3.1). Paulus minner fra sin fangecelle efeserne om dette nye livet (Ef. 4.lf). Dette nye livet blir mottatt ved den nye fadsel

og skal vedvare i en kristens liv,

-

og aldri ta slutt.

Sparsmilet blir: Eier v i r e dipskandidater det nye livet? Har det foregitt noen forandring i deres liv? Jeg tror vi har rett ti1 i stille slike s p ~ r s m i l angiende v k e dBpskandidater.

Det er en kjent ting a t evangelieforkynnelsen alltid vil skape store problemer n i r den stater p i gamle hedenske, reli- giose skikker, da vi vet a t selve evangeliet kjenner intet kom- promiss p i dette punkt. Dersom husbonden i e t hedensk hjem vil bli en kristen, m i han rense sitt hus for avguder, hus- templer, ((butsedan,>, og kvitte seg med fedre-tavlene. La ham gjare dette selv, og la ham selv gjore det kjent. Dette skal vsere hans vitnesbyrd ti1 Frelserens ere. Det forste bud taler klart nok om hvem som er den suverene Herre. Aldri skulle noen bli dspt f0r dette spcrrsmil er klart. En kan godt si a t kirketukten begynner her.

E t nrert samarbeid og ansvarsbevissthet er nadvendig n k det skal avgjares hvem som skal bli dapt. Enda en gang har jeg lyst ti1 i understreke a t hoy og lav kristenstandard i de yngre kirker avgjeres for dipen. La oss enda en gang sitere dr.

Nevius: ((Gjor det ikke for lettvint i bli en kristen.,, Guds- ordet sier 06s klart a t porten er trang som farer ti1 Livet. Der- for er det farlig i gjare den trange porten bred.

De som soker Gud blir frelst gjennom Ordet, Anden og van- net, men dette t a r s i visst ikke ansvaret f r a Herrens medarbeidere. Misjonrerer, diakoner, evangelister og bibelkvinner m i arbeide sammen med dette ene for ayet:

B

f0re de som saker frelse ti1 Jesus Kristus. Her gjelder det i ha godt kjennskap ti1 dipskandidatene. For

B

oppnB dette trenger misjonteren for- trolighet og hjelp.

(5)

Min erfaring er a t i unge menigheter, hvor det ofte er uer- farne diakoner, var det ikke alltid s i lett i f i i stand e t intimt samarbeid omkring dette spnrsmilet. Kineserne f. eks. hadde stundom en folelse av a t det i vsere undervist ti1 d i p og ikke bli drapt, var det samme som i miste ansiktet (tio lien). V i r t ansvar som misjonserer er i la v i r e medarbeidere forsti alvoret med dipen. Hver eneste diakon, eldste eller andre medarbeidere m i ipent og serlig la sin mening om dLpskandidatene komme ti1 uttrykk. Hvorledes er han blitt i heimen siden han valgte Kristus, og p i arbeidsplassen, og hvorledes bruker han fritiden osv.? Dette er ikke uvedkommende spersmil for de som er an- svarlig for dipshandlingen.

Det i ha mange d0pte og aldri se dem mer i kristenflokken, men finne dem leve fortsatt som hedninger, er en skam for den kristne kirke. I mange slike tilfelle m i vi anerkjenne sannheten.

Det var v i r feil a t det ble slik. Da vi n i har dette sporsmil om kirketukt foran oss, er vi sanne n i r vi erkjenner a t vi har dept altfor mange hedninger som ikke ble kristne.

Som en avslutning p i denne dreftelsen av dipskandidatenes standard, vil jeg nevne a t det er en selvf~rlge a t alle skal kunne Luthers lille katekisme f0r det kan bli tale om dip.

Kirketukt mellom de d0pte

Av det foregiende g i r det fram a t jeg mener kirltetukten i virkeligheten begynner f0r dipen. Grunnlaget for effektiv kirketukt er lagt f0r dipshandlingen er foretatt. Kirketukten m i utfwes i samsvar med hva Ordet sier, og ved kjennskap ti1 dem som kirketukten vedkommer. Det er de gudfryktige na- sjonale kristne (enasjonal>) brukes istedenfor det gamle be- lastede ordet e;innf@dt,), som forstir sine egne best, som m i vaere de aktive ved avgj~relsen i disiplinere saker.

Fedredyrkelse

En hard prnve for mange kristne i Det fjerne osten er spors- milet om hvorledes de skal forholde seg ti1 de avdwde. I dette sp0rsmil merker en hvor dype r ~ t t e r buddhisme og shintoisme 224

(6)

h a r s l i t t i 0 s t e n s folkesjel. Mange kristne e r derfor kommet i hard anfektelse, f . eks. ved en hedensk begravelse. Herrens bud sier jo: aHedre dill f a r og mor -.>) Skillet mellom B hedre og &

tilbe e r ikkc alltid s i klart for en nyomvendt buddhist. Szerlig ved hedenske begravelser er fristelsen nzer ti1 & g& over streken mellom lbedrc og tilbe.

N i r de kristne t a r del i en begravelse forrettet av en buddhist-prest, bor de alltid holde seg i bakgrunnen. L a de ikke t a del i seremoniene i det hele tatt. Ved en slik oppfnrsel vil nok slektninger og naboer fole seg ille berwrt. Men det er ingen ting i gjnre med det. Her gjelder det gudslivet og Herrens sak.

Dersom de kristne oppforer seg som hedninger ved slike an- ledninger, bor de bli s a t t under kirketukt, ekskludert f r a nattverd-samfunnet. Herrens ord er o g s i gitt oss for i markere linjen mellom troende og vantro.

A

vise venner bort f r a nattverd-bordet er ingen lett sak. Jeg h a r selv erfaringer om hva det koster. Men ved i gjore det, har jeg reddet min samvittighet. A t Guds rike vinner i Lndelig k r a f t

ved & la Jesu legeme og blod vaere for hans venner som gjenuom

liv og vitnesbyrd viser a t de hwrer ham til, er utenom bver tvil.

Vi kan ikke se forbi ordet: nDerfor, hver som eter brodet eller drikker Herrens kalk uverdig, han bli skyldig i Herrens legeme og bloda (1. Kor. 11.26).

I ikke-kristne land er hele livet ofte gjennomvevet av overtro og gamle skikker som er fremmed for oss utlendingcr. E n klok misjonaer vil vandre forsiktig og swke r i d hos de nasjonale kristne og vise sin villighet og vennlig samarbeid s i langt som Guds ord tillater det, i spnrsmilet om i ove kirketukt ved nattverd-bordet.

Ucerlighet i peizgesaker

-

og sladder

E n misjonter f i r ofte i oppdrag & megle mellom kristne, ikke minst n i r det gjelder saker som h a r med penger B gjore -

eller med sladder.

Mens jeg var misjoner i Manchuria, kom en dag en kristen f r a e n utstasjon og ba meg komme og aredde kristenflolrkenn.

(7)

aDjevelen holder p i i rive alt i stykkero, s a han. Jeg kom dit opp en lardagskveld, og jeg ble bedt om i tale ved gudstjenesten sandag. Den lardags ettermiddagen gikk jeg fra hjem ti1 hjem og fant kristenflokken i en ynkelig forfatning. Giftige tunger hadde splittet flokken i to fientlige grupper.

Teksten for den sandagen, fjerde sandag etter treenighet, var Matt. 7.1-7: aHvorfor ser du splinten i din brors eye, men bjel- ken i ditt eget aye blir du ikke var., Det er vel unadvendig i si a t det var ikke lett i baere dette budskapet frem, da det var ingen mottakelighet. Det var nattverd-sandag, men jeg avlyste nattverden, med den begrunnelse a t disse to flokker ikke burde mate ved Herrens bord slik som stillingen var.

Eldste i menigheten hadde noe ugreier i pengesaker. Det var trolig den ferste i r s a k ti1 denne sargelige situasjon i menigheten. Etter gudstjenesten tok jeg en runde rundt i hjemmene igjen, og fant u t a t her var det sagt direkte logner for i skade en kristen bror. Jeg gikk ti1 eldste i menigheten. Han fortalte hele historien og bekjente sin uaerlighet i pengesaker, og var villig ti1 i gjere alt godt igjen. Jeg ba ham komme ti1 kirken ti1 kveldsmatet, men han s a nei.

Om kvelden var s i i si hele menigheten samlet. En av dia- konene begynte med et fryktelig angrep p i motparten og den eldste. Det gikk s i vidt a t jeg bemerket a t det sammer seg ikke

% angripe offentlig et menneske som ikke er ti1 stede, for i for- svare seg selv. Vi visste ikke a t vedkommende s a t t i rommet ved siden av og harte hvert eneste ord som ble sagt. Han kom inn og sa: gDet du n i har sagt om meg, er sant, men hva du og dine venner har sagt andre steder, er lagn.>> Og s& la han til:

~ J e g ber dere alle om tilgivelse,, og brast i g r i t . Diakonen som var den angripende part, sa: aJeg har faret med usannheter, jeg har layet, kan du tilgi meg?>> Dermed ble det et oppgjors- mate som jeg aldri har opplevd maken til. Det var ikke vanskelig i baye sine knaer sammen den kvelden, og nattverd-stunden som fulgte etterpi, tilharer en av de sterste opplevelser jeg har hatt som misjonaer. Den Hellige And kom over oss. Dette ble innledningen ti1 vekkelsen der i den byen. Nattverden er et 226

(8)

styrkemiltid for de helliges samfunn. Som styrkemiltid s t i r det ogsi i kirketuktens tjeneste.

A u s % med

grit,

betyr fnrst av alt ttirer over oss selv som tjenere i Guds rike.

I<onklusjon

A 0ve kirketukt skjer fremfor alt ved Guds-ordet selv, og gjennom de helliges samfunn som er den eneste saune kirke.

Denne autoritet er ikke gitt ti1 noen annen. P i misjonsmarkene, hvor stillingen er s i lik den opprinnelige kirke, utfnres kirketukten virksomt n i r den bare holder seg ti1 hva Skriften sier.