D E N V O K S E N D E K l R K E
a v
OTTO C H R . D A H L
Foredrag hold1 pd den lulherske Afrika-konfe- ranse, Marangu, Tangangika, 12.-22. nou. 1955.
Jesus brultte mange forskjellige lignelser for
B
vise oss hva Guds rilte er. Gjennom disse bildene laerte han oss noe om sitt rike f r a inailge fowkjellige synsvinkler. NBr han brukte sB mange for-i
skjellige bilder, in3 det v z r e fordi det er sB vanskelig for oss jordbundile ~nennesker
B
gripe hva abredden og lengden og dyb-den og hoydenu er i hilnlenes rike. Vi mB trenge ill11 i de him- inelske mysterier ett for ett, for B kjenne stykkevis ti1 vi Bn gang far se Bsyn ti1 Bsyn. 17erst nBr vi ser Herren selv, vil vi ogsa forst8 fullt u t hva hans rike er (1. Kor. 13, 9-12).
Men det er pBfallende hvor mange av lignelsene om Guds rike taler om fra so111 blir sBdd, som vokser opp under f'orskjellige vilkAr, som heln~nes eller dar under veltsten, eller son1 vokser ti1 og blir stort. Andre igjen er a n frukttraer som skal h a sitt stell, graves om omg gjedsles, klippes o g beskjaeres. Hensikten er overalt a t det skal bli frukter av det, inest lnulig frukt, opptil hundre foll.
Disse Jesu egne bilder pR Guds rike er det go,dt B h a for aye nBr oi tenker over enlnet <Den voksende kirkeu. Det er jo uten tvil u t f r a disse lignelsene emnet er formet. Og nlesteren h a r sikkert noe han vil h a sagt oss ut fra sitt levende ord om det s:om hlir dratt f r a ~ n om kirkens vekst.
NBr Guds rike blir sAdd, er [let mindre enn alt annet fre, sier ,Jesus (Matt. 13,32). Det er nler uanselig enn de andre ting i ver- den. Begynnelsen ti1 kirkell i de landene vi kommer fra, h a r sik- kert artet seg noenlunde likt. I den byen jeg bor i, gikk det slik
l o
-
Norsk Tldrakrllt for Mlsjon. 111. 145for seg: For ca. 80 Br siden kom det en dag et seilskip inn pB havnen. To unge menn koni i land og ha kongen i landet om lov ti1 B hosette seg der. De koin for B vaere l z r e r e for folliet hails, s a de. Etter en dags forhandlinger fikk de lov, og sB flyttet de inn i en hytte :lo si\:, slik soln fiskerne pS vestkysten av Mada- gaskar h a r bodd i i Brhundrer. De Bpnet sin bihel, leste Guds ord og ha sanimen: uKoinme ditt rikea, og d e r n ~ e d var sennellskornet sBdd, kirken var plantet. Noen mhneder senere ble de jaget bort.
og det sB ut so111 den lille planten var rykket opp riled rot. Men tre Rr senere konl den ene av tuisjonzrene tilmbake, og siden har kirken h a t t sin vekst.
En slik historie 0111 l~egynnelsen kan dere sikkert fortelle all?
sammen. Regynnelsen ble hare gjort litt frar eller senere. \'ente- tiden for B kon~.me inn var litt forskjellig, og det var nler eller
~ n i n d r e forfelgelse og vansker i hegynnelsen. Hos oss alle var imidlertid Regynnelsen ringc og nbetydelig. Men Gutl har gitt vekst.
Slik har (la den lille f r e ~ n ~ n e d e planten slBtt rot i Afribas jord.
Misjonaxenc. smom plantet den var utlenditlger so111 koni uten h kjenue folks s p r i k og mRte B tenke p i . De ~nBtte l z r e det s~llStt
0111 senn i olilgang ined folket, og de oppnBdde sine resultater nler nied sitt liv enn ~ n e d sin tale. Selve det faktuln a t vi er satnlet her fra forskjelli,ge deler av det afrikanske fastland og den store afrikanske 0y Madagaskar, viser a t sennepskornet h a r slBtt rot.
cr vokst og hlitt ti1 et tre hvor hiinlnielens fugler hygger rede i grenene.
Ti1 B hegynne ~ i i e d var det Pau'lus s o ~ n plaiitet og Apollos soln
\~arinet. Det r a r misjonzrene utenfra sso~n gjorde alt. Og giklc (let Sr uten frukt, grov de omkring og gjodslet ti1 en dag hlomsten loldet seg ut og frukten hle nloden.
Men 11Br (let sB grodde opl1 en nlenighet av alrikanere rundt olnkring dem, sB g a de etter hvert ogsB den1 oppgaver. Det var nok cnnA misj~onzrene som ledet arbeidet og satte afrikanerne i gang. Men dette er nonnalt, slik var det ogsB i oldkir,ken. 11Ienig- l ~ e t e n e pB Kreta var ikke ennB niodne ti'l selv S velge sine eldste (la Paulus ga misjonreren 'Fitus i oppdrag S innset'te el(iste, hvis 146
lian f a n t noen soln tilfredsslilte kravene (Tit. 1, 5 - 6 ) . Slik f a n t ogsR ~nisjon:ercnc i Afrika ctter Iivert nocn so111 Iiunne gis opp- d r a g og nnsvar i lnenigl~ctene, og s o ~ n ble misjonrerenes medar- l~cidcre.
I (lag e r dette k o m m c t inye lenger 11b cle flestc steder. De a f r i - lianslie mcnighctsarheiderne h a r fRtt s t o r r e ansvar og rnyndighet, og den a f r i k a n s k e liirke liar selv avgjorclscn i en stadig strrrrc grad. hlisjonen og ~ ~ ~ i s j o n a r e n c leggel. a n 115 ~ n c r og m e r 3 hli I ~ j e l p e r c istedenfor lcderc.
NBr vi talcr 0111 denllc utvililingen og dens forskjcllige f a s e r , l ~ l c i e r vi 3 settc /<ir.l;e og r ~ l i s . j o ~ ~ opp i m o t Irvcrandre so111 lorskjel- lige I~cgreper s o n bctcgner ulikc organisnsjoner mecl s;unme :Ir- l~eiclsomrA(le. Det knn v z r c pralitisk R gjnrc dctte, m e n vi 11lR
v a r c o p p m r r l i s o ~ n n ~ r ph at dctte e r forkortclser, cllers blir ordenc misviscnde.
Ifolge Augustana c r kirken aforsamlingcn a v allc troende 110s h v e ~ n cvangcliet l ~ l i r f o r k y n t rent og saliramentcne blir hrulit r e t t ~ (Art. I'll). Denne f o r s a ~ ~ ~ l i n g e n av d e troende eksisterer for
!kirken 11lir organiscrt som nasjonal kirke. Den kristne kirke clisi- slerer f r x dct oycl~lilik nocn l ~ e g y n n c r R f o r k y n n e ersngeliet og to og t r e e r s a n ~ l c t i Jesu navn. I<irkens styrcsett o g organisasjon e r a v helt underordnct betydning. Og om disse forandrcs, e r det I ~ a r e sekuntlrere strul<turlorandri11ger, Det e r liele tidcn den s a m m e kirlie sol11 e r der, r o k s e r og utvililcr seg.
I'R don a n n e n side c r dct ililcc l ~ a r e kirlienc i Amerika og Eu- ropa som dri\-cr misjorr. NRr tlcn stedegne liirkc arheider f o r R
~ ) ~ n ~ e n d e hedningcr ti1 k r i s t e n d o m ~ n e n , c r ,<let nlisjon i sammne grad son1 n3r utsendinger fr:r o ~ e r s j o i s l i e land gjor det.
F o r a t u t t r y k k c n e slinl vrere klare, bor r i d e r f o r i dis'se 1)etj.d- ninger tale oln nrr.sjo11n1 liirlie og ictenlnndsk misjon, og liuslie 11% a t prinsipielt e r 11cggc snnltidig 11Rdc kirlie og misjon.
I,a ineg dcrfo'r g j e n t a : Om visse ting crldrer seg inncn kirkcn, c r (let liele tidcn dc11 salnme kirlic, plantet a v rnisjonzrene, so111 vokscr i i n d r e k r a f t og ytre uthredelsc.
I dette forcdraget e r (let iklie historien oln utviklingen, for- lidcn, 7.i skal I~eliandlc. \'i h a r herort den bare for
B
presisere lioaclen er, den kirken livis vekst vi studorer. Det er n&ti,den vi sk:ll Iconsentrere os's om, det a t kirken er i vekst 11R. Det vi onsker er B finne ut hvor vi i dag er i kirkens vekst, hvilke problemer den moksenrle kirke stEll'er oss overfor, og hrordan ri )lest skal legge det til rette for en sunn vekst i freintiden.
Ile prohlemer \ri fwler er dels i forholdet nlelloni den nasjanalc kirkc og den utenlai~dske misjon, dels i forholdet in ell on^ kirken og dens .a~ngirelser, og dels niell~ain kirken og dens herre. Alle rlisse problemer er flokt inn i hverandre, s i det er ranskelig
a
hehan'dle den1 ett for ett, nlen for
a
kunne behandle de enkelte ting m i 16 forsoke p i det. I~nidlertid er det ikke alle sider av tlisse prohlemene son1 angar oss n&. Det so111 angar oss her.cr problemenes relasjon ti1 det fenonlen a t kirken er en volcsendc lcirke.
Forst vil r i d m fram noen av de okonomiskc prohle~ncr. U:I t .- kirken ble plantet, I& iskke dens okonomiske prohlemer i Afrikn.
Det var den utenlandske iiiisj~onen soin har alle utgifter. NBr clet
.- - -
gjelder misjonrerenes personlige innsats, er det (let nornlale ti1
dennc dag. Men i g r ~ ~ ~ ~ ~ ~ l e g g e l ~ s e s l ~ e r i ~ o d e i i var (let meget iner enn - det. Det var ~ n i s j o n e n son1 matte sorge for en slags kirke e'ller
forsamlingslius. Nhr misjonaren fikk afrikanske medarheiderc soln ofret en vesentlig del av si~n timd i kirken's arbeid, fik'k dissc ogs& sitt underllold a r iiiisjonen i sttor utstrekning. Videre h;u vi skole- og hospitalsarbeid, som i storre utstrekning cnn de:t di- rckte menighetsarbeid h a r vrert ii~isjonens sak.
I'in fornuftig ledelse h a r imidlertid helt fra forst a\, siktet pa a t de a f ~ i k a n s k e ~iienighetene skulle etter h r e r t ta pa seg mer og nier av dissc by~,dene. Ilet gamle s l a g o ~ d : en sel\.hjulpen, selv- styrt og selvuthredende kirke, h a r gitt uttrykk for lneget betyd- ningsfulle sider ved arbeidet for R innforlive (iuds ri.ke i et folk.
Noe a\. det forste en n~enighet fikk soln sin egen oppgave, Val.
(la i regelen 6 bygge og vedlikeholde s i t t kirkehus og bolig for sin katekist eller prest. 1 n y b ~ o t t s t i d e r er (let ingen tung oppgave, forutsa,tt a t der er noen kristne ti1 B \,acre salnmen 0111 det. Da noyer en seg med ~'1116 hns av det byggelnateriale sonil fo~lk bruker ti1 sine egne llytter, og sonl alle kan bygge.
Men ctter soln den ~nirterielle kultur hoynes i konta.kt nied den vesterlaodskc kultor, e r ikkc folk lenger fornoyd med slikc s i ~ n l ~ l e gudshus. I de stnrre hyer og 118 d e sentrale steder e r i k k c :~frikanenne i (lag selv tilfreds rned kirker a r den gamle, cnkle typen. Dc nier utri,klede av dcm stiller sturre krav ti1 de husene (lc s e l r skal bo i, og de onsker ogsR at deres prest og lscrcr skal ho slik som anclre folk riled utdennelse.
Dette cr iklie hare utslag a\, en t o m lyst ti1 Q hriljere. Det kan
~ i o k ogsQ spille inn, og det bor vi vscre 11.4 vakt overfor. Mcn der r r ogsQ noc berettiget i det. Ol~pfatningen av kirken soln lloe he- tydningsfullt, s'om cr r e r d A t a hensyn ti1 i snmfunnet, er ti1 en
\.iss gr:~d a ~ ~ h e n g i g : ~ v det ytre utseende. 0 g ~i nlQ Iioldc rcgning
~ n e d (let i det rniljoet vi arheider i.
hIcn (la kan hrerken kirker cller holiger lenger I~ygges pA den
~nRten a t ~nenigheten gar i sliogen og henter tre, tramper jord ti1
\.cgger og tcklier taket ined press. Der 1nB penger ti1 B 1ijol)c sc-
~ n e n t og hr?lgeblikk, og ti1 lunn ti'l hBndverkere. Del-lned e r en I c o n ~ n ~ e t over f r a naturalhusholdning ti1 pengehusholdning. Ilet 1113 pcnger ti1 for B tilfredssttlle kravene sol11 utvildingetl stiller.
Dct samme gjelder arheidernes lonninger. SB lenge de kultur-
i
clle og nlionomiske forhold er enklc, kan iillfaall en del a\. l a n ~ i e n ytes i for111 av mat, jordens grade. Men selv i et noksR ]~rilnitivl s a ~ n f u n n trcngs det penger ti1 en del ting, ti1 klscr innfort fra ntl:~ndet, ti1 skatt, o g en kirkens arheider trenger ogsQ hoker. SR lenge s a ~ n f u n n e t i sin helhet, og do111ned ogsQ nienighetslemmlene, gjor liten hruk av pengcr, e r (let ranskelig 8. fA disse pengene inn i tilstrelikelig g m d . Det er meget lettere h r o r falk cr vant ti1 h 1)ruke penger hver dag ti1 det daglige hehov.
I:~llfall 111.4 menighetenc h a en viss stnrrelse figr d e kan klarc :~llc sine pengeforpliktelser. Imidlertid m Q det, nQr kirken vokser.
stadig grunnes nye s m Q menigheter. NQr nytt arbeid skal opptas, er lnan ofte endn nier avhengig a\, B h a e n betalt katek'ist cler, c n n nhr menigheten llar f Q t t en del niodne kristne.
Her er vi nlidt oppe i prob'lenlet on1 hvordan inan skal greic r~kononiicn i de cnkelde menigheter og i kii-ken soln helhet.
Ilet hurcr ined ,ti1 erangeliet a t vi skal fa gi Gud axr det h a n h a r 149
gilt os8s. Det gammeltestamentlige bud om tiende og ferstegrode av jordbruk og buskap er ikke lov for oss som ved Kristus er lost fra loven. Men vi mA holde fast p i det som Gud ville laere sitt folk gjennom disse budene: B takke Gud i gjerning for hans velgjerninger mot oss. Skal det skje, mB vi laere de kristne B se Guds velgjerninger konkret, og A glede seg over dem og B takke for dem i ord og gjerning. Likes& mB vi llegge vekt p i gleden ved B gi, og den velsignelsen som vi selv far av det, slik som Paulus laerer oss det i 2. Kor. 8-9. De ltristne mB ogsA laere gleden og ansvaret ved B vaere Guds meda~~beidere, og at de ogsB kan vaere det ved de penger de gir.
Oppgaven f'or de un'ge kirker i Afrika er overvel'dende. De er plantet i et hedensk ,miljo. De kristne er nesten alltid en liten minoritet, som har ti.1 oppgave B vinne resten av samfunnet for Kri,stus, ikke hare i sin egen by eller landsby, men ogsB utover i de ennB ubesatte delene av landet. Denne oppgaven kan de ikke greie uten hjelp, for kirkens lem~mer utgjer en relativt stor pro- sent i samfunnet.
Den utenlandske ~nisjon mB derfor i lange tider yte okonomisk hjelp ti1 arheidet. E t brennende sporsinB1 i vBr tid er hvordan denne okonomiske hjelpen ska'l organiseres. De teorier som har vind i seilene i dag, er formet ut fra situasjonen i Asi'a, og gBr ut pB at det i storst mulig utstreknin'g h0r overlates ti1 den na- sjonale kirke B forvalte ikke hare de mldlene den selv skaffer ti1 veie, men ogsA mi,dlene utenfra.
Denne teorien synes B vrere kom~net soin en naturlig reaksjon mot det at den utenland'ske misjon i eldre tider dirigerte alt. I noen av de nye stater i Asia er det ogsB blitt nodvendig fordi staten og den politiske innstil'lingen krever at landets egne m i ha den fulle rBderetten.
Imitdlertid, sA lenge en ennB har anledning ti1 valg, bor en ikke her gA for fort fram. At den nasjona'le kirke vesentlig bare be- stemmer over de midler den selv har samlet inn, er av stor peda- gogisk verdi. Det oker ansvarsfolelsen og s k j e ~ p e r lysten ti1 B greie mer og mer. PA Madagasltar har dette prinsippet en meget betydelig del av aeren for at den lengst komne regionalsynoden 150
nB er okono,misk uavhengig og gi,r sine arbeidere relativt gode kBr, samtidig sani de andre fern regionalsynodene ogsA er kom- met langt i B greie sine wkon~omislie forpl~iktelser og stadig strever etter B kom'me lenger.
Jeg naerer frykt for at hetydelige midler utenfra ditsponert a\:
den nasjonale kirke kan sieve viljen ti1 B oppnB okonomisk uav- liengighet. En Ilrmver B avverge dette ved bestemmelser om peri- od'isk reduksj'on av hjelpen. Men dette kan igjen hidra ti1 reduk- sjon av arheid soln burde li~oldes i gang.
De moderne teorier gis ofte en teologisk beglvnnelse u l Era kirkebegrepet. Kirken, sier man, mB etter sin natur vaere se:lv- styrt. Men dette hviler pB en uluthersk sammenhlandi~ig av den synmlige og den usynlige kirke. Den synlige kirke kan organiseres pB forskjellig vis, og den kan gi plass for mer oglnindre uavhen- gige organisasjoner for forskjellige tiltak. Et't av de~ii er misjons- selskapene, so111 vi vet Gud har vedkjent seg, s'lik som han har
- -
velsignet deres virksomhet. Men den usymlige kirke, son1 er kir- ken etter sin id& er i,kke identiek tiled noen organisasjon.
I arheidet for B ulbre Gnds riske mB xi lned evangelisk lrihet velge de praktiske forholdsregler som tjener Guds rikes fremgang best. Jeg vi81 derfor med flid avholmde meg fra B foresli felles ret- ningslinjer for hele Afrika.
1.a meg bare i denne forbindelsen peke p i 611 alminnelig for- skjell mellom Asia og Afrika. Asia har gjen1101ngAende hrukt penger i sitt okonomiske liv fra langt tilbake i tiden, niens det i store deler av Afrimka er noe relativt nytt, og utover l'andet lever folk ennA ined et minimum av penger metlonl hendene. Dette skulle gjore oss vare overfor uten videre B overfsre asiatiske sko- nomiske teorier pB Afrika, ogsii i misjonsarbei'det.
Stulrstedelen av kirkens midler gar med ti,l lonninger for kir- kens arbei'dere. %led arbeidere mener jeg her prester, katekister (dels kalt evangelister) og laerere i kirkens skoler. De to ferste kategoriene har utpreget kirkelige fuuksjoner, etter som de vir- ker direkte i ~i~enighetsarheidet. Men ogsB Iererne i kirkens (mi- sjonens) skoler Iiorer ti1 'riled full rett. De kirkelige skolene for barn og ungdom har sin berettigelse ved at de underviser i kris- 151
t e n d o ~ n ( d a r e r den1 R holde alt det jeg har befalt edera). Dette foregar ikke bare i den direlite religionsundervisning, om enn den har sin sentrale 1)lass. hIen det foregar ogsR i pRvirkningen ti1 kristen tenkemRte og kristen lioslioldning, so111 kan drives gjen- nom all fagundervisning, og som h a r sR stor l~etydning for dem som lever i et hedensk m>lja.
Lrerernes utdannelse er som regel bundet av statens normer for dette. Alen det er ax, stor betydning a t kirken samtidig legger vind pR deres Rndelige iitvikling, slik a t det hlir om B gjore for dem R utfare sin hndelige tjeneste i skolen, og a t de samtidig ken raere en stotte i menighetsarheidet.
Det er viktig a t kirkens laerere selv hlir klar over denne sin kirkelige funksjon. De er det ikke alltid. Og kirken selv er seg det lieller ikke allti,d hevisst. Dess nier kirken voliser, og dess mer den intellektuelle sivilisasjon gjar fremskritt i sainfunnet, dess storre fristelse vil det v z r e for l e r e r n e R skille seg ut fra kirkens liv og betrakte seg 11% samine mate som sine kolleger i statens tjeneste. De fristes ti1 h sammenligne seg ~ n e d statens laerere, soin h a r samine utda~inelse og ofte meget llayere lonn, og ti1 sR A begrense sin virksomhet ti1 det s a ~ n m e som statens Irerere gjor.
For R motarbeide dette ma vi, som allerede nevnt, h a oppmerk- somheten henvendt p i dette under utclannelsen av dem. Me11 vi mB ogsi gi laererne deres plass i menighetens daglige liv og ar- beid.
Katekister og prester h a r i regelen en annen utdannelse. Det farste problem vi ~ n o t e r der, er folkets og ~neniglietslernmenes utdannelsesnivR i det hele. I regelen s t i r [let ikke s R lioyt a t vi lian vente B f R nok kai1di:dater med tilstrekkelig aln~enutdannelse.
Den u n g d o ~ i ~ som h a r sokt skoler, h a r oftest s a t t seg soin m i l en utdannelse soin s i r den1 langt hoyere lanninger enn (let kir- ken kan gi. hIed den innstillingen er det f i som faler kall ti1 tje- neste i kirken.
I nybrottsstrak isrer fRr vi ofte elever son1 ikke h a r stort annen bolclig ntdannelse enn den som katekulnenatet har gitt dem. Vi m i derfor o g s i bruke mye tid pR R gi dem almenutdannelse, men de nRr allikevel ikke et s i lioyt n i v i som de burde ha. Mange av
d e n gjnr et utmerket arbeid, men de har vanskelig for & hevde seg overfor d'e som har hnyere aln~e~iutdannelse, og i s z r i de stnrre sentrer hvor en stor del av nienigheten hnrer ti1 denne kategorien. I den voksende kirke er det derfor 0111 6 g j w e a t pro- senten a\, vel utdannede prester nkcs stadig. Men det'te m & ikkc gjnres ~ e d a t o~pptagelsesbetingelsene ti1 presteskolene settes s&
hayt a t adgangen stenges for oarmhjertede unge nienn soln kunne bli gode landsprester, og tallet p i prester hli utilstrekkelig. En m& reie disse to hensynenc niot hacranrlre og soke e n hrukhar middelrei slik a t hvert prestegjeld far en prest tned de nadven- dige egenskaper for & lede a'kkurat (let prestegjeldct.
E t annet prohle~il i sammenheng nied dette er spr&kl)roble~net.
FS folk p i Afrikas fastland er s& lykkelige sotn det gassiske at lner enn 4 mill. mennesker taler samnie spr&k og kan lese den samlne litteratur p i morsni&let. Hos oss er det derfor en selrfnlge at hAde forkynnelse og kirkelig nndervisning foregar p.4 mors- mirlet. PA liontinentet er spr&kenhetenc afte s i sm% at elerene m& fa sin undervisning p& fremmede sl)r&k, enten afrikanske el- ler europkiske. Og dette blir mer aktuelt jo hoyere utdannelscn drives, og jo storre o m r i d e son1 skal dekkcs a r en og salnlne un- der\~isningsanstalt. I)et stiller store fordringer til elevenes s p r i k - kunnsmkaper.
SR har vi litteraturspo~sm8let. Der hvor undervisningen d r ~ v e s p i et afrikansk sprhk, III& det skaffes stadig ny og bedre teologisk litteratur pa r e d k o m ~ n e n d e s p r i k , og f'or v i r t vedko~nniende luthersk litteratur. Det son1 produseres av ikke-lutherske kirker og misjoner so111 arheider i sanlme sprikomr&de, er ilcke alltid tilfredsstillende fra v%rt synspunkt. Deone lit'teraturen m& da slirives a r de lengst liomne prestene, eller aTr ~ n i s j o n a r e r lned go'dt kjennskap ti'l redkommendc spr&k i sn111arl)eid med inn- fwdte. Men ~ n e d de stadig stnrre arbeidshyrder de voksende me- nigheter legger p& prester og misj'onzrer, er det stadig vanske- ligerc & finue tid ti1 litterzre sy'sler. Dette er iniidlertid et pro- blem som absolntt m& h a en lssning i den aktuelle situasjon, s&
nlan ma t a det opp ti1 drnftelse i hvert enkelt sl>r&komr&de. Sin endelige lnsning f i r det neppe f a r den afrikanske kirke selv f a r 153
tklstrekkelig mange prester ined god ntdannelse og tid ti1 litter- a?rt arbeid.
I alminnelighet lian en vel si a t behovet for litteratur pB mors- malet er enda storre for katekister og jevne me~iighetslemn~er enn for prestene. J o mindre utdannelse, jo mindre hetingelser for A lese pB et fremmed sprAk. Og med den volisende lesee~tle for tiden er det et sl)orsmil son1 liirken inA ta nlvorlig opp: I-Im f i r disse menneslicne 5 lese? lkke-liristnc og anti-liristne s1;ril)enler nytter hovet for h spre sine tanker. Hva gjar vi?
Der undervisningen foregar pR et europ6isli sl~rAl;, cr det i'klic rnengden a!, litteratur [let sliortcr p i . XIcn det kan allilievel vrere vanslielig B finnc litteratur s o n er h~welig. Det som er skrevct for europbiske lesere, passer ikke alltid uten vi'dere fur afrikansli tenkernate og for forlioldene i det afrikanske samfunn og den afrikanske liirke. Her m i velges med skjonnso~nhet, og en kom- mer formodentlig heller i'like h e r forbi proble~net ~ n e d A skrive en del original litteratur for de lokale forhold.
Utdannelsen ao prester hor ikbe v a r e bare 11% skolebenken.
Den praktiske ntdannelse hor g i hand i hBnt1 med den teoretiske.
Det er derfor naturlig B rekruttere de vordende prester fra kate- ki~stenes reliker. Og i utdannelsestiden bor de ogsA h a katekistar- Beid \red siden av, enten periodevis eller samtidig med lesningen.
Kombinasjonen av praksis og teori er fordelalitig overalt i ver- den, men under vBre forhold gir det enda storre fordeler enn el- lers. Det er sA store sosiale forskjeller melloln storstel~arten av meniglieten og de son1 h a r fRtt utdannelse, at presten risi,kerer A kolnme p i avstaod f r a sin menighet hvis ntdannelsen er en- si'dig teoretisk.
I.;tter son1 liirken ~loliser og utvikles, f o r ~ n e r e s ogsR prt'stens oppgaver i kirken. Men det viktigste presten h a r A gjare, er o'g hlir alltid det samme. Det er B forkynne evangeliet og forvalle sakramentene, det er den personlige pAvirkning pB enkeltperso- ner, hedninger og kristne, for h bringe dell1 ti1 Kristus og fore dein lenger inn i samfunnet med ham. La oss derfor v z r e oss hevisst a t prestens arbeid i landshyen er vilitigere en11 de hoyeste administrative stillinger og alle internasjonale konferanser.
164
Men en kirke i vekst krever ogsB administrasjon. Da arbeidet ble grnnnlagt, IS hele den administrative myndighet has misjo- nseren i samarbeid nled hans hjemmestyre. Men inenigheten hor sB snart som mulig f & del i ledelsen av arbeidet pB stedet, og der- ved fB ansvar bide for kirketukt og ekonoini. S% snart vi fBr en afrikansk prestestand, f8r ogsB den ganslte naturlig sine a'dn~ini- strative oppgaver, og de vil oke ined utviklingen.
Misjonens m i l er jo B gjore seg selv overflodig ved at den na- sjonale kirken overtap ogsi alt administrativt ansvar. Det gjel- der derfor i bygge opp en kirkeforfatning. Vi har allerede vrert inne p i at dette foregBr inest pedagogisk ved en gradvis over- levering av ansvar fra den utenlandske ~ n i s j o n ti1 den nasjonale kirke.
Det er best B begynne tidlig med arbeidet pB konstitusjonen.
Og den bor utarbeides lenger enn det som er aktuelt for oyeblik- ket. Setter en betinge'lser for overtagelse av ansvaret for bestemte ting trinnvis, vil det virke ansporende p i kirken og dens prester.
Og som det alt er sagt, b0r en del av disse betingelser vsere av okonomisk art. Dette har biret gode frukter i den gassiske lntherske kirke i de 50 Br somi er gBtt side11 de ferste retnings- linjer for selvstyre ble utarbei'det.
Det er vanskeligere B illfile den intellektuelle og Bndelige mo- denhet ti1 B lede. Men den ni% ogsB vrere ti1 stede. Kirken er i rerden for B overvinne denne verden soin tilber intellektet og makten, og felgelig kan den ikke overse disse tingene. Men den er iklre av verden, og derfor er det de Qndelige egenskaper soin har storst 'betydning. Disse kan ilnidlertid ikke bedmnmes ob- jektivt hverken av den nasjonale kirke eller av den utenlandske misjon alene. Det er klart at kirken kan ikke selv bedoinine uhil- det sin modenhet og dyktighet ti1 B lede Gnds rikes arbeid. Men den uten'landske misjon kan heller ikke bedemme sitnasjonen objektivt. Den sammen,ligner nodvendigvis de innfedte ledere med misjonrerene, og der er den part i saken. Og utlendinger vil alltid bedemme etter andre kriterier enn landets egne. Kirke og misjon ber ved broderlige forhandlinger finne fram ti1 de rette tidsl~unkter for B overdra mer og lner ansvar ti1 kirken.
155
Me11 del gjelder t l : ~ ogsh a t 8hAde 111isjon og kirkc arheitler TIIRI- I~evisst pR h otdanne o g oppdra innfsdtc lederc. 1)ette h n r inan dessvcrre ikkc allticl Ilatt @ye lor.
Det so111 h e r e r sagt forutsetter en gradvis overdragelse :iv Inyn- digheten ti1 den afrikanske kirke som det naturlige. Det fore- l i o ~ ~ l , l n e r imidlertid tilfelle hvor <let blir sprang i utvililingen 113 g r u n n axr politiskc l~egivenheter. Det er derfor klolit 5 hygge ol>lj en orga~iisasjon soln alleredc nR tilrettelegger hvord:~n kirlie~l slial styres 11Rr den d)lir helt selvstendig. Det er mcget vanskrli- gere R i~nl)roviserc dettr arbeidet under e n krise.
MBlet for misjonsarl~eidet er altsh h d e n n e selvstendige nasjo- nale kirker. hIen der er risse Carer vi IIIR gardere oss imot. Nhr vi kaller dct en nnsjonal kirke, mR det ilike $is for trange grcnser.
I)e okonomislie og politislie enheter griper i (lag u t over cle en- 1iel.t~ stammers omrkde. Stammen e r i k k e lenger identisk med na- sjoncn. En kirkeorganisasjons geografiske grenser nlh derfor ogsB h e s t e m ~ n e s i forl~olcl ti1 det son1 politisk og okonomisk cr naturlig. Men (let er ogsR mulig a t c n sprakenhet hefinner scg pfi begge sider av en ])olitis,k grense, slik a t andre grenser blir n:i- tr~rligc for Iiirlien. Likes& spiller de lionfcsjonellc grenser i for- holdet ti'l snsterkirker inn.
hlen (let IIIB ikke ovcrdi~nens,ioncrcu a t liirkrn s1i:ll v:v.rc I I L I -
sjonal. Den e'ller dc liirkcr som h a r sitt virkc innenfor ct o~nrRclc.
h a r ansvaret l o r a t alle ~ n e n n e s k e r innenfor onirRdet m e t e r evall- geliet. Arheidet 1115 derfor ikke hegrenses bare ti1 landets egnc folli, men oppgaven gjelder ogsh alle innflytterc: afrikanerc, curopeere og asiater. Kirlicn e r iklie full't u t selvstcndig fer den 1n;lkter h t a 01111 ogsR disse opygavene.
1)ernest kzller ogsh oppgavene i y t r e misjon, furst i cle till~:iIic- liggende s t r o k innen kirkens eget omrRdc, og sh utenfor clctte o n ~ f i d c . Og dette siste bor iklie liggc ti1 allc inclre oppgaver cr lest. F o r (let blir de aldri i tlenne verden.
Men om det R hygge en selvstendig kirke cr c t nodyendig og viktig ledd i r h r t a~.heid, sA er (let h r e r k e n (let vilitigste ellcr (let egentlige mRl. Arbeidets ~ ~ i r l i e l i g e sikte, enten dcts organisasjon lialles nlisjon cller kirlic, cr h frclse menneskcr, frelse den1 i n n i
15(i
s a n ~ f o n n e t ~ n e d den lerende Cud ved Jesus Kristus. Det skjer ved at vi forliynner evangeliet i lzere og liv, ti1 forsa~nlinger og ti1
~nennesker enkeltvis, gjennom ord og sakrament. \ T i skal for- kynne Jesu dod og op1)standelse inntil hail kominer (1. Kor. 11, 2 6 ) .
For der er mRlet: Jesu gjenkomst. Da ferst h a s kirken nidtl sitt mBI: R forenes ined kirkens herre. Ti81 da s t i r den i tjenesten for 5. nR det ved a t den arheider dag o g natt for R frelse s8 mange so111 inulig. Derfor er prestens og kateldstens og den lege kristens x ~ b e i d i landsbyen viktigere enn det vi gjnr her. Og v8rt nlate liar sin berettigelse hare hvis (let kan f a r e ti1 a t dette arheitlet rundl i v i r e tusener menigheter blir gjort iner effektirt.
I<n rett kirke er tildri autonom. 0111 den formelt har argjarel-
sen i sine anliggender, sS er den aldri sin egen herre. Det er Herren Icristus som er dens llerre, og dens selvstyre gar hare UL p i a t den selv m i finne hva som er Herrens vilje, og sK fvrlge den.
I)et gjelder b i d e kirke og misj'on.
Og der er (let skriftstudiuln og bonu soin skal lede oss. Og her I<oinmer vi tilbake dit hvor vi begynte. Til de konkrete problenler
I
'I an-
angSende den voksende kirke h j e l n n ~ e 110s hver av oss nlR \ '
rentle pR oss Jesu lignelser 0111 veksten. \'i 1118 se PA de forskjel- lige slags saxlejord 110s oss selv og i inenighetene, og virkningene a r dem. Vi m i prore 8 bli Idar over h r a son1 er klinte, selv 0,111 tle skal vokse sani~men ti1 hasten. Vi skal grave og gjodsle nRr fruk- ten er liten, og iLke i fortvilelse hugge ned. Vi 1118 heskjaere kir- ken for unyttige 1ttvekste.r. Og frelnfor alt 1118 vi son1 grener bli i vintreet, a m det skal bli f r u k t for oss se'lv og kirken.
Inntil Herren kommer. Da er mRlet n i d d for hver enkelt kris- ten og lor kirken. cSe, jeg kommer snart, og inin lann er riled meg.u (Apenl~. 22,12.) Kan vi i nlt vRrt arheid for Guds rikes vekst ha dette for oye, s i kan vi ogsR stemme i : uAmen, j:\ kom.
I-lerre Jesusu (Apenb. 2 2 2 0 ) .
