Visning av En luthersk kirke vokser fram i Sør-Etiopia

(1)

E N

LUTHERSK KIRKE VOKSER

FRAM I

SQR-ETIOPIA

AV P. A. BREDVEI

Misjonssambandet har n i ca. tre i r bak seg p i sitt nye felt i dette landet. Av de gikk det meste av det farste k e t med ti1 i komme i gang - for i f i tillatelsene fra ministeriene ti1 i drive skole-, medi- sinsk- og forkynnerarbeid, i f i passende tomter og komme i orden p i de farste fire stasjoner. Spriklesning

-

som p i alle misjonsfelt er det primxre de farste to & - ble skjavet ti1 side for andre mer kre- vende oppgaver. Det ble i ta fatt med tolk.

Engelsk kan knapt sies i vxre noe alment kjent sprik i dette landet, men etter frigjeringen i 1941 har det vxrt et sprik med h0y prioritet. I alle skoler med ordnede klasser f& barna undervisning i det fra fjerde klasse av. Av de europCiske sprik er italiensk best kjent Ute mellom det brede lag av folket, og fransk mellom den eldre k g a n g av embetsfolket. Men engelsk ble allikevel helt naturlig v i r t binde- ledd med folket. Det kunne vi misjonxrer p i forhind, det var i skuddet mellom ungdommen, og det var relativt lett i finne unge menn med en tilig bra utdannelse ti1 tolker. Som fremmede med et fremmed sprik har vi s i forsakt i arbeide oss inn mellom folket.

Den etiopiske lov pibyr at all undervisning og alt som har med det offentlige i gjare, skal skje pi? det amhariske sprik - i tale som i skrift. Amharerne er den gamle kristne grunnstammen i landet som farer sine aner tilbake ti1 dronning Saba og Salomo. Stammen skal telle omkring halvdelen av landets 12 millioner innbyggere. O p p gjennom irhundrene har denne kristne stammen dypt inne i Afrika vxrt med i skape vibrasjon ut over den kristne verden.

S i sent som mot slutten av forrige irhundre I i tyngden av deres makt nord i det n h z r e n d e Etiopia, og landet var oppdelt og splittet i mange fyrstedammer med hver sin ~Negus. som alle aspirerte ti1 overherredemmet - keisermakten. Gallaenes innvandring i det 15.

(2)

arhundre og ikke minst arabernes og somalienes innrykning i de pi- fdgende decennier, holdt p i 8 sl% totalt overende dette gamle rike i Etiopia og utrydde den kristne kirke her. Men lander red stormen av

-

og mot slutten av forrige irhundre stir den sagnomsuste Mene- lik I1 fram som redder riket og underlegger seg stamme etter stamme, rister av scg de kolonihungrende europiiske makter og skaper det Etiopia vi n i kjenner ti]. H a n er landets Harald Hirfagre - og tok titelen Neguse Negest - Kongernes Konge - da han var klok nok ti1 8 la de amhariske fyrster og andre stammers hevdinger f i beholde sin Negus-titel.

Det var den gang at Sambandets nivxrende felt kom inn under den kristne amhariske fellesadministrasjon og ble oppdelt i provin- ser og fylker og delvis kirkesogn. De mangc forskjellige stammer vi finner p i feltet virt, hadde intet skriftsystem, s i for dem alle kom den amharisk-semittiske skrift ti1 dem som en ny sivilisasjon. Den brakte med seg faste administrasjonssentra

-

hvor smi byer mart grodde opp - embetsmenn og dommere med sine shombakko-penner av tre, sot-blekk og hvitgarvede skinn, skatteoppkrevere som reiste rundt og skattla de fastboendes jorder og nomadenes brenner, sirkel- runde, hvitkalkede hus hvor de tilba Jesos Kristos og hvitkledde prester med gullkantede ornater og med et georgskors inne i sine vide kjolearmer.

Dermed var landets offisielle spr8k amharisk og den offisielle religion den kristne

-

i sin koptiske urform.

Kirkene som reiste seg i administrasjonssentrene utover feltet v&t, var i ferste h h d garnisonskirker - beregnet p i de kristne soldater og embetsfolket med sine familier. Men selv om Den koptiske kirken gjennom irhundrenes trengselstid hadde skrumpet inn ti1 i bli en eksklusiv amharisk folkekirke (lik jededommen for jedene), s i vekte den nye nasjonalismen den opp og ga den visjoner og mot nok ti1 8 s l i bru over de gamle stammekleftene. Ti1 i begynne med var det nok helst embetsfolkets store hushold med slaver fra de hedenske stammer som kom under den kristne innflytelse, men som irene gikk, og inngifte og det direkte samkvem ekte, kom ti1 dels hele stammer under en viss kristen pivirkning. Deres egen gamle kultus I i nede, s8 det kostet ikke sxrs mye i gi den opp - helt eller delvis - og det

(3)

li glans over de kristne folkefestene. A vare med p i den store irlige dipsfesten hvor guvernprren, eller stedets fremste embetsmann, gikk i spissen for prosesjonen og ble dapt i elven, var en stor zre og ga en viss trygghet og posisjon i samfunnet. Hele stammer eller store di- strikter ble s i dept - mer eller mindre frivillig.

Fslgende som nylig hendte, kan vzre et dame p i hvordan disse stammer ble dept: Over hundre mennesker ble fprrt ned ti1 en bekk og delt i to like flokker - en p i hver side av bekken. S i velsignet prestene vannet og tok fat for fat med vann og kastet det over mas- sen xi Faderens, Sennens og Den hellige inds navnu. S i fortalte de de noe forskrekkede menneskene at den ene flokken badde f i t t erke- engelen Mikael ti1 sin skytshelgen og den andre St. Georgis som kjem- pet med draken. (Forat ikke noen skal f i et fullstendig vrangbillede av de sakramentalske handlinger innen denne kirken, kan jeg nevne at jeg har sett barnedip utfert hoytidelig og med andakt.)

Den kristne undervisningen fer eller etter dipen har v a r t lik null og forholdsvis f i kirker er blitt bygd Ute i stammesentrene. Ytrings- formene for de nye stammekristne har helst innskrenket seg ti1 et lite metallkors (i stedet for den gamle amuletten) i en snor om halsen, he1 eller delvis overboldelse av kirkens mange faster og besek ti1 narmeste kirke p i dens store fester - i hvert fall dipsfesten og kors- festen, som er ti1 minne om Jesu d i p i Jordan og keiserinne Helene's oppdagelse av Jesu sanne kors. Ved siden av dette har de fleste stammekristne helt eller delvis beboldt sin gamle kultus uten a t kirken har grepet inn.

Slik er forholdet for en stor del nord p i feltet v k t hvor byene har en avgjort amharisk majoritet og hvor Den koptiske kirken har flest i r bak seg. Innen store omrider blant de stammene som ved hundreirsskiftet var fullstendig hedninger, finner en n i knapt noen som ikke er dapt. Dette er et forhold som er fremmed og ukjent p i alle andre felter hvor norske misjoner arbeider - og som vi gjar vel i 8 merke oss.

Men da den amharisk-koptiske innflytelsen strakte seg lenger mot s0r og @st, s i stette deres kristne indsmakt sammen med den kalde halvminen. Og da oppsto det for alvor friksjon

-

en friksjon som proporsjonalt har akt med Gene. Kristne og muhamedanere i Mellom-

(4)

0sten har alltid sett p i hverandre fra oyekrokene, gjensidig bekjem- pet hverandre, skjelt hverandre ut og brukt sine filosofiske evner ti1 i lage fine, sindrige smedeord.

Her statte ikke kirken p i en kultur og religiws kultus som holdt p i i smuldre, visne og da, men matte et folk som bide samfunns- messig og religiast var fast sammentamret under Profetens navn. Fem ganger om dagen ropte de fra sine minaretter eller ipne plasser sine trosfeller sammen ti1 bann, deres prinsipper var rigoristiske og hver rettroende en misjonzr for sin tro.

Her mister Den koptiske kirken den inspirasjon og den misjons- i n d den fikk under den nasjonale renessanse. Her gikk den over ti1 i bli en garnisonskirke i ordets egentlige betydning - kirker for embetsfolk, soldater og tilflyttede amharer - et lite byrikratisk bysamfunn, en eksklusiv liten gruppe som p i alle kanter kjente seg truet og stadig gikk og skalv for i miste det lille fotfeste den hadde.

Slik mwter vi Den koptiske kirken ut over storparten av den sandre del av feltet vxrt. Den er helt uten pigangsmot og tro p i framtiden.

Det krirtne initiativ rom her rkal bli tatt, ma" tas av en krirten kirke utenfor dette landet.

Bide de koptiske kristne og de hedenske stammer ut over sar- astre del av feltet v i r t er under et ganske sterkt muhamedansk press.

En harer ofte om enkelte .kristne. og grupper av forskjellige stammer som g k over ti1 Islam. Men det hender ogsi at det er de som g i r den andre veien. I en naboby nord for Neghelli - hvor dette skrives - gikk nylig to muhamedanske familier over ti1 Den koptiske kirken og ble dapt. Men det skapte slik rwre i det muhamedanske samfunnet i byen at det gikk sja av det ut over hele provinsen. Gu- vernaren fant det derfor best gjennom biskopen i forby videre d i p av muhamedanere.

S i selv om Den koptiske kirken aldri har satt seg som m i l 8 misjo- nere mellom muhamedanerne innen riket, s i finner tross alt en og annen av Profetens sanner veien inn gjennom den halvipne, kristne daren. O g selv om ingen av de evangeliske misjoner i landet har tatt opp noe spesielt arbeid mellom muhamedanerne, s i er overgangen fra Muhamed ti1 Kristus langt fra s i sjelden at en d i p vekker oppsikt -

som nylig i Aden i Arabia. For tiden har vi her p i stasjonen en ung,

I2 - I\'orsk Tidarkrift ^forMirjon. ID. 177

(5)

lovende muhamedaner som har sagt han vil bli en kristen og gir ti1 regelmessig undervisning. Det er derfor ikke noe stykke mirjons- hirtorie at en muhamedaner doper i dette landet. Kristne og muhamedanere har s i lenge v a t kastet om hverandre i det daglige liv, a t de tross all eksklusivitet mer og mindre bar antatt hverandres farge - kanskje uten selv i vite det.

De nyss antatte retningslinjer for v i r t arbeid gir ut p i a t vi p i de steder vi f i r Den koptiske kirke ti1 nabo, skal gjwre v i r t beste for i skape et godt og kollegialt naboska~, og at vi godtar dens d i p

-

p i tross av at den mange ganger er noe mangelfullt utfwrt. Det siste er p i linje med de tidligere lutherske misjoner i landet: Den tyske Hermannsburgermisjon og Evangeliska Fosterlandsstiftelsen. Men de som er blitt dwpt i Den koptiske kirken, m i gjennomgi en forbere- dende konfirmasjonsundervisning fwr de blir opptatt i vire menigheter.

Gjennom den forkynnelse og undervisning som er blitt utfort, stir det n i p i vire fire tidligste stasjoner en stwrre eller mindre flokk ferdig som vil danne grunnen ti1 vire fwrste menigheter. P i de to nordre stasjoner

-

Yirgalem og Dilla - bar det ogsi sprunget opp evangeliske kristne grupper Ute p i landet som fdge av vekkelsen mellom de innfwdte menighetene i Wollaga og Kambata lenger i vest.

Vi stir n i overfor det temmelig eksepsjonelle forhold p i en mi- sjonsmark, at vi kan danne og bygge opp flere smi, kristne menigheter, tross det bare s i langt er blitt foretatt Cn d i p mellom oss. I denne forbindelsen gjwr vi vel i i minnes at Den koptiske kirken for mellom 25 og 50 i r har plantet sitt georgskors og brukt sakramentene der hvor vi n i bygger opp vire misjonskirker. (Om dette er noen fordel, skal jeg her ikke komme inn pi.) Misjonens framgang i dette landet - i hvert fall for de lutherske misjoners vedkommende -

kan derfor ikke dommer etter antall dopte som pB en annen misjons- mark.

Hadde ikke denne gamle heroiske urkirken her dypt inne i Afrikas ville fjell fossilert seg i sine tradisjoner og gjort sakramenter og faster ti1 sin frelsesvei, burde den kanskje de fleste steder ha f i t t fortsette sin gjerning mellom folket alene. Men den har gjort korset ti1 en amulett i stedet for frelsens symbol, helgner og jomfru Maria

(6)

har for en stor del tatt Frelserens plass, og Bibelen leses mest bare p i geez

-

et dodt kirkesprik som selv mange av prestene ikke for- stir. Her er Brorsons klagesang mer sann enn mange andre steder i den kristne verden: uAv dopte vrimler land og strand, men hvor er troens brann.,,

Nei, de dopte koptiske kristne trenger v i r Hpne bibel p i folke- spriket og den klare lutherske forkynnelse om rettferdiggjorelse ved personlig tro, profetens barn trenger evangeliets varme - og de hedenske stammer med sin vage, hensmuldrende kultus bwr f i det kristne budskap for de fjetres av halvminens skinn og lorer i hate Kristus.

Ingen lett oppgave ligger foran oss, men eier vi tro p i evangeliets makt, s?i vet vi det kan s l i bru over alle etnologiske og religiose av- grunner - og bygge opp en Guds menighet i inden.