Visning av Kirke og misjon i revolusjonslandet: Rapport fra Etiopia

Kirke og ffilSJOn

¹

revolusjonslandet

Rapport ira Etiopia

AV JOHNNY BAKKE

Etiopia var en gang i tiden kjent som det «eldste krislne keiser- demme i verden». Denne betegnelsen sammen med sa mye annet som ble regnet for stabilt og sikkert er foreldel, og nye slagord opp- tar folk. Vi lever ikke i keiserdommel Eliopia lenger. Landet gar n£ under navnet «Socialist Ethiopia», og «scientific socialism» har erslattet kristendommen som landels offisielle ideologi.

Hisloris" lilbalwbli""

Det er umulig a forsta dagens situasjon for stat og kirke i dette landet om en ikke har de viktigste begivenheter i Etiopias historie noenlunde klart for seg. Mange av problemene en har i dag skriver seg fra keiser Meneliks ekspansjonspolitikk i slutten av forrige hundrear. Etiopia hadde inntil hans tid stort sett bestalt av hoy- landet nord for Addis Ababa, et omrade med overveiende kristen bosetning. Menelik utvidet Etiopias grenser betraktelig ved a legge inn under keisertronene omrader og stammer som nok lidligere hadde betalt skatt til Etiopia, men som bortsett fra det, matte kunne betegnes som selvstendige riker. Disse nye innbyggerne var omtrent utelukkende muhammedanere eller ani mister. Landet ble dermed forandret fra a vrere et overveiende kristent land til a bli en stat med ca. 50% av befolkningen tilherende Islam. Dette faktum ble aldri offisielt anerkjent hverken av Menelik eller Haile Selassie.

Muhammedanerne fikk heller aldri de samme rettigheter som de kristne hadde. Folk fra den kristne Amharastammen ble og som regel foretrukket nar det var sporsmal om a finne en kandidat for en viktig post. Amharisk ble rikssprak trass i at Oromospraket var morsmal for en langt stOlTe del av folket. Amharene ble og pa

grunn av Meneliks landevinninger sittende sam jardeiere i de fruktbare amdldene i vest ag ser, mens landsdelenes egne innbyg- gere matte betale apptil 75-80OJ. av sine avlinger til jardeierne.

Sammen med jardeierne kam ag den artadakse kirken. Stamme- falkene med animistisk bakgrunn ble i stare amrader tvangsdept, men bartsett fra sparadiske besek had de de lite eller ingen kantakt med kirke ag kristendam inn til de pratestantiske misjaner ble gitt tillateIse til a ta app arbeide i disse amradene fra ca. 1910.

Haile Selassie gjarde uten tvil mye far a fere landel framaver.

Men det er heller ingen tviI am at han spesielt i sine siste styrings- ar, var altfar farsiktig ag fullstendig avhengig av hva sam matte vrere i landadelens interesser. En farandring matte kamme.

Statslwpp

En appgang i bensinprisen kan underlig nak sics a vrere den direkte faranledning til hrerens maktavertakeIse i februar 1974. Drasje- sjHerene gikk til streik ag dermed ble det fullt kaas. Hreren grep da inn far a sikre ra ag arden. Samtidig med dette ble statsminis- terens ag andre regjeringsmedlemmers farsek pa a hemmelighalde den valdsamme hungerskatastrafen i landet affentliggjart. Den gamic regjeringa matte ga ag ny ble utnevnt. Det sa lenge ut til at hreren ville ga maderat fram. Vel ble keiseren avsatt i september 1974, men hreren tilbed kranprinsen a averta, ikke sam keiser, men sam kange. Dette bIe det ikke nae av, en radikalisering tak til med den felge at en gruppe av far det meste yngre affiserer tak aver.

Dc dannet den sakaIte Derguen. Dette er en gruppe sam far det meste har aperert under et dekke av ananymitet. Start sett har bare farmannen ag visefarmennene tradt fram i rampelyset.

Den ferste farm ann var den evangelisk kristne general Aman Alldom. Han satset sterkt pa a fa avsIuttet den 13-arige krigen i Eritreapravinsen. Han kam selv fra dette omradet, ag det sa ut sam am falket fattel tillit til den papulrere generalen, ag hapet am en snarlig ardning mellam partene vakste. Men i navember 1974 ble det klart at andre ikke kunne gadta at han satte seg ut aver den galliansfigurrallen han var satt til a spille, ag han bIe drept under et farsek pa a fa han arrester!. Samtidig, muligens i et farsek pa a dekke aver dette tegn pa splittelse innenfar militrerjuntaen, ble ca.

60 tidligere regjeringsmedlemmer, keiserlige radgivere ag andre henrettet.

Brigadegeneral Teferri Benti hIe nil utnevnt som ny formann.

Det hIe og utnevnt to viseformenn som snart viste seg iI ha minst like mye iI si som formannen. Srerlig den farste av disse, Major Mengistlt Haile Mariam, utpekte seg mer og mer som den sterke mann. Selv utenforstilende kunne forstil at det foregikk rivaliserin- ger mellom disse. Teferri Benti klarte iIf!\ Derguen til iI legge mer myndighet pil seg selv, men den andre avgjorde likevel kampen til sin fordel. Delaljene er ikke klare, men del synes iI vrere sikkert at milit",re som stattet Mengistu under et mate pil det gamle palas- set klarte iI likvidere Teferri Benti og flere av hans n"'rmeste. Det mil imidlertid ha v",rt en hard kamp for flere av Mengistu's loyale menn strek ogsil med.

Mengistu Haile Mariam hIe sil utnevnt til ny formann. Han 0PP- nildde og ved en omorganisering av Derguen iI samle all makt i sine hender. Hvor lenge han sil vii hli istand til iI sitte med makten er det vel ingen som vilgeriIuttale seg om. Men at han skulle kunne klare iI overleve et milit"'rt nederlag i nord eller i ast er vel mer enn tvilsoml.

Hva er SCI oppn(ldd?

En mil kunne sparre om Derguen har oppnildd noe i disse ilra den har hatt kontrollen over landet? Har folkets kilr hlitt hedre? Det er vanskelig nar landet er midt oppe i en krigssituasjon med ufred pil flere fronter iI trekke fram lyse trekk, men nilr en skal forela en helhetsvurdering mil en i all rettferdighet ogsil kunne nevne posi- tive sider.

I et land der 90 '/, av hefolkningen lever av jordhruk vii loven om landre/orm hli stilende som Derguen's store fortjeneste. Under slagordel «Jorda til hrukeren», hie jorda delt ut til de som hadde drevet den. Bare jordbrukere kunne eie jord. Denne reformen re- sulterte i at de folkerike provinsene i sar og vest kom fullstendig over pil Derguen's side.

Del neste slaget mot rikfolka var nasjonaliseringen av industri- hedrifter og private hus. Ingen skulle kunne eie flere hus enn de han og hans familie bodde i. Fahrikker og andre hedrifter skulle heretter eies og drives av folkel. At milit"'re ikke alltid er gode bedriftsledere er en annen sak.

En total utskifting av pengesedlene var et annet forsak pil iI re-

dusere formuer som folk hadde lagt seg opp pa mer eller mindre rett mate. Mange fant at risikoen med a vise hvor mye de hadde pa «kistebatnen» var for stor, sa de lot heller vrere a veksle inn.

Praklamasjonene vedmrende bandelag ag bybebaerlag rna og nevnes i denne sammenheng. Aile landets innbyggere tilhorer ett eller annet lag, alt etter hvor de bar. Disse lag er tillagt stor myn- dighet. Lagsstyrene fungerer for en stor del badesamdommende ag straffende myndighet. De har ansvaret pa det lakale plan for skale og helsevesen. Varer sam det er knapphet pa, blir rasjonert ut gjennom lagenes spesielle forretninger. Hvert lag deler ut identi- tetskort, ag det er na amtrent umulig a eksistere for dem som av en eller annen grunn ikke har kunnet skaffe seg et slikt bevis.

Har sa disse revolusjanerende praklamasjanene appfylt sin in- tensjan? De rike har nak uten tvil blitt fattigere, mange arsaker har fort til at det er tvilsamtamden fattige er blitt rikere. Arbeids- losheten har okt betraktelig ved at et stort ukjent antall rikfolk har tatt seg over til andre land, utlendinger har farlatt landet osv.

Korrupsjanen har de nye makthaverne ikke klart a fa bart enna.

Fristelsen for de som har fatt makt til a utnytte denne til egen vinning er star. Det erag nere bevis pa at ledere av bande- og by- beboer-lag har utnyttet sin posisjan til a bli kvitt gam Ie uvenner.

Start sett ma en si at de nye reformer er rettferdige aggode, selv am en ag kan nevne eksempler pa at de har virket urettferdig. At mye av del ikke virker sam det skal pa grunn av krigstilstandene i landet, at det er mangel pa en del viktige Yarer, at prisene har gatt veldig opp osv., kan egentlig ikke tilskrives disse tiltak, men har sin grunn mer, som vi har prevt

a

nevne, i utenforliggende nedarvede problem.

Del! lJOtitislze utvihling

Etiopia var under Haile Selassie en tra venn av U. S.A. Dette far- holdet kjolnet fort under det nye styret. Det ble klart at de ikke sokte sine forbilleder i vest. Hvar disse var a finne var til a be- gynne med uklart, en kunne observere at kinesiske, russiske og ost- europeiske eksperter kam til landet. Mange hapet pa en etiopisk sasialisme etter forbillede fra Tanzania eller Jugoslavia, men det siste aret har gjort del mer tydelig at det er Russland, Kuba ag 0st-Tyskland sam angir tonen.

Denne palarisering har fart til apprettelsen av en he! rekke mat- standsgrupper. De fleste av dem synes ikke a vrere uenige i Derguen's palitiske kurs, men prayer heller under de navrerende kaatiske farhald a kamme til bake til pre-Menelikske tilstander.

Hver stamme med respekt far seg selv hal' tralig en starre eller mindre gruppe sam ivrer far selvstyre eller las riving. Disse grup- per er sterkest i nard ag ast. Helt siden 1952 da den tidligere itali- enske kalanien Eritrea ble gjenfarenet med Etiapia, hal' det eksis- tert arganiserte matstandsgrupper far a kunne appna selvstyre far landsdelen. Dette havet er blitt sterkere ag sterkere etter sam de har kunnet sette mel' makt bak. Det ser na ut sam am de har malet i sikte ag at det bare er et sparsmaI am uker eller maneder far Derguen rna innramme at Eritrea er tapt.

Den etiapiske hrers fartvilte kamp i nard apnet Samalistammens ayne far at de kunne prave det sam me. Tanken am Star-Samalia, en samling av Samalistammen i ett land istedet far na i tre, har ikke blitt mindre aktuell etter apprettelsen av Samali republikken i 1960. Oppraret denne gangen satte inn pa en bred frant med gadt utstyrte saldater. Etter kart tids kamp har disse trappene trengt et gadt stykke inn i Etiapia, men det er na mye sam tyder pa at Etiapia har «bitt seg fast>, ag at de kanskje viI bli i stand til a vinne tilbake nae av det tapte. Det er liten tvil am at gruppene bade i nard ag ast far gad statte fra penge- ag vapensterke araberland.

Land sam gjerne ville se Det Rade Hav sam en arabisk «innsja».

Ta andre grupper EPRP (Ethiapia Peaple's Revalutianary Party) ag EDU (Ethiapian Demacratic Un ian) appanerer mat Derguen's palitiske kurs. Den farste ansker en tydeligere venstrekurs ag hevder at de star for den rene marxisme1 mens den andre ensker en mef kanservativ lei. EPRP har nak sin statte blant radikale studenter i de starre byer, ag det er uklart hvar star gruppen er. De praver a spre apprar ag matstand mat Derguen ved hensynslost a slakte ned persaner sam apent erklrerer seg far a statte denne.

EDU har sin appslutning far det meste pa landsbygda i nard ag nardvest ag blant de mer velstaende byfalk. Tgjen er det uklart hva de egentlig viI, men skulle de anske a shu utviklingen tilbake ved a fare jard ag eiendammer tilbake til de tidligere eiere, sa kan de nak frashive seg en bredere appslutning.

Landet har derfar etter det en kan farsta far tiden ikke et virke- lig alternativ til et fartsatt militrerstyre. Det vii nak vrere best far landet sam he!het at dette styret far fartsette. Det en heller rna be

og Mpe om er at kursen rna bli lagt noe om slik at enkelte erkherte standpunkt rna bli modifisert. At det kan vrere grunnlag for et slikt Mp, skulle fortsatte forsek fra Derguen's side til a oppna hjelp i U. S. A. og Israel, vrere bevis for.

Kirkens stilling i dagens Etiopia

Som nevnt tidligere rna den gamle pastanden om Etiopia som et kristent rike tas med flere reservasjoner i aile fall nar det gjelder de siste 100

ar.

Neyaktige statistikker finnes ikke, men det pastas at ca. 40010av de 27 millioner innbyggere i landet regner seg som histne og ca. 10010 rna da regnes som animister. Men grensene mellom disse grupper kan ofte vrere svrert flytende.

Blant de histne inn tar selvsagt den gamle etiopiske ortodokse kirken hovedplassen med ca. 10 millioner medlemmer. De andre histne finnes ferst og fremst i de to store protestantiske kirkene, Qahle Hiwot menighetene (Livets Ord) utgatt fra Sudan Innland Misjonsselskapet og Mekane Yesus kirken (Den plassen Jesus bor) en frukt av luthersk og presbyteriansk misjonsarbeid. Disse to er omtrent jevnstore med et medlemstall pa ca. 300.000 hver. I tillegg til disse finnes en lang rekke kirker og menigheter av aile avskyg- ninger, fra romerske katolikker til adventister.

Offisielt er det religionsfrihet, men det pagar for tiden en mal- bevisst ateistisk kampanje sredig rettet mot ungdommen. Et ate- istisk materialistisk livssyn blir prentet inn som det eneste som holder vitenskapelige mal.

Et trekk i bildet er og nasjonaliseringen av Radio Evangeliets Rest. Det var et hardt slag for aile, men selvsagt ferst og fremst for de histne i Etiopia at denne populrere senderen ble tatt. Ofte vet en ikke hva en har fer en har mistet det. Folk serget apenlyst som over tapet av en kjrer venn.

E! Iyst trekk i tida er at arbeidet med a oversette Bibelen har fatt stor framgang etter revolusjonen. Na er det gitt tillatelse til a over- sette litteratur til stammesprak. Arbeid pagar med a oversette Bi- belen eller deler av den til i aile fall atte av de store sprak i landet.

Dette arbejdet ledes av Bibelselskapet i samarbeid med kirkene.

Ettersperselen etter bibler er enorm, og i aile fall inntil na har en full frihet til a spre bibler over hele landet.

Bibelarbeidet foregar pa ekumenisk grunnlag, men uten om det

er det lite felleskirkelige tiltak. Forsek pa a fa dannet et kristent samrad ble tatt opp for en stund siden, og det er hap om at de kristne viI kunne danne en felles front mot mulige angrep.

I. Den Etiopiske Ortodokse Kirke

Denne kirken sto pa mange mater darlig rustet til a mete den for- andring som matte komme i landet. (a) Bandet mellom stat og kirke var sterkt. Keiseren sto som troens forsvarer, og ikke minst etter at kirken fikk sin uavhengighet fra den koptiske kirken i Egypt (1959) ble den mer enn fer avhengig av staten. Keiseren ble forherliget pa aile mater. Pa samme alterbilde kan en finne bade Kristus og Haile Selassie. Keiseren ble til og med omtalt som Gud. De som gjorde opprer mot keiseren i1960, ble ekskommunisert av kirken. (b) Kir- ken kunne regne med myndighetenes stette i a motarbeide, under- trykke og til dels forfelge medlemmer av andre kirkesamfunn. Sa sent som i 1971-74 ble pinsevenner gang etter gang fengslet.

(e) Kirken ble i store deler av landet sett pa som undertrykkernes, Amharastammens, kirke. (d) Kirken hadde som en av landets sterste jordeiere gjennom harde skatteoppkrevere, opparbeidet seg en hard motvilje blant bendene. (e) Kirken hadde og med sin naturlige kon- servatisme statt hardt imot aile forslag om reformer. Det var der- for en ikke liten gruppe srerlig av intellektuelle som nok kunne ha forberedt omskiftet om de hadde fatt anledning til det.

Revolusjonen med avsettelse av keiseren, landreformen og er- klreringen av et skille mellom stat og kirke kom derfor som et an- grep mot selve kirkens eksistens. Kirkens ledelse virket fullstendig lammet som et skip uten ror og propel!. I mars 1974, bare en maned etter at de militrere 10k over, ble kirkens ledelse angrepet i et skriv undertegnet av mer enn 500 prester for a ha sveket sine lefter til Gud og for a ha utbyttet bendene.

Dette angrepet innenfra ble fulgt opp med angrep utenfra gjen- nom de regjeringskontrollerte aviser. Propagandaen rettet seg mot kirkeledelsen og nadde sitt klimaks ved at Abunaen, Teofilus, ble avsatt og fengslet. Ny patriark ble utnevnt uten at valget foregikk etter tradisjonelt menster. Dette har igjen fert til isolasjon fra de ortodokse sesterkirker siden disse ikke har villet anerkjenne den nye patriarken. Kontakten med K. V. hvor denne kirken som den eneste i landet er medlem, kan derfor ikke skje direkte, men rna

«ordnes» ved andre mellommenn.

Den ortodokse kirken val' tradisjonelt sterkt desentralisert, men sentraliseringstiltak har blitt gjennomfert i de siste bi,r. Denne sentralledelsen har na ved utskiftinger og manipulasjoner, blitt Derguen's lydige redskap. Dette viI trolig tvinge fram en ny de- sentralisering og fore mer makt over pa de 14 biskopene i lande!.

0konomisk star kirken darlig stille!. Landreformen tok bort det okonomiske grunnlaget spesielt for de store klostre og lrerdoms- sentra og for de store kirkene i Addis Ababa. Ved enkelte av disse sentI'a hal' det vrert rett og slett nodstilstander. For de store kirkene som hadde et presteskap pa opptil 400, viI nok dette medfore en drastisk nedskjrering. Ellers i landet viI det nok og bli nodvendig a minske antallet pa munker og prester. Dette gjelder srerlig i SOl' del' kirkens stilling ikke er sa sterk og hvor de ikke kan regne med frivillige gayer.

I de tradisjonelle ortodokse omrader gar livet mer som normalt.

Kirkene far store gaver, folk kommer fortsatt sammen for a repa- rere kirkebygninger pa dugnad, og staten hal' faktisk, i alle fall inn til videre, overtatt lonningsutgiftene for }rererne i de tradisjo- nelle presteklasser.

.Nedleggelsen av det teologiske fakultet ved Universitetet, val' ikke et sa hardt slag som en skulle kunne tro, for ingen av de ut- eksaminerte kandidater hal' inntil na fatt ordinasjon. Presteutdan- nelsen fore gar enna ved de nevnte sentra rundt om i landet, slik hal' det vrert, og slik ser det ut til a ville fortsette.

Det er viktig for oss som kommer med en vestlig bakgrunn a for- sta litt av den ortodokse tankegang om en onsker a kunne vurdere hvor stor sjanse den ortodokse kirken hal' til a kunne overleve en eventuell kommunistisk fimbulvinter. Den ortodokse kristne lever i kirkens tradisjon og liturgi. Ingenting betyr mer enn dette. La tyranner ta folks liv og eiendom. Det blir ikke opprer i kirken av den grunn. Dette hal' hendt om og om igjen gjennom Etiopias historie. Men om noen yager a forandre en toddel ved kirkens liturgi og tradisjonelle hovedpunkter i lreren, da vakner oppreret fra bunnen av den ortodokse folkesjel. Denne troskapen til tradi- sjonen i vente pa at Herren Gud viI komme i makt og herlighet, blir uttrykt gjennom liturgien i hver eneste gudstjeneste. Ortodoks kristendom er nok mer kontemplativ enn val' og kanskje derfor heller ikke sa avhengig av ytre frihet som vilr.

Det er selvsagt vanskelig a si hvordan det viI ga med denne kirken i et marksistisk Etiopia. En kan bli fortvilt nar en motel'

kristne som ikke synes11.oyne noen fare i det hele tall. «Vi har klart problemer for, og det gAr vel denne gangen og», er svarel som blir gitt av noen. Andre derimot ser alvorligere p1l. situasjonen, og de er engstelige ikke minst for den systematiske hjernevasking av ung- dommene som p1l.g1l.r. Men ell er sikkert, for en lang, lang tid vii de fromme be sine bonner, folge sine tradisjoner og synge sine sanger som de har gjort. Og da spors det hvem som kommer til 11. g1l. sei- rende ut av kampen til slull.

2. De protestantjske i<irker

Det er klart at det er vanskelig 11. behandle aile disse under elt, det kan lell fore til store generaliseringer. For selv om de gAr under kategorien protestantiske, er det store innbyrdes forskjeller n1l.r det gjelder struktur og organisering. Men de har og mye felles, og de fAr det mer og mer. Det har Viert flere fellesprotestantiske tiltak de siste 1I.rene, samarbeidet er blill sterkere. Det mest tydelige er nok at Bethel synodene, med presbyteriansk bakgrunn, bestemte seg for 11. g1l. inn i den evangeliske Mekane Yesus kirken.

am en rnA ta et utvalg, faller det naturlig 11. konsentrere seg om nellopp Mekane Yesus. Ikke nellopp fordi denne vel er den storste, men og fordi delle er den kirken som det nordiske misjonsfolk stort sell har kanalisert sin stolle til. Men la det ikke Viere glemt at Ad- ventistene har hall norske misjonierer i Etiopia siden for Italiener- krigen i 1935 og at svenske og finske pinsevenner stAr i et rikt og voksende arbeid i landet.

Kirkevekst

Mekalle Yesus Kirken ble organisert i 1958 som en frukt av mi- sjonsarbeide fra Sverige, Tyskland, Island, USA, Danmark og Norge. Kirken har for tiden alle synoder pluss det som tidligere var Nordsynoden, men som n1l. p1l. grunn av spesielle problemer er lagt direkte under kirkens sentralledelse. Aile synoder har halt stor vekst, og de bare fortselter a vokse. Rapporter som kommer inn forteller om at folk fortsall er opptall av 1I.ndelige sporsm1l.l, kirkene er fulle sondag elter sondag og titusener blir lagt til menighetene llVert 1I.r. Det er vanskelig11. f1I.fram statistikk, men det synes sikkert

11. si at det totale antall kirkemedlemmer n1l. har passert 300.000, med den storste konsentrasjonen i Wollega og Sidamo. I disse om-

ril.dene mol. en enkelte steder kunne tale om en virkelig folkevek- kelse, siden na flere menigheter finner del leltere a telle de som ikke er medlemmer enn a telle de kristne.

Det hal' alltid vrert typisk for vekkelsene at en ogsa hal' et visst frafal!. Mange er blitt fort inn i kirkemedlemsskap uten at de egentlig hal' grepet Jesus Kristus som sin Frelser. Det val' og sa lett a si ja til kirkemedlemsskap for a kunne oppna andre fordeler i form av arbeid eller fri utdannelse. Del er vanskelig a bruke harde ord noll' en vet hvilke muligheter som finnes i disse omradene.

Skulle noen kritiseres, mol. det bli misjonrerene som ofte val' alt for ivrige og "blaoyde". A tilby en mann I Birr pr. dag for a gil. pil.

dapskurs kan i beste fall karakteriseres som dar-lig strategi noll' en samtidig vet at daglonna for en arbeider la pol. samme niva, om ar- beid kunne oppdrives. Etter en slik strategi er del ikke rart at en kunne hore, "Her hal' vi ikke flere medlemmer enn de som hal' navnet sitt pol. synodens lonningsliste". Det mol. derfor heller ikke forundre oss om de kommende tider viI bringe en ytterligere avskal- ling. Det er ventet og nodvendig.

Stammeproblemer

Revolusjonen har aksentuert stemmetill10righeten. Tidligere var det en skarn a tilhore enkelte stammer, og noe en provde a skjule at en ikke tilhorte de "fine" stammer. Na opplever en at ogsa de som kommer fra de tidligere slavestammene er stolte over sin bakgrunn.

Problemet her er selvsagt at hensynet til sin egen stamme kan bli satt over helheten. Delle merkes ogsa tydelig i kirkesammenheng.

En anseller folk mer pol. grunn av at de tilhorer min stamme, enn fordi de er dyktige og avgjorte kristne. Samarbeidet innenfor kirken med folk fra andre stammer blir vanskeligere og vanskeligere. En av synodene ble nylig delt pol. grunn av at de to stammene i syno- den ikke klarte samarbeidet. Skal delle ikke fore til videre oppsplit- ting og medforende misbruk av kreftene, er det nodvendig at kirke- lederne blir langt mer klar over dette problem enn de til na har vrert.

N ddegavevekhelsen

Den karismatiske vekkelse gjorde sill inn tog i Etiopia tidlig pol.

sekstitallet. Mullu Wongel Kirken (Det hele evangelium) vokste fram fra studentmoter med sterkt karismatisk preg. Denne kirken

som med stor rett kan sies a vrere den eneste fullt etiopiske av de protestantiske kirker, siden den ikke far noen form for statte uten- fra, kan best karakteriseres som en pinsevennpreget studentbeve- gelse. Bevegelsen som enna ikke hal' fatt offentlig godkjennelse, spredte seg ut fra studentmiljaet i Addis Ababa til de andre byene.

Den hadde en eksplosiv vekst trass i opposisjon og tildels forfal- geIse, oppildnet av den ortodokse kirken. Men det rna og sies at de matte svrert liten forstAelse fra mange av sine protestantiske saster- kirker. Selv uten finansiell statte hal' denne bevegelsen drevet et betydelig evangeliseringsarbeid.

Det tok ikke mange Ar far nAdegavevekkelsen spredte seg fra Mullu Won gel kirken til de mer etablerte protestantiske kirker.

Mange ungdommer som gjennom denne bevegelsen hadde fAtt oppleve Andens fylde fant det ikke rett A forlate sin egen kirke og tilslutte seg denne nye bevegelsen som i mangt har adoptert de tra- disjonelle pinsevennstandpunkt. Disse ungdommene mente og at de hadde et kall og et ansvar til Abringe denne rikdommen til sine egne menigheter. Resultatet var at en ungdomsvekkelse startet ogsA innenfor mange av Mekane Yesus menighetene. Dette farte auto- matisk til en motsetning mellom de eldre i menighetene og de yngre.

Ungdommene ble beskyldt for A ha forlatt den rene lrere, og de spesielle bannematene som gjerne kunne pAgA hele natta ble snart betegnet som en form for umoral. Uforstand pA begge sider farte til at enkelte menigheter nrermest ble splittet. Denne splittelsesfaren rnA nA sies i stor grad A vrere borte, ikke minst pA grunn av at ung- dommene har fAtt flere gode, modne ledere. Vekkelsen har na spredt seg til aile kirkens synoder og ikke mimt til studentflokken ved presteskolen i Addis Ababa.

Et synlig og harlig resultat aI' denne vekkelsen er de mange sanggrupper som er blitt startet rundt om. Ingen menighet med respekt for seg selv kan ha mindre enn ett kor fullt utstyrt med instrumenter og kapper. Mens en tidligere bare sang sanger med tyske og svenske melodier til omsatte tekster, er det nA en fan- tastisk produksjon av tekster og melodier. Mange kor prayer A lage en ny sang for hver gudstjeneste, og fA kor lAner fra de andre.

Mekane Yesus kirken har nA ansatt en egen musikkmedarbeider, og hun prayer nA Ahjelpe korene med A hayne kvaliteten som ikke alltid har kunnet mAle seg med skapertrangen.

Tealagish utdannelse

Mens Mekane Yesus kirken har gilt fra seg storstedelen av de mange skoler en hadde tidligere, satses det fortsatt sterkt pa a oke tilbudet av teologisk utdannelse. Det finnes kurs pa mer sagt alle niva og av alle slag, fra korte kurs for menighetseldste til en fire- arig teologisk utdannelse pa universitetsniva.

Presteutdannelsen foregar ved to institusjoner, Tabor og Mekane Yesus Seminary. Utdannelsen er blitt mer og mer koordinert, slik at den sist nevnte institusjonen tar seg av utdannelsen pa det hoy- este niva. Mekane Yesus Seminary hadde siste skolear 57 studenter, av disse var fire kvinner, fordelt pa to linjer. En linje for studenter med minst 10 ars tidligere skolegang og en linje der en preyer a holde samme opptakskrav som universitetet. Pa dette plan foregar det na et samarbeid mellom teologiske institusjoner i hele 0st- Afrika for a sikre 110yere og ensartet standard. Kravet om a bli anerkjent er sterkt. Det eksisterer en redsel blant afrikanske teo- logiske studenter og laerere for at det som blir gjort her skal bli stemplet som mindreverdig. At kravet om a holde et hoyt akade- misk niva kan komme pa tvers av det de enkelte kirker onsker og trenger, er en annen sak.

Ogsa i Etiopia prover en a desentralisere den teologiske utdan- nelsen ved a forsoke a under vise elevene pa heimplassene sine i stedet for a samle dem sentrait ved en institusjon. En kombinert undervisning med programmert studiemateriale og gruppesammen- komster elter opplegg opprinnelig fra Mellomamerika (TEE) blir na drevet utfra flere sentra dirigert og ledet fra Mekane Yes us Seminary. Denne presteskolen blir na og mer og mer brukt som kurssenter i skoleferiene. I denne sammenheng kan en nevne en rekke seminar for kirkeledere under emnet; Kristendom og sosia- Iisme. En har her ved a analysere kirkenes stilling i typiske kom- munistland provd a forberede seg pa det som malte komme.

Misjan - Kirhe

Forholdet mellom Mekane Yesus Kirken og de stottende misjoner ble fastlagt ved en samarheidsavtale som hIe undertegnet i 1969.

Denne avtalen medforte at ansvaret for arbeidet hIe averfort fra misjanaerkonferansene til synadestyrene. Malet var at de etiopiske ledere skul1e hli virkelige led ere ag ikke hare misjonaerenes nikke- dukker. Delte malet rna en si er hlitt oppnadd, og integrasjonsav-

tal en hal' medf0rt en markant ansvarsvekkelse i kirken. Det val' selvsagt dem som ikke val' modne for dette ansvaret og som hal' utnyttet mulighetene til egen vinning, men slike fenomen rna en hape er forbigaende.

Det finnes na fa virkelige problemer fra kirkens side overfor misjonene. Moratoriumtanken som ble st.ttet av enkelte afrikanske kirkeledere, hal' ikke fun net gjenklang i Mekane Yesus. De er full- stendig klar over at om de .nsker a drive kirken slik den hal' blitt drevet, er de helt avhengige av personell og pengemidler utenfra.

Faren er selvsagt at en regner med at slik skal det fortsette og at derfor lite blir gjort for a 0ke graden av selvunderhold. IdeeI' og tiltak hal' blitt fremmet. Et fors.k ble gjort i en drastisk plan for a skjrere ned I.nningene til aile kirkens arbeidere. En rna vel nrer- mest si at det ble med planene. Mekane Yesus kirken er minst like avhengig av .konomisk hjelp na som f.r.

En er nok kommet lenger med a utdanne personell til a ta over misjonrerenes plass, men det er fortsatt stor mangel pa spesialister.

Det skorter og pa personer som er villige, etter at de hal' fatt en ut- dannelse, a ta opp posisjoner ved frontene. Misjonskallet hal' enna ikke blitt en levende virkelighet for mange.

am det nye forholdet mellom misjon og kirke hal' tvunget kirke- lederne til nytenkning, sa er dette ikke minst tilfelle nar det gjelder misjonrerene og misjonsselskapene. Omstillingsprosessen hal' nok blitt for hard for noen. Det er hardt a skulle bli dirigert av dem en tidligere dirigerte. Mange misjonrerer reiser frustrerte heim fordi de ikke klarer samarbeidet. Det er vel og her feil pa begge sider, men mye tyder pa at den nye situasjonen ikke er blitt fullstendig forstatt ved misjonsskolene. Nye misjonrerer kommer fortsatt ut med den innstilling at de skal sta som ledere for arbeidet pa «vart felt». Bedre forberedelse ville nok motivere misjonrerene for et bedre samarbeid med sine etiopiske medarbeidere.

Prosessen hal' ikke vrert lettere for misjonsselskapene. Det er vanskelig for den som sitter med pengesekken ikke a skulle dirigere.

Eksempler finnes pa at misjonsledere hal' fait for fristelsen til a manipulere og drive kirkepolitikk ved hjelp av de pengemidler en hal' til radighet. Prosjekter er blitt satt igang mer fordi enkelte mi- sjoner .nsket det, enn fordi det val' gitt h.y prioritet herifra. Det sp0rs om ikke paternalismen kan drives like sterkt med bruk av pengegaver som med plassering av misjonrerer. Selskaper som hal' veldig vanskelig for a finne misjonrerkandidater hal' ingen problem

i a fa fram pengegaver, og en horer underlig nok fra slikt hold at dette skulle vrere en gunstig utvikling. Oet er nok heller storrelsen pa den okonomiske stotten og ikke storrelsen pa misjonrerflokken som gjor en kirke avhengig. I Etiopia er stillingen for tiden slik at skal selskapene trekke ytterlig flere misjonrerer fra landet, sa viI det i hoy grad svekke kirkens evangeliseringsbestrebelser. Oet ma ikke glemmes at det er fa land i verden som har sa store unadde omrader som Etiopia. En regner med at 18 stammer enna er ube- rort av evangeliet. Tesen om at en kan trekke seg tit fordi opp- draget er full fort og at en heretter bare skal hjelpe litt til med penger, holder pa ingen mate.

Oet var nettopp de nne «gaveimperialismen» som fikk Mekane Yestls kirken til a tltforme sitt velkjente brev til giver-organisasjo- nene i 1972. Oet ble pekt pa at det var en tlbalanse mellom gayer til utviklingsarbeid og til direkte evangelisasjon. Utviklingsarbeid er «in», og det er derfor lett a fa stotte til slike prosjekt, mens de folte det mye tyngre a fa hjelp til a fore evangeliet videre tit. De ba nrermest i dette brevet om ikke a bli fort tit i den fristelsen a satse pa populrere tiltak og forglemme det viktigste. Oet spors om ikke enkelte organisasjoner i det rike vest godt kunne lese dette brevet om igjen.

Tilbakelrekking av lmSJOlu:erer

Oet siste !\ret har vist en fltlkt av misjonrerer fra Iandet. Grunnene for dette kan vrere mange. Vanskelige ledere av bybeboer- og bondelag har gjort det problematisk for enkelte. Andre har vrert i uendelige rettssaker rned medarbeidere, og for noen ble arbeidet umulig ved at rnisjonsflyselskapet fant a matte legge ned sine flyvninger. Krigshandlingene har til na fort til at enkelte stasjoner er blitt midlertidig fraflyttet, men bortsett fra det har ikke selve krigen fort til storre vansker. Mer skade er blitt gjort ved en til grensen syklig opptatthet av rykter og «profetien,. Situasjonen har ikke blitt lettere ved at opinionen i Norge er blitt sterkt preget av ensidige og til dels feilaktige informasjoner gjennorn dagsaviser og radio. Misjonrerer har derfor statt under et veldig press dels fra parorende heirne, dels fra misjonrerkarnerater som ikke onsket a trekke seg tilbake nar andre ble staende. Foigen av dette har igjen blitt at misjonsselskapenes hovedstyrer i Norge nrerrnest er blitt tvunget til a ga til delvis eller full hjernsendelse av misjonrerene.

I elland hvor mulighetene lil forlsall arbeid er slore, har slike skrill inntil nO. blill moll med fullstendig mangel po. forslaelse fra vare etiopiske medarbeidere og ledere.

Kon!llllsjon

Kirkene i Eliopia slar nO. Irolig Foran sin slorsle ulfordring i delle hundrear. Det er ingen tvil am al skal den proklamerle poliliske kurs gjennomfores, viI del fore IiI en konfrontasjon mellom sIal og kirke. Del synes utrolig at en marxislisk-aleistisk ideologi skal kun- ne ha virkelig grobunn i el land hvor 90% av innbyggerne enlen er muhammedanere eller kristne. Kampen kommer til a bli hard. NO.

gjelder det al de som tidligere har stoltet kirkene i delle landet ikke svikler sine sostre og brodre for kampen virkelig hal' slarlet opp. Mange nasjonale kristne her spor seg selv i disse dager, er del slik at misjomerkallet bare gjelder i de gode Irygge dager? Og de legger til, «det er nO. vi virkelig Irenger dere»'"

* Artikkelen cr skrcvct Ferdig 24. oktober 1977.