Visning av Den voksende kirke

D E N V O K S E N D E K I R K E

AV N. A. DAHL

Apningsforedrag ved det 17. nordiske studentmpte med kristent program, Trondheim 26.-31. juli 1949.

Motto for rBrt m$te og tema for dette foredrag er *Den vok- sende kirkex. Dette motto er ikke va.lt tilfeldig, fordi vi n i engang skulle ha et motto. Det er gitt oss. T'i fikk det ved en hilsen ti1 ledermgtet for de nordiske studenrerbevegelser p i Houtsk5r i Finn- land i fjor sommer fra den akademiske misjonskonferanse i Hol- land, son1 samtidig var satnlet under mottoet <The Growing Churchu. Men dctte motto er ogsi gitt oss i cn annen og dypere mening. Var det annerledes, er det bare en ungdommelig optimisme eller en virkelighetsfjern og selvgod kirkelighet som f i r nss ti1

5

tale om den voksende kirke, da skulle vi heller la det vxre. Hvilken rett har r i ti1

5

tale om den voksende kirke, og hvordan skal vi tale p i rette mite om den? Det er spgrsmil som vi her m i sgke svar pi.

I.

Vi vdger og vi ntd tale om aden voksende k i r k e ~ , fordi vdr Bibel taler om den. Tenk p i Jesu liknelser om seden som vokser og om sennepskornet! Les Apostlenes gjerninger! Les Efeserbrevet!

Men skal vi tale om den voksende kirke med bibelsk rett, s i m i vi tale slik om den at vire tanker blir bestemt av hva Guds ord har i si om kirken og dens vekst. Hva Bibelen har i si oss, kan sam- menfaties i en enkelt setning: Kirken er den woksende kirke, lordi den er Gzrds kirke. Denne setning trenger en forklaring. Jeg vil sgke 8 gi den i tre punkter:

1. Kirkens vekst sikter franz mot Guds rike som kommer. Jesu budskap var: Guds rike er kommet nxr. N i r han talte sin liknelse om sennepsfrget som skulle vokse og bli ti1 et stort tre, har han med det store tre ikke tenkt p i kirken slik vi ser den for oss i dag, men pH det fullendte Guds rike, det Israel ventet pH. P i samme m i t e er dct med liknclsene om seden som vokser: Hgsten er ver- dens ende. Jesu misjonsbefaling slutter med ordene: se, jeg er med eder inntil verdens ende. Dette: uinntil verdens ende*, sinntil han kommer., klinger med i alt hva det Nye Testamente sier om kir- ken og dens vekst. Birkens vekst er altsi ikke en rent jordisk vekst som siliter ti1 at kirken skal bli stor, mektig, innflytelsesrik. Guds kirkes vekst kan ikke males ved gallupunders#kelser o,n ved stati- stikk. I l e t er noe skjult ved kirkens vekst. O g kirken blir her pH jorden aldri fullendt, aldri ferdig. Den er og forblir hare den vok- sende kirke. Men fordi der er en vekst, s i er der ogs3 en sammen- heng mellom kirken og Guds rike. I kirken er det gitt, som engang skal bli fullendt og bxre frukt n i r Gud tar det fulle kongsvelde og hans vilje skal skje helt ut, p i jorden som i himmeleu. I kirken er Guds rikes krefter skjult ti1 stede, derfor vokser kirken sin vekst etter Guds vilje.

2. Om den voksende kirke kan vi bare tale i tro $2 Jesus Kri- stus, om vi da med kirkens vekst tenker pa den vekst hen h o t Guds rike som Bibelen taler om. Det egentlige poeng i Jesu liknelser om Gudsrikets vekst er - om jeg forstar dem rett

-

at det som en gang skulle f i den fulle utfoldelse i det kommende herlighetsrike, det var i det skjulte gitt i og med Jesus selv. A t Gud engang skulle opprette sitt rike, det var noe alle fromme israeliter trodde. Hva de ikke kunne forst; var at Jesu gjerning var begynnelsen ti1 opp- rettelsen av dette rike. Det hele syntes ale for smatt og betydnings- l#st. Jesu ord og gjerninger hadde oite ingen eller bare forbigiende virkning Han skapte ikke noen ren menighet og renset ikke u t s ~ n d e r n e av Guds folk. O g han utfoldet ingen aktivitet for i frem- tvinge Guds rikeskomme, slik en ve~ltet at Messias med makt skulle opprette Guds og Israels herskervelde. Kunne han vxre den som skulle komme? Det er som svar pi dike innvendinger a t Jesus viser ti1 hvordan et stort tre som sennepstreet vokser fram av et ganske lite frg, eller hvordan der kan bli en rik hest, selv om meget av

den sed bonden har strgdd ut, g i r ti1 spille eller visner bort fgr kornet er blitt modent. Det behgvde ikke vzre noen feil p i si- kornet, om der var kommet ugras i ikern. O g det var ingen feil av bonden at han ikke gjorde noe for i piskynne veksten av det korn han hadde sidd. Disse tanker er det Jesus i sine liknelser illu- strer med smi fortellinger. O g den skjulte mcning, hemmeligheten sorn det gjelder

8

forsti, er hele tiden at selv om virkningene av hans gjerning syntes smi og ufullkomne, s i ^way han den som skulle komme

-

i og med ham og hans gjerning var gudsriket ti1 stede i det skjulte, i frgstadiet s i i si.

Som det var vanskelig for Jew samtidige i tro at han var den ved hvem Guds rike skulle konune, s i er det ofte vanskelig i dag i tro at der i og ved kirken skjer en vekst hen imot et kommende gudsrike. Vi kan bare tenke p i kirkens manglende evne ti1 i skape en bedre verden, med rettferd i politikk og samfunnsliv, eller hva der er enda verre, p i alt hva som lever og trives av ukjzr- lighet og synd i kirken, blant den1 som pikaller Jesu navn, ogsi i deres innbyrdes forhold. Er dette sorn vi ser for oss, den voksende kirke?!

-

N i vokser der mer i og ved kirken enn mange ser, og kanskje mer enn vi selv ser og vet om. Men frimodighet ti1 i tale om den voksende kirke kan vi bare f i fra Jesus Kristus selv. Ham er det ikke noe ¹ veien rned, om kirken ikke er sorn vi skulle gnske den var. Ham kan vi tro p i som Guds sgnn og v i r Herre, den i og ved hvem Gud og hans rike var ti1 stede i denne verden. Derfor tror vi o g t at den kirke som ble skapt ved ham, er Guds kirke som vokser sin vekst u t fra ham og hen mot ham, der hvor hans navn forkynnes og pikalles i tro og lydighet. P i noen annen grunn- vold enn den som er lagt en gang for alle, Jesus Kristus, kan kirken aldri bygges opp eller vokse. Evangeliet om ham er Guds kraft ti1 frelse for hver den som tror, det er det som gjpr kirken ti1 en vok- sende kirke. Velrsten kan bare skje ved at budskapet om Kristus bringes ut ti1 stadig nye mennesker og ved a t de son1 har tatt imot ham, blir fgrt stadig dypere inn i livsforbindelsen med ham.

3. Gad er den s o m giv zrkst. Gud og Kristus handler ikke bare ved begynnelsen og ved fullendelsen av kirkens vekst, men er ogsi med ¹ hele vekstprosessen. O g der er etter Bibelens tanke virltelig en vekst sorn ligger mellom utseden og hgsten, et hendelsesforlep

tnellonl Jesu gjerning p i jorden og hans gjenkomst, og det et hen- d e l ~ e s f o r l ~ ~ som hgrer med i den Guds nyskapende handling hvor- ved han lar sitt rike komme. Denne veksttiden er kirkens og mi- sjonens tid. Utviklingstro og framskrittsoptimisme er sekulariserte varianter av den bibelske veksttanke. Slilc veksten er oppfattet i det Nye Testamente, er den ikke sett som en naturnpdvendig biolo- gisk prosess. Ogs8 veksten i naturen er det etter bibelsk tanke Gud som gir, og denne vekst kan g i gjennom katastrofer og forvandling;

kornet m i falle i jorden og d# for i bere frukt. Kirken kan vokse bare n2r og hvor Gud i sin nZde gir vekst. Det betyr ikke at men- neskers arbeid og innsats er overflgdig. Gud bruker mennesker som sinc redskaper. aVi er Cuds medarbeidereu, sier Paulus. A h v i r t arbeid kan bare tjene ti1 Guds kirkes vekst, om Guds i n d f i r virke i og gjennom ass. Uten den kan nok kirken vokse i ytre oinfang og makt ti1 en tid, men ikke vokse Guds vekst. Vi viger i tale om den voksende kirke i tro p i at Gud vil gi vekst, ved sitt ord og sine sakramenter, ved sin i n d og i sin nide.

Vi begynte med 8 sammenfatte det bibelske syn ved ?I si at kirken er den voksende kirke, fordi den er Guds kirke. Vi kan n i presisere dette ved 9 si at vdr bibelske rett t d

d

tale o m den voksende kirke er troens rett. Vi tror Gud Fader, vi tror Jesus Kristus, vi tror pi den Hellige And, og derfor tror vi o g d p i en hellig al- minnelig kirke

-

den voksende kirke. Decte betyr ikke a t vi tror pi en bibelsk kirketanke sin ut i det bli, Den bibelske tanke er jo nettopp at den synlige kirke, helheten av dem som med hver- andre ~ i k a l l e r Jesu Kristi navn, er Guds rike. Og det er med tanke p i kirken som den lever i dag, at vi taler om den voksende kirke.

11.

Kirkens historie viser oss noe av kirkens uekst

-

og dette gjelder ikke m i m t kirkens historie i vdr egen tid og i den tid som ligger nterntest bak oss. Vi vil ikke med i si dette glemme hverken at meget av vekscen enda ligger foran, eller a t meget av den er skjult.

Vi vil ikke forlate troens grunn; men vi har lov ti1 med glede og takk

Z

si at hua vi ser og hgrer pZ mange miter gjgr det lettere for ass 8 tro at Gud gir sin kirke veks~.

1 . Tiden e t h r ra. rir 1800 bar v a r t en su

de

~ t p r s t e nzisjons- epoker i kirkens historie. Vi er vant ti1 i fprae rekke i se denne

tiden som en sekulariseringens tidsalder, preget av individets fri- gj@ring fra kirkelig formynderskap, av fremveksten av den mo- derne vitenskap og teknikk, av ikke-kristne ideologier, samfunns- livets omformning p i ikke-kristen grunn, massenes avkristning og fremveksten av ikke-kristen og i stigende grad anti-kristen kultur, sivilisasjon og politiske systemer. Men alt dette hindrer ikke at denne samme tiden har v z r t en av de stgrste vekstperioder i kirkens hi- storie. Det gjelder bare i se fakta.

Tenker vi p i kirkens stilling i perioden nxrmest fgr i r 1800, var den relativt stillestiende, statisk. De europeiske land var kristne land, og ogsi de enkelte konfesjorrskirker var stort sett geografisk avgrenset. Der hersket en utstrakt statlig-kirkelig religionstvang.

Kirkene var ikke truet i sin eksistens, men de var stort sett heller ikke misjonerende. De rester av gamle gsterlandske kirker som fan- tes, kjente man knapt til. I den nnye verdenu var forholdene p i mange miter annerledes enn i Europa, men for helhetsbildet spike det ikke noen synderlig rolle.

Hvor har ikke forholdene endret seg p i halvannet hundre Br!

Langt mer enn vi vanligvis tenker pi. For f#rste gang er kirken blitt i bokstavelig forstand verdensomspennende. I alle verdensdeler og p i dle sprik pikalles Jesu navn. La oss tenke p i en ting son1 at Bibelen i lgpet av den tid vi taler om sikkert er blitt oversatt ti1 mangfoldig flere sprHk enn i alle tidligere irhundreder tilsammen.

Og samtidig som evangeliet er blitt brakt u t ti1 stadig nye steder, har arrtallet kristne i Afrika og Asia steget, stort sett i stadig #kende tempo. Og kristendommens innflytelse er ofte langt st#rre enn det proserrtuelle antall av kristne. Den kristne misjon er blitt en faktor av avgjdrende betydning for sp@rsmilet om hvordan hele verdens framtid skal komme ti1 i arte seg.

Jeg skal ikke her gjgre noe fors#k p i S tegne den nyere misjons- historie, ikke en gang skissemessig. Men la oss et gyeblikk tenke p i hvilke kreftur det er som menneskelig sett har stitt bak denne vel- dig? utvikling. Hovedsakelig er det misjonsselskapene og minjons- foreningene, ikke minst de ofte

-

kanskje sxrlig i akademiske kret- ser

-

foraktede kvinneforeninger. Den nye misjonsepoke begynte i og med n~isjonsforenin~ene. Det vil igjen si, som en frukt av vek- kel~esbeve~elsene, i kretsen av de personlig tvoefzde. Det var den

I & - hbrrk Tidrlkrifr for Mi~jon. 1Y. 209

brennende iver for den enkelte sjels frelse, Ute i hedningeland like vel som hjemme i de nominelt kristne land, som skapte den mo- derne verdensmisjon og har biret den fram. Det ville vxre uriktig i fremstille det som om de europkiske konfesjonelle og nasjonale kirkesamfunn stilte seg vesentlig avvisende ti1 misjonen. Men vi f i r heller aldri glemme hvillten enorm betydning dct 19. irhundrcs vekkelsesfromhet og foreningskristendom har hatt sorn bxrende drivkraft i misjonen. Det har vxrt tanken p i evangeliets utbredelse og sjelenes frelse som har fylt misjonxrene og de kretser son1 stmtet dem med sine banner og sine gaver, mindre tanken p i kirken. Er det da riktig og rimelig i tale om den utbredelse av kristendommen som har skjedd, sorn en kirkens vekst? P i dette sparsmil kunne en svare med H henvise hide ti1 den nptestamentlige kirketanke og ti1 det historiske faktum at vekkelses- og foreningskristendommen har hatt eksistensen av de historiske kirkesamfunn og de vestlige na- sjoners tradisjonsgitte kristendom sorn sin givne forutsetning. Men det som i sxrlig grad gjar det naturlig for oss

5

tale om den vok- sende kirke

-

ikke bare om evangeliets eller kristendommens ut- bredelse

-

er den utvikling sorn har skjedd innen selve misjons- arbeidet, og da i farste rekke p i misjonsmarkene.

2. De siste generasjoner hnr ikke bare brakt en veldig ekspan- sjon for misjonen, men ogs; en endring i nzisjonsarbeidets struktur.

Misjonen

-

jeg tenker da her p i den moderne protestantiske mi- sjon

-

tok fra begynnelsen av i farste rekke sikte pS H frelse de enkelte. Helt fra f ~ s t av mitte den nok ogsi ta sikte p i ii bygge opp misjonskirker som de dapte hedninger kunne fares inn i. Men i farste omgang ble disse misjonsmenigheter naturlig nok helt av- hengige av og ledet av misjonxrene, misjonsselskapene og kirkene i de utsendende land. Det som har skjedd i dette irhundre, er a t der bar vokset fram selvstendige kirkesamfzmn i de tidlipere hedenske land. Ikviklingen er blitt piskynnet av to verdenskri,;er, men ville i hvcrt fall ha kommet. I dag taler vi om gamle og nye kirker, heller enn om kristne land og misjonsmark. Og de nye kirker er ikke lenger avhengige av et enkelt misjonsselskap, og heller ikke bare datterkirker av et bestemt europeisk eller amerikansk kirkesam- funn. I stigende utstrekning forenes de kristne i India, Kina, Japan,

Afrika osv. i egne, mer omfattende kirkesamfunn. Der er vokset fram selvstendige lutherske, anglikanske, metodistiske eller baptist- iske samfunn i disse forskjellige landene, sorn likeberettigete lem- mer av de store kristne samfunn verden over. Og der vokser o g J opp misjonskirker hvor sammenslutningen er g i t t p i tvers av kon- fesjonelle grenser, slik at de ikke h$rer hjemme i noen av de grupper vi i vesten er vant ti1 ii inndele de kristne i, sorn f. eks. i Syd-India.

I stigende utstrekning er det ogsi de innf$dte selv som er kirke- ledere, mens misjonaxenes oppgave blir i vxre ridgivere og hjelpere.

Hvor der ikke er en hindfull nyomvendte kristne, men store me- nighcter, stundom av dike sorn er kristne i annen og tredje gene- rasjon eller mer, der f i r ogsH arbeidet for i pivirke miljaet i kristen retr~ing $kt betydning. De innffidte selv sper etter kristendornmens evne ti1 i prege samfunnsliv og sivilisasjon. En rekke av de proble- mer vi arbeider med i v i r t hjemlige kirkeliv, dukker opp ogsi i de nye kirker.

Alt dette og meget mere har f$rt ti1 at misjonsarbeidet har en- dret karakter. Det er ikke lenger sH meget en utsendelse av misjo- nxrer fra kristne land ti1 hedningsland sorn en hjelp fra gamle kir- ker ti1 nye kirker. Denne hjelp trenges i hdyeste grad, bade plko- nomisk og hdelig. De gamle kirker er ikke bare enda sterre, de har ogs8 i kristen arv og erfaring enda meget i gi. Men vi begynner ogsi i stigende grad i se a t ogsi de nye kirker har noe i gi tilbake.

Kirkelig sorn politisk kan det a t Europa er s i sterkt preget av for- tiden, o g d bety en belastning for livet i dag. O g der kan vxre sider av Kristi rikdom sorn kan f i en rikere vekst i Asia og Afrika enn de har f8tt i Europa. Dette er ikke bare muligheter, mcn hva der alt begynner i skje. Det kommer i framtiden ikke ti1 8 bli tale om en h i d i g hjelp fra de gamle kirker ti1 de nye, men om gjensidig deling av hva Gud har gitt begge parter.

Det vi her taler om, betyr n i ikke at selve misjonssiktepunktet har forsvnnnet eller tridc i bnkgrunnen. Arbeidet for i bringe evan- geliet ti1 de ikke-kristne er like viktig som noen gang. Men ogsi i dette arbeidet er de nye kirker kommet med. Det egentlige mi- sjonsarbeid blir i stigende grad deres egen sak, slik a t kirkene ikke bare blir selvstyrte og om mulig selvfors$rgende, men o ~ s i selv- utbredende. De er voksende kirker i hedenske omgivelser, og fellts-

skapet mellom de gamle og de nye kirker er et fellesskap i den misjonerende og voksende kirke.

3.

Ndr

vi

taler om den voksende kirke, er

d r t

ikkc bare med tanke pa" misjonen, men ogsa" med tanke pd de

gamle

kirker.

Den tid som ligger bak oss, har vxrt sterkt preget av spenningen mellom de institusjonelle kirkesamfunn som tok form i tiden etter refor- masjonen, og de vekkelsesbetonte frie kristne bevegelser, som enten har hatt formen av frikirker eller av kristelige foreninger og or- ganisasjoner. Denne spenningen har vxrt ganske szrlig karakteri- stisk for Norge, men i noe forskjellig form gjenfinner vi den i de fleste protestantiske land. Det har i denne situasjon ikke ligget n z r

H

tale om den voksende kirke, for kirkene har i stor utstrekning representert det tradisjonsbestemte, konserverende, mens det mer har v z r t de frie bevegelser

-

selve ordet bevegelse er jo karak- teristisk

-

som har vxrt i vekst. Vi m i regne med at denne spen- ningen ogsi fortsatt vil best;, kanskje i generasjoner. Men vi kan ikke se bort fra at den i dag delvis eksisterer i kraft av treghets- loven, som en arv fra fortiden.

Situasjonen er blitt en annen enn i frikirkenes og misjonssel- skapenes gjennombruddstid. Den tradisjonelle, samfunnsmessig be- stemte kristendom som omfattet de europeiske folk i sin helhet, eksisterer i stor utstrekning ikke lenger. Kirkene er kommet i opp- brudd. Evangelisasjon er blitt en hovedsak ogsi for folkekirkene.

Og en kan stundom tale om kirkelig vekkelse. For ikke d f i kan opplevelsen av et personlig trosgjennombrudd falle sammen med oppdagelsen av hva det innebxrer at jeg fSr h#re Kristus ti1 i hans kirke.

De frie bevegelser er pH sin side i stor utstrekning blitt mer eller mindre kirkeliggjorte. Mange, kanskje flertallet av dem soln tilhgrer dem, gjgr det fordi de lcommer fra et milj6 som var br- stemt av vekkelsesfromheten. Bevegelsene har f i t t sin egen tradi- sjon, og ofte temmelig faste og stabile organisasjon. Opposisjonen mot statskirkene har ikke samme aktualitet som f@r. Den vane- kristendom de forutsatte, eksisterer der bare rester av. Ti1 gjengjeld kjenner ogs; de den almene avkristning i folkelivet som et problem som angar dem. O g s i ser vi at de som er u t g i t t fra de fri beve- gelser, ikke lenger kan konsentrere seg bare om

H

gjgre enkeltmen-

nesker ti1 personlige kristne, men er englsjert i kulturspplrsmil, i oppdragelsessppmil, i arbeidet for en kristen gjennomsyring av samfunnslivet.

Vi aner at vi ogsi i de europ&ke kirker s t i r overfor gryningen av en ny dag, hvor spenningen mellom de mer eller mindre statiske kirkesamfunn og de frie bevegelser vil bli avlplst av bildet av kirker som lever i avkristnede omgivelser, i bevegelse. i kamp, og om Gud gir det, o g J i vekst. Vi har sett noe av det i kirkene under na- zismens trykk. Vi kan tenke p i kirkens kamp i Norge, hvor follie- kirkens biskoper gikk i brodden, men i samrid med ledrrne for de frie organisasjoner, og i stor utstrekning med tilslutning fra fri- kirkene. \Ti kan ikke regne med at det press mot kirkene vi opp- levde under Nazi-Tysklands herrevelde, er noe vi er ferdig med, fordi om nazismen er politisk likvidert.

4. De atskilte kirkesamfunn er pd vei ti1 d vokse sammen.

Ti1 de drag som kjennetegner vart irhundres kirkehistorie, hpl- rer ogsi de ekumeniske bevegelser, alt det mellomkirkelige arbeid som har nidd et forelgpig mi1 ved dannelsen av Kirkenes Verdens- rid i Amsterdam i 1948. Ogsi derved har bildet av det verdensvide kristne fellesskap, av den voksende kirke, t r i t t fram for vire #yne p i en ny mhe. Vi skal ikke overdrive betydningen av det som har skjedd. Noen organisert union av de ikke-romerske kirker er det ikke tale om, bare et r i d ti1 felles ridslagning og felles opptreden i givne situasjoner. Og best si. Vi er ikke modne for noe mere. O m der kan vzre meget i utsette p i Kirkenes Verdensrid eller i plnske annerledes, er det likevel sant at den ikke-romerske kristenhet, som i Hrhundrer har blitt stadig mer oppsplittet, i dag er p i vei ti1 d vokse seg nzrmere sammen. Det som skjedde i Amsterdam, er bare en ytre manifestasjon av noe stort son1 holder p i i skje, og som ikke er laget av noen kirkemenn med ekumenikk som hobby, men som er grodd fram. Der er en naer sammenheng mellom ekume- nikken og det vi fplr har talt om. P i misjonsmarken og i de nye kirker har samrid, samarbeid og delvis samn~enslutnin~ av de for- skjellige kirkesamfunn tvunget seg fram med nedvendighet. O g de frie kristne bevegelser som i stor utstrekning har biret misjons- arbeidet oppe, har ogsi forberedt dannelsen av Kirkenes Verdens- rhd. De har i stor utstrekning g i t t p i tvers av de konfesjonelle

kirkegrenser. O g de has fgrt ti1 dannelsen av kristne verdenssam- menslutninger, KFUM, KFUK, Studenterbevegelsen etc., som i sin tur har forberedt det i snevrere mening ekumeniske arbeid. Det som n i har skjedd, er a t kirkesamfunnene selv er blitt,engasjert i det mellomkirkelige arbeid, slik at ikke bare enkelte kristne, tilhgrende forskjellige kirkesamfunn men med beslektet fromhetstype, men kirkesamfunnene selv, er p i vei ti1 i finne sammen. I hvilken grad kirkene her p i jorden virkelig vil vokse seg sammen, slik a t kirkens enhet blir synlig, det vet vi ikke. Men enheten er i vekst. Ogsi det gjgr det naturlig for oss i tale om den voksende kirke.

Ser vi tilbake p i hva vi n i har sagt om kirkens synlige vekst, kunne vi sammenfatte det ved 8 si a t vi trygt kan tale om den voksende kirke, bare vi har nok kunnskap om misjonen, om de nye kirker, om det ekumeniske arbeid. Men jeg vil ikke si det si. Kunn- skapen oppbliser, sier Paulus. V i r kunnskap kan s i lett gjgre oss hovmodige, enten p i v i r t eget kirkesamfunns vegne, slik at vi m i ta teologisk avstand fra de andre, eller p i hele kirkens vegne, og det er ikke bedre. Hva vi trenger er ikke bare kunnskap om den voksende kirke; kunnskapen m i vxre forenet med den kjxrlighet som oppbygger: Kjzrlighet ti1 misjonen, ti1 de nye kirker med deres svakheter, kjerlighet ti1 de kristne som er ganske annerledes enn oss, kjxrlighet ogsi ti1 de gamle europtiske kirker med hva de eier av kristen tradisjon 08 innsikt, og

-

skal kirken vare en voksende kirke

-

ogsi kjzrlighet ti1 dem som enda ikke pikaller Jesu navn.

Va'r rett ti1 2 tale om den v o k s ~ n d e hirke er kjerlighctens w t t .

111.

Vi kan tale om den voksende kirke med bibclsk rett og med historisk rett, med troens rett og k j d i g h e t e n s rett. Men der er enda en ting vi skal ta med: Kirken vokser sin vekst i svakhet og l ~ n d e r m o t s t w d , o g den vokser ogs2 i trengrel.

1. Kirkens svakhet, motstanden og de trengsler den i dug lever z~nder i store deler a v verden, er vel kjent. P8 mange miter synes det jo som om det ikke er kirken som vokser, men snarere tiden og menneskene som vokser fra kirken. Vi kan bare tenke p i veksten i den moderne vitenskapelige erkjennelse og p i fremveksten av den moderne teknikk og den omformning av samfunnsforhold og livs-

forhold den har fgrt med seg. Kirken har, tross hederlige anstren- gelser, ikke nidd noe helt tilfredsstillende eller harmonisk forhold hverken ti1 den moderne vitenskap eller ti1 den moderne teknikk eller ti1 de moderne samfunnsforhold og deres problemer. O g kirken blir betrengt og dens vekstmuligheter begrenset ved nasjonalisme, kommunisme og totalitxre statssystemer.

Svakheten, motstanden og trengslene er ikke begrenset ti1 Eu- ropa. Ogsi misjonsarbeidet stir oppe i svxre vansker, ikke minst forirsaket ved a t vestens kultur og teknikk trenger fram i sin av- kristnede form. Eller vi kan tenke p i hvordan konflikten og bryt- ningene mellom europbisk og amerikansk imperialisme, nyviknet nasjonalisme og internasjonal kommunisme g i r over hele den far- gete verden og truer med 8 legge fruktene av misjonsarbeidet pde.

AIt dette, som sannelig er alvorlig nok, bergver oss ikke den troens og kjxrlighetens rett ti1 i tale om den voksende kirke som jeg har pekt pi. Men det minner ass om det som bide Bibelen og kirkehistorien kan si oss, at kirkens vekst er en vekst i svakhet, under motstand og trengsler. Jeg skal ikke her si meget. Jeg tror ikke at vi enda er modne for riktig i gripe alt hva Gud kan ha i lxre sin voksende lrirke.

2.

M o t g a n g og trengsel kan bli ti1 vekst for den del

av

kirken sowz fir oppleve det.

Ti1 indre vekst, fordi troen blir prgvet, men ikke sjelden p i forunderlig m i t e ogsi ti1 ytre vekst. Ogsi moderne misjonshistorie rommer eksempler p i

det.

Det er jo en gammel sann- het a t martyrernes blod ble kirkens utsed. Men vi skal riktig nok ikke glemme at det ikke alltid er si. Er forfpllgensen og undertryk- kelsen tilstrekkelig konsekvent og tilstrelskelig langvarig et sted, s i kan den berplve kirken alle vekstmuligheter der.

3 .

Onz en del av kirken stopper

i

veksten, sykner hen eller

undertrykkes, sd kan Gud gi n y vekst p i andre steder.

Der kan vxre en direkte sammenheng, ved at en kirkes kamp og lidelser p i et sted kan bli ti1 inspirasjoo for kirken, pi andre steder og drive dem ti1 gkt innsats av kreftene. Eller sammenhengen kan vzre mer usynlig. O m kirken skulle visne og d@ hen noen steder, s i kan den skyte vekst og f i liv pi andre. Slikt har hendt fplr. Vi kan tenke pa" den tid i den tidlige middelalder, da de gamle kirker i For-Asia og Nord-Afrika bukket under for Islam, men nye kirker g o d d e

fram i Mellom-Europa og Nord-Europa. Noe liknende k m komrne ti1 i hende igjen, om de europeiske kirker noen gang skulle bukke under

-

hva Gud forbyde!

4. Ogsd om uanskene og trengslene ikhe fmrer ti! noetr synlig vekst for kirken, knn Gad fgre den plan igicnnom sonz leder til ojprettelsen av ham rike. Vi vet ikke hva som vil bli kirkens skjebne i verden. Kanskje ligger der enda en rik veksttid foran, med nye jordiske muligheter for kristendommen. Men kanskje kan Gud ogsi mitte bruke hardere motstand og trengsler enn de vi hittil har opplevd, for i forene en splittet kirke og for i lzre en verdsliggjort kirke at den vel er i verden, men ikke av verden.

Kanskje m i der vonde tider ti1 for at vi skal lzre at kirkens storhet ikke ligger i dens ytre glans og innflytelse, men alene i at den er Guds kirke, at dens same vekst er veksten hen imot Guds kom- mende rike. Trengslene virker utholdenhet, sier Paulus, og uthol- denheten et prgvet sinn, og det prgrete sinn virker hlp.

Jeg vil ikke vzre noen ~ l y k k e s ~ r o f e t , og jeg vet ikke hva der vil komme. Men jeg vil at vi skal huske p i at om der skal komme tunge tider for kirken, og stgrre vansker enn vi venter i dag, s i f i r ikke det ber#ve oss visjonen av den voksende kirke. For vdr rett ti1 d tale om den voksende kirke er hQpetr rett. Det er: V i r tro m i o g d vzre h i p ti1 Gud, h i p on1 at han ogsi fortsatt vil gi sin birke vekst, men ti1 sist og fremfor alt et fast h i p om at han, hva der enn skal skje og hva vi glr i m$te, ti1 sist vil la sitt rike komme.

S i er da v i r rett ti1 H tale om den voksende kirke troens, hipets og kjzrlighetens rett, liksem det er i tro, h i p og kjzrlighet at hele kirken lever og vokser. Dermed er det ogsi sagt at dette med den voksende kirke, det er ikke en spesialitet, dei er ikke noe som konl- mer i tillegg ti1 det i vzre en personlig kristen.

IV.

Og dette er det siste vi vil ha sagt: d vtrrr krirt~rz er d h e sorn lem av den voksende kirke.

1. Vdrt personlige kristetiliv er et liv i kirkrn. Vi er Guds barn og hgrer Jesus Kristus ti1 som lemmer av den kirke han vant ved sitt blod. Derfor hgrer kirken med i v i r tro. Den m i o g d hgre med i v i r kjzrlighet, som ikke f2r innskrenkes ti1 i vaere kjaer-

Lighet ti1 dem s o n har meninger som vi eller har hatt samme opp- levelser som vi. O g den har en plass i v i r t hip, om det ikke skal bli et egosentrisk salighetship, men virkelig er h i p og bdnn om at Guds navn m i bli helliget og hans rike lromme. Men la oss her huske pi at det avgjdrende er ikke om vi har verdensvide vyer, men at vi p i den lille plass hvor Gud har satt oss, lever v i r t liv i tro, h i p og kjxrlighet. Legemets sunnhet avhenger av de enkelte lemmers og de smi cellers sunnhet. Kirken kan bare vokse og byg- ges opp, om tallgise og navnldse kristne verden over lever et kristent liv og derved gjgr det lettere for andre i komme ti1 troen og finne et hjem i Guds kirke. Enkle vitnesbyrd og smi gjerninger gjort i kjarlighet kan bety mer for kirkens veksr enn store deklarasjoner.

Men dette utelukker ikke at syn for hele kirken og dens vekst ogs;

kan bli en hjelp for veksten av dc enkelte lemmer. O m det enkelte lem anser seg selv som det hele, gir det som bekjent galt.

2. Der er e n indre sammenheng nzellmn veksten i de lna?Z&'c feninter og de mange greizer

pd

den v o h e n d e kirke. Ogs8 denne sammenheng er kanskje tydeligere enn noen gang fgr. O m f. eks.

Vestens kristne kan bidra ti1 at den europeiske og amerikanske poli- tikk overfor de asiatiske og afrikanske folk, blir - la oss forsiktig si

- i mindre ipenbar strid med kristne idealer enn den ofte har vxrt i fortiden, kan det f i en vesentlig betydning for evangeliets fram- gang. O g omvendt kan spgirsmilet om evangeliets inngang eller ikke-inngang i Afrika og Asia bli av avgjgrende betydning for Europas og den kristne kulturarvs framtid. Misjonsinteresse og in- tererse for kristenr kulturarbeid har her hjemme i stor utstrekning vxrt skilt ad. I dag ser vi ikke bare at begge deler er ngidvendige, men ogsi at de gjensidig innvirker p i hverandre. Ti1 den nye visjon som er ved d stige fram for oss, h ~ e r ogsi det at egentlig skulle det ikke vare og er det ikke noen spenning eller motsetning mellom kirke og misjon, mellom indre og ytre misjon, mellom per- sonlig sjelevinnerarbeid og kristent kulturarbeid, men alt dette hdrer med og hgrer sammen som funksjoner i den ene voksende kirke.

Enhver innsats og enhver tjeneste som gjdres i troskap mot kirkens Herre p i en av disse frontene, tjener ti1 det heles beste, fordi den tjener kirkens vekst

-

vi bdr visst tilfgye: om den da er gjort med forstand (hvilket er noe helt annet enn akademisk utdannelse).

3 . Oppgnocne er mange og store. Der er vekstmuligheter og der er vekst i gang. Men der trengs arbeidere. Oppgavene er store, fordi det er langt fra at alt er som det burde vzre i den voksende kirke. O g de er store fordi motstanden er stor og #kende. Vi vet ikke hvor lenge kirken f i r beholde de vekstmuligheter den har i dag.

Gud kaller oss ti1 tjeneste i sin volrsende kirlre. Er vi villige ti1

5

svare: uHerre, her er jeg, send meg!w?