Bakgrunn for vedtak
Fåvang transformatorstasjon
Ringebu kommune i Innlandet fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Gudbrandsdal Energi Nett AS
Referanse 201912009-23
Dato 27.08.2020
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Jan Are Gildestad
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Gudbrandsdal Energi Nett tillatelse til å bygge og drive nye Fåvang transformatorstasjon i Ringebu kommune i Innlandet fylke.
Hva gir NVE konsesjon til?
NVE gir tillatelse til å bygge og drive en ny transformatorstasjon ved Segalstad ved Fåvang. Stasjonen bygges som et innendørs anlegg i bygg med grunnflate på ca. 430 m2 og mønehøyde inntil 8,20 meter.
Tillatelsen gir rett til å bygge og drive to transformatorer i transformatorstasjonen, hver med
omsetning 66/22 kV og ytelse 10 MVA. Det gis rett til å bygge og drive ett 66 kV koblingsanlegg med fire felt, bygget som innendørs luftisolert anlegg med enkel samleskinne. Det gis også rett til å bygge og drive ett 22 kV koblingsanlegg med 13 felt, bygget som innendørs gassisolert anlegg med dobbel samleskinne.
Fra Fåvang transformatorstasjon gis det konsesjon til to sett med jordkabler i en lengde av ca. 50 meter til en ny kabelendemast øst for stasjonen. Denne vil dele den eksisterende 66 kV-ledningen mellom Tretten og Ringebu transformatorstasjoner, slik at de blir til hhv. Tretten-Fåvang og Fåvang-Ringebu.
NVE gir også tillatelse til å opparbeide en ca. 70 meter lang, asfaltert vei fra Segelstadvegen til den nye stasjonen.
Hvorfor gis det konsesjon til ny transformatorstasjon?
NVE har vurdert de samfunnsmessige fordelene ved etablering av en ny transformatorstasjon ved Fåvang opp imot de ulempene det vil medføre for berørte. NVE har konkludert med at fordelene knyttet til leveringssikkerhet og muligheter for videre, lokal utvikling, er større enn de ulempene en ny transformatorstasjon medfører. Under den offentlige høringen av konsesjonssøknaden, kom det ikke inn vesentlige negative uttalelser om tiltaket.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknaden ... 2
1.1 Begrunnelse ... 4
1.2 Omsøkte anlegg ... 4
2 NVEs behandling av søknadene ... 5
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 5
2.2 Innkomne merknader ... 5
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 5
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 6
3.2 Vurdering av arealbruk ... 8
3.3 Vurdering av visuelle virkninger ... 9
3.4 Vurderinger av virkninger for friluftsliv ... 9
3.5 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 9
3.6 Vurdering av naturmangfold ... 9
3.7 Vurdering av naturfare ... 10
3.8 Anleggets utforming og avbøtende tiltak ... 10
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 11
4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ... 11
4.2 NVEs vedtak... 12
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... Error! Bookmark not defined. Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 13
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 15
1 Søknaden
NVE mottok den 22. januar 2020 revidert søknad (datert 3. oktober 2019) om bygging og drift av en ny Fåvang transformatorstasjon ved Segelstad i Ringebu kommune i Innlandet fylke.
Stasjonen er omsøkt nær den eksisterende 66 kV-ledningen mellom Ringebu og Tretten, som skal tilknyttes transformatorstasjonen. Gudbrandsdal Energi Nett (heretter GE Nett) søker på bakgrunn av dette om å bygge en 50 meter lang jordkabel til en ny dobbel kabelendemast øst for stasjonen, som tar imot ledningene fra Ringebu og Tretten. Den nye kabelendemasten bygges i umiddelbar nærhet til dagens bæremast (som rives) på Ringebu-Tretten-ledningen. Figur 2 viser omsøkt plassering av stasjon, kabelendemast, jordkabler og endring av eksisterende luftledning.
Ettersom den eksisterende 66 kV-ledningen mellom Ringebu og Tretten legges innom den nye stasjonen, vil ledningen bli delt i to, hhv. Ringebu-Fåvang og Fåvang-Tretten.
Figur 1 - Oversiktskart med plassering av transformatorstasjon – fra konsesjonssøknaden
Figur 2 – Situasjonsplan – fra konsesjonssøknaden
GE Nett søkte samtidig med søknaden om konsesjon, om samtykke til ekspropriasjon av nødvendige rettigheter for bygging av transformatorstasjonen, og om forhåndstiltredelse. Ved e-post av 23. juli 2020, opplyste GE Nett om at de hadde kommet frem til minnelige avtaler om kjøp av nødvendig grunn, og at de derfor trakk søknaden om samtykke til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. NVE har derfor ikke behandlet søknaden om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
1.1 Begrunnelse
Bakgrunnen for søknaden er tilrettelegging for videre utvikling av Kvitfjell-området, og å forbedre forsyningssikkerheten for Fåvang og Kvitfjell. Ifølge søknaden fører forbruksøkning fra hyttefeltene i Kvitfjell til behov for økt transformatorkapasitet mellom det regionale og lokale distribusjonsnettet.
Kvitfjell forsynes i dag primært fra to 22 kV ledninger, fra hhv. Ringebu og Tretten
transformatorstasjoner. GE Nett har gjort beregninger som viser en forventet lastøkning mot Kvitfjell- området på 40 % i 2040, dersom utviklingen i samfunnet holder fram som i dag. Den forventede forbruksøkningen vil ifølge GE Nett gjøre forsyningen til Kvitfjell anstrengt, spesielt fra 2030. GE Nett skriver at tapskostnader og avbruddskostnader i dag er høye, og disse vil reduseres betraktelig med en ny 66/22 kV-transformering ved Fåvang. GE Nett forklarer at utfordringer med
spenningskvalitet ved økt overføring, gjør at det haster å forsterke forsyningen til Kvitfjell.
1.2 Omsøkte anlegg
GE Nett har søkt om å bygge et nytt transformatorstasjonsbygg med innendørs transformatorer, koblingsanlegg og kontrollanlegg. I stasjonen er følgende komponenter omsøkt:
- To stk 66/22 kV transformatorer. GE Nett vil bruke to ledige transformatorer fra Sør-Fron transformatorstasjon.
- To stk 100 A 22 kV spoler. GE Nett vil bruke to eksisterende spoler som i dag ikke er i bruk.
- To sjakter for transformator og spole - Fire 66 kV innendørs, luftisolerte bryterfelt - 13 stk. 22 kV innendørs, gassisolerte bryterfelt
I tillegg har GE Nett søkt om å bygge en ny kabelendemast utenfor stasjonen, to ca. 50 meter lange jordkabler mellom kabelendemasten og transformatorstasjonen, og en mindre justering av
ledningstraseen Ringebu-Tretten for å føre den til kabelendemasten. Det er også søkt om å bygge en tilkomstvei som vil bli ca. 70 meter lang.
2 NVEs behandling av søknadene
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter ekspropriasjonsloven. Konsesjonssøknaden behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og
naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden, og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny Fåvang
transformatorstasjon av 22. januar 2020 (siste revisjon) ble sendt på høring 30. januar 2020. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 20. mars 2020. Ringebu kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden med
konsekvensutredning ble kunngjort to ganger i Gudbrandsdølen Dagningen, Dølen og Norsk lysingsblad.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt tre høringsuttalelser til søknad om ny transformatorstasjon. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. GE Nett fant det ikke nødvendig å kommentere uttalelsene. Under høringsperioden fremkom det at transformatorstasjonen var omsøkt plassert i et område merket som aktsomhetsområde – utløpsområde for snøskred. NVE mente at naturfare ikke var tilstrekkelig vurdert i konsesjonssøknaden. NVE krevde derfor, i e-post av 22. april 2020, tilleggsutredning av naturfare før videre behandling av søknaden. Gudbrandsdal Energi Nett leverte skredfarevurdering og byggtekniske vurderinger i e-post den 9. juni 2020. Disse viste at det planlagte stasjonsområdet kan være utsatt for snøskred, og at påkjenninger ved et eventuelt snøskred må hensyntas ved prosjektering av stasjonen.
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
Tiltakshaver søker om konsesjon til en ny transformatorstasjon på regionalnettet, med to 66/22 kV transformatorer, to 100 A 22 kV spoler, to sjakter, fire 66 kV bryterfelt, jordkabel fra bryterfelt til ny kabelendemast og 13 stk. 22 kV bryterfelt. Alt utenom jordkabel og kabelendemast skal bygges innendørs. I tillegg omfatter søknaden en mindre endring av ledningstraseen inn til kabelendemasten.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne
merknader. Først gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle virkninger for landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø og naturmangfold vurdert. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en
vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Bakgrunn
Kvitfjell blir i dag hovedsakelig forsynt fra Ringebu og Tretten transformatorstasjoner gjennom 22 kV-ledninger. Sør-Fron transformatorstasjon i Djupdalen fungerer som reserveforsyning. GE Nett har gjort undersøkelser som viser at forsyningen av dagens forbruk i Kvitfjellområdet kan opprettholdes ved utfall av forbindelsen mot Djupdalen eller Tretten, men at det blir mer anstrengt dersom
forbindelsen mot Ringebu faller ut. Utfall av forsyningen fra Ringebu vil gi strømbrudd i
Kvitfjellområdet inntil omkoblinger er gjort. Dette tar normalt få minutter. Deretter vil forsyningen kunne opprettholdes, men spenningskvaliteten vil svekkes. I en slik feilsituasjon vil det, under perioder med høyt forbruk, være en risiko for å bryte kravene som er satt til spenningskvalitet i forskrift om leveringskvalitet. Dette indikerer at det selv med dagens forbruksnivå kan være utfordrende å opprettholde forsyning med tilfredsstillende leveringskvalitet.
GE Nett melder om større utviklingsplaner for Kvitfjell, deriblant etablering av nye hyttefelt.
Beregninger som er gjort for GE Nett i forbindelse med konsesjonssøknaden, viser en forventet forbruksøkning for Kvitfjell på 40 % i 2040, og en mer moderat utvikling i området ellers. Dette tallet tar høyde for maksimal forbruksøkning. Dersom Fåvang transformatorstasjon blir bygd, forventes den å ha en last på 13 MW ved idriftsettelse og 18 MW i 2040, gitt forbruksprognosene.
Gitt en årlig forbruksvekst på 200 kW er det ifølge GE Nett mulig å forsyne Kvitfjell fra Ringebu transformatorstasjon fram til 2030. Utfall av Ringebu transformatorstasjon vil dog medføre
utfordringer. Leveringssikkerheten vil altså gradvis svekkes. Den forventede økningen i forbruk kan øke sårbarheten og sannsynligheten for feil ytterligere. GE Nett mener derfor at det haster å
gjennomføre nettiltak for å forsterke forsyningen til Kvitfjell. Med utgangspunkt i dagens situasjon, og den forventede forbruksøkningen, er NVE enig i at det er behov for snarlige nettiltak.
Fåvang transformatorstasjon vil bygges rett i nærheten av Kvitfell, hvor forbruket er forventet å øke (ref. figur 1), noe som ifølge GE Nett vil gi en forventet årlig reduksjon i nettap på 500 000 kroner.
Årlige KILE-kostnader har de siste 5 årene vært 2 MNOK/år, et beløp som ut ifra estimater gjort av GE Nett kunne vært redusert med 750 000 kroner/år (-35 %) dersom Fåvang transformatorstasjon eksisterte.
NVE støtter behovet for den nye transformatorstasjonen. Selv med dagens forbruksnivå kan det være utfordrende å opprettholde forsyning til Kvitfjellområdet, og den forventede forbruksøkningen i området vil bidra til å forverre dagens forsyningssituasjon ytterligere.
Teknisk beskrivelse og vurdering av anlegg
Det planlegges i første omgang å bygge 20 MVA transformatorkapasitet ved å sette inn to stk. 10 MVA transformatorer som i dag står lagret i Sør-Fron transformatorstasjon. Dersom forbruksveksten fortsetter som forventet, forventer GE Nett at det om 20 år vil være behov for å oppgradere en av de to omsøkte transformatorene fra 10 MVA til 20 MVA kapasitet. Sjaktene dimensjoneres derfor for 20 MVA transformatorer med tilhørende 200A spoler. NVE mener det er fornuftig at
transformatorsjakten dimensjoneres slik at det i fremtiden vil være mulig å sette inn en 20 MVA transformator.
Alle deler av transformatorstasjonen planlegges bygget innendørs. Nytt 66 kV-koblingsanlegg vil etableres som et luftisolert anlegg, med enkel samleskinne.
I henhold til KSU Hedmark og Oppland kapittel 3.1.2 skal det gjøres oppdaterte vurderinger av spenningsheving fra 66 kV til 132 kV ved større prosjekter der det er 66 kV nett. GE Nett har fortsatt planer om å beholde 66 kV som systemspenning i nettet nord for Mjøsregionen, deriblant Tretten- Ringebu. En viktig årsak er at det finnes flere sikre innmatingspunkter fra en parallellgående 300 kV ledning langs med 66 kV-ledningen til GE Nett. En annen viktig årsak er at ledningen Fåberg- Hunderfossen ble reinvestert for 66 kV i 2015/16 og at det dermed er naturlig å fortsette med 66 kV nordover. NVE mener det omsøkte anlegget er fornuftig sett opp imot utfordringene det er ment å løse.
Alternative tiltak
Under er GE Netts vurderinger av alternative tiltak for å løse behovet for styrket forsyningssikkerhet til Kvitfjellområdet presentert. NVE ser ikke at det er ytterligere alternativ som burde vært vurdert.
Fem alternative plasseringer av stasjonen har blitt vurdert av GE Nett. De ble regnet som uaktuelle enten på grunn av for lang avstand til forbrukssentrum (3 stk.), konflikter med alpinanlegg (1 stk.) eller bebyggelse (1 stk.). Ytterligere har det blitt sett på et alternativ med luftledning inn til transformatorstasjonen, i stedet for jordkabel. Denne løsningen medfører to nye master og flere luftledninger rundt stasjonen. GE Nett mener omsøkt løsning er den beste, og har derfor kun omsøkt denne løsningen. NVE støtter dette, og mener de alternative løsningene fremstår som dårligere.
0-alternativ
0-alternativet er at Fåvang transformatorstasjon ikke bygges, og dagens nettsituasjon videreføres.
Dette vil gi begrenset mulighet for utvikling i Kvitfjell-området, samt gi høyere årlige KILE- og tapskostnader. NVE har ovenfor vurdert behovet, og er enig i at 0-alternativet ikke er en aktuell løsning.
Alternativ 1 – Reinvestering av 22 kV-ledning fra Tretten transformatorstasjon
Et alternativ til å bygge nye Fåvang transformatorstasjon er å oppgradere eksisterende forsyning til Kvitfjell fra Tretten transformatorstasjon, inkludert endringer i Tretten transformatorstasjon.
Kostnader for dette er ført inn i kostnadstabellen under.
GE Nett ønsker ikke å gjennomføre dette alternativet. Dette begrunnes med en høyere levetidskostnad enn det omsøkte tiltaket, og at det også på sikt vil kreve flere 22 kV ledninger fra både Ringebu og Tretten transformatorstasjoner inn til Kvitfjell dersom man tar utgangspunkt i den forventede forbruksøkningen. Kostnaden for ekstra 22 kV ledninger er ikke medregnet i de nevnte
oppgraderingskostnadene, derfor vil de faktiske kostnadene trolig være enda høyere enn hva som er presentert i tabellen.
Forenklet samfunnsøkonomisk vurdering
GE Nett har estimert kostnadene for nullalternativet, det omsøkte tiltaket og det alternative tiltaket.
Følgende økonomiske forutsetningene er lagt til grunn: kalkulasjonsrenta er 4,0 %, tidsperioden er på 40 år, og kostnader for planlegging/prosjektering, byggherrekostnader, uspesifiserte/uforutsette kostnader og drift/vedlikehold er henholdsvis 8 %, 10 %, 20 % og 1 % av investeringskostnadene. De prissatte virkningene er oppsummert i tabellen under.
Ingen investering i transformatorer og spoler er nødvendig, da disse allerede eies av GE Nett. De totale investeringskostnadene på 37,5 MNOK inkluderer stasjonsbygg, grunnarbeider og asfaltert plass, 66 kV bryterfelt, 22 kV bryterfelt og en post for diverse komponenter og arbeider.
KILE-kostnadene baseres på avbrudd de siste 6 årene, i snitt 4-5 brudd i året. Ifølge GE Nett har KILE-kostnadene vært på 2 MNOK årlig. Deres estimater anslår at nye Fåvang transformatorstasjon vil kunne redusere dette tallet med 750 000 NOK. Bakgrunnen er at nye Fåvang transformatorstasjon sammen med Tretten og Ringebu transformatorstasjoner gir økt driftssikkerhet ved feil i en av dem.
Over en periode på 40 år beløper dette seg til 14,8 MNOK. GE Nett estimerer at tapskostnadene knyttet til overføringstap ved kraftforsyning fra Tretten og Ringebu transformatorstasjoner vil reduseres når nye Fåvang transformatorstasjon er i drift. Det er som følge av kortere avstander. De anslår at den årlige besparelsen vil starte på 250 000 NOK og øke etter hvert med forbruksøkningen i Kvitfjell-området, opptil 500 000 NOK i 2040. Nåverdien på reduserte nettkostnader over 40 år estimeres til 8,3 MNOK.
Omsøkt alternativ
Alternativ 1 reinvestering av Tretten
trafostasjon
Prissatte virkninger
Investeringskostnader -37,5 MNOK -24,9 MNOK Planlegging og prosjektering -8,2 NOK -1,9 MNOK Drift og vedlikehold -7,4 MNOK -11,9 MNOK Reduserte tapskostnader +8,3 MNOK -8,3 MNOK Reduserte avbruddskostnader +14,8 MNOK Ikke beregnet Ev. andre kostnader -7,3 MNOK -4,8 MNOK Sum prissatte virkninger -37,3 MNOK -51,8 MNOK
Summen av de prissatte virkningene for tiltaket er negativ. Nullalternativet vil kunne oppfylle krav til spenningskvalitet gitt av forskrift om leveringskvalitet. Med fortsatt forbruksvekst i området er det i nullalternativet også en risiko for at en ikke lenger kan opprettholde forsyningen til Kvitfjellområdet ved utfall av forsyningen fra Ringebu. Dette er ikke inkludert i de beregnede avbruddskostnadene.
3.2 Vurdering av arealbruk
Stasjonstomten vil ha et samlet areal på 5094 m2. Stasjonsbygget har et samlet areal på ca. 430 m2. I tillegg kommer areal til en ca. 70 meter lang og ca. fem meter bred adkomstvei fra Segelstadvegen til stasjonstomten,
Hele området som påvirkes av det omsøkte tiltaket, er i Ringebu kommunes kommuneplan avsatt som LNFR-område. Området er ikke regulert.
Ifølge GE Nett fordeler stasjonstomtens arealtyper seg på følgende:
- Fulldyrka jord: ca. 30 m2
- Overflatedyrka mark: ca. 740 m2 - Skog: ca. 4350 m2
Jordlova gir forbud mot omdisponering av dyrka og dyrkbar mark (§ 9) uten særskilt godkjenning fra kommunen eller ved omregulering etter plan- og bygningsloven. Ved endring i jordlova 1. januar 2018, ble det gjort unntak for anlegg med konsesjon etter energiloven, slik at kommunens godkjenning ikke lengre var nødvendig for disse. I tillegg ble det gjort unntak fra forbudet mot fradeling av
landbrukseiendom.
I denne saken gjelder det omdisponering av mindre enn ett dekar dyrka mark. NVE vurderer at det planlagte anlegget gir akseptable virkninger for jordbruk og dyrka mark.
Det resterende arealet som vil påvirkes av den nye transformatorstasjonen er et skogsområde som nylig er hogd. NVE mener de arealmessige virkningene er akseptable.
3.3 Vurdering av visuelle virkninger
GE Nett viser til at nærmeste boligbebyggelse, en enebolig, er ca. 100 meter fra den omsøkte transformatorstasjonen. Det nye bygget og kabelendemasten vil bli godt synlig for denne boligen.
Foruten om denne boligen er det spredt gårds- og boligbebyggelse i nærområdet til stasjonstomten.
Ellers er det i hovedsak fra fylkesveien mot Kvitfjell stasjonen vil bli synlig. GE Nett skriver at transformatorbygget vil være synlig fra høydene i omkringliggende turområder, men at den ikke vil dominere landskapet på denne avstanden. NVE mener at byggets visuelle virkninger er beskjedne, da det er plassert på egnet plass i et dalsøkk, og byggets størrelse er moderat, sammenliknet med
landbrukets driftsbygninger i området. Nøytral utforming av transformatorbygget, og bruk av naturlige farger, vil bidra til dette.
3.4 Vurderinger av virkninger for friluftsliv
GE Nett har vurdert tiltaket til ikke å få vesentlige konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon. Det er ikke turstier, skiløyper eller turisthytter i området. NVE er enig i at tiltaket ikke medfører vesentlige konsekvenser for friluftsliv.
3.5 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø
Det er ikke registrert kulturminner eller kulturmiljø i nærområdet til det omsøkte anlegget.
Fylkeskommunen og Sametinget har bekreftet at det ikke er nødvendig med arkeologiske
undersøkelser før anleggsstart. Det vises til at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses, jf. kulturminneloven § 8.
3.6 Vurdering av naturmangfold
NVE har foretatt søk på naturbaser og artsdatabanken etter arter av nasjonal forvaltningsinteresse og utvalgte naturtyper. På tilgrensende eiendom (Innlandet fylkeskommune), langs fylkesvegen, er det registrert den norske ansvarsarten Salix myrsinifolia myrsinifolia (svartvier). Arten er vurdert som
livskraftig (LC) på norsk rødliste. NVE vurderer tiltaket til ikke å ha negativ konsekvens for svartvier.
Det er ikke registrert andre arter av nasjonal forvaltningsinteresse i området.
Den planlagte transformatorstasjonen vil etableres i et begrenset, nylig hogd skogområde, inneklemt mellom fylkesvei og dyrka mark. NVE har vurdert saken opp mot naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8-12, og vurderer at tiltaket ikke medfører vesentlige virkninger for naturmangfoldet.
3.7 Vurdering av naturfare
Under høring av søknaden fremkom det at transformatorstasjonen var planlagt innenfor
aktsomhetsområde – utløpsområde for snøskred. Dette var ikke hensyntatt i søknaden, og NVE bad derfor GE Nett om å utarbeide en skredvurdering.
GE Nett gav oppdraget med skredvurdering til Multiconsult. De gjennomførte befaring i området den 11. mai 2020. Basert på befaringen, analyser og modellering, har Multiconsult konkludert med følgende:
- Snøskred er eneste reelle skredfare for tiltaksområdet med nominell årlig sannsynlighet større enn 1/1000.
- Øvrige skredtyper for skred i bratt terreng (sørpe-, jord- og flomskred samt steinsprang) er vurdert å ikke kunne nå inn i tiltaksområdet med den overnevnte sannsynligheten.
- Det er utarbeidet faresoner for sikkerhetsklasser for ras S1 og S2 iht. TEK 17 for skred med nominell årlig sannsynlighet større enn hhv. 1/100 og 1/1000.
- Det anbefales å ta hensyn til effekten av en eventuell snøsky ved prosjektering av transformatorstasjon.
Rapporten fra Multiconsult viser modelleringer som viser at skred med gjentaksintervall på 1000 år vil kunne nå inn i, og dekke nesten hele tiltaksområdet (stasjonstomt). Det er også rimelig å forvente at de eventuelle snøskredene kommer med en snøsky. Modellsimuleringene indikerer at det maksimale trykket som kan forventes fra snømasser av et 1000-årsskred er opp til ca. 100 kPa og 2,0 meter høyde over bakken innenfor det vurderte området, men at det for bygget blir mindre. Multiconsult vurderer en akseptabel dimensjonerende trykklast for bygget på 100 kPa og dimensjonerende skredhøyde på 1,5 meter.
Basert på skredvurderingen, har Multiconsult utarbeidet byggtekniske vurderinger av skredlaster for stasjonen. Denne konkluderer med at forskyving av bygget ikke vil kunne forekomme. Ved riktig dimensjonering av vegger i armert betong, vil veggene tåle dimensjonerende 1000-årsskred. Valg av mer solid ventilasjonsarrangement og rist vil ifølge rapporten holde med god margin mot skredlast.
Multiconsult har beregnet kostnadene ved forsterkning av bygget som skredforsterkende tiltak til å bli ca. 250.000 NOK. NVE slutter seg til Multiconsults konklusjon om at skredlastene må ivaretas under detaljprosjekteringen. Dette innebærer riktig dimensjonering av vegger i armert betong og
ventilasjonsarrangement. NVE forutsetter at GE Nett legger skredvurdering og byggteknisk vurdering til grunn for detaljprosjektering av bygget.
3.8 Anleggets utforming og avbøtende tiltak
Nye Fåvang transformatorstasjon planlegges bygget som et innendørs anlegg i ett enkelt bygg med grunnflate ca. 430 m2 og høyde inntil 8,20 meter. I tillegg er det søkt om å anlegge adkomstvei og en ny kabelendemast for tilknytning av 66 kV-ledningen Ringebu-Tretten. Bygget er, etter NVEs
vurdering, omsøkt i et område hvor de visuelle virkningene for omgivelsene er begrensede. De avbøtende tiltak som GE Nett har omtalt i søknaden, synes således tilstrekkelige. Det planlegges revegetering av anleggsplass, og byggets fasade og taktekking skal være i farger som begrenser synligheten i terrenget.
NVE vil sette vilkår om utarbeidelse om en miljø- transport og anleggsplan (MTA-plan), og i denne planen skal det beskrives nærmere hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres. I denne planen skal GE Nett redegjøre for hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres med minst mulig virkninger for omgivelsene.
Ellers mener GE Nett at støy fra anleggsarbeid over kortere perioder kan være sjenerende for omkringliggende boliger. GE Nett vil «tilpasse tidspunkt for anleggsarbeid til omgivelsene». I dette ligger å gjennomføre støyende arbeid på dagtid. Tilpasninger i arbeidstid mtp. støy, omtales i MTA- plan.
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
NVE har vurdert GE Netts søknad om å få bygge en ny transformatorstasjon ved Fåvang. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger.
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1.
Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.
4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger
Bakgrunnen for søknad om konsesjon er behov for økt overføringskapasitet og leveringssikkerhet til hytteområdene i Kvitfjell. En ny transformatorstasjon vil også bedre leveringssikkerheten for Fåvang.
Selv om summen av de prissatte virkningene for tiltaket er negativ, mener vi at de ikke-prissatte virkningene knyttet til forsyningssikkerhet og mulighet for lokal utvikling oppveier for dette. I denne vurderingen har vi vektlagt sterkest at nullalternativet ikke vil kunne oppfylle krav til
spenningskvalitet gitt av forskrift om leveringskvalitet. Med fortsatt forbruksvekst i området er det i nullalternativet også en risiko for at en ikke lenger kan opprettholde forsyningen til Kvitfjellområdet ved utfall av forsyningen fra Ringebu. Dette er ikke inkludert i de beregnede avbruddskostnadene.
NVE har vurdert virkninger for landskap, arealbruk, naturmangfold og samfunn. Vi konkluderer med at de samlede negative virkningene av etablering av en ny transformatorstasjon ved Segelstad, er små.
De samlede ikke-prissatte virkningene av tiltaket, vurderer vi således til å være sterkt positive. NVE mener dermed at etableringen av Fåvang transformatorstasjon er samfunnsmessig rasjonell.
Under er en oppsummering av nåverdien av prissatte virkninger av tiltaket, sammen med ikke-prissatte virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser, som følge av en ny Fåvang
transformatorstasjon. For oversiktens skyld gis oppsummeringen i en tabell. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapitel Error! Reference source not found..
Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad
Investeringskostnader 37,5 MNOK
Planlegging og prosjektering 8,2 MNOK
Drift og vedlikehold 7,4 MNOK
Reduserte tapskostnader 8,3 MNOK Reduserte avbruddskostnader 14,8 MNOK
Ev. andre kostnader 7,3 MNOK
Sum prissatte virkninger 37,3 MNOK
Forsyningssikkerhet utover avbruddskostnader
Nødvendig tiltak for å sikre forsyningssikkerheten ved forventet forbruksøkning
Visuelle virkninger Små virkninger
Kulturminner Ingen kjente
Naturmangfold Ingen virkninger
Bebyggelse Ett bolighus 90-100 meter fra
stasjon. Kun visuelle virkninger
Arealbeslag Omdisponering av <1 da. dyrka
mark Andre samfunnsvirkninger Muliggjør videre næringsutvikling i
Kvitfjell-området
4.2 NVEs vedtak
NVE mener at etablering av ny Fåvang transformatorstasjon ikke vil ha vesentlige ulemper for miljø, og tiltaket vurderes å være akseptabelt for allmenne interesser. Tiltaket vil bidra til bedret
leveringssikkerhet i Fåvang- og Kvitfjell-området, og det vil gjøre det mulig med fortsatt utvikling av Kvitfjell-området.
NVE setter vilkår om prosjektering av transformatorbygget for å kunne tåle belastning av aktuelt snøskred. Vi setter også vilkår om at GE Nett må utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan som skal godkjennes av NVEs miljøtilsyn før bygging av anlegget kan starte.
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive ny Fåvang transformatorstasjon, tilkomstvei, jordkabler og kabelendemast i Ringebu kommune i Innlandet fylke, som beskrevet i anleggskonsesjonen ref. NVE 201912009-24.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Ekspropriasjonsloven
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter
ekspropriasjonsloven. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter ekspropriasjonsloven § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter ekspropriasjonsloven.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke tiltakshaver søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser
Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 30. januar 2020. Fristen for å komme med merknader ble satt til 20. mars 2020. Ringebu kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i februar 2020 i Gudbrandsdølen Dagningen og i Dølen. Høringen ble også kunngjort i Norsk lysingsblad samme måned.
Følgende instanser fikk søknaden på høring:
Ringebu kommune, Innlandet fylkeskommune, Fylkesmannen i Innlandet, Elvia AS og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Gudbrandsdal Energi Nett orienterte berørte grunneiere og rettighetshavere om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.
NVE bad Ringebu kommune om å orientere aktuelle lokale lag og organisasjoner.
Innkomne merknader
NVE mottok tre høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.
Gudbrandsdal Energi Nett så ikke behov for å kommentere uttalelsene.
Kommunale og regionale myndigheter Innlandet fylkeskommune
Innlandet fylkeskommune meddelte at de har vurdert saken og har ikke merknader.
Fylkesmannen i Innlandet
Fylkesmannen i Innlandet hadde ingen vesentlige merknader til tiltaket ut fra nasjonale og vesentlige regionale interesser de skal ivareta. De påpekte at foreslått lokalisering ligger helt i utkanten av et utløpsområde for snøskred, og at de ikke kunne se at det var vurdert i konsesjonssøknaden.
Fylkesmannen oppfordret til utforming av bygg, materialbruk og farger som kan bidra til god landskapstilpasning.
Tekniske instanser Elvia AS
Elvia svarte på høringen i rollen som KSU-ansvarlig for Hedmark og Oppland (Innlandet). De viste til at en ny transformatorstasjon ved Fåvang har stått på planen i mange år, grunnet kontinuerlig
lastutvikling i Kvitfjellområdet. De påpekte at tiltaket har vært omtalt i kraftsystemutredningen siden 2012. Ifølge Elvia underbygger prognoser for effektutvikling og utbyggingsplaner behovet for økt kapasitet i området.
