41. årg. Bergen, Torsdag 3. november 1955 Nr. 44

FISKETS GANG

Ufgiff av fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

41. årg. Bergen, Torsdag 3. november 1955 Nr. 44

A bonn em en t kr. l 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. l 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Anonnsepris: Prista~ifffåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 661 81. Telegramadresse: "Fiskenytt" .

. Fiskerioversikt for uken som endte 29. oktober 1955

Også i uken som endte 29. oktober var det delvis stormhindring for fisket. Fet- og småsildfisket i Nord-Norge viser tegn til å ta seg opp.

Foruten en del fiske på Helgeland ble det i uken også fangster for Finn- mark og Troms. lenger sør er fisket smått. Brislingfisket på vestlandet synes slutt. l Skagerakk foregår det flytetrålfiske. Sildefisket ved Fær- øyane synes nå å ta av. Fisket i Finnmark var endel hindret av uvær.

Endel av bankflåten tok gode fangster helst av torsk på bankene utfor Østfinnmarl<. Bakkefisket lå omtrent nede grunnet været. Troms og Ves- terålen hadde fiske omtrent som uken før. Det er god tilgang på lev.

rusetorsk. Fiskeriene fra Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane var en- del værhindrete og små. Dog ble det tilført bra med kveite. De øvrige kystfiskerier etter makrell, skalldyr etc. samt fisket etter håbrann ga små fangster.

Fet- og småsildfisket:

Mange bruk deltar nå i sildefisket i Nord-Norge, og det blir lett tendens til opphopning på de få fel- tene hvor man hittil har funnet sild. Ukefangsten for Nord-Norge kmn opp i 34 860 hl tnot 13 460 hl uken før. Av fangsten ble 50 l O hl tatt på Rep par- fjord i Finnmark. Troms hadde 3845 hl, hvorav på Ulsfjord 1800, Kalfjord 1010, lVIalangen 135, Nord- fjord i Senja 450, Lavangen 100 og Gullesfjord, Kvefjord 350 hl. I Nordland ble det fisket 26 005 hl, hvorav for Myre, Vesterålen 640, Eidsfjord 615,

fisket smn ga om lag 1000 hl i Trøndelag og 1700 hl i Nordmøre. Ukefangsten ble 672 hl fetsild og 2121 hl småsild, hvorav henholdsvis til hermetikk 93 og 993 hl, sildolje 330 og 986 hl, agn 135 og 142 hl.

. Sagfjord, Hamarøy 400 og på Helgelandsfeltene 24 350 hl. I samtlige 3 fylker består fangsten av småsild- og tnussablandinger, som mest leveres til sildoljeindustrien, noe dog til hennetikk og agn.

Buholmsråsa-Stad: Det var heller smått med

Sør for Stad var fisket smått. Distriktene nord for Bergen hadde 500 skj. mussa og 2800 skj. stnå- sild, distriktene sør for Bergen 1500 skj. mussa og pir i blanding samt 4000 skj. småsild. Ukefangsten blir tils. 1760 hl.

Brislingfisket:

Det har ikke vært fisket brisling på Vestlandet

i siste uke. I Skagerak foregår det flytetrålfiske, som

ga 4700 skj. ansjosvare i ukefangst. Man hadde 4

fiskedager og 20 lag ( 40 båter) deltok. Notfisket på

Oslofjorden var fullstendig uvesentlig.

Nr. 44, 3, november 1955

Fisket jJå F ærØyfeltet:

Fra Ålesund n1eldes elet at 111 j s «Staursunch k0111 fra dette felt 111ecl 625 tnr. saltsild. Det berettes at fisket er avtagende, og at elet later til at silden søk- ker seg.

Fisket i Finnnzarh:

Det berettes 0111 værhindring for fisket i bakken.

På Nord banken, Skolpenbanken og Øst banken tok linekuttere fangster på opptil 35 tonn 111ed gjen- nm11snittlig 180-200 kg pr. 1000 angler. På grunn av været var det få deltakere, men utsiktene synes gode. Av fisk ble det i fylket i uken ilandbrakt 1060 tonn torsk, 264 tonn hyse, 499 tonn sei, 2,2 tonn brosme, 7,4 tonn kveite, 5,8 tonn flyndre, 26,5 tonn steinbit, 39,9 tonn uer, 44,5 tonn blåkveite - tilsa111men i uken 1949 tonn 111ot 1660 tonn uken før. Betraktelige fiskepartier ble anvendt til file- tering i frysing.

Troms:

Det n1eldes 0111 ukefangst på 347 tonn mot 339 tonn uken før. Av fisken nevnes 116 tonn torsk, 184 tonn sei, 35 tonn hyse, 3 tonn kveite, 3 tonn uer sa111t en del brosn1e, flyndre og reker.

Vesterålen:

Fra Andenes meldes det 0111 ukefangst på 97 tonn, hvorav 90 tonn sei (saltet ^50, hengt 13, iset 28 tonn), 3,8 tonn kveite, litt uer, torsk etc. Det deltar 26 garnbåter i seifisket. Fra Bø, Vesterålen meldes det 0111 en del spredte seifangster og ukeparti på 33 tonn.

Levendefisk:

I forløpne uke ble det fra Levendefisklagets di- strikt tilfØrt Trondheim 55 tonn lev .torsk, Ber- gen 48 tonn lev. torsk og 7 tonn lev. småsei, Oslo

16 tonn lev. torsk, Sørlandsbyene 20 tonn. Et brønnfartøy beregnes være i Oslo 31. oktober med 14 tonn torsk. Uten0111 ovennevnte ble Bergen til- fØrt 17 tonn 1ev. småsei fra Sogn og Fjordane, l tonn lev. toxsk og 4 tonn lev. sei og lyr fra Horda- land.

Bankfisket) kystfisket:

Været hemmet fisket såvel fra

^~iføre

og Romsdal, som Sogn og Fjordane. Fra Nløre og Romsclalt11el- des det dog at kveitefisket ved Færøyane har vært bra. Fylkets ukefangst ble på 329 tonn, hvorav 29

tonn torsk, 17 tonn sei, 24 tonn lange, 17 tonn bros111e, 24 tonn hyse, 62 tonn kveite, 9 tonn skate, 16 tonn hå.

Sog;n og Fjordane:

MålØyflåten hadde værhindring.

I-l ordalancl:

Ukefangsten ble på 25 tonn, hvorav 0111talte 5 tonn lev. fisk, dessuten l tonn sløyd torsk, 4 tonn sei og lyr, 4 tonn lange og bros111e, 4 tonn hyse og 7 tonn hå. Noen båter 111ed Færøykveite ventes.

no gal and:

Det ble tatt 90 tonn fisk av forskjellig slag.

Shagerahhysten:

Av fisk ble det ilandbrakt L!O tonn, av sild 5 tonn.

Oslofjorden hadde 6 tonn fisk og 31 tonn fjord- sild.

1\!fahrell [is het:

Det 111elcles om ukefangst på 15 tonn makrell tatt på harp ved Egersund, Flekkefjord og Ana-Sira.

Håbrannfisket:

Det 111eldes on1 ukefangst på 3500 kg fordelt på s111åfangster fra kystfarvann.

. Skalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden (Fjordfisk) 1500 kg kokte, 1500 kg rå, Skagerakkysten l O 000 og ⁵⁰⁰⁰ kg, Rogaland 4500 og 1000 kg, Tr0111sø 1855 kg.

HumJ?urfisket for Vest-Agder, Sør-Rogaland og 1\!Iøre og R0111sdal sies å være tnindre enn vanlig.

I uken hadde Skagerakfisk 10 tonn, Rogaland 5 tonn, 1\!Iøre og R0111sdal 4,8 tonn. lYiøre og Ron1s- dal hadde dessuten 124 tonn krabbe.

StØrjefishet:

Av prit11a størje ble det under årets størjefiske ilandbrakt

~il:

Råfisklagets Svolværkontor 840,0 tonn, Trondheimskontoret 1927,3 tonn, Sunn111øre og R0111sdal Salslag 348, l tonn, Sogn og Fjordane 2.972,6 tonn, Hordaland 3.868,9 tonn, Rogaland 139,4 tonn, Skagerakkysten 47,2 tonn, Oslofjorden 142,2 tonn- tilsa111n1en 10 285,8 tonn prima størje, hvis verdi (eksklusive frakter) oppgis til kr. ·

16 500 955. Fraktgodtgjørelsen er 15 øre pr. kg·.

I tillegg til pri111a størje k01111ner 57 219 kilo skadet

størje, s0111 ligger lagret.

Summary.

Stonny weather cortclitions were jJrevailing also in the week ending October 29th.

The fat-and srnall herTing fisheries of NortheTn N orruay imjJroved further. During the week a total catch of 34)860 hectolitres was landed at Finnmark, Troms and Nord land. The eat c hes consisted of small herrings of different sizes. Niost of it was landed at meal and oil jJlants) some catches at can- ning jJlants and SOJne CCttches were disjJosed of for baits. In the southern districts the catches were small and few. The total catch of the week ruas 39.419 hectolitTes against 18.294 hectolitres in the weeh ending October 22nd.

1Vo eat c hes of sjJrats were landed in vVestern Nor- way. At the jJorts aLong the OslofjoTd 940 hecto- litres of sjJrats were landed. This fish was tahen in jJelagic trawling g;ears off Skagen and was sold to anchovy jJlants.

·The clriftnet fishing north of the Faroe Islands loohs lilze to be ending. The shoals are said to be seehing to the dejJths out of reach of the fishermen.

One ·uessel with 625 barrels of curecl herrings cal- led at Aalesund.

The fishing off Finnmark was jJartly hamjxred by aclverse weather conditions. Thus t~~e fle~t ?f inshore longlincrs nwstly stayecl at thezr jJO?:ts zn Easten~ Finnmark. Some of the deejJ sea longlzneTs) however) hacl fair catches mostly of cocl at the N oTclbanken) the SkoljJenbanken and the Østban- ken. The total catch of the week was 1949 tons against 1660 tons last weeh. Of the sjJecies lancled may be mentioned l 060 tons of co el) 264 tons of hadclock) 499 tons of saithe) 7)4 tons of halibut and 5 )8 tons of jJlaice.

At the jJorts of NIØre and Romsdal county 329 tons inclucling 200 tons of white fish ancl129 tons of crustaceans were lancled. Of the sjJecies landecl may be mentionecl 62 tons of halibut, 9 tons of wings and 17 tons of dogfish. RejJorts indicate that further fair catches of halibut mæy be exjJectcd.

The NiålØy district hacl no catches. at all this week. 1\!Jany dogfish boats) however) are sheltering at the Shetlands clear for action when the weather imjJroves.

Utvidelse av A.s. Fiskernes Bank.

AjS Fiskernes Bank legger i dag ut sin innbydelse til for- hØyelse av sin aksjekapital til 8

a

lO mill. kroner. Aksjekapitalen er tidligere 2 mill. kroner.

Banken utvider også sin virksomhet ved at den nå vil få to sideordnede kontorer - et i TromsØ og et i Trondheim - med lwer sine selvstendige styrer.

Styremedlemmene ved kontorene i Tromsø og Trondheim danner bankens hovedstyre.

Banken vil også suksessivt utvide sin virksomhet sørover.

Tegningsfristen er satt fra 8. november til 31. desember d. å.

Nr. 44, 3. november 1955 Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar - 22. oktober 1955. ·

Anvendelse

Fiskesort Mengde

0 ~~~~-~ ~al-l

^H.en-j

~~~-~Fiske-

sing tmg gmg tikk Inel tonn

Torsk . . . 2 714 Sei . . . 9 986 Lyr . . . 175 Lange . . . 5 828 Blålange . . . . 371 Brosme . . . l 998 Hyse . . . 2 447 Kveite. . . l 003 Rødspette . . . . 12 Mareflyndre . . - Uer . . . 6 Skate og rokke 220 Annen fisk . . 199 Håbrann . . . . 330 Pigghå . . . 571 Makrellstørje . . 764 Hummer . . . . 39 Reker . . . 5 Krabbe . . . 771 I alt 2'7439 Herav til:

Ålesund ... . Kristiansund N.

Smøla ... . Bud-Hustad ..

Ona-Bjørnsund Bremsnes ... . Haram ... . Søre Sunnmøre Grip ... . Kornstad ... .

15 063 l 776 780 1011 l 371 2 055 384 3 781 378

---~--840

tonn

l

^tonn

l

tonn tonn tonn

l 9531 751 6 4 --

3 6651 4 43911 780 69 33

1361 30 9 - -

l 25014 576i l l -

- 3711 - - -

117 l 794 87 - -

2 38lj 43 4 19 -

l 003 - - - -

12 -

6 - - - -

2181 - l - l

176, 18 4 l -

3301

- - - -

5711 - - - -

7641 - - - -

3~1 = =

^_2

=

l

^{1061 -}

1~1~-=-

12 730 12 022 l 892 761 34

6 256! 8 72)

^{37 471 -}

l 5581 217

i

l - - 2761 56 241 193 14

- l

54)1 341

i

37 88 596 5711 24 180 8541 225¹ 976 214 --

l -

l 498¹ l 8871. 302 2441 -- 125

689 2 149

170 9 83 11

Leverkvantum 13 109 hl.

llandbral<t fisk i Troms i tiden l. januar --29. oktober 1955.

Fiskesort

Torsk Skrei ...

Sei ...

Brosme ....

Hyse ...

Kveite •• l .

Blåkveite ..

Flyndre Uer Steinbit Lange ...

Annen

....

Reker

Anvendelse

Meng-1--- de Ising og _frysing

l

^Sal-_ting

l

_Henging

l

tonn tonn

l

^{tonn j tonn}

l

2 791 10 039 4 306 965 l 622 187 5 33 375 535 9 lO 4271

l 090 992 2 161 l 401 187 5 33 374 535 7 191

391 7 386 152 4 41

l

l 310 1661 1993 961 180

9 3

Her- metikk

tonn

236 I alt ^{!21 304 6 976} l 7 975 6117

l

²³⁶

Nr. 44. 3,november 1955

Fetsild- og småsildfisket 1/1 - 29/10 1955.

---~---~~~---,~---~---~

Finnmark-Buholmråsa ¹⁾ Buhområsa-Stad Stad-Rogaland²⁾ Fetsild

l

^Småsild

Samlet fangst

Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

^l

^{Småsild Fetsild} \ Småsild

hl hl hl hl

l

^{hl hl hl hl}

Fersk eksport . . . - - 388 2 536 2 888 l 568 3 276 4 104

Saltet . . . 10 866 44 550 75 l 978 335 13 394 454

Hermetikk . . . 457 25 299 ' 4 680 35 096 5 672 107 280 lO 809 167 675 Fabrikksild . . . ^{94 300 272 743}

1

1 64 999 59 879 108 116 ^l 105 713 267 415 438 335 Agn . . . 6 368 6 389 55 281 5 772 31 869

l

3 433 ¹ 93 518 15 594 Fersk innenlan_d_s_._._._._

1 _ _ _ 1_54_8 _ _

1

_ _ _

---,_+ _____

1_1_9_0 _ _

1 _ _ _ 1_1_8 _ _

1 _ _ 10_5_93_1_ 4 428

l __

^{13_33_1 _ _} 1 _ _ .c_1_5_5_0_

I alt 113 539 304- 4-'79

l

127 088 103 4-76 161116

l

222 757 401 74-3 630 712 --~---~---~---~---~--~---

1) Lodde til fabrikk 425 972 h1, til agn l 932 hl.

2) pr. l. oktober 1955.

Tysk trålerbygging og engelsk.

I sin utgave for 7. oktober tar «The Eshing News» spørs- målet om de britiske verksteders konkurransedyktighet opp til vurdering i en artikkel under tittel: «A survey of German Tr;nv- ler Construction.» «lf Germany - why not England?>>, som gjengis i oversettelse:

I den senere tid har minst tre stØrre britiske firmaer beordret nye trålere fra tyske skipsbyggerier.

I betraktning av ordrenes store omfang, besluttet Fishing News seg til selv å undersØke hvordan det har seg at tyske Yerk- steder kan være i stand til ^å konkurrere med gamle, grunnfestede engelske firmaer, som hittil har nytt anerkjennelse som byggere av verdens beste fiskefartØyer. Vår reise innbefattet de fleste av verkstedene både i Hamburg og Bremerhaven og omfattet både store og små firmaer.

I løpet av en kort tur var det ikke mulig å utforske de enkelte prisdannende detaljer i full utstrekning, men visse fremtredende fakta manifesterte seg i hvert av de besøkte skips- byggerier. Våre inntrykk fremgår av etterf9Jlgende:

Den tyske skipsbygningsindustrien ble nesten fullstendig ut- bombet under krigen. Gjennomsnittlig synes skadeomfanget på grunn av bombing å ha ligget på om lag 70 pst. Tyskerne har derfor den fordel at mesteparten a\· deres utstyr er nytt og up-to-date og samtidig blitt utformet på grunnlag av ameri- kansk strØmlinje-teknikk. Det ble dem ikke tillatt å begynne med skipsbyggingen igjen fØr i 1949. Alt måtte startes i hast, fordi tyske firmaer faktisk ropte etter nye skip. Verkstedene ble derfor ikke alltid planlagt så godt de kunne ha vært, fordi tidsfaktoren spilte en så betydelig rolle.

Alle arbeiderne i tyske skipsverksteder står tilsluttet bare et enkelt fagforbund, hvis forhandlingsmakt heller ikke er sft stor som de tallrike eng·elske fagforeningers.

De tyske verkstedseierne har dermed fordelen av ikke ^[t ha å gjØre med en rekke forskjellige fagforeninger eller noen håndverker-rivaliserings og dermed heller ingen restriktive frem- gangsmåter. Hver arbeider er villig til ^å utføre ethvert arbeid han blir satt til.

Tiltross for de nylig stedfunne streiker i Hamburg hadde vi et sterkt inntrykk (både fra ledelse og underordnete) av at det tyske folk som helhet hadde besluttet, at bare hårdt arbeid og lang arbeidstid kunne heve deres levestandard opp og bort fra den miserable tilværelse de fleste tyskere var nedsunket i etter krigen.

De fleste verkstedene arbeider nå full 48 timers uke

+

over- tid - i alminnelighet minst 4 timer.

Det arbeides: Til tross for at vi har diskutert lønningsrater inngåei1de finner vi det er uten noen verdi og bare villedende å offentliggjøre noe herom i denne artikkel.. LØnningsratene kan kun betraktes i forhold til den samlete nasjonale leve- standard. Generelt sett kan det sies at lØnningsratene i den tyske skipsbygningsindustrien er høye, og at flere og flere fagarbeidere nå kommer til arbeidet i sine egne motorkjØretØyer. lVIen det mest betydningsfulle er at de møter til arbeid innstillet på ft utføre et virkelig dagsveTlc

+

overtid.

Etter krigen hadde den tyske fiskerinæring et meget stort skipsbehov slik at samtlige beddinger stod fulle inntil i fjor.

Da var elet øyeblikkelige behov dekket og kun replasements- ordrer kan ventes fra hjemmenæringen nå fremover. I forbi- farten kan det ha sin interesse å bemerke, at det ble oss fortalt at gjennomsnittsalderen for den tyske trålerflåte i fjerne farvann nå kun dreiet seg om 7 år. Det er et godt bevis på de anstrengel- ser som har vært utfoldet etter krigen.

Tre magiske ord: De alminnelige byggeomkostninger for materialer, maskineri etc. i Tyskland er stort sett som i Eng- land (kanskje heller litt høyere). Det er derfor bare på arbeids- omkostningenes konto at besparelser kan opnås.

I minst et verksted hadde administrasjonen fått satt i verk en uhyre besparelse i arbeidstimer som satte det i stand til å fremby sine trålere til meget konkurransedyktige priser.

I denne forbindelse kan vi peke på tre magiske ord: «Svei- sing». «For-fabrikasjon» og «Standardisering». I omhandlede verksted blir trålerne nesten 100 pst. sveisete og det er bare de aller stØrste skip som blir gjenstand for delvis mekanisk klinking.

Men vi fant for-fabrikasjonen mest talende. Under vandrin- gen omkring på verkstedsområdet ble vi vist forskjellige seksjo- ner av skipet ferdiglagete i verkstedshallene. Det tok nesten pusten fra oss, når det ble oss fortalt, at <<eler står rorhuset til en tråler». Eller «dette er hoveddekket til en tråler», eller lik- nende.

Nesten alle deler ferdiglages eller for-fabrikeres i verksteds- hallene for etterpå simpelthen ^å bli montert på beddingene ved hjelp av kraner. Dette gir selvsagt adgang til en langt mer rasjonell utnyttelse av arbeidsstyrken med påfØlgende besparelse i antall arbeidstimer.

S/andardiserete shrog: Og til slutt tror vi også at vi fant det egentlige svar på hvorfor britiske redere har kunnet kjØpe skip så meget billigere i Tyskland. Svaret er «standardisering» i ordets fulle betydning.

Et vidkjent verksted hadde to standard-typer - et tysk og et engelsk skrog (de to lands næringers spesielle behov nødven- diggjør dette).

Tyske redere forlanger i alminnelighet ikke så hurtige skip som britiske redere. Tyske trålere synes å være noe bredere enn engelske, hvilket gir de sistnevnte 2-3 knobs større hurtighet.

Uansett denne forskjell ble det pekt på at tyske trålere har andre fordeler, idet de er i stand til å fiske under værforhold, som ville holde smalere og hurtigere fartØyer borte. En skips- bygger gikk dessuten - og det har sin betydning - så langt som til å garantere et tØrt arbeiclsdekk for en tysk trålertype selv under de verste vinnforholcl.

Til vår forbauselse fant vi at hver av de for Storbritannia bestemte trålere i virkeligheten var helt make. Skrogkonstruk- sjonen var akkurat den samme i hvert tilfelle, og elet er bare med hensyn til slikt som hjelpemaskineri og bekvemmeligheter at der er noen forskjell.

Det er unødvendig å forklare at denne standardisering fører til betraktelige besparelser i arbeidstimer, og at visse tyske skips- verft derfor er i stand til å offerere både fast leveringstid og faste priser.

Overalt fant vi at spørsmålet om arbeidstiden stod i fokus.

De fleste av de tyske verkstedene hadde beclclingskapasitet uten- om den brukte, men ble hemmet av en alminnelig mangel på arbeidsfolk. Der foreligger imidlertid for å sitere en av skips- byggerne en virkelig fare. Britisk uclisiplinerthet kan også spre seg til tyske verksteder (streiken i Hambrug fornylig er et eksempel på hva der kan skje) og dermed gjøre de garanterte priser og leveringsclatoer om til noe, son1 bare hører fortiden til.

I en periode med stigende priser er det godt mulig, at britiske redere vil gjøre rett i å komme sammen for å undersøke muligheten av å komme frem til et standarclskrog høvelig for alle individuelle interesser - enten elet nå ble bygget i Stor- britannia eller andre steder. Ad sådanne retningslinjer kommer man frem til billigere fartøyer og muligens annen verdifull lær- dom med tyske skipsbyggere som læremestre.

Nok et punkt bør nevnes: Tilsynelatende foregår elet en friere utveksling av erfaringer mellom tyske skipsbyggere. Inn-

Fisle brakt i land Finnmark tiden l. januar 29. oktober 1955.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising og

l

^{Sal- Heng-}

frysing ting ing .... 1

tonn tonn tonn tonn

Torsk 71994 14413 18 561 39 020

Hyse ... 22 576 16 075 87 6 308 Sei ... 13 823 3 594 2 089 8140

Brosme .... 573 1 572

Kveite ^{• t • •} 482 482

Blåkveite 521 521

Flyndre 349 349

Uer 2 316 2 316

Steinbit 1472 1472

I alt 114106 39 222 20 738 54 040

/Herme.

tikk

l

tonn

l

¹⁰⁶

106 Lever 85 444 hl. Utvunnet damptran: 37 707 hl. Rogn 5 575 hl, hvorav 3 112 iset, 2 463 saltet, 3) 754 tonn rotskjær

Nr. 44, 3. november 1955

M G

sikrer konfakfen

jericho er en bærbar elektrisk megafon, som drives av fire flate lommelyktbatterier, uten ytre tilbehør eller løse led- ninger. Den er lett å håndtere og kan benyttes over alt hvor man ønsker forsterket tale.

Eneforhandler for Norge:

NORSK MARCONIKO p NI

OSLO BERGEN

bydelser til å se et arbeid i fremadskriden gis s~tledes hyppig selv til konkurrenter.

Det er ikke tvil om at tyske trålerkonstruktører gjerne vil re-etablere deres førkrigsforbindelse med Storbritannia. Verk- stedene er velutstyrte, har fornyJden kapasitet og få av dem vil bruke mere enn 13-14 måneders tid på levering av en tråler.

Fersl<sildtilførslene til Vest -Tyskland.

Av «Allgemeine Fischwirtschaftszeitung» for 15. oktober frem- g[tr det, at den i de senere måneder stadig lavere innfy>rsel av (crsksild i Vest-Tyskland (mai 796 tonn, juni L195 tonn, juli 431 tonn) fra august måned viser stigning, idet det ela ble levert l!J21 tonn. Stigningen kan i fØrste rekke tilbakeføres til 47 svenske direkteleveringer på tils. 1369 tonn til verdi av 451 000 DM. Der er også stigning i tilførslene fra Danmark, og det kan ogs;1 nevnes at et norsk fiskefartØy samt islandske fiskefartøyer har levert sine trålsildfangster i Vest-Tyskland.

Det opplyses at den norske fiskekutteren «Hustad» siden august har levert sine fangster direkte fra fangstfeltet på Fla- dcngruncl til Cuxhaven. Fangstutbyttet har bedret seg etter hvert.

I august gjennomførte farty>yet 3 fangstturer med samlet levering av 42231 kg sild og 2736 kg bifangst til totalverdi av DM 12977.

Ved to fangstturer i september ble det levert 36 617 kg. sild og G9G kg bifangst, salgsverdi D~1 10 637. Nok en tur i begynnelsen av august ga 23 652 kg sild, verdi DM 10 172.

Tre islandske fiskefartøyer leverer for tiden sine sildefangster

Nr. 44, 3. november 1955

i Hamhurg-Altona. ".l!Jrundur" leverte således på sin fylrste lur i septen1ber 171 015 kg sild og 1707 kg bifangst og oppnftdde pft auksjonen for delte D:M 54 964. En islands kutter «Frodi"

som fisket på Fladengrund leverte på sin fØrste tur den 30. sep- tember i Altona 14 000 kg og 1330 kg bifangst og oppnådde for delte tils. DM 4297.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 15. oktober ble det i hollandske havner ilandbrakt 46 901 tnr. fiskepakket saltsild mot i tilsvarende uke ifjor 101 251 tnr. Siden sesongens begynnelse er det blitt inn- brakt 595 490 tnr., hvorav 290 964 tnr. matjessild, 163 922 tnr.

fullsild, l lO 245 tnr. runclsaltet sild og 30 359 tnr. tomsilcl. Det samlede resultat i fjor på denne tid var 636 075 tnr.

East Anglia-fisket hittil mindre enn fjordårets.

I «The Fishing News" beretning om East-Anglia-fisket i tiden frem til 15. oktober, heter elet at sesongen hittil ligger tilbake for fjorårets, men at elet er en berettiget bakgrunn for dette. På samme tid i fjor hadde man nemlig allerede nytt godt av det rike fiske under oktober-fullmånen, mens årets fangsttall ennå ikke inkluderer denne periode. Fullmåne er det først 31.

oktober og selv om ikke denne i og for seg er noen garanti, håper man dog på gode resultater. Det er mang·e son1 mener at sesongen vil stå og falle med fisket i denne perioden.

SkjØnt tidevannet arter seg på lovende 1nåte på de lokale bankene har dagsfangstene hittil vært skuffende. Fisket har faktisk vært temmelig spredt med store differenser mellom styJr- ste- og minstefangster.

ITALIA

MARIO TRAVAINI

GENOVA, DARSENA X/18 (Genuas fisl<emarl<ed)

Telegramadresse: TRAMARIO Telefon: 62 895 (Privat: 366 890)

SALGSAGENT- ALLE SORTER FISK Spesialisert og organisert over hele Italia.

Assuranseforeningen

Gjensidig

Telegr.adr.: Assuransen Postadr.: Aalesund, Boks 42 Telefon: 1815

«l S HAV ET»

Overtar forsikring av kasko, utstyr etc. på norske ishavsfartøyer.

Det har v~LTL noe foruroligende at sft mange av fangstene kommer fra et enkelt område av de lokale banker, men man håper at stimene er store nok til ft spre seg passe over området i sin helhet.

Fiskeflåtene har nå samlet seg i Lowestoft og Yannou th Deres antall ligger 30 tilbake for fjorårets deltakelsestall, der- under 24 færre dampfartøyer.

De siste tall er disse: Dampfartøyer 52 engelske og 4 skotske, motorfartøyer 20 engelske og 167 skotske - samlet deltakelse 233 fartøyer, som fordeler seg med 19 dampere og· 137 motor- fartØyer på Yarmouth og 27 dampere samt 57 motorfartøyer på Lowestoft.

Pr. 15. oktober var det i begge havner levert 892 fangster 111ot 1554 samtidig i fjor. Fangsten utgjorde ⁱ alt 19 691 crans, verdi f 86 165 eller gjennomsnittlig 87 sh. 6,2 el. p1;. cran mot i. fjor henholdsvis 99 519 crans, verdi ^f 314 909 og 63 sh. ^3,'~ d.

pr. cran.

Flytende dansk muslingkokeri.

«Vestjysk Fiskeritidende" opplyser 24. oktober, at det fra Fur Skibsværft er sjØsatt det fØrste flytende muslingkokeri i Danmark. Det er bygget til ^AjS Laur. Rønns Fiskeeksport, Es- bjerg.

Muslingkokeriet er innrettet i et tidligere seilfartØy med hjelpemotor, som er ·bygget i 1888. Seilskipets motor er tatt ut, stt fartØyet fremtidig· ikke kan seile ved eg·en maskinkraft. I det tidligere laste- og maskinrom er det innrettet et moderne elelc- trisk renseri. lVIuslingekokeriet vil få tilfØrt muslinger fra bl. a.

stenfiskerfartøyer fra Fur. I neste uke blir det buksert til Vishy bredning vest for l\fors, hvor det inntil videre skal ha stasjon ved Dover Odde.

Danmarks fiskeribank.

Om denne banks virksomhet i regnskapsåret 195"1-il:) opp- lyser «Vestjysk Fiskeritidende» den 25. oktober fyJlgendc:

Det er effektuert 113 lån til et belØp av 2,6 mill. kr. og del samlede utlån pr. 31. mars i år andrar til 14,2 mill. kr. I ben- huld til loven mn fiskeribanken må det samlede utlån mot sik- kerhet i fiskefartøyer ikke overstige 15 mill. kr., og lån mot annen sikkerhet ikke overstige 5 mill. kr. U tlånsbelØpene for de to kategorier utgjorde henholdsvis 12,1 og 2 mill. kroner. Der er i siste regnskapsår inngått avdrag pCt tils. 2,5 mill. kroner.

A rets samlede renteinntekt har belØpt seg til ca. 680 000 kroner.

I regnskapsåret har banken avskrevet godt 100 000 kroner som tap, hvorav ca. 20 000 kroner skriver seg fra lån til anskaffelse av biler til ambulerende fiskehandel, og resten av tapet skriver

· seg fra et lån, som i 1949 ble innvilget til anskaffelse av et kjøle- skip innrettet til transport av fisk.

Grimsbytråler gjør god Nordsjøtur til banker utenfor norskekysten.

Grimsbytråleren «St. Leonard>> hadde nylig en av de mest lønnende NordsjØ-turer, som har V<cTt utfØrt på lange tider.

Den 17. oktober oppnådde den ^f 2539 for en fangst på 435 kits, hvilket blir om lag f 200 pr. dag på turen som varte 13 dager.

Fisket ble drevet på Holmen Grounds om lag 60 miles fra norskekysten. På grunn av vrakgods og bunnens beskaffenhet for Øvrig på disse banker behøves det en skipper med særskilt kjennskap til farvannet om turen skal svare seg. Skipper E.

lllower, Cleethorpes var mannen. Det ble levert 187 kits «sheU-

cmb og 117 kits bulk, samt 21 kits <<Shelf haddocb og 67 kits bulk, 28 kits flyndre og 50 kits lyr.

Nylontrål mot bomullstrål.

The Fishing News for 21. oktober inneholder en artikkel ang. et eksperiment med nylon- og bomullstrål, som gjeng-is i oversettelse:

Småtråleren <<Annie Vest'a» fra Bideford har i en tid eksperi- N arg es Levendefiskelags omsetning på wtånedeJ' 1954.·

Torsk

l

^{Sei 1Hum1ner l Krabbe l Reker}

tonn tonn

l

^{tonn tonn}

^l

^tonn

Januar 276,2 13,2

l

0,3 44,8

Februar 305,1 0,1 142,8

.Mars 308,R 0,2 249,1

April 88,0 59,1 0,2 180,3

.Mai 25,3 352,0 4,5 279,1

Juni 241,8 10,1 228,7

Juli 217,4 4,0 191,3

August 95,5 145,0 11,3 129,0

Septemb 331,4 47,4 6,1 853,2 162,9

Oldober 401,0 80,0 25,1 845,0 112,1

Nove1nb. 448,R 4,7 16,6 470,3 97,4

Desemb. 363,8 4,5 13,4 42,9

Uoppgitt

månedsv. 3,1 3,0 4,2 36,7 36,9

I alt 2,647,0 1,163,6 75,9 2,229,9 1,897,3

V er di til

l l l l

^l

fisker kr. 2 207 3951 5S2 117 443 784 l 203 06014 097 4R8

1 I følge oppgaver fra Norges Levendefisklag S/L. Lagets distrikt omfatter kyststrekningen fra og med Finnmark til og med Romsdal (levende torsk og sei), kyststrekningen fra og med Nordland til og med Nordmøre (hummer og krabbe) og Trom.s og Finnmark (reker).

l-Jdbrann omsatt av Hdbrandj1'skernes Salslag 1ndnedsnis 1952-541 •

1952 1953 1954

tonn²

%

^{tonn2 0/ ;O tonn2 O ;o i}

Januar 9,9 2 96,3 14 20,8 4

Februar 10,7 2 7,3 1 12,4 3

.Mars 8,2 2 49,8 7 24,7 5

April 39,8 7 40,8 6 10,9 2

lVIai 86,5 16 33,4 5 87,1 19

Juni 89,5 16 69,6 lO 42,4 9

Juli 62,9 l1 60,6 9 32,9 7

August 48,2 9 62,9 9 41.1 9

Septemb 10,2 2 74,4 11 27,8 6

Oktober 10,5 2 53,0 8 49,1 11

Novemb. 6,,3 1 43,9 7 27,0 6

Desemb. 167,7 30 88,6 13 88,9 19

Uoppgitt

mån~dsv.l ^0,2

l

^0,5

I alt 550,6 100

l

^{681,1 100 465,2 100}

Verdi til

l

¹ _l

/1 564 2431 fisker kr. l 261 8181 12 020 851·

l Ifølge oppgaver fra Håbrandfiskenes Salslag.

2 SlØyd fisk uten hode.

Nr. 44, 3. novembet· 1955 mentert med nylon i trålen. Trålen ble utstyrt med cod end av nylon og dette var hel gjennom vellykket til tross for at det ble fisket på stenfull og ujevn bunn i Bideforcl Bay.

Denne cod end har vart 4 ganger lenger enn en vanlig av bomull eller hamp. Den ville ha vart minst G ganger lenger hadde man ikke vært så uheldig å skrape opp store runde stener på 70 til 80 lbs. vekt, som ved tre anledninger forårsaket skam- filing.

Senerehen ble elet benyttet en fullstendig nylontrål, som ble funnet å være hendigere på en hver måte. Den har allerede overlevet en vanlig bomullstråls levetid på dette spesielle felt.

Nylonreclskapets letthet har vært bevist i f01 bindelse med omclreiningstallet på maskinen. Normalt omdreiningstall for tråling med bomulls- eller hampetrål på dette felt er 850 om- dreininger pr. minutt. Ved bruk av en nylontrål med 12 fot lengre footrope blir trålingshastigheten holdt ved bare 600 om- dreininger.

Nylontrålen krever således mindre slepekraft, nemlig i lig- ningsform l 2jl7 (600 /850) I oljeforbruk blir det en motsva- remle teoretisk besparelse på minst 5

fl

7 i forhold til forbruket ved benyttelse av bomullstrål.

Mange materialskader under det svenske lslandfisket.

Under det svenske islanclssilclfisket har minesveiperen <<Han()", kaptein Bosse Norlin, gjort tjeneste som hjelpeskip. Ved <<Han()>>S hjemkomst berettes elet, at materialskadene på båter og maskiner har va:rt store i den forløpne sesong og iblant også besværlige.

P;'t maskiner har det vært utfØrt om lag 90 1eparasjoner. Tre ganger har fiskefartøyer hatt store rorhavarier - i et tilfelle knekket rorpinne, og i de andre tilfellene skader på rorstam- mcne. <<Hani::i>>S dykkere har gått ned 12 ganger for å ta hor!

fiskegarn fra propellene og for å tette mindre lekkasjer.

:Minesveiperens leger har også hatt en del å gjøre og har hehancllet GO tilfeller, mest byller og sår.

Angående selve fisket uttaler kaptein Nm·lin, at dette lenge ble hemmet av dårlig vær. I siste uke i september hle elet imid- lertid bedre fiske og han regner med, at elet ble fisket like meg·et i denne uke, som i de seks ukene sammenlagt.

Det er for øvrig bestemt at en minesveiper av mindre type skal fØlge fisket også neste år, og hertil er det for budsjettåret l95Gj57 bevilget kr. 50.000.

Hjelpefartøyets primære oppgave blir som f)Jr reparasjon- og legevirksomhet. Silclerekognosering kunne også være ønskelig å gjennomføre, men formentlig lar disse oppgaver seg vanskelig kombinere. (Svenska Vastkustfiskaren 25. oktober).

Krig mot måkene i Sverige.

I <<Svensk Fiskhandeh nr. 10 berettes det, at tusen\'is av hav- måker på Hallands Vadero i den senere tid har fått sovemidler for at man på en for fuglene smertefri mi'tte skulle bli av med dem. Giften er blitt blandet inn i sild, som er blitt kastet ut fra båt. Fuglene fulgte snart etter og lot seg intet ondt anencle silden smake. Stammen tåler desimering. Ivbn antar at bort mot lO 000 måker holder til huse på Øya og er en plage for mange, ikke minst for annen sjøfugl.

I Gøteborgs fiskehavn gjØr måkene som kjent meget ugagn.

:Man har forsØkt å holde dem i sjakk med ultrakorte lydbØlger, men fuglene vendte seg snart til elet, og nå må man gripe til barskere metoder. Ute pi't Skr~ippcldir skyter man daglig et stort antall med lydl9Jsc skudd.

I Norrk6ping ha~· man for at lindre sykelmspasientenes ube- hag av måseskrikene startet en giftk rig mot dem.

Nr. 44, 3. november 1955

Melding fra Fiskericlirehtora lels statistiske kontor.

fangst

l es

^Ill

^l 1 53 ^og 1

Ved sekretær Sverre 1\iollestad.

:Med «Småtrålere» mener en her farkoster på inntil 300 bruttotonn som nyttes til trålfiske. Trålere på over 300 brutto- tonn kalles gjerne «stortrålere».

I Fiskets Gang nr. 40 ble elet gitt en oversikt over stortrå- lemes fiske i 1953 og 1954 og· her skal en gi en del tall for smft trålernes fiske i de samme årene. Trålfisket etter sild og brisling er imidlertid ikke tatt med her.

Delt ah ing.

Trålfiske er underlagt bestemmelsene i lov om fiske med lrål av 20. april 1951. I henhold til loven må de som ønsker ft drive fiske søke Fiskeridepartementet om tillatelse. Ved ut- gangen av 1953 var det i alt 377 farkoster og ved utgangen

Tabell 1. Tråltillatelsa og antall farkoster som en hM mottatt fangstoppgaver fra i 1953 og 1954.

Farkoster Trål- son1 en har tillatelser mottatt

pr. 31/12 fangstopp- gaver fra 1953 _l 1954 l 1953

l

¹⁹⁵⁴

Fy lirer: l ^l '

Finnmark • • • • o • • • • • o . o • • • • • 28 31 10 11 Troms o o o • • • • • • • • • • o • • • • • • 68 73 16 20 Nordland • • • • o • • o • • • • • • • • • • 33 45 7 8 Nord-Trøndelag • • • o • • • l • • • • 1

l

2 ^- 1

Sør-Trøndelag

...

4 5 1

-

Møre og Romsdal ^o • • • • • • • • l 91 108 30 51 Sogn og Fjordane

...

18 20 5 3 Bergen • • • • • • • • • • • • o • • • • • • l 5 6 3 2 Hordaland • . . . • o. 39 48 14 21 Rogaland

...

^{49 49 6 9}

Vest-Agder • • • • o • • • • • • • l . o. 22 23 3 3 Aust-Agder ^{• • • l • • • • o o o} • • • • • 3

l

4 - 1

Telemark • • • • o • • • o • • • • • • • • • 1 1 - Vestfold • • • • • • • o • • • • o • • • • • - 1 - -

Buskerud

...

^{1 1 - -}

Oslo • • • • • • • • • • l • • • • • • l • • • • 1 1 1 1 Østfold ^{• l} • • • • • • • • • • • • • • • l • • 13 17 3 4

Størrelscsgrztpper:

Under 25 br. tonn

...

65 80 10 16 25 - 49,9 • • • • • l • • 127 150 40 58

50 74,9 -

...

^{57 64 18 26}

75 ^- 99,9 -

...

l 35 40 13 16

100-149,9 -

...

l 52 55 12 11

150-199,9 -

...

^{19 23 1 2}

20{}--249,9 -

...

⁹

l

9 2 2

250--300

...

13 14 ^{0 ,)} 4

l

I alt . . .

l

³⁷⁷

l

^{435 99}

1135

av 1954 435 farkoster på inntil 300 \Jr. tonn som hadde tillatelse til å drive trålfiske.

Fordelingen av tråltillatelser på fylker og etter farkostenes størrelse fremgår av tab. l. Forholdsvis mange av farkostene er heller små. Således var i begge år over halvparten på under 50 br. tonn, og i 1953 var endog 65 og i 1954 80 farkoster på under 25 br. tonn. Fylkesvis var det :Møre og Romsdal som hadde flest farkoster med tråltillatelse og deretter kom Troms, Rogaland og Hordaland.

Imidlertid er det bare en del av de som har tråltillatelse som har benyttet tillatelsen og drevet trålfiske.

Oppgaver over fangster m. v. inhentes på særskilt skjema direkte fra fiskerne. Det har imidlertid vist seg vanskelig å få inn alle oppgavene, og de oppgavene en får inn er ofte mangel- fullt utfylt. De tallene som gis her for småtrålernes fiske i 1953 og 1954 er derfor ikke fullstendige hverken når det gjelder

fangstmengde eller deltaking. .

For 1953 har en fått inn fangstoppgaver for 99 farkoster og for 1954 for 135. Dessuten har en opplysning om en del som har drevet, men som det ikke har lykkes å få oppgaver fra. I 1953 var elet likevel 58 og i 1954 82 av de farkostene som hadde tråltillatelse som en ikke har hØrt noe fra. For å komme frem til totaltall for småtrålernes fiske antar en at det for begge år anslagsvis må legges 10-15 pst. til de. tallene som er gitt her.

Hvor og når fishet foregår.

Den viktigste sesong for småtrålerne er tiden april-juni. ^I alt ble det i disse 3 månedene i 1953 brakt i land om lag 77 pst. og i 1954 64 pst. av de totale fangstene i året. Det betyde- ligste fisket foregår da samtidig med og som en del av vår- torskefisket i Finnmark. Resten ;;t" fan.gstene er for det meste tatt i tiden fra september og til begynnelsen av desember. En skal for øvrig merke seg al fordelingen på måneder gjelder de måneder fangsten er brakt i land. Det vil selvsagt alltid være et lite «lag» mellom det tidspunkt fisket foregår og når fangsten bringes i land. Dette spiller imidlertid ikke stor rolle for små- trftlerne da elet meste av fangstene bringes i land fersk. Turene er derfor for elet meste ganske korte, ofte bare på 2-3 dager.

Fig. l og tab. 4 viser fangstene fordelt på ilandbringelses- månecler.

Tab. 2 viser fangstene fordelt på fangstområder. Som det fremgår av tabellen blir det meste tatt i det området som er kalt «kysten Øst for Nordkapp». Det er imidlertid ikke noe klart skille mellom «kysten» og Barentshavet og ved fordelingen har en bare måtte holde seg til det som var oppgitt på opp- gavene. Til Vest-Grønland foretok i 1953 en småtråler 2 turer og i 1954 to småtrålere en tur hver. Ellers er fangsten pft

<<bankene utenfor l'viøre>> gått opp fra 2,2 pst.· i 1953 til 7,5 pst.

av totalfangstene i 1954. Det er særlig på Bnagrunnen og Lang- grunnsøyla småtrålerne driver. Dette fisket foregår til dels over hele året. Inndelingen i fangstområder er ellers lite hen- sigtsmessig ela områdene er alt for store og elet ikke er noe naturlig skille mellom dem. På grunnlag av de oppgavene en filr inn n~t lar det seg imidlertid dessverre ikke gjØre ~~ foreta en n~ermere spesifisering pft felt.

Da det beste fisket som nevnt foregår utenfor kysten av

5.000

4.000

l ¹⁹⁵³

t:

^{s:: o} _3.000 D ¹⁹⁵⁴

...

-o

Q)

c ~

2.000

Q.>

E

<J) Cl)

s:: o

LL

1.000

L

L C5 ...

l j 3 ^l.()

:::1 L ^(J) ::s

...

c

^{..0 L t.. s::: O) a_}

o

^(l)

o

^{p_ ·~}

:s

:s :s ^Q.)

I.L. :L ^<( L

....,

^..., _~ (/)

l

Fig. l. Småtrålernes fiske i 1953 og 1954 fordelt på de måneder fangstene er brakt i land.

Tabell 2. Småtrålernes fangster i 1953 og 1954 fordelt på fangstområder1 •

Torsk Sei Hyse

l

Uer Annet

Område

tonn tonn tonn tonn og uspes.

l

^tonn

l

1953:

Kysten vest for Nordkapp ^{l . l l l l l} • • l . l 453 36 228 313 32 Kysten øst for Nordkapp ^{l l . l l} l . l . l l l • • 4 638 170 2 546 499

Sl

Barentshavet • • • l l l l l l l l l . l . l l l . l . l . l 524 5 55 8 - Bjørnøya og Svalbard l • • • l l l . l l l l • • • l 96 - 27 - -

Vest-Grønland ... 370 - - -_-- -

Bankene utenfor Møre ^{l l • • l l l} l . l . l l l l l 86 88 63 - 24 Uoppgitt l l • • • l . l l l l • • • l • • l . l l • • • l l • • 500 54 112 66 38

I alt ...

·l

^{6 667}

l

^{353 3 031}

l

886

l

175

l

--

1 95t/;

i

Kysten vest for Nordkapp • l . l • • l l • • • l 69 31 24 211 46 Kysten øst for Nordkapp l l . l . l l • • l l . l l 2 626 178 2872 956 424 Barentshavet ^{• l . l l} l . l . l • • • l . l l l l . l l . l ^l 799 18 171 30 19 Bjørnøya og Svalbard ^{• l l l l l} • • • • l • • l . l ^l 451 - 12 2 19

V est-Grønlancl ... ^l 585 - - -

Bankene utenfor Møre • • • • l . l • • • l l • • • • ^l 252 184 372 - 73

Uoppgitt ^l 636 18 205

i

^{l 7}

l l l l l . . . l l . l l . l l • • l • • • l • • l l

l

_ I alt ...

·l

^{5 418}

l

429

l

3 656

l

^{l 200}

l

⁵⁸⁸

l

1 Tallene er omregnet til råfiskvekt, se note til tabell 3.

2 Herunder er tatt med lever, tran, guano og annet, omregnet til råfiskvekt.

Nr. 44, 3. november 1955

L L

L ^(l) <l>

..Q ^..Q.

Ql

E

^E

..n

o

~

^Q.)

-

^{~ o (/) Q.)}

o z o

Biprod.²

I alt tonn

tonn

l ^%

41 1103 9,2

705 8 639 72,1

59 651 5,4

4 127 1,1

14 384 3,2

2 263 2,2

39 809 6,8

864

l

11 976 l 100,0

12 393 3,3

356 7 412 62,8

42 l 079 9,1

30 514 4,4

13 598 5,1

19 900 7,6

46 913 7,7

518

l

11 809 l 100,0

Nr. 44, 3. november ¹⁹⁵⁵

Finnmark, blir naturlig nok også stØrstedelen av fangsten brakt i land i dette fylket. I 1953 ble i alt nesten 82 pst. og i 1954 nesten 65 pst. av fangstene brakt i land i Finnmark. Ser en bare pft elet som ble brakt i land fersk, var de tilsvarende prosenter i de to år hele 92 og 80. I 1953 ble ellers om lag 9 pst. og i 1954 25 pst. av fangstene brakt i land i Møre og Romsdal. Denne økningen for Møre og Romsdal kommer for en del av at det er brakt i land noe mer saltfisk enn året før, men kommer også som nevnt av en betydelig Økning av fisket på bankene utenfor l\•Iøre. Den nærmere fordeling på de fylker hvor fangsten er brakt i land er gitt i tab. 3.

Mengde- og verdiutbyllel.

Fangsten ble i 1953 701 tonn saltfisk og 986± tonn ferskfisk.

Omregnet til råfiskvekt var fangsten i alt på 11 976 tonn. I 195-1 ble fangsten 1149 tonn saltfisk og 9249 tonn ferskfisk. Omregne!

til råfiskvekt var fangsten på i alt Il 809 tonn. Det var således en liten nedgang· i totalfangsten fra 1953 til 1954 til tross' for at en for 1953 bare hadde oppgaver for 99 farkoster og for 1954 for hele 135 farkoster. Regnet pr. farkost var det en nedgang i fangstmengden på gjennomsnittlig· vel 27 pst. Et slikt gjennom- snitt dekker imidlertid over store ulikheter for de enkelte

Tabell 3. Småtrålemes fangster 1953 og 195-1) fordelt jJå de fylker hvor fangsten er braht land.

l Sogn og Møre og N dl 1 T Finnmark

l

^Uoppgitt

l

^{l alt}

Fiskesort or ane roms

l

- - - -^{Fjordane Romsdal}

___

^.

_ _

Mengde l Verdi :Mengde l Verd; Mengde l Verdi Mengde

l

^Verdi

1\Icugcle~e~~

^{Mengde l}

Ve~!

^{Mengde j Verdi}

1953:

l _,

^l

Saltet torsk ^l - 391 416 991 109 18 13 157 187 665 722

l l l l l ' . l . l l l - ^-

(( sei ^{• • • l l l l l l • • l l l - -} 3 3 ^{- -}

-l

^{- l - - 25 20 28 23}

(( hyse ^{l . l l l l . l l l . l} - - - ₇₁ ^{3 l l} - - ^~ 4

(( annet og uspes.

..

^{- - - -} - -

-,

^{- - - - - - -}

Saltfisk i alt ....

~

... j

~l -l

^{3941 4191}

-l

--~--~-~---~---;--~

-l

^{106\ 1091 191 141 1821 2071 701\ 749}

1281

₂ ¹²⁹ _{2 103} ^{88 80} ₃₅ ^l

j

²⁷ l+ 5 095 3 105 1+1 9+ 5 480 3 423

sei . . . 1 183 92 16 7 305 136

Fersk torsk

69 60 l

hyse . . . 1 l 2 898 1 383 +9 23 3 018! l 467

uer . . . 17 6 815 339 54 23 886 368

annet og uspes. ₁

1 25 12 _

1 55 30 57 29 38 25 175 96

Ferskfisk i alt ...

~:_j_l_3o_c_/_1_3_,ll 2851187f~-~-2T ________ ^{1j -·-~~-~~~}

o+sl + 9+8\ 298\ 172/

9

H64Js -l-90 Lever ...

·l -1 --

2 2 2

·1¹

43 ^1-~----

^---

^~1

^{211 5121}

2~--5--3 523~~-2+0

Tran . . . __

1

13₁ 16 4 6 391 65

Guano og annet .. / 2471 l1 10 l 257 12

Verdi av biprodukter .... / l - \ l 44j

l

^{-1 \ 2\ j 261J \ :to/ / 317}

I alt 1953¹ • . • • . . • . . . j 13ol 1311 1 os+! 6so/ 21 1\ 288/ 162\ 9 867/ s 223/ 63sj 389\11 976/ 6 556

HJ J

^l

1954:

Saltet torsk ^{l l l . l l} • • • • l l 184 748 922 - 71' 77 - - 140 140 1107 l 323

(( sei 3 2 ^l 4

=l

^{9 6}

l • • • l l . l . l . l l . - - -

l 3:1

-

l

-

(( hyse ^{l • • l l l • • • l l .} - - - ^- - -

-

(( annet og uspes.

..

^{- - -} - ^{- 34} - l

-J

- - - -^{- 33 34}

Saltfisk ialt ... 1 1481 1841 751/ 924/

-l -1

^{noj lls/}

-l

^{-1 l4ol} 140\:t 149/:t 363 Fersk torsk

-l -, _-

^{-- 345 217 283 108}

-l

^-

^-

^{63 21}

^{6212 lO}

^{965 173 l}

⁷⁹⁰¹

⁷²

l

=i

^{4:1.1 387 - - 7} 3 3 181 14201

=l

^{- l 36+1 78 153 55 -- -}

^-

^{184 24 63 31 428 652 2791 226}

sei , ... . hyse ... .

~~~e·t· ~~ ·~s;e~:

^{.. ::}

^l

Fersfisk i alt ... / -J

-1

^{1 415\ 986j -J} - / 299/ 159/ 7 399/ 3 787/

Lever ...

l

-1 - ' 231 11

=' =.1 ^{:_l ~~}

^{25:1 11}₅⁸¹

~:a~~o ·;~ ~;,;;e~· ^{. :} :l ~~ ~~ ~~ ⁶² -1 -\ -\ ^{11 9:\ 181}

Verdi av biprodukter .... /

l

^{9j /}

^nT--~-- =--1 - l . -

^{s/ l 141/}

I alt 1954¹ . • . . . / 263/ 193/ 2 88411 9831--J - / 496J 279\ 7 7551 3 928/

76 471 3

?~l

57

-l

- -

·--

3 449 414 3 656 l 200 530

2 1

l

l 8 4 3

72 91 35 95 12 1361 73/ 9 249/ 5 005

·-~~--Lj.,-'79?1~

12 161

-6~

⁹²

-1 - 941 19

l 201

l

²⁴⁸

4llj 233jll 8091 6 616

1 Mengdetallene er omregnet til råfiskvekt. Omregningen er foretatt på følgende måte: Saltfiskvekten er økt med 94 prosent for fisk fra Vest-Grønland og 72 prosent. for den øvrige saltfisken, - l tonn tran er satt lik 2,16 tonn lever, - mens tallene for guano og annet er brukt uforandret.

farkoster, og det er ogstt avhengig av sammensetningen av del- takingen av driftstiden og annet.

Av fangstmengden. omregnet til råfiskvekt, utgjorde i 1953 torsk [J5,7 pst., sei 2,!1 pst.. hyse 20,3 pst., uer 7,4 pst., annet og uspesifisert l ,5 pst. og biprodukter 7,2 pst. Tilsvarende tall for 1954 var: torsk 45,9, sei 3,6, hyse 30,9, uer 10.2, annet og uspesifisert 5,0 og biprodukter 4,4 pst.

Verdien av fangsten var i 1953 6 556 000 kroner og i 1954 G 616 000 kroner. Økningen i verdien skyldes prisstigning ptt fisken. Gjennomsnittsprisene for den del av fangsten som ble brakt i land fersk var således i 1953 følgende: torsk 62,5 øre pr.

kg, sei 44,6, hyse 48,6 og uer 41,5 9}re pr. kg. Tilsvarende be- regning for 1954 gir: torsk 63,0, sei 46,1, hyse 50,2 og uer L1l,3 yJre pr. kg. Dette er gjennomsnittsprisen på slØyd og hodekappet fisk uten biprodukter. Til disse gjennomsnittsprisene må be- merkes at prisene på elet som er brakt i land i Sør-Norge ligger betydelig høyere enn på det som er brakt i land i Nord-Norge.

Av totalverdien utgjorde i 1953 torsk 63,2 pst., sei 2,4 pst., hyse 22,5 pst., uer 5,6 pst., annet og uspesifisert I ,5 pst. og bipro- dukter 4,8 pst. Tilsvarende tall for 1954 var: torsk 52,8, sei 3,0 hyse 27,7, uer 7,5, annet og uspesifisert 5,2 og biprodukter 3,8 pst. Spesielt kan en legge merke til at torsk gikk betydelig til- hake i mengde og verdi fra 1953 til 1954, mens både mengde og verdi av sei, hyse og uer Økte (fig. 2).

Fangstutbyttet varierte sterkt fra den ene farkost til den andre. Enkelte av de farkoster som er med i materialet drev dessuten så lite at elet neppe kan regnes for ordinært fiske, men må nærmest betegnes som forsøk. Disse trekker selvsagt ned gjennomsnittlig fangstinntekt for alle.

Ellers varierer driften sterkt for de største og de minste s::::

s:::.

o

7.000

6.000

5.000

4000

3000

2.000

1.000

7 l ¹⁹⁵³

/

/

D ¹⁹⁵⁴

/ / / /

V ⁷

V ^/

/ /

/ /

/ /

/ /

/ /

V V

V ^/

/ /

/ /

-

/'

/ / /

/ / /

/

~~

^{/ /}

/ / /

Torsk Sei Hyse Uer Annetog u spes.

Fig. 2. Sammensetningen av småtrålernes fangster i 1953 og 1954.

Tabell 4. Småtrålernes fangster i 1953 og 1954 fordelt

på

de mdnedeJ' fangstene er bmkt i land¹•

1953:

Jan u ar Februar Mars April Mai

Måned

Juni ... . Juli ... . August ... . Septe1nber ... . Oktober ... . November

Desember ... .

Torsk tonn

7 7 37 768 l 721 3 074 187 71 412 279 96 8 I alt ...

·l

^{6 667}

1954:

Januar • • • l l l • • l ' . l . l • • l • • l • • • • • • • • l . - Februar • • l • • • l • • ' l l • • • • • • • • • • • • • • • o 3 Mars • • • • • • • • • • l • • • • • l • • l l • • • • l • • • • • l 16 April • • l • • • • • • l • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 659 Mai ^l • • • • • • • • • • • • • • • l • • • • • • • • • • • • • • • 1180 Juni • • • l • • • o • • • • l • • • l l • • • • • • • • • • • • • • 1 483 Juli ... 569 August • • • • • • • • • • • l • • l • • • • • • l • • • • • o • • 88 September • • l • • • l • • ' • • • • • • • • • l • • • • • • 441 Oktober • • • l • • • • • • l . l • • l • • • o o • • • • o • • 155 November

...

236 Desember • • • • • • • • • • • • • l • • • • • • • • • • • • • • 284 Uoppgitt • • • • ' l • • l . l • • • • • • • • • • • • • • • • • 304

Sei tonn

2 17 3 4 45 82 8 42 89 37 21 3 353

- 2 5 47 83 36 25 9 26 29 38 83 46 l

Hyse tonn

()

6 7 382 1 028 961 3 88 295 210 41 4 3 031 l 7 14 823 1 038 907 39 58 293 101 135 93 147 I alt ... j 5 418 429

l

3 656 ---~---~--

Uer tonn

1 -

l 166 157 20 121 176 149 87 8 886

-

-

- 223 442 64 364 56 3 40 6 -

2 1 200

Annet og uspes.

tonn

2 2 - 52

7 62 1

lO

29 8

l

2

-

175 -

-

- 9 164 139 82 - 125

6.

3 55 5 588

l

Biprod.² tonn

1 1 3 122 255 306 18 9 35 42 64 8

-I alt

19

l

33

l

51 1494 3 213 4 505 217 341 1 036 725 311 31 864

111

⁹⁷⁶

-

1

-

¹²

- 35

88 1 849 172 3 079 114 2 743

48 1127

3 214

49 937

4 335

- 418

10 525

30 534

518

Ill

^so9

0,2 0,3 0,4 12,5 26,8 37,6 1,8 2,8 8,7 6,0 2,6 0,3 100,0 - 0,1 0,3 15,7 26,1 23,2 9,6 1,8 7,9 2,9 3,5 4,4 4,5 100,0