• No results found

årg. Bergen, Fredag 20. mai 1955 Nr. 20

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "årg. Bergen, Fredag 20. mai 1955 Nr. 20 "

Copied!
16
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Utgitt av Fiskeridirekføren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

41.

årg. Bergen, Fredag 20. mai 1955 Nr. 20

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr.år.

Ann on se pris: P rista ri ff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 69 '1 81 . T elegramadresse: .. Fiskenytt n .

Fiskerioversikt for uken som endte 14. mai 1955

Det var en del stormfullt og dårlig vær i uken som endte 14. mai.

Under vårfisket i Finnmark var det 4 dagers ·landligge. men fangstene er gode. Troms hadde noe mindre fiske enn uken før, og likedan var det 1nindre tilgang på små snurpesei til levendefiskon1setningen. Om bankfisket meldes at fisket på Tampen var bra, mens Eggafisket var smått og værhindret. Måløy hadde på ny betydelig tilgang på hå fra Shetlandsfarvann. Ellers var kystfisket fra Nordmøre og sørover så son1 så. Makrellfisket var en del vær hemmet. Av sild fiskes det litt i Sør-Varanger, noe i Møre og Romsdal og noe sør for Stad.

Vårfisket i Finnnwrk:

Det var dårlig vær 1ned opptil 4 dagers landligge.

Det tas i1nidlertid bra fangster på trål og· line san1t juksa. Ukefangsten av torsk ble på L1873 tonn og i alt er det fisket 25 319 tonn mot 12 089 tonn i fjor og 24 899 tonn i 1953 san1tidig. Det er hengt 17 069 tonn, saltet 5647, iset etc. 2603 .tonn, produ- sert 8983 hl datnptran.

I

fisket deltok det 1790 båter n1ed 9217 1nann 1not 1592 båter og 6729 1nann i fjor. Det er til stede 169 fiskekjøpere, 29 kjøpefartøyer og er i drift 58 trandamperier. Fisken veier 2,8 kg pr. stk., har leverholdighet på Il 00 n1ed tranproserit 45.

Av annen fisk ble det i Finnn1ark i uken tatt 1395 tonn hyse, 60 tonn sei, 22,5 tonn bros1ne, 32,5 tonn kveite, 105,2 tonn steinbit, 67,9 tonn uer og 55 tonn blåkveite. Sa1nlet ukefangst inkl. torsk ut- gjorde 66ll tonn 1not lO 538 tonn uken før. Hyse-

fisket har vært bra en tid og har under vårfisket gitt i alt 5807 tonn, hvorav hengt 2954 tonn.

Landets torskejislze utviser nå i alt 101 838 tonn mot 7 3 091 og 93 356 tonn de to foregående

år~

Det er hengt 47 768, saltet 36 746 og iset 17 324 tonn smnt produsert 47 222 hl da1nptran n1ot i fjor henholdsvis: 28 835 - 30 607 - 13 649 - 40 643.

.,. l () 11 l,\ :

Ukens fiskeparti utgjorde 396 tonn n1ot 412 tonn uken før. Av fisken nevnes 229 tonn toTsk, 12 tonn sei, 62 tonn brosme, l tonn hyse, 7 tonn kveite, 16 tonn uer, 61 tonn steinbit.

Andenes:

Det foregår en del fiske n1ed uergarn og seigarn.

U er en et vanskelig å bli av 1ned, 1ncn båtene har nå tatt til å levere fangstene i Gryllefjord til frysing.

Seien smn fåes er av 2 kilos størrelse.

(2)

Nr. 20, 20. mai 1955 Levendefisk:

Været henunet snurpefisket etter s1nåsei, og til- førslene på levende vare var små. Trondheim ble i uken fra Levendefisklagets distrikt tilført l O tonn levende småsei, Oslo 15 tonn (nevnt i forrige mel- ding). Bergen ble fra Sunnmøre og Romsdal tilfØrt 12 tonn og fra Sogn og Fjordane 10 tonn lev. små- sei. Fra Hordaland fikk Bergen 2 tonn lev. torsk, 26 tonn lev. småsei, 0,5 tonn steinbit og 0,5 tonn lmnre.

Banhfishet} hystfishet:

Fra

NI øre og Romsdal

meldes det om fangster fra Tampen på 9-22 tonn rund fisk og 400-1500 kg kveite. På Egga var det smått på grunn av været, men under land bra for snurrevad og småtrål. Uke- fangsten ble 448 tonn, hvorav 83 tonn torsk, 112 tonn sei, 6 tonn lev. småsei, 31 tonn lange, 51 tonn brosme, 105 tonn hyse, 7,4 tonn kveite, 3,8 tonn skate og 11,5 tonn hå.

Sop;n og Fjordane:

~1å1Øy

og omegn hadde ukefangst på 546,5 tonn, hvorav 4 tonn torsk, 22 tonn sei, 2 tonn brosme, 3 tonn hyse og 515 tonn pigghå.

Il

onlaland:

Ukefangsten ble 44 tonn, hvorav mntalte 29 tonn lev. fisk, dertil 7 tonn sløyd sei og lyr samt 8 tonn lange og bros1ne.

Uogaland:

lJ'kefangsten ble 150 tonn fisle

Skagerakkysten

hadde 50 tonn fisk og

Oslofjor- den

0,8 tonn fisk og 1,5 tonn sild.

Niakrellfisket:

Været hernmet driften. Det ble bare en bra fangstdag, nemlig 11. 1nai. Ukefangsten utgjorde 289 tonn og i alt er det fisket 561 tonn, hvorav solgt til hjem1neforbruk ·105, frosset 91, filetert 36, til agn 26, hermetikk 3 og røking 0,6 tonn. I fjor sanl- tidig var det fisket 1320 tonn makrell.

Skalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden 1500 kg kokte og 800 kg rå, Skagerakkysten 4 og 8 tonn, Rogaland 2 og 10 tonn, Troms 6,9 tonn. Av hun11ner hadde Skagerakkysten 0,5 tonn Rogaland 5 tonn og lVIåly>y 0,5 tonn sa1nt

~'fØre

og Romsdal l tonn.

Loddefisket:

Det er nå ann1eldt et sa1nlet 1nottak på 424 488 hl lodde, hvorav fra sildoljefabrikkene 423 854 hl og fra agnforbrukere på 634 hl. I fjor var sluttfang- sten 304 429 hl.

Sild:

Det er fortsatt heller smått med sild nordpå. I uken hadde Sør-Varanger i Finnmark 7700 hl og Efjord i Lødingen (N orclland)

500

hl - tils. 8200 hl fabrikkvare.

4 TAKTS DIESELt

Er De blandt dem som finner det fornuftig å gå over til billigere drift ved å skifte ut til 4 takts diesel?

Eller har De nybygningsplaner? .

De er sikkert meget forsiktig og omtenksom ved valg av motor. Ingen unødige sjanser, men holder Dem til solide fabrikanter med erfaring i 4 takts diesel motorer.

Send oss noen ord med de ''nødvendige oppgaver og få vårt tilbud med opplysninger om:

JUNE MUNKTELL

4 TAKTS DIESEL MOTOR - 16 TIL 480 HK.

Ck~tnLaJL

G. ANDERSEN & R. ØDEGAARD Dronningens gt. 23, Oslo

Distriktsrepresentanter:

Stavanger: STAVANGER MASKIN ELEKTRO A/S, Verksgt. 12.

Bergen: ·ELEKTRO-KRAFT A/S, Skibsinstallasjon, V. Muralmenning 24

(3)

Nr. 20, 20. mal 1955

Rapport nr. 15 om skrei- og loddetorskfisket pr. 14/s 1955.

l Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An- An- Total- Damp- til

Distrikt fangst 100 stk. pro- tall tall fangst Hengt Saltet Fersk tran annen Salt~t Fersk

fisk hl lever sent fiske- mann fr oss. tran m.m.

tonn sløyd fark. tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

l l l l l

finnmarkvinterfiske - -

-

- - - 12976 2648 7197 3131 5329

-

1638 2554

Finnmarkvårfiske 4873 280 1100 45 12)1790 9217 25319 1) 17069 5647 2603 8983

-

825 236

Troms ... - -

-

- - -- 10039 1661 7386 992 3480

-

2772 2441

Lofotens opps.d .... - - - - - 43580 11)23 952 14495 5133 24246

-

2)21374 8)10167

Lofoten forøvrig .. \

Vester ålen ... j - - - 6509 2207 1904 2398 3753

-

')971 5)2932

Helgeland-Salten ...

-

- - -

-

- 43 34

-

9 26

-

6 16

Nord-Trøndelag .. - - - - 463 192

-

271 204

-

109 151

Sør Trøndelag ...

-

- -

-

- - 214 1 - 213 6 6) 30

-

10) 96

Møre og Romsdal. - - - - - - 2695 4 117 7)2574 1195 ·- 252 603

- - - - - - - - -

Tils. 48731 - -

l

- 1790

l

9217 101838

l

47768 36746 17324 472221 30 27947 19196 1955

til"/,. ·l

4873

160 6001

-

-

l

1790 9217 101838 47768 36746

17324~

47222 30127947

1 19196 Mot i 1954 - 15/ 5 •• 2410 450-2100 45 1592 6729 73091 28835 30607 136491 40643 141 24257111125

1953 - 16/5·. 5336 -

-

-

--

- 93356 41177 40704 11475 47305 206 15049 11089

1952 - 17

/r;·.

4649

- -

-

- -

145946 46295 77608 22043 85018 513 27330 21643

1951 - 1

% ..

4836 - - -- - - 162535 59255 84993 18290 116000 1063 45684 24725

1950 - 13/5 •• 2368 - - -

-

- 122397 43083 63835 15479 73495 711 39656 17796

1949 - 14/5 ••

21451 -

-

l

- -

l

- 107892 20634 41717 45541 563421 907 25847 18336

1948 - 15/5 •• 4877

- -

- - - 126503 20645 66456 39402 52462 2025 20692 26335

1939 - 13/5 •• 5032

-

- - -

-

199761 72938 118035 7373 88994 6449 59651 18881

Vårfisket Finnmark.

l l

1955 tiP4j5 .• 4873 280 1100 45 1790 9217 25319 17069 5647 2603 8983 - 825 236 Mot i 1954 - 15j5 .• 2410 160-600 450-2100 45 1592 6729 12089 7397 3546 1146 4213

-

303 18

1953 - 16/5 5277

-

-

- - -

24899 16889 7201 809 9328

-

90 115

1952 - 17/ 5 •. 4626 300 1100 40 1855 8595 29320 18272 9960 1088 10777

-

45 15

1951 - 12/ 5' . 4806 250 1000 40 1310! 5224 15815 10399 4654 762 8418

-

3231 50 1950 - 13/5· • 2099 286 1056 37 977 5006 16128 11049 4818 2161 6190 265 187 - 1949 - 14/5 .. 1765 280 1100 35 1072 5100 17103 7535 7358 2210 6381 799 16 5 1948 - 15/5 4794 277-300 1000-1500 38-41 1201 6284 17922 7652 9081 1189 5258

- -

-

1939 - 13fs·. 5019 239-262 1442-1655 40-38 1821 7073 14637 11286 2848 113 4214 578

- -

1) Herav 56 tonn hengt som rotskjær. 2) Herav skarpsaltet 14876 hl, sukkersaltet 6498 hl. 3) Herav iset 1449 hl, frosset 572 hl, til hermetikk 8146 4) Herav sukkersaltet 453 hl. 5) Herav til hermetikk 1034 hl. 6) 178 hl. lever sendt i fersk stand. 7) Herav 582 tonn til hermetikk. 8) Herav 295 hl. til hermetikk. 10) Herav 10 hl. til hermetikk. 11) Herav 69 tonn rotskjær. 12) Blandt fartøyene er der 1661 maskindrevne. Det er fremmøtt 169 landkjøpere, 29 kjøpefartøyer og i drift 58 trandamperier.

l distriktet Buhohnsråsa-Stad foregikk det litt fiske spredt i lVIøre og Rmnsdal. Ukefangsten ble 1126 hl forfangstsild, hvoray til sildolje 40, agn 1057 og fersk innenlandsbruk 29 hl. Av stnåsild ble det fisket 2·963 hl til hermetikk og 7 66 hl til sildolje - tils. 3729 hl. Det er nå en følelig agn- tnangel i NIØre og Ron1sdal.

Sr6r for Stad hadde Sogn og Fjordane av fodangst- sild 995 hl, Hordaland 182 hl. Småsildfisket holdt

fTan1 n1ecl leveranse av hele ukefangsten til henne- tilde Det ble tatt 60 020 skjepper i distriktene sør for Bergen og 25 720 skjepper nord for Bergen.

Selfangsten:

Til Ålesund er fra Nyfuncllandsfeltet innkmn- tnet: «Jopeter» 17 500 dyr, 350 tonn spekk, «Vesle- kari» 12 200 dyr, 185 tonn spekk, «Polarbjørn»

11 400 dyr, 170 tonn spekk.

(4)

Fetsild- og småsildfisket 1/1 14/5 1955.

Finnmark-Buholmråsa1) Buholmråsa-Siead Stad-Rogaland2) Samlet fangst Fetsild Småsild

hl hl

Fersk eksport . . . - ~

Saltet ...•.... ; ...

- -

Hermetikk.,,, ... 274 21 672 Fabrikksild . . . 60 850 164 063 .A.gn •...•... , .... 178 266

Fersk innenlands ...

-

-

I alt 61 302 186 001 Lodde til fabrikk 404 204 hl, til agn 634 hl.

_1\/liodr~.

br(! result9-t av "Cape __ Duner's"

saltfisktur.

«The Fishing News« skriver 6. mai:

Fetsild hl - - 610 26 305 41 389 242 68 546

«Cape Duner>> er den første av Hulls sallfiskprodusercnoe trålere som er kommet tilbake fra tur i år. Det ble en skuffende tur, som rederne Hudson Bros. Trawlers Ltd. sier, ikke dekker omkostningene. Under hele turen, hvis varighet var 5:) døgn, var det dårlig Yær.

Lossingen begynte mandag og fortsatte tirsdag. Man anslo fangsten til 170 tonn saltet fisk. Den ble trahsportert til Fish Dock Cod Farm, og var solgt i henhold til avtale til tilvirker- firmaet Ha1ves & Co. (London) Ltd., som akter å eksportere den i nærmeste fremtid.

Bestemmelsesstedet er foreløpig ikke blitt åpenbaret, men det opplyses i bransjekretser, at markedene i Brasil og Argentina er langt mer begrenset enn tidligere på grunn av valntarestrik- sjoner og vansker med importlisenser.

«Cape Duner» stikker til sjøs igjen denne weekend på ny lur, som denne gang går til Grønlandshankenc. Skipper Syd Sparkes, tidligere skipper p fl « Loch Dom1" fører kommandoen ombord. Han er en av pionerene i rtret-rundt-fisket ved CrvJn- land.

Prisene på britisk sommersild.

I henhold til The Fishing News for 6. mai har den britiske regjering nå gjennom Herring Industry Hoard legalisert prisene

~.or brltiskfanget. sild i tiden l. mai-30. september 195.S. I dette tidsrom skal det for sild unntatt ved levering til fersk eksport, til salting eller tilvirking (unntatt som bloaters eller

BERGEN TLF. 13307

Kjøper av tørrfisk. saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

Småsild Fetsild Småsild Fetsild Småsild

hl hl hl hl hl

- 2 601 - 2 601 -

- - - -

-

5 459 768 5 312 l 652 32 443

2 394 2 167 14 89 322 166 471

- 6 252 52 47 819 318

- l 282 90 l 524 90

7 853 13 070 5 468 142 918 199 322

Iland brakt fisk til A n d e n e s tiden l. januar-

~. m.ai 1955.

Anvendelse

Fiskesort Mengde

Ising

l

og frysing Salting

l

Henging - - -

l

tonn tonn tonn tonn

Torsk ...

...

l 239 317 458 464

Sei ... • • l • • • 146 67 - 79 Lange .

. . . .. l

5 5

Blålange

... . j -

-

Brosme ... 15

-

- 15

Hyse . . . lO 8 - 2

Kveite ... ... - - - --

Svartkveite ... - -

-

-

Uer ... o • • • 60 60 - --

Steinbit . . . 4 4 -- -

Pigghå . . . - - -- -

Annen fisk .. I. ~·l~ .

1

1 11 8 l 2

1490 464 459 567

. -

Lever l 413 hl, tran 753 hl, Rogn l 374 hl.

brbkling) eller til mel og olje betales: a) for ring net sild RO sh. og b) for sild fanget med garn 91 sh. pr. cran. Kjøpere av fersksilcl, som er solgt i overensstemmelse med dette, kan hvis de etter leveringen finner, at en del av silden er ubrukbar til det formål den er kjØpt til, returnere til selgeren inntil 10 pst. av innkjØpet, dersom returen skjer innen to timer elter lc\·cringen i de tilfellene silden er beregnet pa ferskanvendelse, og dersom returen skjer innen kl. 9 morgen dagen etter i de tilfellene silden skal brukes pft andre måter, som kommer inn under disse bestemmelser. Returen skal krediteres kj9Jpcren.

Opprinnelig hadde Herring Inclustry Eoard satt prisene til 85 sil.

og l 00 sh. henholdsvis, men regjeringen gikk ikke med p~l dette.

Det er hensynet til fercligvarenes kvalitet, som har diktert de

tlOC egenartede salgsregler.

Apparat for måling av utstukket kabel.

I nr. 3 av «Commercial Fishennan» skrives det, at helt siden fiskerne begynte å bruke maskimlrevne wincher til trftlfiskc har de halt megen bry med å merke kabelen fur {t hcslemme ]eng- den av den kabel eller wire de har stukket ut. Olympic Inslru-

(5)

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke tiden l. januar-7. mai 1955.

----~---~---~---~---~---

Fiskesort

Torsk ... . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette .... . Mareflyndre ..

Uer ... . Skate og rokke Annen fisk Håbrann ... . Pigghå ... . Makrellstørje ..

Hummer ... .

Anvendelse

Mengde Ising l Sal- [ Hen-l Her- •Fiske-

o~i~r

ting i ging

IT:l~

rnel tonn tonn tonn tonn tonn tvnn

785 4 777 130 58 6 143 708 31 2 1 36 67 188 371

768 9 1 633 2 647

92 9 25 695 31 2 1 35 63.

188 371

29 47 6 63

1 4 433 9 1 55 4

1 2

4 64 1

9

1

~;:~~~·:::::::

1 - - - 1 - - - -_1 _1

= = l =

I alt 7 304 3 914 2 802 509 79 - Herav til:

Ålesund ... . Kristiansund N.

Smøla . . . . Bud-Hustad Ona- Bj ørnsund Bremsnes .... . Haram ... . Søre Sunnmøre Grip ... . Kornstad ..

4 054 306 210 212 230 221 60 1693 66 252

1 812 2 205 284 21 138 175 188 132 60 816 61 248

22 23 17 15 497 2

37 l 50 14 24 74 302 5 2

l

78

Nr. 20, 20. mai 1955

M GA FON

sikrer kontakten

jericho er en bærbar elektrisk megafon, som drives av fire flate lommelyktbatterier, uten ytre tilbehør eller løse led- ninger. Den er lett å håndtere og kan benyttes over alt hvor man ønsker forsterket tale.

Eneforhandler for Norge:

NORSK MARCONIKOMPANI A.S

OSLO BERGEN

Abonner på "Fiskets Gang"~

Leverkvantum 3 634 hl. Ilandbrakt fisk i Troms i tiden 1. januar-14. mai

1955.

ment Laboratories, Cove, \Vash. har nå fabrikert et kabel-meter Anvendelse

som gjør det unødvendig ~l merke kabelen. En sindrig konstruk- sjon gjør at kabel-meteren kan «flyte" på den strammede kabel, slik at apparatet ikke bhøver ha noen fast standplass. En stoppe- line forhindrer kabel-meteren fra å vandre med kabelen. Appa- ratet leveres til forskjellig wire- eller kabeltykkelser. Selve appa- ratet påsettes eller avtas kabelen ved hjelp av en lukkemeka- nisme. Det brukes to kabel-metere på hver tråler. Prise;1 Pr .~ 160. Lengdeavlesningen finner sted på en tavle, som faller lett i Øynene.

USA overveier ekstraordinære tollsatser for islandsk fisk.

I «Fisheries Council of Canada Bulletin" av 7. april d. å.

skrives det: <<Fishery Information Bulletin>>, \'Vashington for 1.

april melder: The Fish and \,Vildlife Service har i brev datert 31. mars til Commissioner of Customs, U.S. Treasury Depart- ment anmodet om at innføring av en beskyttende tollsats ved import til USA av visse islandske fiskeprodukter overveies, fordi

Fiskesort

Torsk ... . Skrei ... . Sei ... . Brosme .. . Hyse ... . Kveite .. . Blåkveite ..

Flyndre ....

Uer.

Steinbit ..

Makr.størje Annen ...

Reker ..

I alt

Meng-1- - - -

de Ising og frysing

l

Sal-ting

l

Henging

l

tonn tonn -~-t-o_I_ln--1 tonn

l

l 836 9 635 162 771 1439 104 11 228 176 lO 2041 /14 5761

588 923 139 1232 104 11 228 176 7 114 3 522

372 7 240 4 41

7 657

876 1472 19 771 166

3 3 307

Her- metikk

tonn

90 90

(6)

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i

mars

1955

og jan.-mars

1955.

Fisk og fiske pr od uk ter:

Sild og fisk . . . . ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt

hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval..

Rå sildolje ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø- ·

dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sjødyrolje, annen ... . Malerolje av sjødyrolje ... .

Verdi kr. lOOC

Mars

48123 13 538 34 262

-

360 4 000

1 584 288 - Sulfonert sjødyrolje . . . 1 26 Fiskelim ... .

Rogn, saltet . . . . .. . Melke, silderisp o. a. prod.

I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ... . H valkjøttmel ... . H vallever . . . . ...

l

Hval, sperm. og bottlenose- olje. rå ... . Produkter av sperm- og

botlenoseolje . . . . .... . Herdet fett . . . . .... . Degras ... . Hvalbarder ... .

I alt A n d r e p r o d. a v

fangst:

Selolje, rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-

myss ... . Huder av hvalross og hvitfisk H valrosstenner . . ... . I alt

20 - 409 102 610

38 6 -

276 972 18 108 -

-

19 400 - - - -

95 3 - - - - -

-

98

Verdi kr. 1000 I alt 1955.

151 726 35 427 73 445 - 3 899 11 080

2 887 2 419

-

70 94 6 917 281 970

166 194

-

970 2 384 32 582 10 17 36 323

283 39 -

7

- - - - - -

322

det gis produsentene av disse produkter statssubsidier. Opplys·

ninger, som er mottatt fra den amerikanske legasjon i Reykja- Yik, tyder på at subsidier til motorbåt- og td.lerredere stØtter islandske produsenter i salget til USA. Seksjon 303 av Tolloven av 1930 gir grunnlag til ileggelse av beskyttende toll p;t im- porten av produkter til USA, hvis noe land eller byrå skal betale e1ler gi direkte eller indirekte premier eller bidrag pft produksjonen av sådanne varer. I henhold til legasjonens mel- tlinger -vil en s~erskilt importskatt på opptil 100 pst. av fob.-ver- dien av verdien av automobiler som importeres til Island bli benyttet til utbetaling av en strHte til trålere, som beløper seg

llandbrakt fisk til lVI å l ø y og omegn i tiden 1. januar- 7. mai 1955.

---~

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising ogl frysing

l

Salting

l

Henging .1 Fiskemel

tonn tenn

l

tonn tonn l tonn

l

Torsk ... 132 1321 - -

l

-

Sei • • • • • l • • 1664 7571 457 450 --

Lange .... ' 48

++l

4 --

Brosme ... 62 62

-

-- -~--

Hyse ... 47 47 -

Kveite .... 3 3 --· -- --

Rødspette .. 2 2 --

Skate ... - - · - --

Annen fisk . - - - - -

Størje

...

- - - - --

Håbrann ...

- -

- - -

Pigghå .... 5 090 5 090 -

Hummer. l 1 - - -

Reker ... 5 5 - --

l

-

Krabbe ..

-

-

-

-

Ialt 7 054 6143 461 450 -

til 2000 isl. kroner pr. driftsdag. Siden 26. januar 19!>1 har en støtte til motorbåt eller linefiske vært skaffet lil veie ved hjelp av en overkurs ved omsetning- av utenlandsk valuta. Re-salgs- premien som linefiskerne har oppnådd har bel0pet seg til opptil 60 pst. a\' den offisielle vekslingskurs.

Den britiske marine skal beskytte britiske hvalfangere.

h·a F'isheries Council of Canada Bulletin for 7. april hit~et­

tes: Fishery Proclucts Report, Seattle, opplyser: Som en forsik- tighetsregel i tilfelle inngrep overfor britiske hvalfangere som drifter i antarktiske farvann i innev:L"rende sesong har admirali-

tetet beordret krysseren «Superb» (9000 tonn) og fregatten

«Burghead Bay» på 1300 tonn til området. En høflighetsvisitt vil bli avlagt i den chilenske hovedstad. De to marinefartv>yene, som er stasjonert p1 Bermuda, vil fl/l til Falklandsøyene, hvortil ogsft fregatten «Veryan Bap er kommet. Ogs[t Syd-Afrika har en hvalflåte i disse farvann og også denne akter ~l søke britisk marine-beskyttelse i tilfelle inngTep. Bakgrunnen for det hele er Onassis-tilclragelsen samt Chile, Ecuador og Peruc krav pEt ftill jurisdiksjon over havet inntil 200 miles fra disse lands kyster.

Chile er i besittelse av et par Øyer i antarktis og stiller de samme krav for disse, nemlig at fan·annet inntil 200 miles fra dem er chilensk eiendom.

BONTE LA BO

Kjølelager - fryseri .. lsfabril<k

Mottar alle sorter varer til nedfrysing, kjøle- og fryselagring.

Tlf. 19663* Telegr.adr.: Kjøleanlegget

(7)

Nr. 20, 20. mai 1955

Mannskapene på viniersildfisket 1954 prosentvis, aldersfordeling for hvert fylke.

Alder Heimsted

Underl20--125-130-135-140-145--1 50-155-160-165-170 og

20

luopp-

I alt

24 29 34 39 44 49 / 54 59 64 69 mer / gitt

Vest-Agder • • • • • • • • • • • o o . 5,4

10,41

11,5 18,1 15,2 16,01 9,4 6,5 4,0 2,7 0,2 0,2 0,4 100

Eogaland ... 7,0 11,1 12,9 16,1 15,4 12,5 9,5 7,2 4,2 1,9 0,6 0,2 1,4 100 Hordaland og Bergen

...

6,9 9,61 13,9 16,7 15,0 13,0 9,2 6,9 4,61 2,2 0,4 0,1 1,5 100 Sogn og Fjordane • • • • o • • • 6,5 9,0, 13,7 16,81 14,61 12,6 7,91 7,4 4,61 2,3 0,6! 0,2 3,8 100 :More og Romsdal •••• o. o. 7,2 9,41 12,2 15,2 12,01 11,4 10,0 8,4 6,3 2,6 0,9 0,1 4,3, 100 Sør-Trøndelag ... 5,7 12,1 15,5

15,51

14,6

12,21

9,7 5,41 4,1 1,61 0,5 0,2 2,9 100

:'-Jord-Trøndelag • • o • • • • • • • 6,3 14,0 13,31 18,8 13,3 11,9 10,5 7,0 2,1

2,11 - - 0,7 100

N ordlancl ... 7,1 11,2

15,21 15,11

13,0

12,2

8,4 6,5 3,5 2,0 0,4 0,1 5,3 lO O Tron1s • • • • • • o • • • • • • • • • • o 5,7 10,4 12,2 15,6 12,2 13,6 9,9 8,5 6,0

2,11

0,6 - 3,2 100

I'innmark o o • • o • • • • • • o • • •

7.~1

10,4 23,31 18,2 16,9 3,9 6,5 3,9 1,3 1,3 1,3 - - 5,2 100

l

---~

All~

...

j

6,71 10,21 13,3/ 15,9/ 13,8/ 12,4/ 9,4/ 7,4/ 4,9/ 2,2/ 0,6/ 0,1/ 3,1/ 100

EETTELSE.

I artikkelen <·Mannskapene og farkostene på vintersild- fisket 1954)>, nr. 44 - 1955, tabell 4, ble dessverre ved en inkurie den totale aldersfordeling fylkesvis i 1954 satt sammen med tilsvarende prosentvise aldersfordeling for 1948. I kom-

n~entarene er imidlertid benyttet de riktige tallene. Oven- for er gjengitt tallene for 1954 som skulle ha stått i nederste del ay tabellen.

M a kre li fiske

t.1)

Anvendelse

Fersk innenlands . . . . . . . . . . . . . . Fersk eksport

Frysing . . . . Salting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hermetikk . . . .

1955 I alt pr. 14/ 5

kg 404 777

90 615

Fisk brakt land Finnmark i tiden l. januar- Filetering . . . .

3 150 35 940 26 066 14. n1.ai 1955.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising og

l

frysing Sal-

ting

l

~eng-mg [Henne tikk

Torsk . . .

l

38 296 tonn tonn 5 736

5 141

tonn 12 843

7 5 l

tonn

1)19 717 3 214 134 340

tonn Hyse ... .

Sei . . . . Brosme ... . Kveite .... . Blåkveite ..

Flyndre ... . Uer ... . Steinbit ... .

8 450 221 341 209 154 56 699 484

82 209 154 56 699 484

- - - 1 - - - -- - - 1

I alt 48 910 12 561 12 856 23 405 88

Lever 35592 hl. Utvunnet damptran: 14312 hl. Rogn 5 573 hl, hvorav 3 110 iset, 2 463 saltet, 1)68 tonn rotskjær.

K ID KA

Fabrikk: Storsandvik, Alverstraumen. Tlf. nr. 19.

Monterte nøter garn, tråler og vad.

Notlin - Garnstrenger - Tauverk - Wire - Barkestoffer.

Repar.u~jon av nøter og garn. Elektrisk barkeri og nothenge.

Hovedkontor: Telefon Il 224.

BRYGGEN 5111, BERGEN. Telegr.adr.: «FISKEREIDSKAP».

Agn . . . . Formel . . . .

Røyking . . . . 600

Diverse . . . . . . . . . .

I alt 561148

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag SL.

AARVIG & CO .. Afs

BERGEN

Telefon li 027 - Telegramadr. Aarvigco

Sild og fisk engros - Eksport Kjøper alle sorter ferskfisk

A verter Fiskets Gang!

(8)

:Melding fra Fiskeridirektørens statistiske kontor.

En statistisk undersøkelse av rekrutteringen til fisket.

V ed sekretær Sverre Mollestad.

En skal her forsøke å vurdere tilgangen av arbeidskraft til fisket i de siste årene på grunnlag av fiskernes aldersfor- deling. Undersøkelsen bygger på de siste folketellingene, fiskeritellingen i 1948 og de spesielle undersøkelsene son1 er foretatt for vintersildfisket, lofotfisket og vårtorskefisket i Finnmark i 1954. Ved disse tre store fiskeriene er det opp- rettet særskilt oppsyn og de som deltar skal avgi melding til oppsynet med opplysninger om mannskap og farkost. Det er de opplysningene som er gitt på denne måte som er brukt til undersøkelse av aldersfordelingen av fiskerne i 1954. Ho- vedresultatene for hver av disse undersøkelsene er tidligere offentliggjort i <<Fiskets Gang>>, for vintersildfisket i nr. 44 og 45 i 1954, for lofotfisket i nr. 3 og for vårtorskefisket i Finnmark i nr. 5, 1955.

Utviklingen siden 1920.

Ut\riklingen av rekrutteringen til fisket fra 1920 til 1950 skal en her forsøke å gi i store trekk. Til dette har en brukt materialet fra de 4 siste folketellingene, nemlig tellingene i 1920,1930, 1946 og 1950. Materialet fra disse tellingene er blant annet bearbeidet etter alder og levevei. Levevei er definert som <,den viktigste kilde til livsopphold>>, elet vil si elet som har gitt størst inntekt i veclkomm.encle år. De som har drevet «fiske og fangst>> som binæring er således ikke med.

Etter fiskeritellingen i 1948 hadde 17.076 personer fiske som biyrke. Gruppen <<fiske og fangst>> i folketellingene, som er be- handlet nærmere her, omfatter både fiske, hvalfangst og selfangst.

I alt var elet ved folketellingen i 1920 57.531 menn som hadde <diske og fangst>> son1 viktigste levevei. I 1930 var dette tallet konm.1.et opp i 75.851, men var i 1954 gått ned til 70.606 og i 1950 til69.233 (medregnet hvalfangst). Menn som hadde

<1fiske og fangst>> som hovedlevevei utgjorde i 1920, 1930, og 1950 henholdsvis 6,6, 7,9, 5,9 og 5, 7 pct. av alle menn over 15 år.

Tab. l. IYI enn med fiske og fangst som levevei i 1920, 1930, 1946 og 1950, fordelt prosentvis etter alder.

Alder

15-19 l l l • • • l .

20-24 l • • • • • l l . l

25-29 . . . l . l . l . l

30-39 • • l l • • l l l . 40-49 • • l . l • • • • •

50-59 • • • l • • l l . l 60-69 • • o . o • • o • •

70 og mer • • • l l • • U oppgitt alder ...

l

I alt ...

l

1920 p et.

15,9 17,9 14,1 19,6 13,6 9,7 6,6 2,6 0,0 100,-1

19301)

pct.

19,3 17,2 14,0 20,5 12,8 9,0 5,1 2,0 0,1 100,-1

1946 pct.

8,1 11,9 13,0 24,9 19,0 13,1 7,8 2,2 0,0 100,-1

19502)

pct.

8,4 10,2 11,5 24,5 20,3 14,8 8,7 1,6 0,0 100,-

1 ) For 1930 omfatter den første aldersgruppen 15-20 år altså ett år mer enn i 1920, 1946 og 1950, de øvrige alders- grupper er forskjøvet ett år, altså 21-25, 26-30, osv.

2 ) I tallene for 1950 er ikke hvalfangst med.

Tab. l viser prosentvis alderfordeling for menn med fiske og fansgt som hovedleve1rei i de nevnte år. Det går tydelig frem av tabellen at de yngste årsklassene var langt svakere representert i 1946 og 1950 enn i 1920 og 1930. Således var i 1920 47,9 pct. og i 1930 50,5 pct, under 30 år gamle, mens til- svarende tall i 1946 var 33,0 pct. og i 1950 30,1 pct. Fiskere på 50 år og mer utgjorde i 1920 18,9 pct. og i 1930 16,1 pct.

av alle. I 1946 var dette tallet kommet opp i 23,1 pct. og i 1950 i 25 ,l pct.

De tallene som er gitt i tab. l gir den faktiske aldersfor- deling av fiskerne slik den var i de forskjellige tellingsår.

V ed vurdering av rekrutteringen til fisket er elet imidlertid viktig å være oppmerksom på at den utvikling som har fun- net sted, er resultatet av både den alminnelige befolknings- utvikling i landet og av at de forskjellige næringer konkur- rerer om arbeidskraften. Endringen i hele befolkningens al- eiersammensetning gjør seg jo gjeldende ved rekrutteringen til alle næringer. Når en skal finne ut om de som i de senere år etter hvert er kommet opp i arbeidsdyktig alder, i større utrekning enn tidligere har søkt til andre næringer enn fiske, må en derfor forsøke å skille virkningene av disse faktorene.

En skal først se litt på utviklingen av alderssammenset- ningen i hele befolkningen. Tab. 2 viser prosentvis aldersfor- deling av alle menn over 15 år i 1920, 1930, 1946 og 1950.

Ved sammenligning med tab. l ser en at elet stort sett er samme tendens i utviklingen av hele befolkningens alders- sammensetning som den som ble påvist for fiskerne, nemlig at de yngste årsklassene var svakere representert i 1946 og 1950 enn i 1920 og 1930, mens det var motsatt for de eldre.

Endringen i hele befolkningens alderssa1umensetning kom- mer av den sterke nedgang i fødselshyppigheten som fant sted i 1920- og 1930-årene og av økningen av levealderen Tab. 2. Alle menn over 15 clr i 1920, 1930, 1946 og 1950, for-

delt prosentvis etter alder.

Alder

15-19 ...

20-24 ...

25-29 l . l l • • • • •

30-39 • • • o o • • l • • 40-49 l . l l • • • • •

50-59 l • • • • • l l l .

60-69 . • . . . . o. l l 70 og mer • • • l • • • Uoppgitt ...

I alt ...

l

l

1920 p et.

15,6 13,7 11,5 17,5 14,5 11,0 8,6 7,6 0,0 100,-J

1 ) Se note 1 ) til tab. l.

19301)

pct.

16,9 12,3 11,4 19,6 14,2 11,4 7,9 6,2 0,1

l

100,-1 1946 p et.

9,8 11,2 11,5 20,8 17,6 13,2 8,8 7,0 0,1 100,-1

1950 p et.

8,5 9,7 10,9 21,2 18,2 14,6 9,4 7,5 0,0 100,-

Tendensen i forandringen i befolkningens alderssammenset- ning er imidlertid svakere enn den tilsvarende forandring for fiskerne. En del av den forandringen i fiskernes alclerssam-

(9)

mensetning som er påvist ovenfor (tab. l), må derfor skyldes at den yngre arbeidskraften i større utstrekning enn tidligere har søkt til andre yrker enn fiske.

Det er im.idlerticl vanskelig å finne et enkelt kvantitativt uttrykk særskilt for den del av tilbakegangen i rekrutter- ingen til fisket som ikke skyldes befolkningsutviklingen. En skal her se litt på differansen mellom prosentvis aldersfor- deling av fiskerne og av hele den mannlige befolkningen

(altså tallene i tab. l minus tilsvarende tall i tab. 2). Resul- tatet er tegnet opp som kurver i fig. l. Her betrakter en altså fiskernes alderfordeling i forhold til aldersfordelingen av alle menn i hvert av tellingsårene. Som det fremgår av figurene var elet både i 1920 og 1930 prosentvis betydelig flere fiskere under 30 år enn det var menn i hele befolknin- gen. Størst forskjell var elet for de som var 20-24 år. Dette var vesentlig forandret i 1946 og 1950. Topp-punktet på kur- ven var da flyttet til aldersgruppen 30-39 år. Også n1.ellom.

19-1-6 og 1950 har denne utvikling fortsatt, og det viser seg som en <<forskyvning>> mot høyre i figuren selv om topp- punktene av kurvene for begge år ligger i samme alders-

kla~se. Av de eldste er det naturlig nok fir alle år betydelig ferre fiskere enn det er menn i hele befolkningen.

6 5

4 3 2

o

.

,

. . ..

,

-~~

.

l

,

. . l

l

.

l

l

/ V

15- 19

/ / /

20-

24

25-

29

30- 39

Nr. 20, 20. mai 1955 Tab. 3. JYI enn ·Jned jislw og fangst som levevei i 1920, 1930, 1946 og 1950, i prosent av alle menn i hver aldersgruppe.

Alder 1920 19301} 1946 19502)

p et. pct. p et. pct.

15-19 ... 6,8 9,0 4,9 4,9

20-24 ... 8,7 10,9 6,2 5,3

25-29 ... 8,1 9,7 6,7 5,3

30-39 ... 7,4 8,2 7,1 5,8

40-49 l • • • l l l l l 6,2 7,1 4,6 5,6

50-59 ... 5,8 6,2 5,8 5,1

60-69 ... 5,1 5,1 5,2 +,7

70 og mer l l l l l l 2,3 2,6 1,9 ] , 1 I alt • • • l . l l . l . 6,6 7,9 5,9 5,0 l) Se note 1 ) til tab. l.

21 Se note 2) til tab. l.

En anne måte til å finne ut hvordan fiskernes alderssam- m.ensetning har forandret seg når en tar hensyn til befolk- ningsutviklingen, er å undersøke hvor stor prosent fiskerne

---1920 . ... 19 3 o

1946 1950

.. ___ _

....

...

.. .. .. ...

40~

49

50- 59

60 69

\

?Dog mer

Alder'

Fig. l. Hvordan fi8kernes aldersfordeling (prosentvis) av\'iker fra aldersfordelingen for alle menn (prosentvis) i 1920, 1930, 1946 og 1950.

(10)

Nr. 20, mai 1955

utgjorde av alle menn i hver aldersgruppe ved de forskjellige tellinger. Disse tallene er gitt i tab. 3. Her må en imidlertid være oppmerksom på at elet totale antall fiskere utgjør en forskjellig andel av alle menn i cle forskjellige år. Tabellen gir likevel et visst inntrykk av den utvikling som har foregått.

Et annet spørsmål av stor interesse når en unclersoker re- krutteringen til fisket, er hvor mye sirkulasjon elet er av arbeidskraft mellOIIl fiske og andre næringer, elet vil si hvor mange det er av de som er begynt som fiskere som senere går over til annen næring og hvor mange det er son1 går over fra andre næringer til fiske. Ved folketellingen i 19-l-6 ble elet foretatt en slik undersøkelse. Alle som var født i 192-1- eller tidligere ble bedt om å oppgi yrke eller fors.orgelsesmåte i 1939. Det viste seg ela at 78 pct. av de menn undersøkelsen omfattet, var knyttet til samme næring i 194-6 som i 1939, mens 22 pct. hadde skiftet næring. En del av disse siste var slike son1 gikk på skole eller av annen grunn ikke var begynt i arbeide i 1939. Gruppen fiske og fangst hadde fått en til- gang på 5.029 fra andre næringer og avgitt 12.793. Fra 1939 til 1946 var elet altså en netto avgang fra fiske på grunn av overgang til annet yrke på 7. 76-1-. Andre næringer som hadde netto avgang var jord- og skogbruk og sjøfart. Industri og håndverk hadde størst netto tilgang. Fra fiske og fangst var elet foruten til industri og håndverk en betydelig overgang til sjøfart og til jord- og skogbruk. Fiske og fangst hadde på den andre side tilgang blant annet fra sjøfart og jord- og skogbruk.

A ldersundersøkelsene for 1954.

Som nevnt er elet for 1954 foretatt ·alclersunclersøkelser for mannskapene på vintersildfisket, lofotfisket og vårtorske- fisket i Finnmark. En alclersunclersøkelse for hvert av disse tre store sesongfiskeriene er i seg selv av stor interesse. Det er imidlertid vanskelig ut fra alderssammensetningen ved de enkelte fiskerier å trekke slutninger om hvordan forholdene er for alle fiskere i landet. For det første er elet jo mange fiskere som ikke deltar i noen av disse fiskeriene og som eler- for ikke er med i undersøkelsen. For elet andre vanskelig- gjøres sammenligninger av at det er mange som er med i to og kanskje noen i alle tre fiskeriene. Det er også grunn til å tro at de som deltar i flere fiskerier har en annen alders- sammensetning enn hele 1nassen. Således var de som drev med snurpenot i 1954 gjennomgående yngre enn de andre fiskerne i Lofoten, og det kan vel antas at det var relativt flere av notfiskerne enn av de andre son1 samme år enten deltok i vintersildfisket eller i vårtorskefisket i Finnmark, eller kanskje i begge disse fiskerier. Dette medfører at en ikke kan legge sammen tallene fra de tre fiskeriene, n1en må se på hvert enkelt fiskeri særskilt.

Vintersildfisket.

Undersøkelsen for vintersildfisket i 1954 omfatter 22.108 mann. For dette fiskeri har en dessuten oppgaver fra en lignende undersøkelse i 1942 og fra fiskeritellingen i 1948.

I 194-2 deltok elet 15.865 og i 1948 20.026 mann i vintersild- fisket. Tabell 4 viser prosentvis aldersfordeling for disse tre år. Av tabellen fremgår blant annet at 43,9 pct. av vinter- silclfiskeriene i 1942 var under 30 år gamle, mens tilsvarende tall i 1948 bare var 31,6 pct. og i 1954- 30,2 pct. Spesielt er det årsklassene under 25 år som er gått sterkt tilbake i 1948 og 1954 i forhold til 1942. I 1954 var elet likevel prosentvis noe flere fiskere under 20 år enn i 1948.

Tab. -l. 1lfannslwpene pd vintcrsildfishd i /!J/2, /[US og 195-1' fordelt prosentuis etter alder.

Aldersgrupper 19-l-2 19481) 1954

1Jnder 20 år

. . . . .

..

. . . .

9,6 5,2 6,7 20-24 år

. .

.

.

.. . .

. .

18,6 10,7 10,2 25-29 år

.. . . . . .

15,7 15,7 13,3 30-34 år

. .

...

. . . .

14,+ 15,2 15,9 .35-39 år

. . ... . . . . ...

11,2 1-1-,0 13,8 -l-0--44 år

. . .. . . . . . .

10,0 11,~\ 1:2,-+

-l-5-49 år .. < .. 7,5 9,-l- 9,4

50-54 år

. . .... . .

5,4 7,9 'Z,+

55-59 år ..

. . .

.

. .

.

. . .

3,-l- 5,0 4,9 60-64 år

.. . . . . . . . . . .

2,1 2,6 2,2 65-69 år

.. . . . . . .

0,9 1,2 0,6 70 år og mer

.... . . . .

0,3 0,4 0,1 U oppgitt alder .. ..

. ....

0,9 0,9 3,1

100,-

Det beste uth)'kk for den uhikling som_ har funnet sted Htr en kanskje ved å se på den 5-års aldersgruppen som har flest deltakere. I 19+2var det gruppen 20-24 år, i 1948 25-29 år og i 1954 var elet aldersgruppen 30-3-l- år.

Gjennomsnittsalderen for mannskapene på vintersildfisket var i 1942 35,3 år, i 19-l-8 37,4 og i 195+ 36,8 år. Nedgangen i gjennomsnittsalderen fra 1948 til1954 kommer blant annet av at elet var relativt mindre deltaking i de høyeste alders- klassene i 1954 enn i 19-l-8.

Lofotfishet.

Til sammenligning mecl aldersfordelingen av mannska- pene på lofotfisket i 195-l-, har en tall fra en tilsvarende un- dersøkelse son1_ ble foretatt for lofotfisket i 1936 og fra fis- keritellingen i 1948. I 1936 deltok elet 26,061 mann, i 1948 20.111 og i 195-l- 21.396 mann i lofotfisket. Tabell 5 viser prosent-vis alclerforcleling for 5-års aldersgrupper for hvert av disse årene.

Tab. 5. Jl.iamzslwpene pd lofotjishct i 1936, 19.JS og 195-1 for- delt prosentvis etter alder.

Aldersgrupper Pr osen tv is alclersfonleling 1936 1948 ! 195+

Under 20 år .... , ... . 12,6 6,9 8,2 20-2-l- år . . . . 18,+ 10,3 8,8 25-29 år ••... 16,2 12,-l- 10,7 30-34 år . . . . 12,2 13,7 12,]

35-39 år . . . . 10,5 13,7 12,+

4-0-4-l- år . . . . 8,8 12,1 12,6 45-4-9 år . . . . 6,7 9,6 10,2 50-5-l- år . . . . 5,3 8,3 8,7 55-59 år . . . . 3,8 6,2 6,2 60-64 år . . . . 2,9 3,7 -l-,1 65-69 år . . . . 1,3 1,8 1,9 70 år og mer . . . . 0,6 0,6 0,6 U oppgitt alder. ... . 0,7 0,7 3,5 I alt . . . . 100,-

(11)

,\\· LtiJclkll fn·m.~ar <id ;l( dd ktr \ ;1·r( ;-;(l'rJ, lilbakc.~;ln.<

i de _'I'II!!,Slc alllcrsk!asscne Jra J lJ3(l L il l <J-1 S. J knne tilbake- gangen har Jortsatt også fra 19+8 til 195-+ unntatt for de un- der :20 år. Den 5-års gruppen som hadde flest deltakere var i 1936 :20-:24 år, i 19-+B 3.5-39 år og i 195-~ 40--++ år. Det har også v::crt ganske stor stigning i gjennmnsnittsalcleren av mannskapene på lofotfisket. For 193() er den således be- regnet til 33,4 år, for 19+8 til 38,4 og for 1954 til 38,9. år.

T'drtorskefisl?et i Finnmarh.

I aldersunclersokelsen for vårtorskefisket i Finnmark var elet 195+ med 5.0+8 mann. Til sammenligning med aldersfor- delingen i 1954 har en bare tall fra fiskeritellingen i 19+8 ela elet tidligere ikke er foretatt noen spesiell lmclersokelse for Tab. 6. Jl1annskapcne på vdrtol'skefiskct i Finnmark i 1948 og

1954, jorde y u"'' «U<-> etter alder.

Aldersgrupper

Under 20 år ... . 20-2+ år ... . 25-:29 år

30-3+ år '35-39 år

+O--+-~ år 45-+9 år 50-54 år 55-59 år 60-6+ år G5-69 år

70 år og n•er ... . U oppgitt alder ... . I alt . . . ... .

Prosentvis aldersfordeling

19+8 1954

B,O S,S

11,6 10,4

14,8 11,+

1-1-,5 13,2

13,2 11,9

10,5 10,9

9,0 8,7

7,5 8,7

-!-,8 5,7

3,-+- 3,S

1,+ 1,8

0,6 0,6

0,7 4,4

100,- 100,-

Nr. 20, 20. mai 1955 Jellc li:::;kci. l lCJ-1,) ddtuk deL ~1.523 mau11. Tab.() vi::>C'l' pro- sentvis aldersfordeling for 5-års aldersgrupper i 1948 og 1954 Fiskere under 20 år var noe sterkere representert i 1954 enn i 1948, men ellers viser de yngste årsklassene nedgang fra 19+8 til 1954. I 1948 var således 34,4 pct. av alle fiskerne tmder 30 år, mens tilsvarende tall i 1954 var 30,3 pct. Gjen- nomsnittsalderen er beregnet til 38,1 år i 1954 mot 37,0 år i 1948.

*

Som elet vil fremgå av det foregående viser aldersforde- lingen for de tre fiskeriene som ble undersøkt i 1954 hver for seg tilbakegang i rekrutteringen i de senere år. Da disse fis- keriene tilsammen omfatter en vesentlig del av fiskerne i landet og dessuten representerer det n1.este av kysten, må en vel kunne anta at det samme har vært tilfellet for tilgangen til fisket i elet hele.

For de forskjellige fiskerier var det imidlertid stor ulikhet i aldersfordelingen. Mannskapene på vintersildfisket var så- ledes betydelig sterkere konsentrert om de yngre aldersgrup- pene enn deltakerne i lofotfisket og vårtorskefisket i Finn- mark. Dette fremgår tydelig av fig. 2. Som før nevnt er jo også gjennomsnittsalderen av vintersildfiskerne 36,8 år, mens gj ennomsnittsalcleren på vårtorskefisket i Finnmark var 38,1 år og på lofotfisket 38,9 år.

I tab. 7 er tatt med en mer sammenfattet oversikt over aldersfordelingen av fiskerne fra de forskjellige tellingene som en har nyttet tall fra her. Selv om ikke alle tallene er direkte sammenlignbare, gir tabellen et godt inntrykk av den utvikling som har foregått.

På lengere sikt har elet foregått en sterk reduksjon i til- gangen av yngre arbeidskraft til fisket, og denne utviklin- gen ser ut til å ha fortsatt også de siste årene. En må imid- lertid være oppmerksom på at den endring som har funnet sted i fiskernes alderssammensetning har to komponenter som går i samme retning, nemlig virkningen av forandringen

FF

HOLDER BUNNEN REN

og gir større fart ... metl mint/re brensel

(12)

Nr, 20. 20. mai 1955

Tab. 7. Aldersfordeling a·u fiskerne for 1'11 rlct rir.

/o

Under 30- 50- <Y 16 +---+--+----+-

70 år o"'

- - Vintersildfisket

Omfatter År 30 år 49 år 69 år uoppgitt mer, 00

pst pst pst pst Folketellingen - n1enn

l l

n1ecl fiske som hoveclle-

Yevei ... 1920 l 41,7 35,2 19,9 0 J,.:... ')

- ( ( - 1930 1) 38.2 38.3 20,2 3,3

- ( i - 1946 31,2 43,1 23,1 2,6

- ( , - 1950 2 ) 30,1 44,8 23,5 1,6

Fiskeri tellingen - alle

fiskere l . l l l . l l . l l l l l 1948 27,9 43,+ 24,3 +,4 Spesielle undersøkelser

for enkelte fiskerier:

Vintersildfisket • • • l l l l . 1942 43,9 43,1 11,8 1,2

- ( ( - 1948 31,6 50,4 16,7 1,3

- ( < - 1954 30,2 51,5 15,1 3,2

Lofotfisket ... 1936 47,2 38,2 13,3 1,3

- ( ( - 1948 29,6 49,1 20,0 1,3

- ( ( - 1954 27,7 47,3 20,9 4,1

Vårtorskefisket i Finn- n1ark ... 11948

-((- 1954

34,4147,2 30,3 44,7

17,1 11,3 20,0 5,0

1) For 1930 omfatter den første aldersgruppen også de som var 30 år, altså ett år mer enn ved de andre tellingene, de øvrige aldersgruppene er forskjøvet ett år.

2) I tallene for 1950 er ikke hvalfangst med.

i hele den norske befolknings alderssammensetning, og den særutvikling som har foregått for fiskeriene på grunn av at den yngre arbeidskraften i større utstrekning enn tidligere har søkt til andre næringer.

Fi.s kets Gang

Hele landets fiskeritidsskrift

Del er et blad i vekst

G. W. A DERSE

Havnegt. - OSLO

SKIPSMEGLER- BEFRAKTNING

Telegr.adr.: Shipandersen Telex: 1214 Oslo

Telefoner: 422802- 4202 91 425610- 423773

Moderne tonnage for fisketransporter

----Lofotfisket - - Vårtorskefisket

14 +----+---1-+----t---'\r--

i Finnmark

Under 20- 25- 30- 35- 40- 45- 5D- 55- 60- 65-

20 24 29 34 39 44 49 54

59

64 69 Alder

Fig. 2. Prosentvis aldersfordeling av mannskapene på vintersild- Esket, lofotfisket og vårtorskefisket i Finnmark i 1954.

STATISTIKK FISKENYTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

ordaland Fiskesalslag 5 /L

Salgsorganisasjon for fiskarane i Hordaland

Kontor: Nykirkealmenning 2, Bergen

Telefoner: 12728- 12818- 16512

(13)

Nr. 20, 20. mai 1955

Sogn og Fjordane Fiskesalslag. Omsetningen månedsvis 1951-53. Tonn.

Fiskesort I

alt l Jan., Febr.l

Ma,rs

l April-l Mai l Juni l Juli l Aug.l Sept.,

Okt.

l

Nov.

l

Des.

l

I(orr.

1951

696,21 59,61109,9 136) 89,6 117,3 58,+ 50,2 39,6

5)

6,1 s,J 6,11\ 9,o

2.573,2 129,01 19,3 588,2 600,5 215,0 131,5 373,0 292,5 103,2 71,3 37,4 3,3 9,0 212,0 _ 5,4 8,2 5,5 5,5 53,6 42,3 50,5 14,5 5,B 7,4 6,2 1,4 5,7 327,3 48,2 31,0 16,7 15,8 12,7 49,8 33,2 17,9 5,7 64,8 31,5 0,6 + 0,6 408,8 28,31 30,3 23,6 12,5 32,0 114,6 64,9 25,1 11,3 25,5 38,7 2,6

+

0,6

23,4 l - - -

-1

2,0 - 16,7, 6,6 0,2 -

- +

2,1

100,1 -1 - - - , ,. 26,9 1.6 11,0 - - 40,9 19,1 0,6

754.5

=

1

, _ _ -

1

_ , 320.0 353,6 88,8 8,8 -;-16.7

26,6 - - - , - - 31,8 9,0 -;-.14,2

264•21

-1 - - - -

4-,6 76,1 185,6 4,4 -

+

6,5

95,6 1,4 2,2 4,7 4,6 9,5 31,5 5,7 3,2 12,8 2,6 1,5 0,5 15,4 59,3 1,0 5,4 21,9 5,0 5,7 9,4 6,1 1,6 0,5 1,2 1,5 0,2 .-- 0,2 Torsk

Sei . . . . ... . Hyse ... . Lange ... . Bros1ne ... . Ål ... . Hu1nn1er ... . Krabbe ... . Pir ... . Makrellstørje ... . I\:veite ... . Flyndre ... . Pigghå ... .

Annet ... . 314,9 22,6 25,0 41,3 20,8 56,0 50,4 53,3 20,7 8,4 12,2 11,0 0,5 --+- 7,3 8.844,511304,41'2964,811371,4 63,61 8+, 7 201,81149,7 40,91595,3 1426,8 631,8 27 ,21--;--17 ,9

---~---- ~----~--~--~----~--~~---~----~---

I alt 1951 ... 1 14.700,61_1599,91:1196,112209,41 R17,9j 586,51 718,61 788,21 488,3,1151,412157,31 934,11 79,31-;- 26,4 1952

Torsk

Sei . . . . I-fyse . . ... . Lange ... . Brosn1e ... . Ål ' ... . Hun1n1er ... . Krabbe ... . JVIakrellstørj e . . . l{veite ... . Flyndre ... . Pigghå ... . Kolmule ... . Annet ... . I alt 1952 ... J

1953 Torsk

Sei . . . 1 Hyse . . . ... . Lange ... . Brosn1e ... . Ål ... . Hun1n1er ... . l(rabbe . ... . Makrellstørje ... . I\:veite ... . Flyndre ... . Pigghå ... . E:olmule ... . Annet ... ,

I alt 1953 ...

l

459,8 21,2 3.379,8 38,3 214,4 6,1 301,2 14,1 532.8 30,6

17,6 66,2 723,2 0,3 1.496,3

52,5 1.1

~.6 165,8 9c

6 l 3

,2 2067,0 ,l 6,0 ,O 31,2 13 ,7 14,4

- -

- -

- -

- - -

l ,O 6,3 43,0 0,1 o ,5 12,0 10,766,7 2127,6,2602

4,2

253,4 9,3 4

,3:1464,6

~~

13.2

l

45,7 57,51 16,4 478,9 216,3 209,9 7,6 48,2 23,6 7,2 20,1 19,8 21,7 62,7 60,1

- - - -

- - - 22,6

- - - - -

- - - - -

6,3 8,5 6,9 7,2 4,7 5,0 32,7 309,9 280,3

- - -

23Ji 15,6 36,3

16,8 46,3 2,01 11,7 13 91 J 12,7 0,2 103,8 77,8 109,4! 37,6 29,0 5,6 -

24,4 34,2 4,6 19,5 23,1 16,2 --;- 0,2 21,7 15,5 4,7 68,7 60,9 34,3 - 35,9 46,6 18,0 111,3 89,4 28,5 + 0,1

- 7,9 8,7 1,1 - - ---. 0,1

- - - - - 40,4 3,2 -

- - 199,6 265,7 48,9 4,9 203,8 90,8 382,2 800,6 221,8 0,9 - -

3,1 10,0 1,2 3,1 3,5 1,5 - - 2,6 4,8 0,7 1,6 2,1 1,7 - 396,7 329,2 685,1 1299,9 518,8 719,6

0,2 1,11 2,9 - - - - -

21,8 38,4 13,11 34,3 27,2 17,3

--.-

1,0

18.3ll,il2248, 712681,613780,51 622,91 764,21 668,31 717,sl 99+,o!1s5o,612o76,3j 858,11 845,51 202,6

~--~--~--~~--

!

l l

l l

533,7 30,3 3.110,9 51,9

218,6 184,2 432,2 13,3 81,6 511,9

7,4 36,2 -H,3

44,2 177,8 33,6 9,3 1967,0 135,9 3,5 3,0 11,1 1,8 16,0 6,0 16,5 11,7 22,8

- - -

60,:11 9?,6 40,51 lS,J 6,3 3,7 4,3 19,11 113,9 327,4 212,9 80,0 79,3 58,2 25,1 50,9---. 0,9

21,4 57,0 60,7 18,5 11,4 6,7 2,5 15,+

13,6 44,5 26,4 7,9 7,3 2,4 1,5 20,6 85,6 J 30,5 36,3 17,8 21,5 13,9 8,3 23,0

33,9

3,3 6,9 2,0 1,0 0,1 47,7 186,9 197,6 94,6 32,8

1.695,8 +6+,4 851,5 379,7 0,2

43,4 4,2 0,5 3,0 5,3 4,6 8,1 4,2 9,8 1,4 0,8 1,5

34,0 0,5 0,3 11,5 1,7 4,1 7,4 4,01 1,1 1,2 0,8 0,1 1,3 12.069,511829,7 2402,1 2724,5 88,4 7-1--'1-,2 983-,2 359,8 527,7 705,5 998,6 215,3 490,5

3,5 - -- - - , 2,2 '1.31

257,21 20,01 3,7, 8,8 10,7 41,6 68,4 38,91 23,6 20,2 7,1 2,4 11,8 19.1S9,sl2o24,512+R1,91+923,31 315,511os9, 7117

5s,ol12s3,6j1s6i~711422,

711291,ol +o1,91 666,91

+

o,9

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

opplyser at det også siste uke har ,fore.gåJtt atskillig seisnurping for Griptaren, BremsnesØyene og BjØrn- sund og at elet likeledes har vært ta1:1t noen

alene gjennom fordampning ( drip). Av denne grunn er elet nØdvendig å selge fisken mens den er gj ennomfrossen. Hurtig-frysing var en kostbar affære, som krevet

Bukbein (ribbein). Brystfinne og bukfinne og bein til disse. Det tynne bukkjØttet. Type B og C kan pakkes med eller uten skinn. Andre filettyper enn A, B og C

i den sydkaliforniske størjeflåtes utseilinger. StØrj epakkerne i Sycl-Kalifornia sØkte Øyensynlig å skape seg trygghet i forrige måned da i elet minste to av de

I mars bekjentgjorde the Economic Cooperation Admi- nistration (ECA) som administrerer midlene for Marshall- planen at den hadde gitt 1salgstillatelse for hermetikk

sjrås. Svensk fiskerioversi kt. mai gis det uttrykk for at torskefisket i Østersjøen ennft pftgår i full utstrekning, og at båtene i det siste har halt bra

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendelse til

The brisling (sjJrat) fishing develojJs well. Melding fra Fiskeridiretøren. Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov. Signaler som brukes ved fiske med