42. årg. Bergen, Fredag 18. mai 1956 Nr. 20

(1)

FISKETS GANG

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

42. årg. Bergen, Fredag 18. mai 1956 Nr. 20

A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr.år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 30307, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 12. .

ma1 1956

l uken som endte 12. mai var værforholdene dårlige fra Trøndelag og sørover, tildels gode lenger nord. Vårfisket i Finnmark slo godt til og torskepartiet er nå fullt på høyde med fjorårets. Ellers synes det å være slutt på torskefisket nordpå- samtlige oppsyn er blitt opphevet.

l Møre og Romsdal ble det levert endel bankfangster først i uken, men senere ble driftsforholdene dårlige. Dette merkes også på små pigghå- kvanta for Måløy og små fiske- og makrellkvanta for alle distrikter sør- og østover til grensen til Sverige. Sildefisket fortsetter med et forholds- vis bra fiske både for Vestlandet, Møre-Trøndelag og Nordland. lodde- fisket er nærmest slutt.

Vårfishet i Fin11marh:

Det fiskes fortsatt n1est i Øst-Finnn1ark n1ot gren- sen til Russland. Vardø yar det ledende vær i uken.

Garnfisket gir fortsatt n1est fisk, n1en line og juksa begynner nå på ny å gjøre seg gjeldende. 'læret var bra og utsiktene er gode. Av torsk ble det i uken fisket 7970 tonn 1not 6549 tonn uken før og 4873 tonn i uken pr. 14. n1ai i fjor. Totalfangsten er kmn1net opp i 25 B33 tonn tosk n1ot 25 319 tonn i fjor og 12 089 tonn i 1954. Det er hengt 18 215 (derav rotskj. 3.58) tm].n, saltet 4719 og iset etc. 2399

~onn.

Dmnptranpartiet utgjør 7274 hl og der er saltet 909 sanlt iset 31 hl rogn. I fisket deltok det 1744 båter 1ned 89L11Inann mot 1790 båter og 9217 1nann i fjor. Der var litt stigning i del take l sen i ukens lr6p. Fisken er små og veier 2_.85 kilo gjen- nmnsnittlig.

Utenmn torsk ble .det i uken fisket 985/1 tonn hyse, 2 4,4 tonn sei, 76,9 tonn brosn1e,

^~)6,

l tonn

kveite, 118,2 tonn steinbit, 29,4 tonn uer og 81,8 tonn blåkveite. Inklusive ukens fangst av torsk ble den samlete ukefangst 9322 tonn rnot 8176 tonn uken før.

Landets torshefishe viser et kvanttun på 131 L142 tonn n1ot 101 ggg tonn i fjor og 73 091 tonn i 1954 san1tidig. Det er i år hengt 54 662, saltet 58 372, iset etc. 18 408 tonn og produsert 58 .134 hl danlp- tran n1ot i fjor henholdsvis L17 768 - g5 746 - 17 324 -- 47 222.

Troms:

Det 1nelcles 0111 fiskefangster i siste uke på ti1s.

27;1 tonn mot 200 tonn uken før. Av fangsten nev-

nes 185,7 tonn torsk, 52,7 tonn bros111e, 4,9 tonn

hyse, 3,0 tonn kveite, 13,6 tonn steinbit, 1_.5 tonn

uer. Dertil konnner reker.

(2)

Nr. 20, 18. mai 1956

Andenes:

Det meldes 0111 en deluerFiske med garn- i uken 14-,5 tonn.

Levertdeji.sh:

Det har vært liten tilgang på Levendefisk i Le- vendefisklagets distrikt i uken. Det var uvær på snurpefeltene på N ordn19Jre. Trondhei1n n1ottok i uken 25 tonn lev. småsei, Bergen 1nottok

~8

tonn lev. s1nåsei og dessuten fra Sogn og Fjordane 4 tonn torsk sa1nt ha Hordaland l tonn lev. torsk. l l tonn lev. lyr og l tonn diverse lev. fisk.

Banh- og hy.stfishet:

1\IIØre og Romsdal 1nelcler om 1neget dårlig vær på fiskefeltene i siste uke. Fylkespartiet ble på ·187 tonn, hvorav 70 tonn torsk, 125 tonn sei, 146 tonn lange, 4- tonn blålange, 60 tonn brosn1e,

~7

"tonn hyse, 14,5 tonn kveite, 7 tonn skate, 25 tonn hå.

.Sogn og Fjordane.:

lVlålØy og on1egn hadde på grunn av været be- traktelig 1nindre tilførsler enn uken før, ne1nlig 138, l tonn 1not 9t)0 tonn. Av fisken nevnes 9 tonn torsk, 12 tonn sei, 34 tonn lange,

~

tonn brosme, 3 tonn hyse, 76. tonn pigghå.

1-1 onlaland:

Det ble ilandbrakt 22,5 tonn fisk, hYorav mntalte 13 tonn lev. fisk, dessuten 4 tonn sløyd sei og lyr san1t 5 tonn brosn1e og lange.

Rogaland:

Her ble ukefangsten l 00 tonn fisk, fortsatt 1nest lyr og sei.

Skagerakkystert hadde 50 tonn fisk og 7-8 tonn fjordsild, Oslofjorden 3 tonn fisk og 1,5 tonn fjord- sild.

J\!Iakrellfiskel var

steTI.~.t

hindret av været og ga en ukefangst på bare tiendeparten av forrige ukes, nen1lig 37 tonn. Totalfangsten er dermed 548 tonn 1not 561 tonn i fjor.

Skalldyr:

Av rel(eT hadde Oslofjorden 3 tonn kokte og 2,5 tonn rå, Skagerakkysten 2 tonn kokte og

~

tonn rå,

Rogaland ;) tonn kokte og 10 tonn rå, Iviåløy 900 kg, Iviøre og Rmnsdal 4400 kg og Trmns 10 765 kg.

Av hunztner hadde l\fyjre og· Rmnsdal700 kg, i\Iåløy

1~00

kg og Rogaland ·4000 kg.

5iilclefislu:t:

J distriktet Selbjørnsfjorcl--Stad var fangsten i uken pr. 5. mai i distriktene syd for Bergen 90 hl forfangstsild og 24 800 skj. nn1ssa og sn1åsild sanlt i siste uke 31 O hl forfangstsild og blanding sanlt

11

150 skj. n1ussa og s1nåsild og 1525 skj. brisling- blanding. Nord for Bergen yar ukeutbyttet pr. 5.

1nai 940 hl forfangstsilcl, 57 380 skj. n1ussa og snlå- sild og ukeutbyttet pr. 12. n1ai 240 hl forfangstsild, 23 020 skj. n1ussa og s1nåsild san1t 3020 skj. brisling- blanding. Brislingblandingen og en del av sn1å- silden leveres til hern1etikk.

Distriktet Stad-Buholrnsn{sa hadde i uken på Sunn1nøre 17 000 hl, Rmnsclal 8500, N orcl1n9Jre

1

±000 og Trøndelag ca. 9.500 hl. Det ble fisket 26 5L14 hl forfangstsild og 12

¹

±92 hl s1nåsild, hvorav til eksport henholdsvis 1168 - O, hern1etikk O - 1569, sildolje 17 40 l - Il 351, agn

796;~

- 22, fersk innen- landsbruk 12 - O.

l N orcl-N orge ble elet i uken fisket 21 340 hl små- sild og forfangstsild, alt i N orclland. Uken før yar kvantumet 16 260 hl. Av silden ble l l 240 hl fisket i Ofoten, 2000 hl på Tysfjord, 800 hl på Raft- sundet, 400 hl på Lenanfjorden og 6900 hl for I--Ielgelancl-Sal ten.

Loddefishet:

Det er ikke 1neldt on1 nye fangster i siste uke.

Det opplyses at elet nå er bokført son1 }eyert til sild- oljefabrikkene 67 5 604 hl lodde.

Selfangst en:

Alesuncl melder on1 to skuter fra Vesterisen n1ecl

tils.

~000

dyr og 48 tonn spekk, Tron1sØ mn 6 sku-

ter 1ned Il 283 dyr og 252 tonn speide Tron1sØ

hadde dertil fra Østisen G skuter 1ned l O 468 dyr og

221 tonn spekk sa1nt fra N yfnnclland to skuter n1ed

54 080 dyr og 650 tonn spekk. Hittil er det an1neldt

sa1nlet ankmnst fra Nyfundland av 9 skuter 1ned

192 048 dyr og 2395 tonn spekk, fra Vestisen 34

skuter 1ned

~±7

884 dyr og l 025 tonn spekk smnt

fra Østisen Il skuter n1ed 18 348 dyr og 399 tonn

spekk. Dette gir i a]

t

258 280 dyr og 3819 tonn

spekk.

(3)

Summary.

.I.n the week enc?ing J\Jay 12th. the weatheT con- dztzon.s were good zn JVortllern JVorway) uut slonny sollth of 1Vonlland county.

The Finnnut:rk young cod or sjYring fishing wits good. Through the zoeek a total catch of 9322 tons of fish was land ed against 817 6 tons in the weeh ending Niay 5th. The landings includerl 7970 tons of cocl of which the total catch amounts to 25 333 tons against 25 319 tons on the coTresjJoncling date last year. The landings also included 985 tons of luuldoch, 24 tons of saithe) 77 tons of tush) 3 6 tons of haliuut) 118 tons of catfish) 29 tons of ocean perch a'nd 82 tons of Greertland halibut.

The total catches of cod (all districts) at jJre.seni amounts to 131 442 tons against 101 838 tons last year.

~4

662 .tons have !Jeen sold for ciTying) 58 372 tons }or

~·unrtg

and 18408 tons for fresh jJtt1'jJose.

A quanLzty of 58 334 hectolitres of meclicinaL cod liver oil has been jJ1'oduced.

?'rO'ln.s county

h~d

landings of 27

3

tons of jish thz.s weeh. Jliost of zt was cod and tush.

The deejJ sea long-lining from jJorts of Niøre og Ronzsclal and from the NiitLØy clistricts wa.s severeLy hamjJered vy continuing gales. The landings at NIØre og Romsdal amounted to 487 tons of which 'lllay be mentioned70 tons of cod) 125 ton.s of .saithe) 14(J tons of ling) 60 tons of tusk) 27 tons of haddock) 1-1)5 tons of hal1:uut> 7 ton.s of wings and 25 tons of dogfish. The NiålØy districi had Landings of 138 lon of which may be Jnentionerl 34 tons of ling and 7

6

Lans of dogfish.

The landings at jJorts of the remaining jJart of the coast we1·e snuttl as well of ground fish as of m ache1-el and c1 ustaceans.

The herring fishing is develojJing ratheT satis- factorily. At the districts uetween the SelbjØrnsfjonl and Stad the landings of the two last weehs have wnounted to 1580 hectolitres of «forfangstsild»

23 27 O hectolitrcs of small herrings and 909 hecto- litres of 1nixed hauls of sjJrats and small herrings.

At 1HØre og Romsdal and Trøndelag 26 544 hl

«forfangstsiLd» and 12 492 hectolitres of small heT- rings were landed this week. N onlland county had total landings of all tyjJcs of herrings mnounting to 21 340 hectolit'res. The herrings are at jJresent sold )'01 redu.ction) canning and baits.

The cajJlin fishing Loohs like ueing endecl. The season has been very jJroductive. Sales to 'reduction jJlants of 675 604 hectolitres have becn rejJorted.

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

«Endring i fershjiskforskriftenc.

Ved Kronprinsregentens resolusjon av 27. april 1956 er det i medhold av § l i lov av 16. juni 1933 om behandling·, tilvirkning og transport av fisk og fiskeprodukter, og § l i lov av 25. juni 193'7 om kvalitetskontroll med fisk og fiskeprodukter bestemt at fØlgende paragrafer i forskrifter for behandling, tilvirkning,

f~bring, pakking og transport av fersk og frossen fisk, fiskefilet og rogn fastsatt ved kongelig resolusjon av 28. mars 1952 skal Jyde:

Nr. 20, 18. mai t9S6

§ 21.

«Til pakking av fersk fisk skal nyttes rene, lyse, ikke vær- slitte kasser. Kasse nr. l (jfr. § 22) skal være av høvlede materialer. Andre kasser bØr være av hØvlede materialer. Kasser som ikke tilfredsstiller kravene i § 22 med omsyn til utseende og materialdimensjoner kan ikke nyttes til ferskfiskpakking.

Til eksport og til import av fersk fisk må bare nyttes nne, nye, lyse og ikke V<tTslitte kasser som ikke tidligere har vært i berøring med fisle.

Til sending innenlands kan anvendes kasser som en gang tidligere har vært i berøring med fisk, forutsatt at kassen har vært klorvannsvasket straks den ble tØmt og at kontrollen finner å kunne godta den.

Kontrollen stempler slike brukte godtatte kasser. Uten slikt stempel kan de ikke omsettes.

Kasser som ikke kan nytles til ferskfiskpakking må ikke forekomme på godkjent fiskebruk uten særskilt merking- eller maling.

Kassen kan fores med papir som ikke er oppløselig i vann.

Nyttes papir må det ikke legges over bunnåpningen.

Til pakking skal nyttes finknust ren is. Isen skal være Leit tørr og helst nedkjølt til noe under frysepunktet.

I kassen fordeles isen med ca. 40 pst. mot bunn, ca. 30 pst.

mellom l<:1gene og ca. 30 pst. på toppen.

§ 46.

Emballasje som ny tles til fersk og frossen fisk, fiskefilet og r.>gn skal merkes med:

l. Fiskebrukets (anleggets) registernummer og om ønskes eksportØrenjeller importørens navn eller varemerke.

~. Fiskesort og netm'ekt, eventuelt sortering, eller om nØd- vendig ordet «mix».

P~t iset-fisk-kasser skal registernummeret pftfØres kassen i venstre hjørne av tverrgavl eller langside. Nyttes nummeret som L>L>endelsesmerkc skal merket påføres venstre hjørne pft begge endegavler. Det er forbudt å fjerne registernummeret, men num- lllcret kan gis en tilføyelse.

Nytles andre merker som forsendelsesmerkc skal slikt merke alltid påføres begge endegavler.

Fiskesort, sortering og nettovekt skal påføres endegavlene.

På laksekasser skal langsider og gavl merkes med rØd strek.

på kveite- og flatfiskkasser skal langsider og gavl merkes med gr9Jnn strek.

Store kveite-, laks- og håbrannkasser skal også merkes med anla 11 fisle.

Frossen vare skal også merkes slik at elet går fram at varen er frosset, hvorledes pakket og når.

J<ersk og frossen storfisk (håbrann, størje og kveite) skal merkes med en trespile påfØrt de foran nevnte opplysninger.

Trespilen festes i bukveggen eller bundet til sporen. Selv om storfisken pakkes i kasser skal hver enkelt fisk være merket som lyJr nevnt.

Emballasje for råstoff til hermetisk nedlegging skal merkes med «hermetikk» og ellers skal varer som kan forveksles med emballasje for godkjente varer tilvirket etter disse forskrifter, merkes slik at forveksling ikke kan forekomme, f. eks. avfall,

· dyrefor o. l.

Emballasje som nyttes ved import av fersk fisk skal være merket med angivelse av opprinnelsesland og varesort.

Merking skal kun skje med sjablon, svimerke, gummistempel eller maskinstempling.

Bokstavstørrelsen skal være minst

2y

2 cm.

FiskeridirektØren. kan gi ytterligere forskrifter for merking.»

l~estemmelsene trer i kraft straks.>>

(4)

Nr.)O, 18. mai 1956

Distriht

Rapport nr. 15 om skrei- og loddetorskfisket pr. 12/5 1956.

Uke-

Kg fisk pr.

fangst 100 stk.

fisk tonn sløyd

hl lever Tran

pro- sent

An- tall fiske-

fArk.

;\n-

tall mann

Tota'- fangst

tonn

Anvendelse Heng-t ^Saltet

tonn tonn

Lever_ Rogn Damp- til

Fer-k tran annen Saltet Fen fross.

tonn hl.

tran hl.

m.n hl. hl.

finnmarkvinterfi3kel 79

- 7 _ 01

1 !l - - l - - l 15695

Finnmarkvårfiske 285 1245 45 ¹)1744 8941 25333

Troms . . . . . . - - - - ·- 8443

Lofotens opps.d. . - - - - 63492

Lofoten for øvrig . { ,

1111 18215 870 30322

10967 4719 6376 28165

3617 2399 1197 5005

71021 -

7274 - 3270 32522

2447 14 909 1153 23

2)24689 8)56

Vesterålen . . .

l - - - - -

¹²¹⁷⁸

Helgeland-Salten. . - - - 498 3191 12 167 95J ⁸) - 25 '

Nord-Trøndelag..

1 - - - 1033 322 533 178 368 - 257 11}11

6071

3502 6332 2344- ⁴)2449 ⁵)28'

Sør Trøndelag . . - - - 377

11

51 325 25.,⁹) 46 21 · 10)1

Møre og Romsdal. j _ _ _ _ , _ _ _ - _ _ _

1 _ _ _ _ - _ _ - _ _ _ 4_3_9_3_

1 __ -_ _ _ _

121~

⁶)3176 1607 _ - _

~ 1 ^_j___!_

'ril~. 7970i - - 1 - 1744 1 8941 131442 ¹54662 58372 ^.l18408 583341 46 328121 135

1956 til¹²

/5. ·l

⁷⁹⁷⁰¹ ^-

l - -

¹¹⁷⁴⁴

^l

⁸⁹⁴¹

l

¹³¹⁴⁴² ⁵⁴⁶²² ⁵⁸³⁷² ¹⁸⁴⁰⁸¹^5833411

^4~132812,

¹ ¹³⁵

Mot i 1955 - 14/5.. 48731 - - - 1790 ¹9217 101838 47768 36746 173241 47222 30 27947 191 1954 - 15

/5·

^o 24101 - - - 1592

l

6729 73091 28835 30607 136491

406431

1411 24257 111 1953 - ⁹/5. ^o 7282 - - - 24-90

1124-~1

⁸⁸⁰²⁰ ³⁶⁹²²¹ ³⁹⁷¹³ ¹¹³⁸⁵¹^45206, 206 15049 110

1952 - 10/5· ^o 6991,· - - - 141320 43370 75952 219981 83564 513[ 273301216

1951 - 12/;, ^o^• 4836 - - - 162535 59255 84993 18290 1160001 106311 45684 247 1950 - 13/5·. 2368 -

l - - l =

¹²²³⁹⁷ ⁴³⁰⁸³¹ ⁶³⁸³⁵ ^! 15479 73495i 711 39656 177

1949 - 14/5·. 2145: - -

=

¹⁰⁷⁸⁹² ²⁰⁶³⁴ ⁴¹⁷¹⁷ 45541 563421 9071 258471183

_ _ _ 1:39 - 13

/5..

50321 - - . 199761 72938 118035 7373 88994 64491 59651 188

Vårfisket Finnmark .

..

^. _\

l

1956 ti112

/5'

^o 7970[ 285 124-5 4-5 174-4 894-1 25333 18215 4719 7274

-

⁹⁰⁹ ³

l l

^2399\

Mot i 1955 - 14

/r:.· .

48731 280 1100 45 1790 9217 25319 17069 564-7 26031 8983 - 825 23 73.97

1954 - 15

/5

^24-101 160-600 450-2100 45

_l

1592 6729 12089 354-6 ¹¹⁴⁶¹ 4213

-

³⁰³ ^l

1953 -

9/5.

^o 71621 300 1050 41 2350 12461 19622 12693 6210

l

719 72291

-

⁹⁰ ¹¹

l

¹⁰⁴³¹ ⁴⁵¹

1952 - 10

/5'.

⁶⁹⁶⁸ ³²⁵ ¹⁰⁰⁰ ⁴⁰ ^1925; ⁸⁹⁰⁶ ³⁴⁶⁹⁴ ¹⁵³⁴⁷ ⁸³⁰⁴ ⁹³²³

^-

¹

1951 - 12/5 .. 4806 250 1000 40 13101 5224 15815 10399 4654 8418 - 323 5

1950 - 13/5 •• 2099 286 1056 37 9771 5006 16128 11049 4818 2161 7621 6190 265 187 - 1949 - 14/5 1765 280 1100 35 10721 5100 17103 7535 .7358 2210 6381 799 16 1939 - ¹³^/5'^o 5019 239-262 1442-1655 40-38 1821 7073 14637 11286 2848 1131 4214 578 -

-

1) Herav 1665 motorfartøyer. Antallet av trålere er 115. Det er fremmøtt 136 landkjøpere og er i drift 65 trandamperier.

2) Herav skarpsaltet 16016hl, sukkersaltet 8673 hl.³⁾Herav iset 1452 hl, til hermetikk 4017 hl. og til dyrefor 181hl. ⁴⁾Herav sukke1saltet 849hl. 5) Herav til hermetikk 199 hl. ⁶⁾Herav 683 tonn til hermetikk. ⁷⁾Herav 243. hl til hermetikk. ⁸) 154 hl.

lever uten nærmere angjvelse 9 ) 254 hl lever oppgis å være iset. 10) Herav til hermetikk 22 hl. 11) Alt anvendt til hermetikk.

Obs! Av den under vårfisket hengte fisk er 358 tonn rotskjærbehandlet. Av Lofotfisken er 196 tonn rotskjærbehandlet.

Aalesunds & Moldes

gjensidige Skibsassuranceforening

Telegr.adr.: Assurancen Postadr.: Aalesund, Boks 42 Telefon: 2828

Overtar kaskoforsikring på fiske- og fraktefartøyer

KYSTCOMPAGNIET ^Afs

BEFRAKTNINGSFORRETNING RERGEN

TELEGR.ADR.: FRAKTMEKLER

TELEFON:

11 373 - 15 626

(5)

Nr. 20, 18. mai 1956

Fetsild- og småsildfisket l !l - 12;5 1956.

-~·

Finnmar k-Buholmråsa ¹ Buhområsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

hl Fersk eksport ...

-

Saltet

...

^-

Hermetikk

...

- Fabrikksild ... 16 710 Agn

... ·-

362 Fersk innenlands

....

30 .I alt 17102

1 Lodde til fabrikk 673719 hl.

Store britiske fiskemelbehov.

Småsild Fetsild

hl hl

-

^{9 995}

6 515

1154 _l 755 . -88 254 161 976

- 58 221

-- 61

89414

l

^{231 523}

··ut-

landet.

Et åpent marked venter alt fiskemel som kan bli produs.ert, heter det i en noti'> i «The Fishing· News» for 27. april. F'ar- merne har bruk fo~· det både til husdyrf6r og gjødning. Den britiske produksjon blir altfor liten og hvert år importeres det fiskemel og fiskegjØdning for om lag 2 mill. pund sterling.

Alt fiskerinæringen kan gjøre for å Øke produbjbnen er derfor velkommen.

Selvmorderisk kanadisk kl i ppfiskpol i tikk.

FØlgende er en oversettelse av den redaksjonelle lederen i aprilutgaven av «Canadian Fisherman>>:

« I sii1 budsjettale i H~use of Commons . kom fiskeriminister Sinclair med en bemerkning, som Yil bli mottatt med meget blandete fØlelser innen en stor gren av Atlanterhavskystens fiskeri- næring.>>

«}>å østkysten>>, sa mit~isteren, «har utviklingen særmerket seg gjennom en fortsatt overføring innen torskefiskeriene fra salt og klippfisk til ferske og frosne produkter.>> Og han tilfØyet:

«en meget sunn utvikling>>.

l noen tid har forskjellige organisasjoner og enkeltpersoner forlangt at I<'orbundsregjeringen skulle redegjøre for sine hen- sikter med hensyn til klippfisknæringen. \Vell, nå er redegjØrel- sen kommet. Forbundsregjeringen mener at det må betraktes som usunt å stØtte og å stabilisere den nåværende klippfisk- næring. Forbundsregjeringen mener at en skifting over fra ·klippfisk- tiL fersk- og frossenprocluksjon bør bØr gis all mulig stØtte.

Forbundsregjeringen finner uten tvil at elet er sunt grunnlag for en sådan politikk. Klippfiskna:·ringen ligger så sterkt etter i fremstilling, pakning og omsetning· at det i dag nesteti er umulig å selge produktet til ·andre enn de lavest-betalende markeder. Dertil har mange av de vanlige markeder forsvunnet eller skrumpet inn av en eller annen grunn og på denne måte har det hopet seg opp vansker. Alt dette betyr dårlig betaling til fiskeren for hans arbeid og liten fortjeneste for klippfisk- handletne. Avgjort en trykket næring, tenker de federale autori-

l

^Småsild ^Fetsild

l

^Småsild ^Fetsild

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

- - 134 9 995 134

60 641 1662 1156 1728

7110. 91 325

l

846 8 589

26 978 171 _l 7 741 178 857 122 973

58 1795 l 74

l

60 376 132

39 697 l 73 788 112

-~--

34 245 3 395

i

^{10 009} ^{252 018} ^{133 668}

l::tcr, ~um man ikke oppmuntrer til kamp utover det som er llfklvendig for å forhindre fullstendig oppløsning.

Det er sant nok at regjeringen betalte en 50 pst. støtte på fiskerisalt i 1955 og at den arbeider på :1 forbedre klippfiskfæm- stillingen og pakningsteknikkeE ved hjelp av Fisheries Research Boards stasjoner i Halifax og St. John's samt den nye forsøks- stasjon i Valleyfield .. Nfl.

Men regjeringens mål er en radikal skifting over fra den n[l\·;rrencle tingenes tilstand til en fremtidig meget mindre og mer sentralisert klippfiskuærlng på bakgrunn av hØy-produk- tivitet pr. fisker og en modernisering av fremstillingsprosessen.

I mellomtiden oppmuntrer regjeringen selvsagt til overgang til fersk og frossen produksjon etter som den haler inn slakken og bidrar ved lite for å holde de saltfiskproduserende fiskere gående.

I godtakelsen av en sådan politikk (synes det for oss) følger de federale myndigheters råd som stammer fla ingen ringere autoritet enn Newfoundland Fisheries Development Comittee.

På side 24 av sin rapport (1953) fremholder denne komite:

«Problemet er ... resnrsenes tradisjonelle likevekt, næringen og markedet bryter sammen, som fØlge av trykk fra mange ret-·

ninger. Et utviklingsrograms objekt bør være å opprette en ny likevekt pft grunnlag av en fullt modernisert fiskerinæring - en som utnytter resursene fordelaktigst mulig og som i full utstrek- ning kan eterkomme markedenes forlangender og dermed skaf- fer fiskeribefolkningen et levnet på hØyde med den nasjonale standard.>>

Vi tviler på at noen kan eller vil være uenig i dette mål.

Det som. kan bli gjenstand for argumenter er imidlertid mtlten å nå det på. Newfoundland J<isheries Development Commit.tee peker selv senere i samme rapport på at prosessen må skje grad- vis. Dette synes ogsf1 å være hovecltvistepunktet mellom klippfiskna:ringen og den federale politikk. Regjeringen pr9Ner muligens fL fremskynde metamorfosen for hastig uten å ta til- strekkelig hensyn tiL næringens problemer i mellom perioden. Det kan ·se ut som om regjeringen går mot målet etter allerede f~)re

tatt avskrivning av den nåværende saltfisknæring og at den bare har en ting i minne - The New Look.

Hvis dette er tilfelle må elet bli ensbetydende med katastrofe for· klippfisknæringcn og elet en katastrofe som denne gren av fiskerinæringen vil finne det )'tterst vanskelig noensinne p·l ny å heve seg over.

I 1955 fisket t1yfundlanclske fiskere mindre torsk enn i 1954 og opprettholdt dermed en nedgående tendens som begynte ved sammenslutningen med Canada. Samtidig gikk den del av fangsten som ble levert til feTSkbruk og frysing istedenfor til salting

(6)

Nr. 20, 18. mai 1956

opp, og derved ble det også opprettholdt en annen tendens som skriver seg fra samme tid. Klippfiskproduksjonen har med andre ord vist avgjort tilbakegang siden konfederasjonen.

Det har vært mange årsaker til dette og sikkerlig nok kan ikke alle bebreidelsene reltes mot den kanadiske forbunds regjering. Ikke desto mindre har den i sin streben etter The New Look i saltfiskfangsten og dens oppmuntring av ekspansjonen i fersk- og frossenfisknæringen ikke prøvet på

rt

bremse på nedgangen.

Hva har så Canadas klippfiskkonkurrenter foretatt seg i mellom tiden? Har de funnet at klippfi<;kn;:eringene i deres· land be- finner seg i en trykket stilling? Har de gitt opp på grunn aY Yalntarestriksjoner på klippfiskmarkedene Tror de det er noen fremtid i klippfisk som stillingen ligger an nå, eller mener el~ at klippfiskhandelen er av så plagsom verdi at den ikke er noe å bry seg om?

Tvertimot, våre konkurrenter øker både sin produksjo11 av lersk og frossen fisk og sin produksjon av klipp- og· saltfisk samtidig. Norge, Dann'tark, Portugal og Frankrike har ikke Yist tegn på mindre interesse for denne gren av sine fiskerinæringer.

Island som produserte lite sallfisk i 1954 fØlte seg til og· med så alarmert herover på slutten av nevnte år, at det ble instituert en støtte til trålerne for saltfiskturer. Det antydes også at Yisse interesser på Cuba (et land som årlig kjØper ca. 13 mill. pund kanadisk klippfisk til verdi av over 2 mill. dollars) overveier å etablere en egen klippfiskinclustri.

Når vår klippfiskindustri er blitt liten nok til å tilfredsstille den federale politikk, vil elet da fremdeles finnes marked for produktet? Eller vil våre pågående konkurrenter ha erobret det? Aiierede i .1955 ble det produsert for lite kanadisk klippfisk til å imØtekomme de tilgjengelige markeders forlangender.

Vil konkurrentene som fyller det gapet vi lar stå åpent på disse markeder trekke seg- pent tilbake og la oss slippe til igjen når Yi engang mener oss å produsere en klippfisksort som er i be- sittelse av The new look.

H vorclan forholder elet seg med det u ni versallegemidlet forbundsregjeringen vil stillle istedenfor klippfisknæringen - fersk- og frossenfiskinclustrien.

Den er en meget sårbar næringsgren, som kre'ier stort kapi- talinnskudd. Den er prisgitt tollpolitikken på det stØrste marked ~ USA. Uten tvil bØr grenen danne en verdifull del av den samlede næring. Men der bør ikke legges for stor vekt på den og slett ikke på bekostning av andre grener av næringen.

Klippfisknæringen har alltid vært en betydningsfull del av Atlanterhavsprovinsenes Økonomi. Et stort antalL steder er helt eller nesten helt avhengig av den. I årrekker har næringen bygget opp verdifulle utenlandske handelsforbindelser for Canada - forbindelser som har vært til stor nytte når annen ek<>port sviktet i fordums nødstider.

Den er for betydningsfull til at man kan la den dri.

Tvilsomt om trålere fra Hull vil drive saltfisk- produksjon iår.

I utgaven for 4. mai av «The Fishing News>> opplyses elet, at intet offis1elt konununike er blitt sendt ut angående planene om produksjon av ~:altfisk for Hull-trålere. Det er misnøye med dette.

For noen måneder siden tydet alt på at sesongens saltfiskpro- ouksjon ville bli utvidet. I det siste har imidlertid optimismen

va~rt dalende.

Antakelig er det to årsaker hertil, i1emlig at redernes for- håpninger med hensyn til fiskeprisen ikke er blitt oppfylt, og

1 ~ ^sik rer kontakten ^MEGAFON

jericho er en bærbar elektrisk megafon, som drives av fire flate lommelyktbatterier, uten ytre tilbehør eller løse led-

ninger. Den er lett å håndtere og kan benyttes over alt hvor man ønsker forsterket tale.

Eneforhandler fvr Norge:

NORSK MARCONIKOMPANI A.S

OSLO BERGEN

dertil at mannskapene skal ha forlangt bedre betaling for saltfisk turene.

Arbeidsmarkedet gir grunn til engstelse om turene ikke kom- mer i stand. Selv nå er -!19 medlemmer av Hull' fiskerina·ring u ten beskjeftigelse og registrerer på Arbeidskontoret.

Det frie hay.

Endringsforslag vedrørende grundlinjesystemet.

Følgende gjengis fra «The Fishing Ne'iVS>> for ·1. mai:

Sir Gerald Fitzmaurice, som er britisk representant i United Nations International La;v Commission, som nå diskuterer opp- trekning av bestemmelser om friheten på det åpne hav, har bekjentgjort at han akter å sette frem et endringsforslag angående det foreslåtte gnmnlinjesystem for rettigheter til farvann omkring ujevne kystlinjer, heter det i en Reutermelding fra Gene,/e.

Idet han spesielt refererte til Norge, uttalte Sir Gerald at hans endringsforslag ville sikre uskyldig passasje gjennom. far-

\'ann hvor sådan passasje tidligere var blitt innrømmet, hvor gTtmnlinjer nå ble trukket.

Under en diskusjon angående oppretting av en permanent sentralautoritet for tolkning av internasjonal lov for havet, uttalte Sir Gerald at en autoritet var nødvendig for tolkning av forslag som nå ble kodifisert i saker som hadde med konservering av livet i havet samt spØrsmålene om kontinentalsoklene å gjøre.

J'vfajoriteten av delegatene mente de ti eller flere nåværende maritime organisasjonene var tilstrekkelige, og den kubanske

(7)

formann Senor Carcia-Amador uttalte, at tanken om en sentral lovgivende autoritet «kan antas av komiteen». Enighet ble ikke oppnådd og opprettingen av en rådgivende myndighet vil bli diskutert senere.

Pa

tirsdag foreslo India at hver sjØstat skulle \<LTc ansvarlig for beskyttelse og konservering av fiskeriene og forekomstene av fisk innenfor en distanse p[i 100 mil'=s fra sin kysl.

l en debat om regimet på ttpent hav med hensyn til bc~kyt

tclsc av fisken meddelte den indiske delegerte 1\Ir. Radhabinod Pal komiteen, at hans regjering overveiet hvorvidt sjf'.lstatene skulle ha privilegium pft ft beskytte havets levende resurser innenfor et rimelig belte utfor deres kyster.

Stor japansk laksefiskeflåte risikerer russisk oppbringelse.

,:The Fishing News» for ~}. mai inneholder:

Fy1Terkeri og klingende marsjer fra hØyttalere fylte luften da en japansk armada p<l 300 fiskefartøyer med 10 000 mann ombord l~5rdag forlot Hakodates havn i Nord-Japan med hns for Jakscfeltene ved Aleutene, opplyser Reuter. Fiskerne er «bil- t21'l på det rene mecl» at de risikerer russisk oppbringelse.

Flåten som også omfatter moderskip med fOTsyninger og lagerplass mft arbeide i n;rrhcten av det av Russland forbudte

onn~\de, hvor den ventes ft ankomme mandag, og hvor <len håper ft fange :)8 mill. laks. Båtene skal prØ\'e å komplettere sitt fiske innen 15. juni p;l hvilken tid laksen ventes å bevege seg inn pft de av Russland forbudte farvann. Japanske aviser bc,skriver ekspedisjonen som «et kapplØp mot tid og diplomati».

Russerne har beskyldt Japan for [t overbeskatte laksefore- komstcne i ;\Tord-Stillehavet, og en .iapanesisk delegasjon er 1·eist til :\foskva for å diskutere en fiskeriavtale. Fiskerne håper på en a\'t:1lc s:Hn gir dem adgang til å fiske i den russiske sone.

l mellomtiden er fm·handlinger blitt pftbegynt i Moskva an- gf'tcnde en avtale om laksefiskerettighetene i Nord-Stillehavet.

Dog er de to land ennå offisielt i krig, idet fredsforhandlingene i London i mars led sammenbrudd. Ifølge en embetsmann fra det japanske utenriksministerium vil avslutningen av en fiskeriavtale mecl Russland innebære diplomatisk anerkjennelse.

Hvis en avtale om regulering av fisket oppnås har den 1 us- siske regjering lovet å overveie på ny de bestemmelsene som om kort tid trer i kraft. Disse bestemmelser vil føre til store mulkter for japanerne dersom de drifter innenfor et stort om- r[tde a\' Nord-Stillehavet uten spesiell russisk tillatelse. Bestem- melsene pålegger japanske fiskere konformitet med en fastsatt fangstbegrensning.

Under første dags myHe ved forhandlingene uttalte den ppanske landbruksminister Mr. Kono, at Japan var forberedt

N. ANTHONISEN & CO.

BERGEN TLF. 13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn Bortleier kjølelager for lettsaltet sild Store fryserom. Dypfrysing.

CENTRIFUGE og

Nr. 20, 18. mai 1956 ptt ft ,, ta konsekvensene av hånle vitenskapelige fakta» i opp- t,:ekningcn av fiskeri-konserverende forholdsregler for Nord-Stille- havet. Det japanske utkast til anale sies nøye å fØlge avtalen med Canada, som inkluderer fiskerimessige restriksjoner på grunn- hg av vitenskapelige undersøkelser, felles undersøkelser av fiske- forekomstene gjennomfØrt av begge land samt utveksling aY

\ itenskapelige data og oppretting av et byr~t for sådanne vitenskapelige undersøkelser.

Etter hpningsmøtet ble forhandlingene utsatt til torsdag.

En senere Reutennelding fra Tokio sier at de russiske myn- t:ighetcr mandag aften friga >i() fiskere som i en måned Yar blitt Lilbakeholdt på Kurilene på grunn av ulovlig fiske. 13 japanere er fremdeles i russisk varetekt.

Fullstendige undersøkelser i forbindelse med ungsildfangsten i Nordsjøen.

På spy)rsmål i l:nclerhuset fra Sir Robert Boothby om resul- t'1tet av rådslagningen med den danske, hollandske og tyske regjering angående hindring av ckssessiv tråling~ pft bestanden av umoden sild i Nordsjøen svarte fiskeriministeren Mr. Heath- oat Amory, at det ikke var blitt holdt noen rådslagning med noen enkelt regjering.

<'Først og fremst trenges det en utt9Jmmendc undersøkelse av tilstanden innen Nordsjøens sildeforekomster og Det Inter- nasjonale Hav forskningsråd er blitt bedt om ^åforeta en sådan».

På spy.lrsm[tl om når saken ville bli tatt opp av Rådet sa 1\Jr. Amary, at den britiske .regjering hadde bedt om at et møte mfttte bli holdt sft tidlig som mulig slik at saken kunne bli n;ermcre utredet. (The Fishing News

+.

mai 19!J6).

Forbedres fisken fra fjerne farvann ved hurtig- frysing?

Delte meninger om «Northern Wave»-forsøl<et.

FyJlgende gjengis fra <<The I'ishing News» for 4. mai:

Fiskegrossister og tilvirkere fra Hull la sine oppriktige og hrskjclligartecle meninger for dagen da den forrige weekend iikk adgang til ft sammenligne frossenfisk fra cksperimentaltr~t

leren <<Northern \·Vave» med fisk hjembrakt på vanlig måte i knust is fra fjerne farvann.

At elet var meningsforskje11 var ikke forbausende. Den orip- riktige reaksjon fra en sft representativ forsamling, som dertil

\'ar helt på det rene med den interesse som c1· blitt Yekkct omkring det igangvaTende ck~perimcnt. ble derfor mottatt med t:tkk fra alle som hadde forbindelse med tiltaket.

Hensikten med <<Northern \'Vave»-eksperimcntct er som k.ient {'t forbedre kvalilelcn av fisk fra fjerne fatT~lllll ved at første

Etablert

1909

Afs HALFDAN NAGELGAARD

BERGEN Kjøper Tørrfisk- S a l t f i s k - Sild

LEVERKVERN.

Telegr.adr, Nagelgaard Roan

~r

interessert i tilbud av centrifuge for centrifugering av levergrakse, likeså leverkvern eller leverriver.

Tilbud med oppgave over kapasitet og pris bedes sendt til

Birger Brandtzæg's Filial A.s, Sørgjæslingan.

(8)

Nr.20. 18, mai 1956

delen av fangsten blir frosset ombmd umiddelbart etter fisket mens den ~nnå er best mulig.

En del av skipets lasterom er blitt ominnredet til å huse en spesiell sort vertikal plate-kontraktfryser for frysing av rund fisk.

1\Iaskineriet er tegnet ved Torry Research Station. Ombord er der også lagerrom for oppbevaring av frossenfisk med tempera- tur minus 20° F.

Ca. !JOO kits - litt over 30 tonn - fisk blir frosset umiddelbart etter fangsten ved begynnelsen av hver tur. Denne fisken ville normalt dersom den ble pakket i knust is utgjøre den minst gode del av fangsten.

Hittil i år har «Northern 'Nave• tatt fem turer med om lag de vanlige 3 ukers mellomrom, og fisken som ble fremvist under demonstrasjonen i D.S.I.R.'s laboratorium i Hull besto i torsk, som var fanget utfor Norskekysten i midten av mars. Den var blitt hodekappet" fØr frysingen.

Til sammenligning var det blitt hentet to forskjellige kvali- teter fra Hull-markedet merket «market cod - best bulk• og

«medium bulk». Dette var selvsagt ikke fisk fra Norskekysten.

Dessuten var det fisk med hode.

}'isk ilandbrakt samme morgen som demonstrasjo.nen ble sammenlignet i hel og filetert stand med «Northern 1'\lave»-fisk, som var blitt tØdd opp ved henståen natten over i traug i labo- ratoriet.

Det trengtes i alt over et tonn fisk til prøvene og oppmerk- somheten ble henledet på at en viss slapphet (matthet) over filetene fra den opptØdde fisk lot seg råde bot på ved simpelthen å dyppe dem noen sekunder i saltlake.

Fisk ilandbrakt clagei1 før, filetert og oppbevart natten over i is i to-stones kasser ble også sammenlignet med «Northern 'Vave•-fisk filetert samme dag. Dette skulle ela representere fisk

1 den stan,d den når frem til detaljisten 24 timer etter å være avsendt fra havnen. Likedan ble ferske og opptØdde fileter be- vart 48 timer i is tatt mc~ i sammenligningen som representant for fisk, som hadde henstått l dØgn i detaljistens etablissement.

Ved sammenligning ble elet fremholdt, viste den opptØdcle fisk

n~inst like bra «oppførsel» som markeclsfisken. Litt ekstra omhu måtte utvises under behandlingen, men som man kunne se av de utstilte prøver, som ikke på noen måte var spesielt utvalgte, kunne en øvet filetskjærer forarbeide en eksellent utseende vare som selvfølgelig også var en god del friskere av odØr og smak enn gjennomsnitts markeclsfisk.

Dessuten ble det fremholdt, at Northern 1Vave-fisken i mot- setning til vanlige frosne fileter kunne røkes og gi en på alle mftter like. tiltalende vare som av madceclsfisk.

Sammenligninger kunne også gjøres mellom opptØdd fisk og de to kv~liteter av markedsfisk som var blitt rØkt umiddelbart fy5r demonstrasjonen.

Et parti av Northern 1Vave-fisken var blitt opptØdd foregående mandag natt, filetert og røkt tirsdag og var blitt holdt kjØlet inn til demonstrasjonen. Hensikten var å illustrere holdbarheten.

Andre partier opptØdd fisk var blitt lagret i 24 timer og 48 timer i is og dernest blitt røkt dagen før demonstrasjonen for å imitere hvordan en f~skegrossist sannsynligvis ville behandle overskucldsfisk på slutten av en forretningsdag.

Fordekte prøver på stekt fisk fra Northern vVave og fra par- tiene av de to markeclskvaliteter kunne sammenlignes, og de grossister som ønsket elet ble gitt anledning til å påpeke hvilken var hvilken fØr dette ble åpenbaret. RØkt fisk tilberedt i ildfast hnn kunne også prøves.

Anretllingen var imponerende og prosesjonen som passerte lang-s den, meget lang - trålrederne inspiserte den fØr grossistene.

Dr. A. Banks fra Torry Research Station, Dr. C. L. Cutting og

medlemmer av staben fra Humber Laboratory svarte på en mengde spørsmål og grossister som hadde lyst til å foreta prakt- iske prøver med fisken i sine hjem kunne fritt ta med seg pas- sende prØ\'er.

Mange grossister benyttet seg av anledningen og ble bedt om å utfylle en spørreseclel angående konsumentenes reaksjoner.

De ble anmodet om å kommentere utseendet, smaken, be- skaffenheten rubrikkert under overskriftene god, bra, mindre god og frisk og likeledes om å oppgi hvorvidt kundene likte eller ikke likte fisken, eller om. de foretrakk ikke å avgi noen uttalelse.

Disse spørreskjemaer som det vil ta noen tid å sammenstille vil bli behandlet konfidentielt og det fremheves at et vellykket resultat er meget avhengig av at man mottar samtlige skjemaer i retur.

En F'ishing News reporter som har hatt adgang til å pr~)Ve

kvaliteten av røkt Northern \'\Taye-fisk fant den utmerket ·- et·l dom flere husmødre har sluttet seg til.

Av samme syn var også fiskegrossisten Mr. 1'\T. D. Chappell, Hull, s0m fortalte Fishing News om prøver han hadde gjort.

«Min hustru og jeg prøvet først noe av fisken>>, sa han, «og dernest prøvet jeg en del på mine naboer, som ikke visste at de ble brukt som forsøkskaniner. En av de P-amene jeg forærte noe av fisken til kokte den ikke samme dag som hun fikk den.

Hun oppbevarte den i 24 timer og sa etterpå til meg at d~n var utmerket. Jeg er oppmerksom på at dette syn på saken ikke høver like godt for alle i bransjen, men personlig mener jeg at den i forhold til iset fisk fanget på noenlunde samme tid sammenligner seg på' meget gunstig måte.

Det forekommer fargeforandring selv med fersk fisk, og selv om en del mennesker har aversjon mot denne frosne fisken, tror jeg at den vil bli en meget bra ting. Fisken jeg lot mine naboer prøve var fanget den l. mars og ble konsumert 19. april. Fire dager senere hadde jeg noe røkt fisle Også den var utmerket.

lVIr. L. T. Field som er en annen velkjent Hull-grossist, som dertil er medlem av v\Thite Fish Authority's Advisory Commitee, fant at Northern 1-\Tave-fisken var samtidig fanget. iset fisk over- . legen.

«Det er unfair», sa han «å sammenligne Northern ''Vave-fisk med ferskfisk ilanclbrakt i dag. Den burde faktisk sammenlignes med annen samtidig fanget fisk oppbevart i is. Da blir det overhode ikke den ringeste tvil om at Northern v\Tave-fisken ser bedre ut enn den isete fisken. Dessuten blir elet ingen tvil om smaken>>, Mr. Ian Class, formann ·for Hull Fish :Merchants' Protection Association og Mr. Norman l\Iilner, styremedlem i samme for- lmnd var mere kritiske.

Md Class sa: «Northern vVave-fisk sammenlignet med beste kvalitet av bulk-fisk levert på Hull-markedet sammenligtier seg selv når den er filetert og behandlet etter vitenskapens forlangender ugunstig og synes å være av om lag samme standard som bulk~fisk av middels kvalitet ;red le;rerit1g i Hull, Etter ·min mening er utgiftene som medgåT til å installere fryseanlegg om-.

bord i skip ikke berettigete dersom. fisken skal selges ·på fra dag til dag basis. Det skal være interessant å se hvor mange, om overhode noen, trålerredere beslutter seg til å anskaffe anlegg for kommersiell drift.»

<<Det kan være en frem tid i ft levere denne fisk i h urtigfros- scn stand i blokker og holde på det som fanges i depresjons- perioder for å selge elet når behovet melder seg. Fisk selges på Øyesyn og elet later til at fargeforanclring inntrer hurtigere med fisk som er blitt frosset på havet enn med fisk oppbevart

is på vanlig måte.»

Mr. Norman Milner hadde også bemerkninger til utseendet:

(9)

«Jeg tror at filetene er meget siappe>>, bemerket han, «og tror ikke de kan måle seg med fileter av fersk iset fisk. De ser ikke så gode ut og det er utseendet som selger fisken. Desto lengre filetene utsettes for luft desto brunere blir de.»

Mr. E. Pickles uttalte at han hadde sett tre fiskeprøver samme morgen og at han under de mest rettferdige betingelser hadde va:rt i stand til å utpeke Northern 'Wave-fisken.

Blant de son1 foretok en ekspert granskning på den rØykte fisks område var herrene Mr.

vV.

Gilchrist, som er en velkjent Hull-tilvirker samt Mr. E. Douthwaite fra Mac Fisheries.

Prøver ble overskårne for at herrene skulle inspisere dem og de la stor interesse for dagen for skjæringsflatene som de under- sØkte nøye både med hensyn til beskaffenhet og farge.

Senere uttalte Mr. Gilchrist: «Jeg er oppriktig talt forbauset over den produserte vare, men det er tydelig forskjell mellom den fersktilvirkete og frosne fisk. Frossenfisken synes å ha en gummiaktig tekstur, som avgjort atskiller seg fra ferskfisks. Fros- senfisk absorberer fargen mer enn ferskfisk og jeg merket meg også at der var en distinkt lukt av røyk på den ferskrøykte filet, men at lukten ikke var så fremtredende på den røykte fileten av frossen fisk jeg hadde foran meg.>>

:Mr. E. Douthwaite uttalte at han var mest imponert av arrangementet som han fant ypperlig. Det var stillet store krav til en fisk, som man lot gjennomgå så mange prosesser, men til tross for alle denne «misbruk>> mente han at det var god fisk.

Dersom fargen hadde større gjennomtrengningsevne enn for annen fisk var dette slett ikke til skade,»

Islands fiskeeksport.

Nedenfor fØlger en oversikt over Islands fiske-eksport i perioden l. januar-29. februar 1956 total, og for de viktigste mar- kedsland på grunnlag av Islands statistiske meddelelser. De tilsvarende tall for samme periode i 1955 anfØres til sammenligning. Kvanta er oppgitt i tonn og verdien i isl. kr. (1000).

KlijJjJfisk.

Total Brasil . . . . Cuba . . . . Panama.. . . . .

Saltfish) u.tilv.

Total . . . . Storbritannia Danmark ..

Grekenland Italia ..

Portugal ..

Vest-Tyskland U.S. A . . . .

Tørrfisk.

Total . . . . Stmbritannia Danmark Frankrike Holland ..

Tonn l 818 l 532 281,5

·1,5

2 437,8 26,4 60,2 842,7 587,1 818,3 53,1 50

2 289,5 845,2 11,3 76,8 387,3

1956 1000 kr.

14 422 12 423 l 967 32

8 906 87 240 2 884 2 254 3 091 142 208

21 758 7 5<10 lOG 723 3 589

Tonn 2 757,9 l 747

55,1

3 206,5 25 300,8 394,1 2 282,9 27,1

l 252,5 752,9 36,0 118,7

1955 1000 kr.

21 633 14 310 3L13

13 031 92 973 1420 9 735 94

Il 890 7 401 213 l 021

Italia ..

Spania ..

Trieste . . . . Vest-Tysklai).d Br. Mellom-Afrika Fr. Mellom-Afrika ...

Iset fisk.

Total . . . . Storbritannia Vest-Tyskland ..

Frossenfisk.

Total . . . . Storbritannia Frankrike ..

Grekenland ..

Sovjet-Sam v.

Sverige ..

'rs j ekkoslovakia Øst- Tyskland ..

U. S. A. . . . .

Torsketran.

Total ..

Belgia ..

Danmark Finnland Jugoslavia Norge ..

Spania ..

Sveits ..

Sverige . . . . U. S . .t\. . . . . Cuba . . . . Puerto Rico . . . . . . Egypt . . . . . . . .

Saltet nwtrog11.

Total . . . . Danmark ..

Grekenland . . . . Norge ..

Vest-Tyskland ..

Salt ~ild.

Total Polen

Sovjetsamv . . .

Frossen sild.

Total ..

Færøyene Polen ..

Tsjekkoslovakia ...

1956 Tonn 1000 kr.

485,6 93,1 1,1 23,4 348,6 17,1

741,'1 28,3 713,1

9 965,8 110,3 177,7 14,0 4 873,8 25,9 289,7 997,6 3 476,8

l 083,0 1,7 115,3 1B,5 13,3 622,6 50,0 20,2 3,0 86,4 15,9 2,1 39,0

891,9 10,5 2,6 0,7 0,1

2 962,1 l 267,8 l 694,3

891,9 25,0 377,4 489,5

5 263 928 13 217 B 242 137

618 Gl 557

56 510 535 997

8~

25 623 194 1844 6 044 21191

L1187 9 453 578 63 2144 192 78 15 385 72 lO 188

l 982 33 17 2

o

9 379 4 200 5 179

l 982 71 785 1126

Nr.

20, 18.

mai t9S6

1955 Tonn 1000 kr.

137,0

7,9 145,4

7 318,9 326,6 l 914,4 55,6 757,8 3 499,9

l 623,9 126,4.- 1<16,6

20,0 182,7 14,4

5,6

809,1 809,1

l 565

84 l 124

642

43 599 l 800 lO 040 458 4 466 22 622

6 714

50G 738

87 855 60

27

2 596 2 496

(10)

Nr.

20, 18. mai 1956

1956 1955

Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr.

c·croljc.

Total .. 248.1 ⁸¹⁹

Fislu:mel.

Total .. l 250,2 3 092 4 012,2 lO 120

Stotbritannia 450 l 120 l 201,5 2 9!\7

Danm;uk .. 100,0 2·12 350,0 871

Sveits .. 100,7 248

Vest-Tyskhlnd .. 509,5 l 25:1 l 451i,5 3 (ii',1 Br. l\Iellom-Afrika ... 90,0 229

Sildl'lllcl.

Total .. HO,O l :H~ 110,0

:ns

Holland 80.0 13X

U{'nnel.

Total

..

100,0

_--·'

^()C)O li,!J 14

Danmark 100,0 --·J ^C)l)O li,!> H

Frossent l/'/lalhfyi/1.

Total .. ^~3()~g ^li~)) ^155,9 ⁴³⁹

Storbritannia .. :!:W.3 ^(''J"^)_tl 1!l:J,9 439

.-\v tabellen fremg;\r at utskipningen av klippfisk og saltfisk ligger lavere enn for samme tidsrom i fjor. Det har ennå ikke blitt ulskipet noe klippfisk til Spania, men Cuba har avtatt 280 tonn mot 55 tonn i fjor.

For utilvirket sallfisk gjelder nedgangen i vesentlig grad Italia- markedet.

For tyJrrfisk og frossenfisk's vedkommende ligger utskipningen over fjorårets nivå. Økningen av tØrrfiskeksporten faller pft Italia og Holland, foruten Vest-Afrika.

Frossenfisk-eksporten ligger ca. 2500 tunn over samme periode i fjor. Økningen faller vesentlig på Sovjet - fra 1900 til 4800 tonn. Ctskipningen til U. S. A. var derimot uforandret.

Gode fremskritt med moderniseringen av den tyske loggerflåte.

Allgemeine Fischwirtschaftszeitung (5. mai) inneholder bl. a.

følgende herom:

Antallet deltakende ^fart~6yeri Det Store Sildefisket har på grunn av den Tinge nybyggingsvirksomhet vært i stadig tilhake- ga~1g siden 1951. Først i 195'5 kunne den hv>yst påkrevde modernisering· av flåten settes i verk mecl nybygging av Il kombinerte motorloggere. Nybyggingsprogrammet for 1956 omfatter hele 12 motorskip, hvorav .') stykker var kommet i fart ved utgangen av april, mens de øvrige ni skal være fei·clig til ~ilclesesongen.

I den nye sesong vil den tyske loggerflåte således telle 39 (i fjor 27) moderne motorskip samt 73 motorloggere av eldre

~\l·gang, hvorav noen muligens tas ut av fart. Sa1~1 tlige 112 enheter har en tm1nasje på ca. 25 000 brt. mot 21 051 brt. for fjorårets 100 enheter.

De nye 12 motorskip bygges så vel for trål- som clrivgarnfiske.

Med en lengde på ca. 40 meter måler de mellom 290 og 330 brt. Deres fiskeromskapasitet dreier seg Pm 1400 til 17.~0 kantjes (tønner) eller 160 til 200 tonn fisk i is.

Tilgangen på nye skip vil øke flåtens konkurransedyktighet og likeledes nedsette dens gjennomsnittsalder. Denne sank gjennom nybyggingene i 1955 fra 23,1 til 20,8 år og vil i år komme 11ed i 19,4 ftr. Pi·oduksjonsevnen og ytelsesdyktigheten er dessuten ytterligere forsterket i og med at tilgangen omfatter store moderne fartøyer, mens det bare er mentable små og eldre :;ldp som er blitt utskiftet.

Da jo ogsft fangstyte1sen i utstrakt grad er avhengig av vær- og fiskeforhold vil også fartøyenes yte1sesdyktighet v;cre uts1ags-

~ivende. I lp1pet av de tre siste ftrene har fangstytc1sen under Det Store Sildefisket steget som følgende oppstilling viser:

Fangst i kantjes

pr. skip pr. tur pr. dag i sjv1en

1953 5928 853.1 31,3

l~l:'H 6003 835,2 .12,5

l!l!i5 6463 920.7 g5,2

Stigningen i fa ngs ty te l se kan ensidig tilbakeføres til de ^]11()- dcrne motorskips innsats, hvis fangst pr. skip i 195:! var ^~l·l (j()

og pr. dag i sj9Jen 52.7 kantjes.

Grønlandske handels store nye kutter.

«Dansk Fiskeritidende» opplyser 4. mai at Grønlandske Handels store nye forsøkskulter «Sujumit» eT gått ut på sin f!,>rstc tur - ikke for handelen, men for det danske fiskerimini- stcrium. Dette haT lånt kutteren til forsøksfiske etter hvitting i NordsjØen. Når dette forsøksfiske er overstått og· kutteren prf6·

vet gftr den til Grønland, Der skal den blant annet forsøke fiske med partrål (trillingtrål) sammen med Grønlandske Handels

«Emanueh.

,,sujumit» er finansiert av Marshallmidler, bygget pit Hol- h;ek Skibsbyggeri og har kostet 350 000 kroner. l; Len vanlig ut- styr har den også fiskelupe og ekkolodd og skal etter prylvcturen l'il installert hydraulisk spill.

Ved Grønland skal den nye kutter hjelpe fiskerne med ft finne stin1ene, finne ut av hva slags fisk det dreier seg om samt ved hjelp av ekkoloddet kartlegge havbunnen blant annet· med hen- blikk pft rekefisket.

Esbjergkutter tok 80 tonn sild på 3 dager.

«Vestjysk Fiskeritidende» opplyser 24. april at en slor del av Esbjergs fiskeflåte på. ny er i gang med fiske, og det er utsikt til store fangster, hvilket blant annet fremgår av en silde- tur som kutteren «Akarora» nettopp har avsluttet. Kutteren kom til Esbjerg med 80 tonn sild, som ble fisket på ^~~dager ved Silver Pitt ca. 225 n. m. fra Esbjerg.

Kutteren hadde vært på en frakt! ur til det eng·elske marked med fisk, da den på hjemturen fant sild ved Silver Pitt. Resul- tatet ble at både lasterom og· dekk ble fylt i lØpet av 3 dager.

En del andre Esbjergknttere har også hatt gode sildefangster de siste dager. To kom inn for få dag·er siden med 35 tonn hver, som også var blitt fisket ved Silver Pitt.

Hyens sildoljefabrikker har igjen fått full damp under kje- lene.

(11)

TH. ØVERLAND A/s

KRISTIANSUND N·

Telegra~adresse: THOVER • Sentralbord 2490

SALTFISK KLIPPFISK

ROGN

SIL~

MODERNE KJØLEANLEGG

AARVIG & CO. Afs

BERGEN

Telefon fl 027 - Telegramadr. Aarvigco

Sild og fisk engros - Eksport Kjøper alle sorter ferskfisk

f :Jqlo - ^Haugesund

Til t j eneste!

K. & J. SÆTVEIT A.S - BERGEN

Telefonsentral 19 6 l7 - Te~egramadr.: "Kittel"

Engrosomsetning og eksport av sild og fisk Spesialitet i sesongen : Laks o q ørret

Eksport av

C l N AR -

alle sorter

A l'ir) ^\\\\1\ \\~" ^'/';O

SILD ~

Kføtelagere

5 ltAUSYIK

-·

Telefoner:

11192, 11991

Telegr. Hausviko BERGEN

Nr. 20, 18. mai 1956

Storemøllens Patentslip-per

& Mek. Verksted ^BERGEN

Telegramadresse: <<STO REM ØLLEN » Telefoner: 56 333, Sentral, 3 linjer

56 443, A. Meyer 11597, Kontorsjefen

Konstruksjon og forarbeidelse av bronsepropeller

OSCAR LARSEN A/s

ÅLESUND

Grunnlagt 1899