E T I O P I A O G MIS J O N S A R B E I D E T D E R
AV GENERALSEKRETER TORMOD VAGEN
Etiopia ligger mellom 4 og 14 grader nordlig bredde og mellom 34 og 48 dstlig lengde. Den bebodde del av landet er stort sett et hprydeplati. Hovedstaden Addis Abeba ligger siledes 8000 f a t over havet.
Etiopia er like stort som Tyskland og Frankrike tilsammen, men nesten halvparten dekkes av store grkener i nordprst, @st og sydgst. Disse grkener fortsetter inn i Eritrea og Somaliland som skiller Etiopia fra Det rprde- og Det indiske hav. I sydvest grenser lander mot Kenya og i vest ti1 Sudan. I nord g i r det umerkelig over i Eritrea som tilhprrte Etiopia inntil Italia erobret det. Etiopia er sHledes s k i t fra havet, og den viktigste forbindelseslinje med utlandet er jernbanen fra Dibuti i fransk Somaliland.
Landet er gjennomskiret av store elver. De viktigste er Den bli Nilen som r i m e r nordover, Oma og Juba som flyter sydover og Hawash som $r mot gst. Kommer en med jernbanen fra Dibuti gjennom prdemarken vestover, blir det hete klimaet etter hvert mer behagelig. N i r toget stanser p i toppen av gsthellingen i Addis Abeba, kan luften vaere rent kjglig, bortsett fra de varmeste timer p i dagen. Fra, hovedstaden strekker s i hgysletten seg over 40 nor- ske mil mot nord, syd og vest, hvor den g i r over i en stor lavslette som n i r helt ti1 Den hvite Nilen.
I dalene og p i slettene er klimaet varmt som i tropene for dvrig, men i hpylandet er nettene kjdige, og varmen om dagen ikke trykkende. I tiden desember-februar kan det ogsi fore- komme frostnetter.
N i mineder av iret reknes for 8 vzre forholdsvis tgrre. Dcn lille regntiden sbm kan variere sterkt bide i tid og styrke, kom- mer mellom februar og mai. Fra slutten av juni ti1 sist i september er den egentlige store regntiden. Men sorn regel skinner solen litt hver dag. Oktober er varm, og den sydgstlige vind sorn da gjerne bliser, gj$r at jorden mart blir t@r.
Stort sett m i klimaet i Etiopia sies i vzre behagelig, men i hgylandet tiles ikke altfor store legemlige anstrengelser, da pi- kjenningen for hjertet,kan bli for stor.
Jordbruk og fedrift er de fleste etioperes levevei. N i r regn- tiden er slutt om hgsten, berges hgyet i hus fgr det brenner opp.
I november h9stes bygget, hveten i desember og ateffena, en slags hirse som brukes ti1 det daglige brgd, ingjera, hgstes i januar. (In- gjeraen l a p som vire pannekaker, men er vid som en flatbrgdleiv og har en blilig farge). Hvis s i den lille regntid kommer i februar, blir jorden blgt, og bonden kan ta u t den primitive plogen sin igjen og begynne virarbeidet.
Dette gjelder hgylandet. I de mer tropiske egner av landet kan det hgstes opp ti1 fire ganger om iret, om muligheten for dyrking av forskjellige slags vekster blir utnyttet.
Fruktavlen er lite utviklet, for folket spiser selv meget lite frukt. P i selve hgysletten kan det vzre vanskelig i dyrke de van- lige sydfrykter, men bare fem, seks mil gstenfor hovedstaden trives f. eks. appelsiner utmerket.
Det finnes vel knapt noen sydfrukter sorn ikke kan dyrkes i lan- det. Som kjent er Etiopia kaffens hjemland. Bare her vokser den vill, og dyrkes nu i gkende mengder.
Floraen er i dalene meget rik. Hgylandet er heller skogfattig.
Men det fins bide seder, akasje og evkalyptus. Den sistnevnte tresort plantes ofte n i og vokser utrolig fort.
Blomsterlivet er i regntiden meget rikt, og der det vannes, s t i r blomsterhagene i flor hele iret.
Dyrelivet og fuglelivet er omtrent som i Afrika for gvrig. En tur gjennom Etiopias jaktdistrikter er sorn et eventyr. Flere stam- mer lever utelukkende av fedrift og jakt.
En del gruvedrift fins ogsi. Blant annet utvinnes gull.
Folkemengden anslis ti1 minst ti millioner, og er oppdelt i en
he1 del ulike stammer. Starst er gallastammen som med alle sine avskygninger sies
H
omfatte halvdelen av folket. Amharastammen er derimot den herskende. Ti1 den hgrer keiserhuset, og dens sprik er det offisielle over hele riket. Den danner ogsi grunnstammen i den koptiske kirken, som er statskirke. Denne stammen bor i den nordlige delen av landet, i provinsene Tigre, Amhara, Gojjam og en del av Shoa, mens gallaene, som kom senere ti1 landet, bor i syd og vest. Svxrt mange av dem er hedninger. P i haylandet bor o g d guragiene. Mange av dem arbeider i hovedstaden som kulier og kokker om vinteren. Men n i r regnperioden begynner, drar de heim ti1 jorden sin. De er son, regel'muhamedanere. sydgst for 'Tsanasjgen bor den interessante Falashastammen, Etiopias jader. De hevder selv i vxre landflyktige israelitter. De praktiserer den jg- diske religion og lever isolert, gjerne som smeder og hbndverkere.I vest mot Den hvite Nilen bor Shankallastammen, og pH gsthel- lingen av landet, den ville Danakilstammen. I sydgst fins en del somalier, og i nord de dyktige tigrianere, som n i for det meste tilhgrer Eritrea. Innen for Etiopias grenser tales det siledes ca.
30 sprik og e t utall dialekter. Men midt i denne mangfoldighet kan en med rette tale om ett folk. Etioperne skiller seg sHledes ty- delig u t fra negrene. De har ,ikke negrenes tykke nese og fysiog- nomi for avrig. D e er lysere og likner pH mange miter den indo- europeiske rase. Uten
H
g i nxrmere inn p i disse vanskelige etno- 'grafiske sp#rsmil, skal nevnes at sannsynligheten taler for en se- mittisk blodblanding. Enkelte forskere mener ogsH at europeere har innvandret en gang tilbake i tiden.Senere kontakt med europeere har ikke bare vxrt ti1 gagn. Por- tugiserne farte med seg hit syfilis, som n i herjer svxrt.
A t grunnstammen i folket siden oldtiden har vxrt kristen, og at landet har v z r t et selvstendig rike som ofte mitte kjempe mot felles ytre fiender, har smeltet folket sammen ti1 en enhet. I dag er dette tilfelle mer enn noen gang fgr, da smbkongenes selvsten- dighet er bortfalt etter den italienske okkupasjon. I samme ret- ning virker ogsb den nuvxrende keisers sterke stilling i folket.
Det sterkeste band om folket er nok likevel den felles historie.
Ti1 forskjell fra negerfolkene i Afrika, har etioperne en gammel, skrevet historie som fins i klostrene. Selv hevdir de bestemt at
de tilhgirer den hamitiske folkegruppe sorn for givrig omfatter egyp- terne og andre stammer i nordgist-Afrika. De sier at Ham (1. Mos.
10) fgidte sginnen Kusj sorn igjen fikk sginnen Etiop. Etter ham har landet sitt navn.
Etiopia nevnes flere ganger i Det gamle testamente, og den skildring som i Es. 18, 1-2 gis av dette folket, er treffende. O m det davxrende Etiopia er identisk med det nuvxrende, er et gam- melt ~tridss~girsmil. Stgirre betydning for etioperne har en annen forbindelse med jgidefolket. De hevder at dronningen av Saba (Saba var et kongedgimme i Syd-Arabia, men Etiopia har nok strekt seg gistom Rgidehavet) var en etiopisk dronning ved navn Makeda.
Ifgilge 1. Kong. 10, kom hun ti1 Salomo, og etioperne sier videre at hun med Salomo fikk sginnen Menilik sorn er stamfar for det etiopiske keiserhus. En tradisjon sier at han fgirte paktens ark ti1 Etiopia. Forbindelsen mellom jgidefolket og Etiopia gikk, s i vidt vi skjginner, over Egypten (2. Kong. 19, 9 ) .
Hvordan kontakten nermere ble formidlet, er vanskelig S si.
Det nevnes av historikeren Philotrogus at Alexander den store (356-323 f . Kr.) p i den etiopiske kysten grunnet en koloni sorn ble befolket med syrere. De kan i tilfelle ha dyrket Israels Gud.
Faktnm er iallfall at det etiopiske folk inntil denne dag bxrer tydelige merker av jgidisk pivirkning sorn m i ha funnet sted i gammeltestamentlig tid (Ap. gj. 8, 27).
Hvor tidlig kristendommen kom ti1 Etiopia, vet vi ikke. Oni skattmesteren som Filip fikk dgipe, ble et stjerneskudd eller et si- korn, vet vi heller ikke. Det fins iallfall ikke opplysninger om kristne i Etiopia f@r etter i r 200. Tradisjonen sier a t Frumentius fra Antiokia da ble Etiopias apostel, og Athanasius gjorde ham ti1 biskop over Etiopia. Den daverende titel Abba Salama er n i blitt ti1 Abuna, og inntil denne dag s t i r kirken under erkebiskopen i Alexandria. Det er iallfall sikkert at den etiopiske kongen Kaleb i r 123 dro over Rgidehavet for i kjempe mot den jgidiske tyrannen Finehas som forfulgte de kristne.
Den etiopiske kirken gikk senere inn i en stor trengselstid.
Fgirst raste bitre dogmatiske stridigheter, og senere kom den grufulle muhammedanske forfgilgelse sorn varte i mange irhundrer. Etter i r 1500 matte ogsi harde kamper utkjempes mot de inntrengende 160
gallastammer. O g tidlig p i 1600-tallet gjorde jesuitterne et storm- anfall for i vinne etioperne for den katolske kirke. Men f o r s ~ k e t mislyktes da en del av folket reiste seg ti1 krig mot kongen som hadde falt for jesuitterne. Etter denne tid ridde lenge indre bplid og oppl#sning, inntil keiser Teodoros I1 (f#dt 1820), Etiopias Ha- rald HHrfagre, samlet riket under en sentralregjering. Hans siste regjeringstid ble ulykkelig, og hans to ettermenu maktet ikke i fgresamlingsverket videre. Det ble Menelik I1 som lgste oppgaven.
Ved sin seier over italienerne ved Adua 1896 og sitt store reform- verk, gjorde han seg selv udgdelig i Etiopias historie. I hans tid hendte likevel det skjebnesvangre at Italia fikk underlagt seg Eri- trea. Hans etterfglger, Lidji Yassus, som viste tysk- og muham- medanvennlige tendenser, ble fjernet ved et opprgr som falt i stor- maktenes smak. Den fgrste verdenskrig raste nemlig enda. I fe- bruar 1917 ble s i Meneliks datter Zawiditu kronet ti1 keiserinne.
Den virkelige hersker var tronfglgeren Ras Taffari som etter hen- nes dpd 1929, samme Hr ble kronet ti1 keiser av Etiopia under navnet Haile Selassi. Med stor visdom og kraft har han inntil denne dag virket for folkets opplysning, samtidig som han har forbedret forvaltningen i demokratisk retning. Den italienske krig og okkupasjonen som fulgte etter (1935-1941) ble et alvorlig av- brekk i hans styre. Men aldri har folket vxrt mer sammensveiset enn etter befrielsen, og reformverket gir framover, selv om det mgter sterk motbgr fra nasjonalistiske og reaksjonzre kretser, spe- sielt innen den koptiske kirke, og selv om de mange forskjellige sprik og stammer gir irsak ti1 indre splid.
11;
To faktorer har i hply grad vzrt bestemmende for misjons- arbeidet i Etiopia. Landet har i uminnelige tider vzrt et selvstendig rike og har siden oldtiden hatt en kristen kirke. Forholdet mellom misjonen og den koptiske kirken skal vi komme tilbake til. Her vil vi understreke at mens hele Afrika for plvrig var styrt av euro- peiske makter som ga hvite misjonxrer visa og beskyttelse, kunne de selvstendige herskere i Etiopia si nei ti1 begge deler. Misjonaerene hadde nok vanskeligheter ogsH i andre deler av Afrika, m e n de kom inn og fikk arbeide. Annerledes var stillingen i Etiopia hvor
,
-Norrk Tidukrifr for Mirion. 111.161
fyrstene kunne handle selvstendig og ofte stod under innflytelse av det koptiske presteskap sotn i misjonxrene s i konkurrenter og vranglxrere.
I forrige arhundre ble det gjort noen forsek p i i komme inr, i landet med evangeliet, men det lyktes ikke. Enkelte misjonxrer k o n ~ virkelig inn, men m k t e ut igjen. En av dem var dr. Fride Hylanders far son1 i 1893 var innom grensen i @st-Etiopia, men m i t t e forlate landet igjen.
Den f@rste misjonzren som fikk fotfeste i Etiopia, var sven- sken Cederquist. Han kom ti1 Addis Abeba i 1904 etter en uvan- lig hard og vanskelig reise. Han var s i syk at han mitte binde seg ti1 ridedyret sitt for ikke i falle av. Inn ville og mitte han siden muligheten nu bed seg for misjonsarbeid i dette stengte lan- det. Han sto alene som evangelisk misjon~er i Etiopia helt ti1 1919.
I hele denne lange tiden torde han ikke ta ferie av frykt for ikke i komme inn igjen.
I 1919 og 1920 kom det s i forsterkning fra Sverige. Blant dem som n9 kom inn, var Per Stjarne. Han har et sterre navn i Etiopia i dag enn noen annen nulevende misjonxr. Evangeliska Fosterlandsstiftelsen, soln disse misjonxrene tilherte, gjorde i tyve- irene et grunnleggende misjonsarbeid i Etiopia. I Fosterlandsstif- telsens misjonsskole gikk mange av landets framtidige ledere, og misjonen fikk stor tillit og anerkjennelse i folket. I dag har dette misjon~selska~ 18-20 misjonxrer i arbeid der Ute. De fleste ar- beider i provinsen Wallega i Vest-Etiopia, men ogsi i Addis Abeba er et godt arbeid i gang.
Et annet svensk misjonsselskap, Bibeltrogna Vanner, har en liknende misjonxrstyrke i arbeid. Foruten i Addis Abeba har de sitt stgrste arbeid i provinsen Arussi, en 20-30 norske mil @ram hovedstaden.
United Presbyterian Mission
-
et amerikansk misjonstiltak-
kom o g d ti1 landet i tyveirene. Deres stasjoner ligger noe spredt.
Ogsi de har ca. 20 misjonxrer i arbeid.
SH sent som i 1934 begynte det britiske Bible Churchmen's Mis- sionary Society i arbeide i Addis Abeba. De virker i tilknytning ti1 en lekmannsbevegelse innen den koptiske kirken (The Followers of the Apostles). De har to bibelskoler p i Ras Destas gamle eieu-
dom i utkanten av
dais
Abeba, og sender de ferdige elevene ut som lekmenn. De m i selv arbeide for sitt underhold.Fgr krigen arbeidet den tyske Hermannsburg-misjonen i landet, liked den sikalte Fallasha-misjon blant ~Etiopias jgideru omkring Tsanasjgen. Dette arbeid blir gjenopptatt i i r . Adventistene
-
ogsi de norske
-
har et betydelig arbeid i gang, og likes8 kato- likkene.Det st@rste misjonsselskap i Etiopia er Sudan Interior Mission.
Selskapet arbeider etter samme prinsipp som China Inland Mission og har 600 misjonxrer i innlandet av Afrika. I Etiopia ble ar- beidet tatt opp i 1927, og misjonxrstyrken gkte fort. I dag har dette selskapet mer enn 80 misjonzrer i Etiopia.
Da misjonzrene ble jaget u t i 1935, var det bare noen f i kristne p i misjonsfeltet i Vest-Etiopia. Stor var derfor misjonzrenes un- dring da de kom igjen og fant en mengde kristne forsamlinger som hadde bygd sine smi kirker. Fgrst fant de 150 slike kirker og senere 85 til. Uten st@nad av misjonxrene hadde vekkelsen kom- met og forsamlingslivet vokst fram. Formene var originale, enkle og meget tiltalende.
OgsS p i Fosterlandsstiftelsens felt i Wallega g i r det n i en sunn og dyp vekkelse. En enkel etiopisk kristen stir som leder. Han har hittil ikke vxrt l@nnet av misjonen, men vil heretter bli knyttet fastere ti1 misjonen. Det som sxrpreger vekkelsen, er itillhet og dybde.
Noe sxrmerkt for misjonsarbeidet i Etiopia er forholdet ti1 den koptiske kirken. Misjonzrene i .Bible Churchmen'sw har nattverd- samfunn med denne kirken. Lutheranerne anerkjenner dens dip, mens baptistene forkaster den, da kopterne avgjort holder p i barne- dipen.
Det er ikke s i lett i gi en vurdering av denne gamle, merkelige kirken. A t den er tilstivnet i former er noksi lett 2 se. N i r s i kirkespriket er uforstZelig for folket, kan enhver tenke seg hvor- dan den kristelige pivirkning er. Men som folkeoppsedere har prestene hatt sin store betydning. Hvert barn som blir d@pt: far siledes en indelig far som f@lger det livet igjennom og har stor innflytelse over sitt indelige barn. Presteskapet er meset tallrikt.
N i har keiseren forbudt at noen kirke har mer enn 100 prester.
'To kirker i Addis Abeba hadde da dette forbud kom, 500 prester bver. Det sies at det skal finnes 7.100 koptiske kirker i Etiopia.
De fleste av dem er naturligvis ganske smH.
Praktisk talt hele presteskapet er imot evangelisk misjonsarbeid.
Men det er en fraksjon innen denne kirken som vil reformere den.
Keiseren tilhgrer den, og i den kirken han besgker i Addis Abeba, forkynnes det p i amharisk. Han hilser ogsi misjonene velkommen, for han ser at arbeidet er ngdvendig og gagnlig. Men kopternes frykt for evange\iske misjonzrers innflytelse er sH sterk at de bar f i t t igjennom en lov som gjgr misjonsarbeid blant dem meget vanskelig;
Da vi skulle finne misjonsfelt der nede, gnsket vi derfor H ar- beide blant hedningene. Det ble mart klart for oss at provinsene Sidamo-Borana og Gamo-Gofa i Sgr-Etiopia burde undersgkes fgrst.
Her bor ca. en million gallaer. De fleste av dem er ormedyrkere og ingen misjonxr arbeider blant dem.
V i r t felt grenser ti1 Kenya i sgr og strekker seg ca. 50 norske mil nordover. Midt nedetter feltet strekker seg en 20 mil lang iwygg p i 16-1800 meter over havet. Her tenker vi H bygge to stasjoner, en i byen Dilla i nord og en i Javello i sgr. Fra Javello, som ligger ca. 20 mil fra grensen ti1 Kenya, g i r en slags veg gst- over, fgrst ned ti1 lavlandet, s8 opp ti1 et nytt hgyland med byeu Negelli, ca. 2 6 inill @stenfor Javello. Fra Javello gir ogsS en dirlig veg vestover, fgrst nedover ti1 lavlandet og siden oppover ti1 et nytt hgyland med byen Gardulla, 15 mil vestom Javello. I disse fire byene var det vHr tanke H begynne misjonsarbeid. Men da vi kom ti1 keiseren, ba han oss ogsi ta opp arbeid i provinsboved- staden Irga Alem, 6 mil nordenfor Dilla, midt i Sidamo, et av Etiopias fagreste landskap. V i r fgrste misjonsstasjon blir n i bygget der. Av bensyn ti1 amerikaneroeville vi ikke g i sH langt nord- over, men den saken er n i ordnet i forstielse med dem.
Hvordan arbeidsforholdene blir pH dette v i r t nye felt, er van- skelig 3 si. Forholdene er meget primitive p i alle vis, men klimaet er forholdsvis godt. Italienerne bygde veg ti1 hovedstaden. Hver dag gHr mange lastebiler ti1 Dilla etter kaffe. Fgr tok denne reisen 2 6 dager med karavane. Det er hovedgrunnen ti1 at dette feltet ikke er opptatt fgr. N i kjgrer bilene denne vegen p i to dager.
Hvordan gallaene blir i arbeide blant, vet vi ikke. Keiseren sa ti1 oss at vi i Borana ville finne et intelligent og vennlig folk. Det vi vet er at de trenger evangeliet om frelse i Jesus Kristus og at Herren vil vi skal bxre frelsens budskap n t ti1 alle folk.
I august i i r drog vire fgrste misjonzrer avsted ti1 det nye mlsjonsfeltet. Innreisetillatelse er gitt. Den sak ordnet keiseren med sin sekretzr under v i r audiens. VBre venner i Fosterlands- stiftelsen har lovt i ta imot de fgrste norske misjonxrene. N i r regntiden slutter sist i september, hiper vi at et par av'vare mi- sjotizrer f i r dra sprover fra Addis Abeba ti1 det nye misjonsfelt for i forberede arbeidet.
Det norslre misjonsfolk har n i f i t t en ny arbeidsmark. Det betyr #kt ansvar og stgrre nide.
Vi tror ogsi at keiser Haile Selassie I har rett n i r han i sin hilsen i anledning dette nye misjoosarbeid mener det vil f i be- tydning for forholdet mellom vire to folk.
Keiseren slutter sin hilsen slik: ~ M e d lpiftet om fruktbart sam- arbeid med den indelige sendetjeneste ti1 Etiopia fra det vyrde og vennlige folket i Norge, kan vi nu se fram ti1 et enda videre og nermere vennskap mellom de to fo1k.u
Denne fagre frukt er ogsi en av misjonens mange velsignelser.
