Visning av Mer enn milde gaver

MER ENN MILDE GAVER

av

ODD KVAAL PEDERSEN

I vrimmelen av Uppsala-inntrykk som spenner Ira matsalens 6T}'oteske presentasjon av smntidig n0d og grllsomhet til de farve- rike oppbud av geistlige i praktfulle tekstiler, fra patetiske for- spk pa ungdommelig protest til tlIngtveiende argumenter i om- fang,rike dokumenter, skiller en sordinen paminnelse seg uL Man sa den pa en enkel strektegning i sort/hvit: «Little Brother Is Watching You».

Setningen - «Minste hror ser deg» - innbyr til refIeksjoner i mange retninger. Litter"'rt alluderer den George Orwell's dystre hemtidsvisjon av oss aile som slaver under Store Brors konsentrerte maktapparat iet Oceania anna «1984»: «Store Brar ser deg».

Bibelsk henspiller den pa Kristi dommedagslignelse slik den er referert hos Matteus: Jeg var snlten, jeg var naken, jeg var fremmed. Dammen rammer ass som ikke kommer den l1¢d·

stedte i m¢te som Kristus sa klart solidariserer seg mecl: «Hva J har gjort imot en av disse mine minste brpdre, det har I gjort imot meg», Den n0dstedte - og det er i Val' verden milliarder av n9Jdstedte - b",rer Kristi ansiktstrekk, og var holdning overfor ham eller henne, er var holdning til Kristus.

«Minste bror ser deg» - i all sin spinkelhet avdekker denne setningen noe av det mest egentlige ved den kristne kirkes situa- sjon og misjon i en vanskelig og forvirret verden_ Under og bak aile de teologiske, sosiologiske, lbkonomiske og politiske utrednin- ger som ble ekspert- og plenumsbehandlet under Kirkenes Ver- densrads fjerde generalforsamling i U ppsala 1968 - antagelig det mest representative kirkem9Jte siden oldkirken - la der

nemlig en elisk problemslilling hvor holdningsallernalivene er - enten

a

ta paminnelsen :«l\'Iinste 1>1'01' ser deg», alvorlig. eller 5. svare med Kain: «Er jeg min brors \'okter».

Denne lltvetydige lllEordring hal' v~rl en hislorisk virksoIlI faklOr i kirkens liv, og den er blill besvart bl. a. gjennom del misjonsarbeid sam hal' f¢rt til tinge og livskra[tige Kirker i Asia, Afrika og Latin·Amerika - Kirker som ou f()rs~6ker;t orientere seg med sikte pi'! en meningsfylt handling i lIlilj¢er preget av de s¢rgelig kjente u-Iandskaraklerislika: (J\'erbefolkning, suit, lIviten-

het, falligdom_

Tradisjonell har imidlenid kirkens oppgave V"'rt begTensel lil lIlisjonsdiakonien. Uneklelig, den dekker el imponerende ljenestefelt i ulviklingslandene - fra SI11<1 og lIanseelige poli- klinikker i Afrikas avkroker lil ruvende hospilalbygg i travle senlra. Den kulturdiakonale vilje til illllsals hal' gilt seg lltslag i en olllfallende skolevirksolllhel - fra landsbyens hylleskoler hvor barn preget av den enkleste form for lilv~relse I:r:rer

a

^lese

til gymnas, lxrerskoler oglIuiversitcter. Diakonien omfatterogsa barnehjelll, barnehaver, spesialskoler og - s",rlig de sisle decen- nier - pionerprosjekter innen indllstri og landbrnk lit fra den oppfatning at mcnncsket mfl ha, ikke hare noe

a

leve for, men ogsa noe a leve avo

N~h Inan kjenner til hvor begTenset denne kirkelige innsatsens reSSUfser er, virker resultatene imponerende. wIen de er likevel for beskjedne i forhold til den gigamiske, aktuelle utfordring fTa de fattige mill iarder. Kansk je kan man karakterisere utfor- dringen med den kjente hritiske sosial0konomen og forfatteren dr. Barbara Wards ord under Uppsala-m¢tet: «Menneskene i velstandslandene har en f9Jrstefl;dselsrett sam de ma dele med andre.»

Hvordan?

Sp~rsmalet har ledel de kristlle kirker til en omfattende og dyplpl¢yende studieprosess hvis resultater fore'" i dokulllems- form i Uppsala. De er uttrykk for en sosial-etisk «vekkelse» og sam ,·cd cnhver «vekkelsc» kan sprakbruken virke fremmed, n;crmest forskrekkende. Befolkningskonlroll ng investerings-

,

m!'lnstre, sysselsetting og ravarepriser, l!'lnnskamp og internasjonal beskatning er forholdsvis nye ord i kirkelige dokumenter. Men de er uttrykk for en nyorientering som er pakrevet dersom kir- kene vii leve opp til den ambisjon som var Uppsala-m!'ltets: a

!'lve en helbredelsens tjeneste overfor en verden som virker syk og ligger i m!'lrke. De studieprosesser som gikk form for den fjerde generalforsamling og som viI fortsette i arene fremover, er al- vorlige forS!'lk pa a finne Ut det svekkede samfunnslegemets ek- sakte anatomi og psyke - IlVilke krefter som virker helende og hvilke krefter som syncs

a

konspirere mot det. H va man trengte - og hva man fikk - var en flombelysning av var samtid som kunne lede kirkens folk bort Era den S!'lrgelig utbredte form for angst og !'lnsketenkning som gir feil kontakt med virkeligheten.

Innenfor rammen av denne artikkel, som er inspirert av Upp- sala 1968, er det ikke mulig a komme inn pa u-landsproblemets mangfoldige aspekter. Befolkningstilveksten som er sa meget st!'lrre enn jordens evne til a produsere mat - Malthus' samlllen- ligning hvor han papeker at befolkningstilveksten vii !'lke som en geometrisk rekke, mens matproduksjonen bare vii !'lke som en aritmetisk begynner a bli dystert aktuell i det globale perspek.

tiv - videre utpiningen av jorden som gil' d!\rlige avlinger og st!'lrre fattigdom som igjen resulterer i ytterligere utpining; suIt som forarsaker sykdom og enda mer fattigdom; med andre ord hele kjeden av onde sirkler som griper inn i hverandre og be- fordrer hos en enkel ben'akter en f!'llelse av fullstendig oppgitthet overfor hele problemkomplekset.

Med alt dette dystert in mente, er det imidlertid n!'ldvendig a begrense fremstillingen til noen bemerkninger som forhapentlig kan vrere relevante nar det gjelder var egen vestlige verdens hold- ning til problemene ved slutten av 60-arene som skulle ha v;crt

«ulviklingens decennium».

Det er ikke mulig a gj!'lre opp endelig status for denne periode, men noen antydninger om IlVor vi star, kan vrere nyttig. Videre synes det a vrere av betydning a legge noe mer vekt pa infonna- sjon om de rent handelspolitiske strukturer som ensidig favori- serer de rike land - et problemkompleks som altfor ofte overses

i tradisjonelle misjonssammenhenger. N¢ye forbundet med de

¢konomiske problemer er en rekke - mer eller mindre fordoms- fulle - forestillinger som gj¢r seg gjeldende i forbindelse med u-landenes innbyggere - forestillinger som man fTa kirke- og misjonshold b¢r vxre de f¢rste til a erstatte med mer saklig infonnasjon. Det er nemlig en kjensgjerning at rasismens onde sirkel av to arsaker som gjensidig pavirker hverandre: fordom- mer og stor ¢konomisk ulikhet - i h¢y grad kan tillempes for- holdet mellom rike og fattige Janel. Fritt sitert etter Gunnar

Myrdal, ville man kunne si det omtrent slik:

De rike lands fordommer og pa£¢lgende - skjulte eller apne - diskriminering hindrer de fattige land i a h¢yne sin ¢ko- nomiske, sosiale og kulturelle standard, og den lave standard og mangelen pa utvikling anf¢res sa i neste omgang som arsak til de rike lands fordommer. Fattigdommen avler ny fattigdom og fordommene ¢ker. Med basis i fordommene mener man sa a ha dekning for den antagelse at utviklingslandenes forventninger og krav til uavhengighet, fTi disposisjonsrett og rett til a bestem- Ine sin egen fremtid, er llrimelige og uberettigede - ja, at et formynderskap fra de rike lands side egentlig er bade pakrevet og berettiget. Ogsa en altfor ensidig negativt preget misjonsinforma- sjon kan, selv om den ikke er ment slik, bidra til a ¢ke [ordom- mene, sxrJig fordi den bare i unntagelsestilfeller presenterer n¢dsbildene i sammenheng med de samfunnsforhold, og da sxr- Jig de ¢konomiske strukturer, som bevirker n¢dssituasjonene. Det er f. eks. sjelden, [or ikke a si aldri, at man i misjonsblader blir gjort oppmerksom pa at de mennesker sam vi «lnisjonsofren>

til, i realiteten gir mangfoldig ganger sa store offer i var fav¢r, ikke fTivillig, men tvunget av handelspolitiske strukturer. Den

«folkegave» pa 10 millioner norske kroner som ble gitt under jubileumsaksjonene i 1967, er nar alt kommer til alt en patetisk avlat, nar man tar i betraktning hva mottagerne av disse penger ma gi avkall pa for at val' velstand skal opprettholdes. Nar vi ikke tenker over det pa den maten, skyldes det hverken at vi er mer onde eller mer selviske enn f¢r. Vi er bare inne i en vane- tenkning av farlig karakter, en vanetenkning som misjonene

llIed sine nll\'~erende hjelpe-strllkturer kall v<cre medvirkende

a

opprettholde. Det er derfor et spr>rsmM am ikke hele misjonens opplegg ma lorandres radikalt fordi den nu, med sine hjelpepro- grammer, bare gir en falsk fr>lelse av god samvittighet: «Men det gjr>res jo sa meget for u-landene». Kanskje burde misjonene gjennom sin informasjon snu helt am: ikke fortelle om hvor meget sam gjy;res, men tvertom hvor lite sam gWres, Ilvor hjelf)e- l¢s man egentlig er. Antagelig er det n¢dvendig al rnisjol1<erene fremdeles opptrer sam de rike lands hjelpe-agenter i de fattige land, men med tanke

1'"

fremtiden er det kansk je mer viktig at de blir de fattige lands anklagende talsmenn overfor den rike verdens maktsentra. For a sette det en smule pa spissen: Det er et spr>rsmal am ikke de unge kirker i Asia og Ahika burcle kalle misjonaerer til" lorkynne for hc>vdingene i Wall Street, I3ryssel og London City. Vi har verrt ganske flinke de siste hundre ar uar det gjelder " velte ju-jll-altere og brenne tryllemidler i bort- gjemte landsbyer, men nar det gjelder pengevekslernes burd i det tempel som vi kaller kristenheten, hal' vi gatt sam katten rLindt den varme gr~~tell.

Med dette kan man kanskje bli beskylt for a forkynne et

«social gospel». Men en ting er hva dette betyr i en ganske spesi- ell teologisk sammenheng, en anl1en sak er at rett forstatt mol evangeliet n¢dvendigvis v~re forbundet med det sosiale. H vis vi holder ass til Bibelen som kristenhetens fremste infonnasjons- kilde, sa er den ikke noen himll1elspeiling, meu en apenbaring av Cuds vilje i historien, i samfunnet, i melloIDmenneskelige relasjoner, i det sosiale liv, i politikken. Israelsfolkets orientering skjedde ikke ut fra r>nsker og angst adressert til noe ukjent. Gud talte direkte til menneskene og pabr>d dem a orientere seg i den aktuelle virkelighet. Og n1lr forstanden ble forlllr>rket og folket kom p1\ vidvanke, opptratte proletene hvis ord ikke var mytiske Eoregripelser av fremtiden, men irriterende soleklare i sin pa- visning av de laktiske forholcl. Denne evne til virkelighetsorien- tering ma gjenvinncs dersom vi viI unnga de katastrafer sam truer vfir rike, fattige verden.

Tar man i dag for seg 11·landssituasjonen 0yner man noe som

mange oppfalter som Iyspunkter, ug som man betrakter som resultater av en viss samvittighetsvekkelse i de rike land. Det skrives og tales daglig om jordbruksprosjekter, skoler, sykehlls, industriprosjekter og hele rekken av sAkalte IItviklingsfTemmende tiltak. De frivillige organisasjoner gJ\r stadig inn for nye prosjek.

ter, og synet for en rent humanit;er hjelp har ogsa fAll bredere plass i misjonene. Misjonene har ogs,i f5tt t,kte bidrag' fra stat·

lige og internasjonale hjel peorganisasjoner.

[ det minste. Lenker man, er opinionen vakl for del syn at suit, sykdom, arbeidslt,shet og fattigdom er /noll/erner i Asia, Afrika og Latin·Amerika. Det er ikke sa mange ti·Arene siden man ansa ulykkene sam noe nxrmest hfirende til naturens orden.

Dette kan i og for seg siesi\v;ere riktig.

Hvis man vii lage en realistisk sitllasjonsrapport, kan man imidlertid ikke se at disse tiltakene dominerer bildet, snarere er de som sma og uanseellge oaser i en ucndelig og mistr0stig t;rken.

OCt er ^gTUSOJTIt urettferdig overfor dem som arueider i de mange u·landsinstitusjoner a kalle dem l'otemkin-klliisser. Men som slike blir de ofte brukt av de rike lands toneangivende som gjerne viI gi en hetryggende Iys kontrast til det faktiske 1I·lands- mr;rke, en trt,stende kvittering for innbetalt avlat: «Bevares, det gj¢res cia en mengde for disse menneskene.»

Samtidig med fremhevelsell av alt «det gode som gjr;res» fore- gAr det en utievering av alt det negative som hender og som i sv;ert mange tilfelle blir tatt som forklaring pa at man ikke kom- mer lenger i u-Iandsbestrebelsene: grensetvister, slammefeider, diskriminering, krig. Fra de forskjellige massemedias side er reportasjen som regel IIpaklagelig «n«lktern». Det dreier seg om nakne fakta. Hva man imidlertid ikke er seg bevisst er at disse

«l1akllC fakta» mOtlas av mennesker i Europa som gjennom

ar-

rekker er blitt inngitt med fordomsflllle vitnesbyrd om for- holdene i .\sia og Afrika. Tenk bare pii IIltrykk som «den gule fare» og «det mt;rke fastland» .

.I denne sammcnheng star man uyedor en informasjons- og opplysningsvirksomhet som misjon:erene i f¢rste rekke hur(le

f!<lIe seg kallet til a ivareta. De vet - eller burde vite - at nar humanita:re og statlige hjelpetiltak i u-Iandene ikke Iykkes, skyl- des del' ikke rasebestemte negative trekk. De negative karakter- trekk er almenmenneskelige.

Man kan sagtens diskutere med aile kunstens regler mot at den- ne hise g1'1t1'1nleggenrle er av !<Ikonomisk art. Del' er sikkert ogsa en illusjon a tro at et nytt system alene kan I(.se aile problemer.

Men sa lenge de handelspolitiske strukturer er som de er na, kan de mange hjelpetiltak bare bli «flikking og lapping». En slik «flik- king og lapping» h!<lrer med til kirkens diakonale forpliktciser.

Men misjonen ma fremhevc, pa nytt og pa nyu at sci\' om dens innsats mangedobles, betyr den intet brudd pa den onde kjede av systembestemte tilstander som hindrer utvikling og holder to tre- djedcier av menneskeheten pa et konsentrasjonsleirniva hva mat og arbeid angar.

II

Noe forenklet hal' del' som en illustrasjon av del' skjeve Lytle- forholdet i verden, olitt pekt pa at en endring i ravareprisene pa bare fern prosent er tilstrekkelig til a oppveie all hjelp til u- landene - Ian og milita:r bistand inklusive.

Ravarer utgj!<lr nemlig nitti prosent av u-landenes eksport.

Men tilbudet av ni.varer er i sv(Crt mange tilfelle stf6nc enn ct·

tersp!<lrselen, dessuten er prisene lave og labile. V-Iandene kan med andre ord ikke regne med noen sikker og god inntekt sciv om de anstrenger seg for a produsere mer av sine tradisjonelle eksportvarer.

I'a den annen side !<Iker u-Iandenes behov for import av ferdig- yarer. Disse yarer ma man da kj~Jpedyrt fra de rike land som pa sin side bare er villige til a betale lave priser for u-landspro- duktene - eller kanskje endog avvise disse produktene fordi man ikke trenger demo

Som man ser er bytteforholdet skjevt. De rike land hal' aile muligheter for a fft solgt sine varer og blir stadig rikere, mens de rattige land, selv om deres innbyggere maktet a ga inn for sterkt

rjkt jnnsats, blir bare fattigere fordi de har

ra

eller ingen sjanser til a fa solgt sine varer til noenlunde rimelige og stabile prisel'.

At de mer eller mindre vel utarbeidede ¢konomiske utvik·

lingsprogrammer ikke gjennomf¢res kan selvf~~lgelig ogsa ha andre arsaker. Sikkert kan det pekes pa at mange medlemmer av u·landenes elite er upraktiske, at de foretrekker det politisk populxre fremfor progTammer som krever n~ysomhet og for- sakeIse. Men hvilket land i verden er forskanet fra mennesker med negative karaktertrekk? Ihvertfall har de sam nevnt ikke noe med rase a gj¢re, slik mange~Jnsketenkerseg del.

U-landenes mangel pa utvikling cr en tragedie. Men mange mcnnesker star i fare for

a

^{bruke tragcdien som argument for de}

systemer som hal' skapt den: kolonialismen og den nuvzerencle handelspolitikk. Det ble gjort tindrende klan av de to mest prominente foredragsholdere sam behandlet dette problemkom.

plekset under U ppsala·m¢tet - president Kenneth Kaunda og den britiske sosial¢konom og forfatter Barbara 'Vare] (eller Lady Jackson for 11 bruke hennes formelt riktige navn).

I sitt foredrag slo dl'. Kaunda fast at den st¢rste vanskeligheten i utviklingslandene bestod i mangeIen pa sakkyndig personell og kapital. Det betyr i virkeI igheten at man fremdeles mangler det sam dav;crende president Harry S. Truman, i sin tiltredelses·

,ale i 1949, ansa sam det grunnleggende i de bestrehelser han foreslo for hjelp til «lInderutviklede land»:

I. Meddelelse av faglig og vilenskaplig innsikl.

2. Kapilalillvcstcring.

Elter Kaundas mening val' ;irsakene

a

^{Finne i} kolonitidens Ilistorie. Den tids ~~konomiske struktlll'er og den tids undervis·

ningsmetoder var ensidig innstilt p1l a tjene, ikke den stedlige hefolkning, men kolonimaklen. I dag er man derfor n¢dt til fl importere bade eksperter og kapital, noe sam i sv<ert mange til·

feIle f¢rer lil at fortjenesten finner veien nt av landet i stedet for a b1i anvendt til utviklingsfremmende tiltak i vedkommende n·land.

Ved to U NeTAD·konferanser' fors¢kte man a finne Il'ls,

1 UI\'CTAD - United Nations Conference ⁰¹¹ Trade alit! Dc,·elopmcnt.

ninger n~r det gjalt a Iii shltt pa det skjeve bytteforholdet i ver- den, men president Kaunda kunne ikke oppspore noen reell vilje hos de rike land til a jevne ut kl~jften_Snarere syntes den ,\ bli stadig dypere_ Samtidig kuttes hjelpebevilgningene ned, noe som f~rer til ytterligere desillusjan i u-Iandene. «Man fpler seg sviktet,» som dr. Kaunda uttrykte del.

I hvilken gTad utviklingen synes

a

^ville

grl

ⁱ gal retning - dersam ikke noe drastisk blir gjort for a snu den - blir tydelig for enhver n~r man konhanteres med fplgende prognose for befolkningspkning ag "elstandsutvikl ing (presentert av Barbara 'Ward i foredraget «Poor and Rich Nations» under UppsaJa- mptet):

I ~r 2000 vii verdens befalkning telle n,er 7 milliarder mot 3,2 milliarder i dag. Befalkningspkningen vii v<ere sterkest i u-Iandene, spesielt i de tradisjonelle «sult-amr5dene». Ganske annerledes virker prognosene for velstandspkningen. Mens gjen- nomsnittsinntekten i de rike land viI pke Cra II 725 kroner i dag til 40425 i ~r 2000, viI den i de fattige land bare pke ha 945 kroner til 2275. De samme proporsjoner viI gjpre seg gjeldende med hensyn til nasjonal produktet.

Barbara 'Vard gikk npye inn p~ den histariske bakgrunn for den nuveerende situasjan, ag hun satte den rike verdens hold- ning inn i et pinlig tre£fende bibelsk perspektiv ved a sammen- ligne den med fariseerens bpnn: «Jeg takker deg Gud for at jeg ikke er som andre mennesker» Den mette verdens begjeeringer blir ofte fremsatt med innbilt god samvittighet fordi man tror sa fullt og fast at val' rikdam skyldes en vekselvirkning mellam Gudsfrykt og gevinst, mellom npysomhetsmoral og velstand, mens u-Iandenes fattigdom skyldes davenskap, likegladhet og mangel

p~ evne og vilje til

a

komme ut av de mange onde sirkler.

Imidlertid er det hundre andre forklaringer sam er mer rele- vante, fremholdt Barbara 'Vard. En av dem er den «melkeku- strukturen» som gjorde seg gjeldende i kolonitiden og, som i henhold til Kaunda, fTemdeles val' aktuell.

Det varden hanske pkonomen Pere Lebret som fprst ape- rerte med betegnelsen «melkeku-pkonomi». Ell illustrasjall av

hva betegnelsen innebxrer far man ved et blikk p,~ Afrika·

kartet. Sa godt som alle viktige kommunikasjonslinjer er rettet mot havnebyer som Douala, Dakar, Dar es·salam - alle utskip- ningshavner for divarer sam tidligere var av

sa

stor betydning for den industrielle vekst i Vest-Europa.

Men denne ravareeksport kom, som Kaunda ogsa nevnte, bare i liten grad de ravareproduserende land til gode. Den lokale be·

folkningens inntekter var begrenset til det som ble betalt den stedlige, ukvalifiserte arbeidskraften, i noen tilfelle ogs5 bestik·

keiser tillokale politikere.

Med andre ord: Det stod ingen kapital til radighet for under- visnings. og opplxringsprogrammer, heller ikke for den utvik·

ling av illdustri sam kunne gj~re u-landene mindre avhengig av import av ferdigvarer. Melkeku-\tlkonomien ga seg ogsa ut·

slag i at utenlandske firma kunne f\tlre litav landet hele profitten som til og med var skattefri.

I mellomkrigsarene sa det lit som om behovet for kolonivarer bare ville \tlke pa grunn av de nye tekniske oppfinnelser (tenk bare pit bilproduksjonens behov for olje og gummi). Likevel ble det en bra forandring i det hele. For det ene sluttet befolk·

ningen i vest a \tlke hurtig, noe som f\tlrte til mindre behov for kolonivarer. For det annet Iyktes det a fTemstille en rekke av de produkter som man vanligvis fikk fra kolonilandene, syntetisk, ofte ved hjelp av bi·produkter fra storindustrien.

U-landene henger imidlertid igjen i «melkeku-strukturen •.

Deres eksport er hovedsakelig basert pa ravarer, men i regelen er deres tilbud for ensidige og for sma og de eier ikke kapital til a gjennomf\tlre den tekniske og ~konomiske utvikling som kunne hjelpe dem ut av deres navxrende situasjon. Riktignok har deres handel med utenverdenen \tlkt, men \tlkningen har vxrt sa meget st\tllTe ellers i verden, slik at deres andel i verdenshandelen pro- sentuelt er blitt mindre.

Det gj\tlr det heller ikke lettere at u·landene skal gjennom- f\tlre sin ~nskede «modernisering» i slutten av det 20. arhnndre, den «modernisering» som de vestlige land gjennomf~rte for hundre ar siden.

Barabara 'Ward opererer her med tre hovedkomplikasjoner.

For det f~rste misforholdet mellom befolkningstilvekst og res- surser, for det annet den stadig ~kendeurbanisering som tapper landsbygdene for arbeidskraft og skaper et arbeidsl~stproletariat i byene, for det tredje deres manglende konkurransedyktighet overfor de rike nasjoner som har hundre ars erfaring pa de felter hvor u-Iandene f~rst na sa sm?ltt begynner a gj~reseg gjeldende_

Disse tre momenter er egnet til a befordre megen pessimisme,

innr~mmer Barbara Ward. Imidlertid ville hun peke pa noen positive trekk_

Nar det gjalt jordbruket i u-landene som er blitt skadelidende pa grunn av urbaniseringen, ville hun peke pa at nettopp her hadde man likevel, iI~pet av de siste arene opplevd a se en gun- stig utvikling som resultat av ~kt faglig innsikt og~kt mekanise- ring. Hun nevnte eksempler eTa India hvor ~kningeni landbruks- produksjonen hadde vrerr tilstrekkelig til a holde tritt med be-

folknings~kningen. Og det er f~rst nar en viss velstands~kning

kan spores, at familieplanlegningen kan komme til a bety noe.

Her trakk Barbara Ward sammenligninger med Europa og Ja- pan, men understreket samtidig at utviklingshjelp og familie- planlegning ma sees som to sider av den samme moderniserings- prosess. Det er urealistisk a fremme disse bestrebelser hver for seg.

Barbara Ward var ogsa innstilt pa a legge megen vekt pa den japanske model!. Mellom 1870 og 1911 ble det japanske jordbruks avkastning tredoblet. Resultatet var et kapitaloverskudd som kunne investeres i industrien. Samtidig val' inntektene i Jand- bruket sa store at man hadde rad til a kj~pe industrivarer. Et slikt bytteforhold mellom by og land kunne utvikles ogsa i var tids u-land, mente hun.

Imidlertid hadde man ogsil fatt andre modeller - modeller sam i det store og hele fortonte seg som mer besna:rende eon Japans. Den russiske hetoning av behovet for lUngindustri hadde i mange u-land fflrt til en tankegang som ganske en kelt kan lit-

trykkes med sp~rsmalet: «Hvem far det eller det stalverket».

Likevel var det grnnn til a sette hap til moderniseringen av jordbruket som ved siden av a gi mer og bedre mat, ogsa ville

gi arbeid til flere og dermed sikre sysselsetning for dem som na, med falske forhapninger, f1ykter til byen.

En mobilisering av landbrukets ressurser stod derfor pverst pa Barbara "Yards program for utvikling av de land som hittil har befunnet seg i en bakevje. Samtidig ma man spke a fa i stand jordreformer og sikre markedsfpringen. jordbruksprogrammer i u-landene ma all tid ff',llges opp av salgshemmende tiltak. U-Iand- ene ma ogsa bestrebe seg pa a fa i stand stf',lrre markeder, even- tueIt ved regionalt samarbeid.

N1lr det gjalt de rike lands ansvar i denne sammenheng under- streket Barbara Ward at det fprst og h'emst gjalt endring av de nava:rende handelspolitiske strukturer. Prisene pa dvarer rna stabiliseres. Dessuten ma man fa i stand en revisjon av toll be- stemmeIsene slik at disse gil' u-Iandsproduktene lettere adgang til de rikere land.

Men - og det er viktig a legge merke til i en misjonssammen- heng - Barbara "Yard val' ikke villig til a stole bare pa en en- dring av markedsforholdene. Det er en tendens i tiden til a

«demonisere» en bestemt pkonomisk struktur, likesom det i tidligere tider hal' v(Crt en tendens til

a

«sakraliserc» den samme.

H va vi imidlertid trenger er - etter min personlige mening - hverken «sakralisering» av en bestemt kultur- eller ide-krets, resp. en «demonisering» av den sam me, men rolig, ettertenksom vurdering av IlVilke krefter som virker nedbrytende og IlVilke krefter som virker helende pa det svekkede, globale samfunns- legeme. I det stykke har vi en god del a la:re. Det er ganske utvil- somt en tendens blant radikalene til a gjf',lre Marx til den .Ufeil- barlige». Samtidig er det i typisk konservative kretser som gjerne kombinerer seg med en bestemt type amerikansk «evangelism» en tendens til a gjpre kommunismen til den store stygge ulven. Den rolige ettertenksomhet er unekteIig blitt vanskeIigere etter Tsjek- koslovakia, men det turde kanskje vxre relevant

a

^{minne 0111 at}

man ma skille mellom f',Ikonomiske og andre tankemodeller og en bestemt type imperialistisk stormaktspolitikk som i behov av en

«statsb'frende lnyte» hal' ervervet seg deler av disse og «sakrali- sert» demo

Det er ikke usannsynlig at den marxistiske tankemade!l hal' verdifu!le synspunkter - agsa nar man betrakter u-landsproble- mene ut fra en kristen synsvinkel. Den evne ag vii je til situasjans- analyse sam marxismeJl fremhever sam avgjl'lrende, hal' afte manglet i de kristne misjaners stillingtagen til u-Iandsproblemene.

Resultatet er at debatten afte hal' stanset fl'lr den er kammet i gang; en e!ler annen hal' proklamert misjansaktivitet sam den eneste utvei, m.a.o. ~~ktIuisjonsinnsats, 501n 0111 det val'likegyldig hva man gjarde, bare man gjarde nae. Nar sannheten skal h'em, er det kanskje far mange misjansaktiviteter. Aktuelt skyldes det amagelig misjanenes glede aver den anerkjennelse sam er blitt dem til del de siste decennier: «Misjan<erene hal' v<ert sa flinke, la dem averta, da vet vi at et salid mannskap fannidler midiene farsvarlig» .

Dette er selvfr;Igelig riktig fra en side sett. De kristne misja- l1<r:rer er i det store og hele hederlige mennesker sam f~nsker {t

gjl'lre det maksimale med minimale micller. Men det behr.ver ikke

a

inneb<r:re noe annet eon at de er ideelle representanter far en velgjl'lrenhets-praksis sam ganske visst hal' en lang tradi- sjon i u-landene, men SOIn ikke clerfor beh~ver

a

^v,cre i aIle deler riktig. Spl'lrsmalet melder seg av ag til. Hurde misjanene, i stedet for a molla sa meget og bli flinke [ormidlere av u-hjelp i dens nav;erende, altfar begrensede om[ang, nekte a ta imot fordi de - hvis de vii va~re realistiske - rnase at de innenfor denava':r- ende strukturer ikke kan foreta annet enn lappverk.

Det er ogsa mulig at misjanene i stadig sterkere gTad skulle konsentrere sin «misjonsvirksol1lhet» mot del «kristne» vestell som opprettholder de umulige strukturer i u-landelle. Men igjen: det er lettere ,\ velte ju-ju-altere enn pengevekslernes bord - i selve templer.

Imidlertid: Alt dette trenger ny gjennonuenkning era misjo- nenes side, ikke minst i Norge hvor «selskapene» tydeligvis vakler: skal de ta opp til vurdering den dystre verdenssituasjons ibaende profeti: det gar mat en katastrofe dersom forholdene ikke endres, eller skal de gi seg en lettvindt, og lItvilsomt I'lkano- misk innbringende «evangelism» ivoid.

Norsk misjon har det sisle decenniulll - og i sligende grad - lant l'lre tit lokketonene fra den sistnevnte reuling, mens de p"

samme tid har bedyret at deres valg al' alliansepartnere er hegrullnet ut fTa Si511sket OlTI

a

bevare arven fra rerormasjonen, i norsk sammenheng forsta.s dette som Luther-tradisjonen. Sam- tidig har det foregatt en konstant mistenkeliggjl'lrelse av motiver, midler og mal innen den ekumeniske bevegelse.

Det er ikke meningen med disse antydninger " legge opp til en debatt om de nye skisma som man aner mellom den type tenkning SOln representeres av Kirkenes Verdensrad og den S0l11

er representert a\' Billy Graham og Christianity Today-bevegel- sen.

Men hva saklig situasjonsanalyse angar, burde norsk misjon v'ere mer lydhl'lr overfor Kirkenes Verdensr"d enn overfor den sistnevnte grupperingers altfor lettvindte utlalelser. I det store og hele fortjener de karakteristikken «sentimental utopisme._

Et visst sne\, av den samme sentimentale l1topisme er ogsa til stede i norsk misjon_ Nar unge radikalere hevder bestemte krav om rent politiske endringer, svares det altfor ofte: Reis sell' ut og gjl'lr noe. Men de unge radikalere, og i s<erlig grad de kristne blant dem, har forstatt at det dreier seg ikke utelukkende om a

«reise ut». Systemet ma angripes innenfra, fra Europa, de virke- lige maktsentra. Det er Europa som pa godt og ondt har in£luert verden, sterkere

l1a

og med dystrere konsek venser enn noen- Stnne.

Det er et spprsmal i hvilken ulslrekning misjon,erene bpr v;ere agenter for en rent patelisk u-hjelp. Det er et spprsmal om de ikke heller burde oppfordres til a stoppe opp og tenke etter, d.Y.s.

fa sin erfaring ikke bare utnyttet ay et avlatssystem, men analy- sert til en langt mer reell u-hjelp.

«Little brother is watching us.,