Besettelse og utdrivelse av onde iinder i Etiopia
Det er bemerkelsesverdig a t i en tid son1 mange hadde holdt for i v a r e b i d e <<etter-kristenn og setter-religiesn, har interessen for det overnaturlig-e - bzde det okkulte og det guddom~nelige - blusset opp med ny styrke i den vestlige verden etter i h a v z r t undertrykt b3de a v vitenskap og toneangivende teologi i atskillige menneske- nldre.' F i fenomen i tiden viser klarere menneskets iboende religi- esitet. For troen blir det et tegn p% a t mennesket ikke makter i unn- d r a seg de indelige dimensjoner ved virkeligheten, men - negativt eller positivt - Lestemmes av sitt forhold ti1 de personlige inds- tnakter som ikke kan fanges inn av etnpirisk vitenskap eller bort- forklares av immanentistisk filosofi. Like lite kan menneskets reli- giese streben tilfrcdsstilles i det lange l0p av en Zndlns tnaterialisme
- verken den ferste verdens praktiske rnalerialisme i kapitalislnens form eller den annen verdens teoretiske materialisme i kommunis- mens form.
Det er imidlertid den tredje verdens erfaring av en overmektig indsvirkelighet s o ~ n skal beskjeftige oss i denne artikkelen. Det var et personlig mete tried denne indsvirkelighet som ~nisjonrer i Eti-
I Artikkelen er en forkortet og hearbcidet utgave av et foredrag som ble holrlt 12. desember 1973 ved Institute for Ecumenical and Cultural Research, Col- legeville, Minnesota, mcd tittelen: <<Evil Spirits - Pussession and Expulsion.
Tllc NCW Testament Witness and thc Ethiopian Scene.a E t resyrne er trykt i Ecun~enicol Ncwslcllcr- (Collegeville, Minnesota: Institute for Ecumenical and Cultural Research, Febr. 22, 1974) ss. 4-6.
2 Filmen uThe Exorcist. er et interessant ekn. Se min bcskrivelse og vurdeving av filmen i *V:\rt I.andn, 12. og IS. februar 1974.
opia som ferte ti1 denne undersekelsen? I Evangelical Church Mekane Yesus in Ethiopia (ECMY), hvor bide Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Det Norske Misjonsselskap (NMS) arbeider, har det i en irrekke vrert utfert en tjeneste som er er- faringsmessig helt ukjent for de fleste misjonaerer fer utreise. Det er utdrivelse av onde inder fra besatte mennesker. Denne tjenesten er imidlertid en svaert vanlig og vesentlig oppgave for mange etiopiske kristne i store deler av kirken. I denne artikkelen vil vi stille og kort forseke i besvare tre spersmil: 1. Hvorledes utferes denne tjenesten? 2. Hvilken betydning har den for kirkens liv og vekst? 3. Hvordan skal den forstis teologisk?
Besettelse og trtdrivelse
Denne undersskelsen er basert p i rapporter og artikler i Norsk I Luthersk Misjonssambands organ <<Utsynx,4 det amerikanske <<The I
Christian Fellowship Banner,,: og fremfor al't p i personlige interv- juer med etiopiske kristne og utenlandske misjonaerer med personlig erfafing i kirkens tjeneste. Et detaljert spsrreskjema ble sendt ti1 ca. 20 etiopere og misjonaerer hesten 1973, og en rekke utferlige svar ble mottatt?
3 Era 1971 ti1 1973 var forf. laerer i systematisk teologi ved Mekane Yesus Seminary i Addis Abeba, Etiopia, utsendt av Norsk Luthersk Misjonssam- band. Bade fra studenter og misjonaerer kom det oppfordringer ti1 2 arbeide videre med sparsmil som hadde med indsbesettelse % gjere.
4 I en Brrekke har Utsyn affentliggjort brev og rapporter fra NLM's misjonae- rer pa feltet i Etiopia som har beskrevet i detalj utallige tilfelle av besettelse og utdrivelse.
5 Bladet er organ for Haage Foreign Mirsion, et lite amerikansk misjons- selskap med nser tilknytning ti1 Misionssambandet, og utgis minedlig i Minne- ~ -
apolis, Minn.
6 iohn L. Nevius brukte en liknende fremeanesmate da han samlet infonna-
- -
sjon om tilsvarende fenomen i Kina. Se John L. Nevius: Demon Possession and Allied Themes (New Yark: Fleming H. Revel! Company, 1896). Uav- hengig av denne undersukelsen studerte H. E. Nissen Bndsbesettelse i Ser- Etiopia. Hans resultater foreligger i boken:
. . .
og dnden skreg (Kebenhavn, 1974). Hans resultater samstemmer med mine egne, og jeg har derfor tillatt med B henvise ti1 hans bok selv am denne artikkelen ble utarbeidet fer hans hok forel&.Besettelse av ondc i n d e r er ikke noe nylt fetionien i Etiopia. Det filines rapporter om besettelsestillelle fra forrige irhundre," og det er en vanlig mening blant etiopere at besettclser hat. forekommet like f r a eldga~nmel tid, noe det ikke er noen grunn ti1 i tvile p2.' Likevel er det klart at hyppigheten av bcsettelsestilfelle 11ar nket sterkt i visse omrider de siste 20-25 ir.'
Det er karakteristisk for den religisse oppfatning blant animist- ene i Snr-Etiopia a t tilvrerelsen er en kamp mellom gode og onde
~nakter, mellom mnrke og lys, dsd og liv. Hnyguden 110s gallaene
-- W a k a - er egentlig god, ~ n e t i lian er fjern og taus,"' og r o m ~ n c t mellom ham og ~nenneskene er fylt av lavere h d s t n a k t e r som for den overveiende del er onde. Det finnes en rekke ulike trosavskyg- uinger innen disse folkegruppenes religion, men bescttelsetie settes ofte i forbindelse med Satan." D e onde jndene som besetter men- neskene, h a r gjerne ulike navn.12 E n grunnleggende religins fslelse er frykten; en latnmende, ond frykt soln gjnr livet tungt % leve og som preger tnange av de avgjnrelsene sotn blir tatt 121 det religinse omrzde n i r det gjelder l~oldninger og ~ i t u a l e r . ' ~
Vi skal ikke her behandle shatnanene, etrollmennetie~~, som blir
<<profesjonclt,, besatt og har sitt levebrsd av dette, selv om dc utvil- sotnt lisrer ti1 gruppen av besatte, men lieller konsentrere oss om d e ~ n son1 blir lner ellcr mindre ufrivillig besatt og som besettelsen cr en tung byrde for. Det kan ikke trekkes noen skarp skillelinje mellotn de ulike typene av besettelse siden det i mange tilfelle er en klar sammenlicng mellorn samkvern ~ n e d sliamanen og besettelse.
I visse omrider og blant visse stammer er besettelse meget hyp-
7 T o er utfol.lig beskrevet i T. K. Oesterreich: Possessio,~, D e ~ ~ i o n i n c n l and Olher (New York, 19GG), ss. 136-7. Den ene beretningen er oversatt og dreftet i Tormod Engelsviken: eBesatt nv onde Bnderr i U?tgdo,n ag Tiden, nr. 4, 1975, ss. 94-104.
8 Besettelser e i et religiost f c n a ~ ~ ~ c n soln ikke c ~ . begrcnset ti1 bestemte tidcr og omrBdcr. Se Oesterreich, o p . c i l . , ss. 157, 1.59; S. Vernon McCasland: By the Fbzger of God (New York, 1951), ss. 102-3.
$1 Nissen, oh. cit., s. 44.
10 En vanlie eudsoonfatnine hlant afrikanere. stnl. 0 . " "
..
" G. Mvklebusts anmeldelse av Malcolm J. McVeigh: God in Alrico, i NOTIM, nr. 4, 1974, s. 252.I I Ordet Satan som hnr sin opprinnelse i dct hehraiske G. T., ble bt.okt Illant lrrnngc av animistene i Sor-Etiapia fnr kristendomi~~en kam!
I? Se f . eks. Utsyn, nr. 15, 1975, s. 3 ag Nissen, a/,. cit., s. 45.
13 /bid., s. 52.
pig. Den forekommer oftest blant kvinner, men menn er ikke p i noen m i t e unntatt. De fleste indene har mannsnavn, men kvinne- navn forekommer ogsi. Det hevdes at opp ti1 10 O/o av befolkningen i en landsby kan viere besatt. Hvis en kjenner ti1 hva besettelse iunebierer, forstir en at dette kan viere et enormt problem i et lokalsamfunn og for de besatte."
Det gis ulike forklaringer p i irsaken ti1 at visse mennesker blir besatt. Disse forklaringene utelukker hverandre imidlertid ikke.
Andene kan h a f i t t makt over de menneskene de besetter, p i ulikt vis.
Ofte har den besatte inngitt en direkte pakt med Satan eller den onde inden. Det kan h a vrert en n0dssituasjon med sykdom, ufrukt- barhet, u i r e.l., og Satanspakten inngis for a t Satan skal hjelpe den nedlidende mot i f i en .rett. over den som blir hjulpet. En rekke gjenstander kan innvies ti1 Satan som tegn p i pakten, f. eks.
ringer, stokker, krukker o. 1. Pakten holdes ved like ved ofringer og lydighet f r a den besattes side mot indens krav. NAr de besatte blir utfridd, er det av avgjerende viktighet at de innviede gjenstandene overleveres og helst brennes. Ofringer og lydighet m i bringes ti1 opphlrr. SA lenge den besatte ikke er villig ti1 dette, er det s m i utsikter ti1 varig helbredelse.
Det finnes ogsi eksempler p i organisert, systematisk sutdeli'ngu av onde Ander fra de sikalte *Sjeik Hussein-profetenes,, side. De er en muhammedansk preget gruppe med tilknytning ti1 det be- remte helligstedet Sjeik Hussein i Bale provins i det serlige Etiopia.I5
Andre Arsaker ti1 besettelse kan vrere alvorlige synder som mord, hor, legn, tyveri, drikkfeldighet osv. Bide n i r det gjelder den direkte pakten og de ulike syndene, kan man tale om medskyldighet f r a den besattes side. Det samme gjelder n i r besettelsen forirsakes a v okkulte handlinger. Kontakt med trollmenn, besvergelser, av- gudsdyrkelse i form av benn og offer eller andre metoder for i vinne indenes gunst eller f i makt over fremtiden eller andre men- nesker, synes ofte i lede ti1 besettelse. Det samme gjelder om
14 Ibid., ss. lG, 44, 50, 52. GO. Et allerede fattig folk utpines p i grunn av de store og kostbare offer Bndene ofte krever for ikke 8 skade mennesker eller dyr.
15 Informasjon fra misjonier Gunnar Kjierland som har foretatt omfattende antropologiske studier blant Borana-folket i det serlige Etiopia.
kristne faller f r a troen p i Kristus og tilbake i synd og avguds- dyrkelse.'"
Det synes imidlertid ogsi i v a r e tilfelle der mennesker blir besatt uten noen klar medskyldighet. Mange steder i naturen er spesielt farlige. Noen blir besatt mens de g i r gjennom skogen, ned ti1 elven e. 1. Visse i n d e r hevder at de tilhnrer tidligere slektninger og venner som etter daden e r misfornn~d med noe de besatte har gjort mot dein eller unnlatt 3 gjnre. Spesielt uhyggelig er det n i r foreldre eller andre slektninger ined eller mot sin vilje overfarer onde i n d e r ti1 barna."
En m i v s r e s v s r t kritisk n3r det gjelder i vurdere disse i r - sakene. Mange av dem blir fretnsatt av indene selv som en legiti- mering for en p i s t i t t aretta ti1 i dotninere den besatte. Det hehsves knapt i nevnes at indene ikke er ti1 i stole p i ! Det er likevel ofte en sammenheng mellom den miten en 2nd har f i t t makt over et menneskes liv p i og denne indens navn eller karakter. Ofte re- flekterer forklaringene av besettelsene kulturelle og sosiale for- hold; kanskje like mye hvordan folk forventer at besettelser finner sted som besettelsene selv. Etiopiske kristne stiller seg ofte kritisk overfor disse forklaringene og ser ofte p i dem som unnskyldninger eller omgielser f r a den besattes eller indens side. Det er likevel en klar satnmenheng mellom hva mennesker antar kan og vil skje, og det soin virkelig finner sted.18
Det finnes en rekke tegn eller syrnptomer p i besettelse. A fast- legge disse er et avgjnrende spnrstnil fordi det er her grenseopp- gangen overfor medisin og psykiatri m i foretas. Dersom antatte besettelser kan forklares p i grunnlag av medisinsk eller psykiatrisk innsikt - en innsikt vi besitter i dag eller er mulig i forlengelsen av v i r nivrerende viten - cr det ikke nndvendig for oss i referere disse lidelsene ti1 onde indsvesener soln tar kontroll over mennes- kers sinn og kropp. Vi kan ikke drafte hele denne problemkretsen her, men bare vise ti1 syinptomer som ikke bare ligger utenfor det vi
16 Bade kristne og ikkc-kristne kan bli besatt igjen om de vcnder seg fra Kristus. Det ser ut ti1 at det oftest er en eller snnen lorn, lor offerhandling som igjen bringer en person under en ond Inds makt, sml. Luk. 1 1 , 24-26.
17 Nissen, oh. cil., s, 55.
18 Det sylles klart at besettelse forekommer hyppigst blant dem som regner med at Bndsbesettelse kan forekamme, ag at besettclsens form ti1 en viss grad tar preg av denne forventningen. Av dette kan man imidlertid ikke slutte at lorventningcn er irsaken ti1 besettelsc, men dette laktum maner likevel ti1 varsan,het n l r det gjclder draftelsen av Arsaker ti1 besettelse.
10 - N O ~ S ~ tid3~kriir for mirjon 145
i dag vet om medisin, psykologi og parapsykologi, men klart strider mot noen mulig fremtidig immanentistisk forklaring?'
Det er gjort ulike forsak p i en s~stematisk inndeling av de symptomene p i besettelse som en finner i religionenes og kristen- dommens historie. Vi falger i hovedtrekk den inndeling som er foreslitt av W. C. van Dam som deler symptomene i fire kategorier:
kro~pslige, psykiske, parapsykiske og religie~e.~" I tillegg vil vi nevne de moralske, som ellers ofte rubriseres under de religiose, men som ikke nedvendigvis har noe med religion i gjere. Disse kategoriene passer meget godt ti1 de fenomen som opptrer i for- bindelse med besettelser i Etiopia. Sammenliknet med besettelser som er studert og beskrevet i andre kulturer og pX andre tidspunkt i historien, er det ikke noe i Etiopia som skiller seg vesentlig ut.
Selv om mange av uttrykksformene er bestemt av den lokale kultu- ren, er det det store antall trekk som de etiopiske tilfellene har ti1 felles med andre tilfelle, som virker mest pifallende." Det synes som om alle de indikasjonene pA besettelse som forekommer, kan rubriseres under en eller flere av de ovennevnte kategorier, og ved en ekte" besettelse vil det vaxe symptomer som harer ti1 under alle kategoriene. Bare ut fra en vurdering av helheten er det mulig 8 dra sikre konklusjoner om det foreligger et tilfelle av indsbesettelse eller et tilfelle av sinnslidelse.
De krobpslige symptomene p i indsbesettelse i Etiopia kan best8 i devhet, stumhet, lammelse, kramper, skjelving, oppkast 0 ~ v . l ~ Det
19 Disse sterke ard kan rettferdiggjwres fordi det som finner sted ved besettelser ikke bare g i r utover det vi vet, men strir imat det. F. X. Maquart i artikkelen eExorcism and Diabolical Manifestation* i Satan (New York, 1952), ss. 118- 203, peker p i at besettelsene er uforklarlige for vitenskapen, ikke p i grunn av v i r xignorance of the possible scope of natural forces*, men p i grunn av v i r xknowledge of their actual limitatiansx, s. 185. Man vet a t man aldri f i r roser n i r man s i r hvete! Se forsvrig drwftelsene av de d i k e vitenskapelige forklaringsfors~k i Nevius, op. cit og i W. C. van Dam: Ddmonen und Besessene (Aschaffenburg, 1970), ss. 165-230.
20 Ibid., ss. 112-5.
21 Den sliende likhet mellom besettelsestilfelle under forskjellige himmelstrek og ti1 ulike tider kammer klart fram ved e t studium av de beretninger som er samlet av Oesterreich og Nevius. Det samme slis fast av Jean Vinchon i .Aspects of Possessianx i Satan, s. 204.
22 Den franske neurologen Jean Lhermitte skjelner mellom ekte Bndsbesettelse og falsk, eller innbilt, besettelse i True and False Porresrion (New York, 1963).
23 Nissen, O/I. cit., ss. 44, 45, 56.
146
-
er ikke mulig i skjelne disse symptomene fra tilsvarende symptomer p i andre sykdommer som ikke skyldes besettelse. Det er imidlertid karakteristisk for kroppslige symptomer som er tegn p i indsbeset- telse, at de ikke lar seg pivirke nevneverdig av bruk av medisiner.
De forsvinner ogsi umiddelbart n i r Bnden drives ut. Selvsagt finnes det atskillige tilfelle der mennesker er bide syke og besatte. D a m i besettelsen og sykdommen behandles p i ulike vis, og sykdoms- symptomene behever ikke i ha noe med besettelsen i gjere.24
De psykiske symptomene er mer karakteristiske for besettelse enn de kroppslige. Den mest typiske form for besettelse er den somnam- bulistiske, som innebierer at den besatte mister bevisstheten under besettelsesanfallene. Selv om den besatte i visse tilfelle kan vite om det som foregir, har han ikke kontroll over ord og atferd. En belt annen personlighet har tatt makten over den besattes kropp og sinn. Den taler med en fremmed stemme, gir den besatte et annet, i regelen dystert, aggressivt, innesluttet og ondt utseende som roper en ganske bestemt holdning og vilje. Det nye sjeg,, som gjer seg gjeldende, omtaler oftest den besatte i tredje person som
<<ham eller <<hum. Det er mulig B fere samtaler med denne nye personligheten, som gir ti1 kjenne at den har et navn, at den kom- mer fra et bestemt sted, at den har bestemte egenskaper og hensikter og at den s t i r i bestemte personlige forhold ti1 den besatte og andre mennesker og indsmakter.
Deter imidlertid umulig p i grunnlag av de psykiske symptomene alene (eller i forbindelse med de kroppslige symptomene) i felle noen endelig dom om en stir overfor Bndsbesettelge. Liknende symptomer kan nemlig ogsi forekomme i tilfelle av mentale lidelser som f. eks. schizofreni og hysterLZ3
Det er n i r vi kommer ti1 de parapsykiske eller pa~apsykologiske symptomene, vi stftr p i virkelig vitenskapelig sett ukjent mark, og det typiske ved besettelgessituasjonen kommer fram. Det finnes en
24 I visse tilfelle, ssrlig blant de silkalte Sjeik Hussein-profetene, loves hel- bredelse for sykdommer ti1 dem som er villige ti1 il ta imot en ond ilnd!
25 Den katolske xmanualx for eksarsister, Rituale Romanum, fra 1623 vet dette.
Det har verken i Etiopia eller i kirkens historic vert vanlig med noen enkel identifisering av visse sinnslidelser rned demonisk besettelse. Kirkens menn har likevel v s r t klar over mulighetene for sammenblanding og feiltakelse.
Derfor har det v s r t mant ti1 varsomhet og kritisk omdemmc, sml. P. X.
Maquart, op. cit., s. 180: Eksorsisten xshould not at the outset allow himself to believe in possession too easily..
rekke vitnesbyrd fra Etiopia som viser at indene i de besatte har kunnskaper om steder, begivenheter, menneskers tanker og hand- linger
-
og endog om fremtiden-
som den besatte selv umulig kan vaere i besittelse av. Det synes som om indene i visse henseender ikke er begrenset av tid og sted.16 Like bemerkelsesverdig er det at indene ikke er bundet av sprikskranker. De forstir et hvilket som helst sprik som blir talt ti1 dem og taler ofte selv et sprik som er fullstendig ukjent for den be~atte."~ Andene kan ogsi reagere p i tanker hos de tilstedevaerende og p i stille bsnner. Det kan vzre pinlig n i r indene avslerer uoppgjorte synder hos mennesker som er t i l ~ t e d e . ~ ~Her herer ogsi de fysiske manifestasjonene av indskreftene inn.
Vinddrag, synkende temperatur, flytning, velting eller edeleggelse av gjenstander uten kroppslig berering og liknende fenomener er ikke uvanlige. De besatte kan utfsre handlinger som er umulige for dem n i r de ikke er besatt, som f.eks. 8 stikke hendene inn i ild uten i bli brent, berere eller hindtere rsdgleende metal1 uten 5 skade seg eller oppvise en uvanlig kroppslig styrke eller akti~itet.~'
Sammen med de andre symptomene er det disse parapsykiske fenomenene som er det sikreste kjennetegn p i besettelse. I det katolske Rituale Romanum er det s ~ r l i g tre kjennetegn p i ekte besettelse som skal anvendes kritisk: Det fsrste er bruk eller for- stielse av ukjente sprik; det annet er kjennskap ti1 fjerne eller skjulte kjensgjerninger; og det tredje er oppvisning av fysiske krefter som ikke svarer ti1 den besattes alder eller tilstand. Under det tredje punktet her m i innbefattes tilfeller av levitasjon og be- vegelse av gjenstander uten fysisk berering. Om en anvender disse kriteriene p i besettelsestilfellene i Etiopia, vil en finne at alle disse fenomenene forekommer ganske hyppig. Det er utelukket at det her bare dreier seg om det som i parapsykologien er omtalt som telepati (tankelesning) eller telekinese (beveging av materielle gjenstander p i avstand). Bide forekommer besettelsesfenomenene altfor hyppig og har altfor neyaktige og sterke utslag ti1 i vaere resultat av den
26 Nissen, ob. cit., ss. 98, 100. Misionaer Torius Vatnedalen i Utryn, nr. 27, 1973, s. 5.
27 Bide norsk og islandsk er blitt forst3tt i Ssr-Etiopia. Besatte bar talt flytende engelsk! Sml. Nissen, op. cit., ss. 44, 4 8 .
28 Det er viktig at de som deltar i utdrivelsene, lever i syndenes forlatelse.
Sml. Skevas' senner i Ap. gj. 19, 13-20. Se Nissen, op. cit., s. 49.
29 Ibid., s. 54. Se ogsa Vatnedalen i Utsyn, nr. 27, 1973, s. 5.
uhyre sjeldne og svake evnen ti1 slike aktiviteter som er vitenskape- lig p i ~ i s t . 3 ~ De besatte har ikke noen trening i dette, har ikke vist slike evner n i r de ikke er besatt og mister dem ogsi fullstendig n i r de blir helbredet. De handlinger og samtaler som inden utferer, er s i klare og intelligente, s i varierte og uventede, at de ikke kan sammenliknes med de oftest passive og mekaniske prosesser medier og '<psykisken mennesker gjennomgi1.3~ (En kan ogsi omvendt stille spersmil om ikke indsmakter kan viere aktive i parapsykiske og sierlig i mediumistiske eksperimenter.) Det er ikke bare en grads- forskjell mellom besettelsessymptomer og parapsykiske fenomener, men en artsforskjell. De tilherer ulike virkelighetsomrider.
De moralske symptomene viser seg ved a t inden vil tvinge den besatte ti1 i utfere handlinger eller uttale ord som strider mot anerkjente moralnormer i vedkommendes kultur. I visse tilfeller krever inden i f i drikke eselmelk eller spise grisekjett som er en vederstyggelighet for de fleste etiopere?' Ofte begir den besatte synder som mord, hor og tyveri under indens tvang. Besatte kvinner har bekjeut a t de har myrdet sine egne barn under besettelses- anfallene. Andene er onde og urene inder. Hensikten med deres virksomhet synes i viere i edelegge den besatte ved i pine og plage ham og isolere ham ved i bryte de b i n d som binder ham i k j ~ r l i g - het og lojalitet ti1 familie og samfunn. Andenes ondskap og sde- leggelsesvilje er det som gjer at etioperne har en slik dyp frykt for Satan og de onde i n d ~ m a k t e n e . 3 ~
De religiese symptomene viser seg i en voldsom motstand mot alt som har med kristendom i gjere og spesielt det som direkte gjelder Jesu person og navn.3' Anfallene finner ofte sted under en guds- tjeneste eller et mete. Den besatte blir synlig urolig og prever enten i fremkalle eller unngi en konfrontasjon med de kristne eller kristen forkynnelse. Ofte vil han begynne i skrike, skjelve, ytre spotske og blasfemiske ord, snakke forvirret og usammenhengende
SO Dette blir ogsB Bpent innremmet av ledende forskere innen parapsykologicn.
Se D. Scott Rogo: <Demonic Possession and Parapsych~log~x i Parapsychology Review, Val. 5, No. 6 , No".-Dec. 1974, ss. 18-24, og den der siterte litteratur Scott Rogo's konklusjon er: -There are enough points of difference to compel us to believe that they are of intrinsically different nature.. S. 23.
3 1 Se F. X. Maquart og Joseph de Tonqukdec i Satan, ss. 194-203.
3 2 Oesterreich, o p . cit., s. 136.
33 Nissen, op. cit., ss. 45, 52. AngBende drap, se ibid., ss. 20, 71.
34 Ibid., ss. 12, 44, 45.
eller p i andre miter forseke i forstyrre eller avvise de kristne.
Samtidig hender det ikke sjelden a t besatte oppseker kristne for i f i hjelp mot den onde inden. Det virker som om det er bide noe tiltrekkende og frastetende i de kristnes nrervrer.
Det er ikke mulig i metet med en besatt i skjelne klart mellom disse ulike symptomene p i besettelse. Tilsammen danner de en helhet som gir inntrykk av a t en fremmed ond personlighet med overnaturlige evner og kunnskaper har tatt over den hesatte og har ti1 hensikt i edelegge vedkommende eller bruke ham for B edelegge andre. De etiopiske kristne benytter seg selvsagt ikke av en systematisk liste av kriterier n i r de i en aktuell situasjon s t i r overfor en besatt, men de skiller klart mellom besettelse og sinns- lidelse (selv om det selvsagt er tilfelle der det tas feil) og henytter seg av sin erfaring fra liknende tilfelle ti1 i fastsli om det fore- ligger et tilfelle av besettelse. At mennesker kommer for i f i hjelp mot Bnder forekommer s i hyppig at det ikke er nedvendig eller mulig med noen langvarig og grundig undersekelse av lidelsen fer en anvender hotemidlet: utdrivelse av inden i Jesu navn.
Utdrivelsen(e) av inden(e) finner oftest sted i tilknytning ti1 et m0te eller kristen forkynnelse, i kirken, et tilstetende rom eller hvor som helst den kristne meter den hesatte. Det er oftest flere ti1 stede, gjerne erfarne kristne under ledelse av en evangelist eller en prest.3' Noen synes B ha spesielle gaver ti1 i ta h i n d om besatte og utdrive i ~ ~ d e n e , ~ ' men enhver kristen kan gjere det om det trenges i en nedssituasjon.3' Det er ikke s i mye personen det kom- mer an p i som kraften i det kristne hudskap og Jesu navn. Utdrivel- sene kan ofte vare i lengre tid. De kan vaere svzert slitsomme og etterlate de kristne bide fysisk og psykisk utmattet. Sjelden hender det a t utdrivelsen ikke finner sted p i samme dag. I de aller fleste tilfeller lykkes utdrivelsen, men i noen f i mislykkes den av for- skjellige Brsaker, som f. eks. uvillighet fra den besattes side ti1 i gi opp de ting som hinder ham ti1 inden. I mange menigheter er indsutdrivelse en ukentlig foreteelse; i andre hender det sjelden eller aldri. Oftest forekommer besettelsen i landsdistriktene, gjerne
35 Misjonarene er vanligvis ikke hovedaktorer.
36 Nissen, oh. cit., ss. 49, 58, 90, 91, 92.
37 Dette viser at Bndsutdrivelsen ikke er et resultat av en overlegen personlighets innflytelse p i en annen. Denne nllmenne evnen ti1 B drive ut onde Bnder blant kristne skiller dem ut fra ikke-kristne eksorsister.
blant dem uten utdannelse; sjeldnest forekommer det blant de ut- dannede innen bybefolkningen. Det ser ut ti1 at stammer og lokal- samfunn i overgang fra en kulturform ti1 en annen, eller under press fra nye kultur- og religionsformer, er mer utsatt for besettelse enn stammer med mer stabile sosiale forhold. Gudjistammen er et godt eksempel p i dette. Samtidig som det her foreg& en sterk overgang fra animisme ti1 kristendom, og skolevesen og helsestell introduseres, har hyppigheten av besettelser eket sterkt i de siste irene. Det er naturlig H se en sammenheng mellom de store for- andringer og utfordringer folket stir overfor og som gir seg utslag i at gamle stabiliserende samfunnsordninger brytes ned, og den tiltagende hyppigheten av besettel~estilfeller.~ De sosiale og kultu- relle forhold forirsaker ikke besettelsene direkte, men kan danne et milje som sker mottageligheten hos dem sorn utsettes for onde inder. Besettelse kan kanskje fortone seg som en <<lwsningx p i visse sosiale og religiese konfliktsitua~joner?~
En kort utspsrring g i r gjerne forut for selve Hndsutdrivelsen.
Hensikten er H gjere det klart for de kristne hva slags Hnd en stir overfor, hva dens navn er og hva som gir den <<rettn ti1 i besette vedkommende. Anden reagerer skarpt p i at Jesu navn nevnes, og gir svar n i r den blir tiltalt. Ofte vil den forsske i unngi fi svare, men nfir den som sper, pHberoper seg Guds autoritet, vil han gjerne motta den nedvendige informasjon. Noen inder er stumme, og de er ofte meget vanskelige i drive ut. Spersmilene stilles ikke p i grunn av nysgjerrighet, men for i lette utd~ivelsen.~' De sakene som er innviet ti1 Satan og binder den besatte ti1 inden, over- leveres ofte ti1 de kristne, som sdelegger dem.
Selve utdrivelsen foregir ved at de kristne leser Guds ord og ber for den besatte. SH befales inden (eller indene) i Jesu navn i fare
38 Det har v z r t pipekt at besettelser forekommer hyppigere i kulturelle o g sosiale overgangsperioder. Se f . eks. Bousset: Die Religion des Judenttrms irn Spiithefleenistischen Zeitalter (Tiibingen, 1926), ss. 170, 172. Det samrne gjelder andre steder i Afrika. Dette fenomenet er studert under antropologisk synsvinkel i I. M. Lewis: An Anthropological Sttrdy o f Spirit Possession and Shamanism (Baltimore, Maryland, 1971). Kan dette bidra ti1 B forklare den nylige oppblomstring av okkultisme i den vestlige verden?
39 P% liknende vis kan man tale om Pax Romana som gunstig for kristen- dommens framvekst, og de sasiale forhold i Russland fer revolusjonen som gunstige for spredningen a v de kommunistiske id&.
40 Nissen, op. cit., ss. 44, 50, 48, 57, 58, 59.
151
ut. Det hender ofte at den besatte skriker og faller ti1 jorden n L inden forlater ham. Noen ganger kan de tilstedevaerende kjenne et vindgufs eller se at noe veltes eller knuses i det inden forlater sitt offer, som et tegn pH at den virkelig har blitt drevet ut. Det hender ogsi at utdriveren befaler inden hvor den skal g i slik at den ikke kommer inn i et annet menneske og fortsetter i gjsre skade der. N i r den besatte er blitt befridd, inntrer det en synlig forandring. Ansiktsuttrykket forandrer seg ti1 glede og fred og hele personen blir preget av en ny og frigjort holdning."
Det er viktig i vrere klar over at det ikke er misjonaerene som har i n n f ~ r t denne tjenesten i Etiopia. Det er etioperne selv som p i grunnlag av Det Nye Testamente og den virkelighet de kjente i sitt eget samfunn, har tatt opp denne tjenesten. Ofte har misjonaerene noe nelende og tvilende fulgt etter. Det er heller ikke misjonaerene som har laert de etiopiske kristne i tolke disse saeregne fenomenene som besettelse av onde inder. Onde inder og besettelse var en er- faringsvirkelighet for stammene fsr misjonaerene kom. Denne tje- nesten er heller ikke bundet ti1 noen bestemt misjon eller kirke- samfunn. S i vidt vites praktiseres indsutdrivelse av alle de s t ~ r r e kirkesamfunnene i Etiopia, som blant de protestantiske inkluderer lutheranere, baptister, mennonitter, presbyterianere, pinsevenner og flere andre. Denne tjenesten er ikke som s i ofte i den vestlige del av verden knyttet saerlig sterkt ti1 kristne som legger vekt pH uAndens dip,, og spesielle nidegaver som tungetale og profeti, slik som pinsevenner og karismatikere, men er heller en tjeneste som de ulike kirkene tar del i etter som de har tro for det og virker i om- rider der besettelser forekommer h y p ~ i g . ' ~ Besettelse og Hndsut- drivelse er heller ikke noe ukjent fenomen innen den etiopiske ortodokse kirke. Medlemmer av den ortodokse kirke kommer ofte ti1 evangeliske kristne for i f i hjelp med besettelse. Beklageligvis finnes det innen den ortodokse kirke ofte en kombinasjon av Guds- dyrkelse og Satandyrkelse.
41 {bid., ss. 57, 58, 59, 93.
42 Kraften ti1 2 drive ut onde 2nder kan derfor ikke begrenses ti1 aindsdeptex kristne slik man har en tendens ti1 2 hevde blant pinsevenner og visse grupper av karismatikere. Dette drsftes nrermere i T o m o d Engelsviken: Molo Wongel.
A Docvmentary Report on the L i f e and Suffering o f the Ethiopian Pentecostal Movement 1960-1975. Upublisert manuskript (Dubuque, Iowa: Wartburg Seminary, 1975).
Anrls~~/d,-ivelse~~es belydning
Den betydning 2ndsutdrivelsetle har for etiopiske kristnc og for kirkene, m i sees p3 bakgrunn av deres egen oppfatning og erfaring a v virkelighetcn som en kamp mellom onde og gode makter. Vi har allerede sett at kainpmotivet er vesentlig i utdrivelsene. Det er fiendskap mellom Jesus og de kristne p i den ene side og de onde indene p i den andre. Andsutdrivelsen er en kamp der Jesus viser seg som den sterkere. B i d e selve utdrivelseshandlingen og resultatet av den gjnr et veldig inntrykk b i d e p i kristne, muham- medanere og animister."' Jcsu makt over de onde itldene er et uirnotsigelig tegn p i at Jesus virkelig cr Herre. Kristendo~n er ikke bare en teori, men den viser sin sannhet og overlegenhet nettopp ved i v z r e i stand ti1 i befri mennesker p i konkret, erfarings- messig vis f r a de sterkeste krefter i tilvzret disse menneskene kjenner: de onde indene.
D e som har blitt befridd f r a de onde indenes makt og kommet ti1 tro p i K r i s t ~ s , ~ ~ mister ikke troen p i Satan og de onde 2ndsmak- tenes realitet, men de mister frykten for dem og avlzer~gigl~eten av dem. Det er jo nettopp den helt realistiske holdning overfor de be- settende indene, som anerkjennes som det de virkelig er: onde i n d e r i Satans tjeneste, som has muliggjort utdrivelsen. Kirkens kraft ti1 3 drive indene ut er en bekreftelse av Jesu herrevelde, som innebrerer at alle fiender er lagt under hans f ~ t t e r . ~ ' Blant de
'13 Nissen. o/,, c i t . , ss. 32, 33, 41, 49, 37, 58, 97, 1?8, 133 o. a. Misjonier Helgi Igrjobjartson meddeler a t muhammedanske ledere h a r opllsokt kristne for fi f 9 hjclp i besettelsestilfelle fortli de sclv var ute a v stand ti1 9 r9 mcd dc onde Bndcnc.
44 Ikke alle sot" opplever bcfrielse, kornn~er f r a m ti1 personlig kristen tro og blir dnpt, jfr. Nissen, " / I . c i l . , ss. 34, 49, GI. Noen glir tilbakc ti1 hedenskapet og kan endog bli besatt igjen, ibirl.. ss. 47, 91, 121.
45 IIelbredelse av s y k d o ~ n cr en oppgave f a r mcdisinsk personale i Etiopia (noc sorn ikke utelukker llelbredelac vcd bonn), rnens utdrivelse av onde Snder er en rent kirkelig religins tjeneste (not som ikke utelukkcr a t medisinsk personale kan ta rlel i den). I besettelsestilfelle el- det rnedisinske aspekt sc- kundzrt. Willtel- J. Hollenweger hevder i sin lrok Tlre Po~lccoslnls (Minne- apolis, Minn., 1972) at spersmSlet om hcscttelse og onrlc Snder e r av d e c i s i v e importance for the African anrl Latin-Amcrican chorches. Anyone who appraachcs rthis superstitions with the superiority of the European will get nowherev (s. 379). Dcsto merkeligere rr det at H. straks anvender "European superiority. ti1 9 benckte de onrle 9ndenes eksistens og hevde a t -most phenomena of possession can be explained within the framework of modem
153
kristne i Etiopia er det seiersvisshet og glede som preger deres for- hold ti1 de onde Andsmaktene rundt om dem?'
Det finnes ogsi i Etiopia indsutdrivere utenfor den kristne kirke.
D e t e r ingen grunn ti1 A tvile p i at mange <<trollmenn,, har et visst herredemme over indene eller kan lede dem p i bestemte mAter.
Denne virksomheten foregir likevel innenfor de onde indenes eget omride, som et uttrykk for samarbeid og fellesskap. Det er ofte magiske metoder som benyttes, og den befrielsen som finner sted, innebmer ikke en varig frihet fra frykt og besettelse. Andene er ikke beseiret eller drevet bort for godt, men tilfredsstilt eller uskadeliggjort av en sterkere, men i prinsippet liknende indsmakt.
Dette viser seg nAr mange <<trollmenn>> som har hatt slik makt, etter A ha blitt omvendt ti1 kristendommen, bekjenner hvorledes de for- gjeves tjente Satan, og selv om de kunne gi en viss <<hjelp> ti1 dem som sekte dem, likevel opplevde at h i d e de selv og andre ved dette bare ble bundet sterkere ti1 de onde indskreftene. Det er derfor en vesentlig, grunnleggende forskjell mellom de kristnes indsutdri- velse og ikke-kristne eksorsisters virksomhet b i d e n i r det gjelder formen og innholdet i utdrivelsene. Hos de kristne kan alle hare i kraft av Jesu navn drive ut onde Ander slik at den besatte blir virkelig lest b i d e fra hesettelsen og frykten for Andene, mens det blant ikke-kristne er nedvendig med spesielle menn og magiske midler. Hjelpen her er i regelen kortvarig og innebrerer ikke noen virkelig lesrivelse fra de onde Anders maktomride.
psychiatric knowledge, even if it cannot be healed* (sic!). H a n innrsmmer at det er en xinexplicable remnantx, som imidlertid ikke peker i retning av ande inders eksistens, ubut to the inaccuracy (perhaps only temporary) of our explanation of reality* (ss. 380-1). H,'s syn kammer ti1 kort bade overfor den virkelighet som kan iakttas i genuine besettelsestilfeller og overfor det bibelske vitnesbyrd om besettelse, Satan og onde inder. Peter Beyerhaus innremmer .that the independent Pentecostals (i Ssr-Afrika) were able to give to Africans plagued by demons an answer which was more comprehensible and of more help than that given by the Lutheran Missionary Church.. . And because of our lack of an answer to these problems which to him are the only important ones, he silently turns his back on us and consults the witchdoctor.n Ev. Mirsionsn~ngasin 1112, 1967, s. 80; jfr. Hollenweger, o p . c i t . , s. 161.
Dette viser at dette sparsmil ikke bare har teoretisk interesse, men er av vital betydning for kirkens misjonsgjerning. Det ma v z r e et godt argument far det kristne syn a t kirken er i stand ti1 yte effektiv hjelp, mens psykiatrien i besettelsestilfelle s t i r hjelpeslas.
4G Nissen, oh. cit., ss. 32, 33, 58.
154
Utdrivelsene av de onde indene har v ~ r t en av de viktigste irsakene ti1 den veldige vekst innen Ser-synoden og Vest-synoden i Mekane Yesus-kirken. Ryktet om Jesus som er sterkere enn Satan, sprer seg som ild i tert gress og har fsrt ti1 at folk innen visse stammer vender seg ti1 kristendommen atskillig raskere enn kirken kan fslge opp med dipsoppl;ering og menighetsdannelse.47 For ani- lnistene synes den praktiske erfaring av at Jesus er sterkere enn de onde indene og i stand ti1 i fri dem fra besettelser og alle de ulyk- kene som felger med dem, i ferste omgang i hety atskillig mer enn den rene forkynnelse av evangeliet om syndenes forlatelse. N i kan riktignok ikke disse to aspektene ved det kristne budskap skilles skarpt at, men det synes i v z r e klart at der kristendommen er pH fremmarsj i nye omrider og hlant mennesker som tidligere ikke har hert om Jesus, er budskapet om Jesu makt over Satan viktigere for folk enn hudskapet om frihet fra syndens skyld. Nettopp fordi kirken kan tilby seier over indenes makt, har den slik stor tiltrek- ningskraft for animister som feler Satans makt som en stadig trusel mot liv og helse, fred og fruktbarhet bide i stammens og den enkeltes liv.
I det denne artikkelen sendes i trykken, kommer det vitenskape- lig bekreftelse pH denne vurderingen. Cand. real. Oskar Nydal som i flere Ar har ledet Mekane Yesus-kirkens avdeling for studier, har foretatt en undersekelse av irsakene ti1 kirkevekst innen Mekane Yesus-kirken. Nydal vil selv foreta en statistisk analyse av resul- tatene, men har gitt tillatelse ti1 a t noen av tallene legges fram her.
P i spersmilet <<Vokser din menighet?,, svarte 65 O/o av menig- hetene ja. Dette avspeiler den usedvanlig sterke vekst i Mekane Yesus-kirken, en vekst i medlemstall som mange Ar har ligget p i over 20°/a. Menighetene ble sA bedt om i angi grunner for at menighetene eker i medlemstall. Vi gjengir her tallene for de to sterste synodene, Ser- og Vest-synoden (hvor henholdsvis NLM og NMS arbeider), og for Mekane Yesus-kirken som helhet:
47 Dette har i mange 3r vxrt et gjennomgeende tema i misjon~rrapporter fra Etiopia. Se f . eks. Narvald Yri: aDorene opnar seg i Bale-provinscn, Etiopia*
i Utsyn, nr. 3 4 , 1975, s. 1.
Menigheter i 010
Ssr-Synoden Vest-synodcn 1 . Helbredelse a v sykdom og
onde i n d e r
. . .
56 83 2. Kristnes gode eksempel. .
45 23 3. Forkynnelse av evangeliet. .
47 7 4. Okonomiske og andre fordeler 2 29 5. Pivirket av utdannelse. . . .
3 3 6. Andre grunner. . .
2 0Sum 155O/o 145O/o
ECMY
Prosenttallet er justert etter det totale antallet menigheter i hver synode. Prosentsummen er heyere enn 100 fordi det ofte er gitt mer enn ett svar.
Vi ser her a t klart de fleste, sierlig i Vest-synoden, angir hel- hredelse av sykdommer og hefrielse fra onde inder som hoved- grunnen ti1 a t menighetene vokser. Hvis en forsoker i fordele svarene under l . , f i r en felgende resultat:
Ssr Vest ECMY
l a . De er eller ensker % hli
satt fri fra onde inder
. . .
43 51 4 1 lh. D e er eller onsker i blihelhredet fra sykdom
. . .
34 69 36Ved 3 sammenlikne unge, smi, aktive menigheter med eldre, store, relativt mindre aktive menigheter, finner en at den ferste gruppen menigheter legger mer vekt p i frihet fra onde inder og den andre gruppen mer vekt p i helbredelse av sykdommer og det gode ek- sempel som andre kristne har vist.
Vi vil avvente Nydals egen rapport og vurdering, men det m%
viere tillatt i s l i fast p i grunnlag a v denne undersekelsen at er- faringen av i h a hlitt eller ensket om i bli fri fra onde i n d e r blir sett p i blant etioperne som hovedgrunnen ti1 kirkens vekst sierlig der hvor menighetene er unge og aktive og p i offensiven i metet med de animistiske religionene. Dette resultatet taler sitt tydelige sprik om hvor viktig Bndsutdrivelsestjenesten er i misjonssituasjo- nen og hvor avgjerende det er at vi kommer fram ti1 en adekvat teologisk forstielse av den som kan viere ti1 hjelp og rettledning for misjonierer og etiopiske kristne som er engasjert i denne tje- nesten.
Teologisk forstdelse
Det m i slis fast at fenomenet besettelse krever en tcologisk for- klaring. Det er ipenbart et religiest fenomen, og selv om medisin, psykologi, parapsykologi og antropologi kan kaste lys over enkelte aspekter ved fenomenet og har en viktig kritisk funksjon ved diag- nostiseringen av antatt besettelse, er det bare teologien som kan tilby en omfattende forklaring der alle symptomene ved besettelse finner sin plass i helheten. Det er ogsi bare den kristne kirke som kan bidra ti1 i lese problemet ved i praktisere indsutdrivelse og innlemmelse i et sarnfunn der indene ikke lenger har ~ n a k t . ~ '
Eksorsisme er ikke noe nytt fenomen i kirkens historie. Det g i r like tilbake ti1 kirkens fnrste t i d . 4 W e n katolske kirke har institu- sjonalisert denne tjenesten i eksorsistembetet som er en av de fire mindre ordnene som overdras dem som skal bli prester." Innen de protestantiske kirkene har i stor utstrekning de onde inders eksis- tens blitt benektet som fnlge av en sterk rasjonalistisk stremning
f r a Opplysningstiden av. Denne fornektelsen av et sentralt element
i den bibelske overlevering har blitt stiende soln en oftest uuttalt forutsetning for det meste av moderne teologi og bibelforskning.
Denne forutsetning, som bygger p i en falsk virkelighetsforstielse, har vzert dominerende fordi ipenbare besettelser forekommer s i sjelden i de vestlige kirker, og fordi de tilfellene som har fore- kommet, i det store og hele uten nzrmere vurdering har blitt over- latt ti1 medisinske og psykiatriske spesialister. Likevel bar det innen konservativ og evangelisk protestantisk kristendom eksistert en enkel tro p i de bibelske indsutdrivelsesheretningene, og dette har gitt seg uttrykk i en sporadisk indsutdrivelsestjeneste i den vestlige
48 Fryktlnsheten overfor de onde indene sol" er karakteristisk bide for kirken i Etiopia og N . T . , innebzrer at den utlriddc som tror, har vendt om .Ira rnorke ti1 lys, fra Satans makt og ti1 Gudr, Apg 26, 18. Denne fryktlasheten felger ikke av andre eksorsistcrs virksomhet.
49 Kirkefedre som Justin, Clcmens Alexandrinus, Origenes, Tertullian, Ireneus, Eusebius og Augustin skrev alle om 3ndsbcsettelse. De forteller ogsS cks.
p i at de onde intlene talte gjcnnom ofrene, olte i fren~mede sprik, ag at de kristne hadde makt ti1 i drive dcm ut "ten magiske midler, vcd b m n i Jesu navn. Se dc mange henvisningene i van Dam, 01,. cit., ss. 82-98.
50 Jfr. F. X. Maquart, o p . c i t . , s. 178.
157
verden,&' men satrlig p i misjonsmarken.6' I dette irhundre har pinsevenner, og nylig karismatikere innen alle kirkesamfunn, gjen- oppdaget denne tjenesten. Flere heker har blitt skrevet om '<the deliverance ministry. som denne tjenesten ofte kalles," men uhel- digvis har det ogsi forekommet ekstreme synspunkter og utdri- velsesmenstre som har brakt denne tjenesten i ~ a n r y . 6 ~
Som evangeliske kristne kan vi bare la Skriften vaere v i r rette- snor. Vi kan her bare kort antyde hvilken hetydning spesielt Det nye testamente har for forstielsen av det som finner sted i Etiopia.
Ingen kommer forutsetningslese ti1 Skriften. Kirkens erfaring i Etiopia kan bidra ti1 en viktig forutforstdelse som kan gjere oss bedre i stand ti1 i forsti de synoptiske evangelienes og Apostlenes gjerningers vitnesbyrd om utdrivelse av onde inder. Situasjonen p i Jesu tid er p i mange vis lik situasjonen i Etiopia i dag: I begge de to religiese milje inntar troen p i og frykten for de onde indene en vesentlig p l a s ~ . ~ ~ I hegge milje forekommer det besettelser der onde inder tar fullstendig kontroll over mennesker bide sjelelig og legemlig.6' Begge steder forseker man i Verne seg mot indenes skadelige innflytelse ved hjelp av magiske midler, og i begge sam- funn opptrer det mer eller mindre suksessfulle eksorsister som ar- beider p i grunnlag av sHkalt <<homeopatiskn magi!' Begge steder
51 Det mest kjente eks. er presten Blumhardts utdrivelse av en ond Bnd fra Gottliebin Dittus etter en lang kamp, se J. C. Blumhardt: Bla~nlrardls Kampf (Stuttgart, 1954).
52 Ved siden av Nevius' bok foreligger det en mengde litteratur om misjonierers mete med onde Bnder.
53 F. eks. Michael Harper: Spiritual Wortare (Plainfield, New Jersey, 1970);
Francis MacNutt, 0. P.: Heoling (Natre Dame, Indiana, 1974), ss. 208-31.
54 Frank og Ida Mae Hammond taler i Pigs in tlre Parlor (Kirkwood, Missouri, 1973) bl. a. om =fingerneglbitingens demonx og praktiserer Bndsutdrivelse utelukkende blant kristne. Det har viert sterk strid om dette sparsmsl innen pinsebevegelsen, jfr. Hollenweger, op. cit., s. 379.
55 Ti1 spersmilet om synet p8 demanologi og Bndsbesettelse i Jesu samtid re Bent Noack: Satonds s n d Soteria (Ksbenhavn, 1948); Otto Bother: Diimonen- ttrrcht und Durnonenabwehr (Stuttgart, 1970) og Das Neue Testament und die diimonischen Miichte (Stuttgart, 1972); Strack-Billerbeck: Kommentar rtrm Neucn Testament ails Talmud und Midrasch, IV (Miinchen, 1928), ss. 501-35:
Excursus 21: Jiidische Damonologie; og de felgende artikler i Theological Dictionary of the New Testonzent (Grand Rapids, Michigan, 1964-74):
W. Foerster: daimon, Vol. 11, ss. 1-19; diabolos Vol. 11, ss. 71-81; satanas Vol. VII. ss. 151-64.
3 6 Eksempler hos Strack-Billerbeck, op. cit., ss. 501-35.
57 Bocher: Das Neue Testament s n d die ddmonischet~ Mdchte, ss. 161-68.
foreligger det en dualistisk oppfatning av virlteligheten som en kamp mellom gode og onde i n d ~ k r e f t e r . ~ ~ ~
Det er enighet om at fortellingene om Jesu indsutdrivelser herer ti1 <grunnfjelletn i evangelie~verleveringen.~~ Det er derfor ikke nok med en litteraer analyse av dem, men man m i ta p i fullt alvor de historiske hendelsene som ligger bak det skriftlige nedslaget.
Det underfulle i Jesu helhredelser og indsutdrivelser kan ikke for- klares ved hjelp av teorier om litterier overlevering, fordi mange av de samme trekk som fylte disipler og tilskuere med undring og aerefrykt, finner sted ogsi i dag og kan kritisk observeres, f . eks.
i kirkens misjonssituasjon. En teolog som vil forsti Det nye testa- mente, m i derfor komme ti1 rette med hendelsene selv og ikke begrense seg ti1 studerkammerets litteraere undersekelser der viten- skapsteoretiske overveielser kan blokkere for adgangen ti1 den hele ~irkelighet.~'
Det viser seg ved en niermere undersekelse at det nytestamentlige vitnesbyrd om indsutdrivelse svarer helt ti1 det som har v z r t trodd og praktisert gjennom kirkens historie og som uavhengig av den kan iakttas i Etiopia i dag." Selve besettelsestilfellene i evangeliene er ikke enestiende. Vi finner igjen de symptomene p i besettelse som vi har beskrevet ut fra den etiopiske virkelighet.B1 Den eneste grunnleggende forskjell mellom de beretningene om hesettelse som vi finner i Det nye testamentes omverden og evangeliene, er de onde indenes voldsomme og fiendtlige reaksjon overfor Jesus selv,
57b Se f. eks. Noack, oh, c i l . , s. 124 ag s. 141.
58 Se f.eks. Jaachim Jeremias' argumentasjon i New Testament Theology (New York, 1971), ss. 91-4.
59 Dette synspunktet er etter at denne artikkelen ble skrevet, blitt fremhevet i James D. G. Dunn: lesas ond the Stirit (London, 1975), ss. 71-4.
GO Den ikke-kristne jwdiske filosafen og psykologen Oesterreich karakteriserer de nytestamentlige Bildsutdrivelsesberetningene som uentirely realistic and abjectivex. scornparing these brief stories with accounts of the phenomenon of possession in later times we find what may be described as a similarity extremely surprising, while our respect for the historic truth of the Gospels is enhanced to an extraordinary degree.* Oesterreich, op. cit., ss. 4-5.
61 De viktigste beretningene am Bndsbesettelse og -utdrivelse i N . T . er Mark 1, 21-28 par; 5, 1-20 par; 9, 14-29 par; Apg. IF, 1 6 1 9 . Dessuten finnes det en rekke kortere henvisninger ti1 Bndsutdrivclse. De fleste symptomer pB Bndsbesettelse finnes i evangeliene: kroppslige, Mark 9, 17-25; Matt 12, 12;
Mark 5, 3f; Apg. 19, 16; psykiske, Mark 1, 24.34; 5, 7.9: Matt 8, 29ff ow.;
parapsykologiske, Luk 4, 41; Mark 1, 34; Matt 8, 16; Mark 5, 7; Luk 8, 31;
Apg 19, 15; moralske, Mark 5, 3. 12; Matt 8, 28; religigse, Mark 1, 24; 5, 7.
