S T U D I E R I N G E N O G M I S J O N S A R B E I D E T
BY
A A S M U N D D A L E
Det gamle utsagnet: <Uteri kunnskap, ingen kjaerligheta er ti1 en viss grad riktig. O g d for misjonens vedkommende. Kunn- skapen hjelper kjarligheten ti1 & finne m&l for sin virksomhet.
E t av de midlene som i dag anses som best egnet ti1 & for- midle kunnskap, er studieringen. De vanlige former for knnn- skapsmeddelelse, s i som foredrag, utstilling, filmer o. l., m i f i noe mer aktiviserende som tillegg. I studieringen kan b&de den enkelte og gnlpper av mennesker komme i aktivt arbeid med kunnskap som angar misjonen. Det er verd merke seg a t de ferste studieringer som overbodet kom i stand i Norge, var misjonsstudieringer. Disse ringene fikk en betydning for misjonsinteressen som neppe kan vurderes hayt nok. Her skal vi vise hvilke muligheter som byr seg innen rammen av det som i dag kalles studiering, og som vi gjerne bestemmer slik: en studiering er en gruppe av mennesker, ikke for stor og ikke for liten, som regelmessig kommer sammen for planmessig & sette seg inn i et emne.
De vanl+gste former for studiearbeid
Boken er det vanligste grunnlaget for studiearbeidet, o g d innen studiet av misjonsemner. En kan gjare det slik a t nAr gruppen kommer sammen, leser deltagerne hayt fra en bok om misjon. Etterph kommer en f r i samtale i tilknytning ti1 det leste. Det finnes baker som egner seg godt for slik lesning.
Men svrert ofte vil en ha behov for et mer mhlbevisst arbeid med boken. Ti1 en rekke baker som omhandler misjonsspars- mil, er det utarbeidd studieplaner. En regner med a t deltagerne leser boken hjemme, tenker over spersmilene som studieplanen
har s a t t opp for det avsnittet som leses, og arbeider gjerne med arbeidsoppgaver som er gitt. Selve studiesamvzeret blir brukt ti1 % friske opp denne kunnskapen, utdype den noe, gi vurdering av hva som er viktig og mindre viktig, hjelpe hverandre ti1 klarhet der noe er uklart, og finne fram utfyllende stoff der en mener a t boken ikke gir tilstrekkelig veiledning.
La oss se p i et eksempel: Dersom en bmker Erik W. Nielsens bok: (<Den missionerende Kirken (dansk) som studiebok, vil en f% to slags stoff behandlet: Fsrst brukes fire studiekvelder ti1 innfsring i misjonens vilkir i Kina, India, den n z r e Orient og Afrika. Deretter bruker en seks studiekvelder p i aktuelle misjonsproblemer: 1) Misjonzeroppgaver og problemer, 2) Fra legemisjonens arbeid, 3) Skolen i misjonens tjeneste, 4) Den misjonerende kirke, 5) Aktuelle problemer, og 6) Hvorfor misjon? Studieplanen bak i boken hjelper oss ti1 denne fornuf- tige inndeling.
NB finnes det mange baker som bare behandler ett felt, eller ett land og misjonsarbeidet der. Vi har andre bsker som kon- sentrerer seg om misjonens historie, eller om misjonsproblemer.
Vi har mye B velge mellom. Vansken e r a t s i mye av det som er skrevet, selv for f i %r siden, i dag er for gammelt. Det skjer store forandringer pB sB kort tid i de landene som misjon drives i.
Flere bsker eller artikler f r a tidsskrift og blad kan danne grunnlaget for en studiegruppes arbeid med ett eller flere bestemte emner. Her er det viktig a t en plan er utarbeidd, som kan hjelpe gruppen ti1 i finne de rette bskene eller artiklene.
Vi kan tenke oss a t en gruppe vil ha innsikt i hvordan et almin- nelig misjonsarbeid arter seg. En kan da ved hjelp av slike midler som e r nevnt, arbeide etter denne planen (forslaget gjen- gis fritt etter (~Ungdom og Ydre Mission,)) : Fsrste kveld: En men3ghet blir til. Her danner en seg e t bilde av begynnervan- sker, forkynnelse, d%p, kirkebygging o. 1. Annen kveld: Arbeid i misjonsmenigheten. Om mster og gudstjenester, barnearbeid, kvinnearbeid, evangelister osv. Tredje kveld: Pd skokn. Om skolemisjonens betydning, hva en underviser i, hvordan dette 164
gjwres, forskjellige former for skoler. Fjerde kveld: Misjons- Zegen. Om lege- og hospitalvirksomhet. Om tropesykdommer osv. Femte kveld: Ungdomsarbddet. Forskjellige former for slikt arbeid beskrives, og de forskjellige ungdomsproblemer p i misjonsmarkene drsftes.
Brevleurs kan rned fordel brukes av en studiering i misjons- spwrsmil, og flere misjonsselskap har latt utarbeide kurs ti1 slike emner. Litteraturoversikten vil vise hvilke. Dessverre har i mange tilfelle forholdene forandret seg sterkt etter a t de fleste av disse kursene er sltrevet. Forhhpentlig vil det komme nye kurs snart, som er 9, jourfwrt. Fordelen rned brevkurs e r blant annet a t ingen trenger i vrere spesielt skikket for lederopp- gaven. Svarene en kommer fram til, sendes nemlig inn ti1 sko- len, og blir rettet av kyndige personer. En b0r vrere oppmerk- som p% a t om en bruker brevkurs, vil en vanligvis trenge to kvelder for % komme gjennom e t t brev.
Tidsskrifter brukes dessverre for lite i studieringene. N%r en tenker p% hvilke verdifulle artikler som finnes i f. eks. Norsk Tidsskrift for Misjon, og som passer nettopp for studiearbeid, er dette meget beklagelig. For i et tidsskrift f i r en innblikk i situasjonen slik den er i dag, mens en bok mange ganger er for gammel allerede mens den er i trykken. Artikler f r a det nevnte tidsskrift, sammen rned aktuelle artikler i de forskjel- lige misjonsblad vil gi god og tilstrekkelig hjelp dersom en vil t a f a t t p i et studium av f. eks. xHovedproblem i misjonsarbei- det i d a g ~ rned slike emner: Kristendom og kommunisme p i misjonsfeltene. Misjonen og raseproblemet. Misjonen og Indias kastevesen. Misjonen og muhammedanismen o. 1.
I tidsskriftene kan en ogs% f i rned de siste tallene f r a stati- stikk som ang%r misj0ne.n p i forskjellige omrider.
Fagmannen vil det alltid viere verdifullt i ha med i en slik gNppe. Det kan viere en misjonier, men det kan ogsi vrere en som gjennom mer omfattende studium har sikret seg stor inn- sikt i misjonsarbeidet. Faren rned fagmannen e r a t han p% sin side lett kommer ti1 % t a rned annet enn det ringen egentlig skulle studere, og a t deltagerne blir for lite aktivisert siden de
har et levende oppslagsleksikon mellom seg. Det som imidlertid alltid er viktig for en gmppe, er a t Bn eller flere av deltagerne har kjennskap ti1 hvor en kan skaffe seg opplysninger som trenges.
Foredraget skal vi ikke bruke mange ordene pi. Men vi vil betone a t for et medlem av en ring betyr det mye i knnnskaps- vekst og i retning av starre innsikt i sparsmilene a t han f i r formet p i papiret de meninger han kommer fram ti1 under planmessig lesning av stoff med tanke p i et bestemt emne. I praksis er det ikke s i mange ringer som kan gjennomferre fore- drag ved hvert samvaer. Med de muligheter som en lydbind- opptager i dag gir, kan en imidlertid t a opp verdifulle foredrag ved misjonsstevner o. I., og bruke disse som samtalegruniilag eller ti1 utfylling i en studiering.
Samkrarbeid kan vi kalle det de driver med i enkelte grup- per som arbeider med misjonssp@rsm81. Emner kan vere: et bestemt misjonsdistrikt, et bestemt land eller verdensdel, vil- kirene for et bestemt kjernn eller en aldersgruppe eller en sosial stand. Gruppen f i r kastet lys over emnet ved i samle sammen bilder og artikler eller meldinger f r a misjonaerer, statistikk o. 1.
Dette samles i en mappe eller en arbeidsbok. Materialet som en p i denne miten skaffer seg, danner grunnlaget for draftingene i ringen. Personlig fonnede innferringer eller foredrag kan ogsi innlemmes i denne mappen.
En noe annen form for samlerarbeid har vi der hvor den enkelte deltager f i r tildelt en bestemt oppgave. La oss anta a t ringen vil bli bedre kjent med e t bestemt misjonsfelt. E n av deltagerne blir spesialist p i landets historie, en annen p i de sosiale forhold der, 6n setter seg godt inn i de religiase for- hold pB stedet, en annen i de kulturelle. En har som spesialitet misjonens historie i dette landet, en annen vet best hvilket arbeid som gjares i dag, mens e n n i en annen setter seg inn i nye problem og oppgaver som misjonen her er stillet overfor.
Kan da en siste bli spesialist p i B skaffe gruppen godt bilde- stoff f r a feltet, skulle en planmessig drafting i ringen bli ti1 stor berikelse for alle.
Noen mer spesielk a r b e i d s f m e r
Filmen har misjonsselskapene satset mye p i i de senere SBr, og har sikkert gjort klokt i det. N i har dessverre all film den siden ved seg a t den lett blir betraktet som ren underholdning.
Dette gjelder ogsi misjonsfilm. For en del henger det nok sam- men med a t filmen ikke blir utnyttet nok under samveret. Her kan mye gjeres. Mye ville v e r e vunnet om misjonsselskapene lot utarbeide en enkel studieveiledning ti1 filmen, gjerne i form av en del greie spersmil sorn kunne hjelpe tilskuerne ti1 sterre oppmerksomhet under fremvisningen, og ti1 bearbeidelse etter a t filmen har vaert vist. Det skal ikke s& mye ti1 f e r en har en verdifull samtale i gang. Spsrsmilene kan vere som disse: Hva s% du av spesiell interesse i filmen? La du merke ti1 klesdrak- tene? Vegetasjonen? Byggestil? Redskapene? Tryllemidlene?
Hvorfor ble de b m k t ? Hvordan? SSB du skolen? Hva betyr sko- lens undervisning i misjonsarbeidet rent menneskelig? Kriste- lig? S i du evangelisten? Hvilke midler bmkte han for SB fSB fram budskapet klarest mulig? Rekken kan fortsette i det uen- delige.
Har filmen en god kommentar, gjelder det om i utnytte den best mulig i den pifwlgende samtale. Deltagernes oppmerksom- het vil eke betraktelig om en f a r fremvisningen forteller a t en skal samtale om filmen etterpi.
Filmbdndet blir tatt mer og mer i bruk ogsi for i fremme kunnskap om misjon. Dersom en god kommentar e r utarbeidd, danner filmbhdet kanskje et enda bedre samtalegrunnlag enn film. Det lenner seg i seke kontakt med de enkelte misjons- selskap for i A greie p i hvilke muligheter som her byr seg.
Ogsi i tilknytning ti1 bind er det viktig i friske opp og B utdype de kunnskapene filmbindet gir. Normalt burde alle misjons- filmbind vere forsynt med en enkel studie- eller samtalevei- ledning.
lntervjuet e r blitt en mer og mer bmkt fremgangsmgte i studiearbeidet. Innbys en fagrnann (denne gang en misjoner) ti1 gruppen for a t han skal holde e t foredrag om et bestemt emne, enten sorn uffylling eller som en del av studieplanen, vil
en ofte bli noe skuffet. Hvorfor? Ikke fordi fagmannen ikke hadde mye godt i fare med, men fordi han bmkte si mye tid p i ting som egentlig 1 i utenfor gruppens arbeidsfelt, og altfor liten tid p i det egentlige. For i sikre seg a t en f i r m e d det sorn interesserer, innbyr en istedet fagmannen ti1 et intervju i gmp- pen. Lederen og deltagerne spar og graver om problem og sparsmil sorn ligger innenfor rammen av studieplanen, men som en vanskelig kan f i svar p i eller riktige forestillinger om uten i f i den erfarne fagmanns uttalelser om det. Det sier seg selv a t et slikt intervju krever forberedelse
-
f r a deltagernes side! Fagmannen innbys derfor normalt etter a t stoffet han skal utdype, e r gjennomgitt.Misjonssalmer skulle flere ofre e t studium pi. For disse peker mange ganger p i viktige historiske hendinger innen misjons- verdeaen, og gir innfaring i sentrale kristne tanker om misjon.
Salmen <<Opplaft ditt syn, o kristen sjelw er Bn i rekken av mange andre som kan ];ere en det rette misjonssyn, og som kan lzere oss i tale om misjon uten i bmke den tradisjonelle misjonstale-terminologi!
Fortelling og opplesning av fortellinger fra misjonsmarkene kan ogsi ha sin store verdi i studieringen. Mange ganger vil nettopp fortellingen komme med kjattet ti1 det skjelettet sorn vi gjerne blir stiende tilbake med om vi bare snaltker om pro- blemer og historie. I denne sammenheng vil vi anbefale litt les- ning av de fargedes eventyr, legender og sanger, for i f i et lite innblikk i deres tankeverden. I de senere i r har vi f i t t flere verdifulle utgaver av slik litteratur p i norsk.
Opptrinnet eller dramatiseringen vil vi ogsi nevne. Vi sikter her ikke ti1 det meget haytidelige og grundig forberedte opp- trinn, men ti1 ganske enkel dramatisering av viktige hendinger i misjonshistorien. Det kan f. eks. vrere en avgjarende samtale sorn p i denne miten gjengis. Rimelig nok vil et slikt opptrinn bare komme som en ekstrahending i studieprogrammet. Men hva vil det ikke si for en lner saklig drafting av de spesielle forhold i S0r-Afrika, om en lot en av deltagerne leve seg inn i tankegangen ti1 en nasjonalistleder der nede, mens en annen
levde seg inn i en boers tankegang og forntsetninger, og disse ga seg ti1 i drnfte motsetningsforholdet og retts- og skyld- spersmilet? Eller Indias holdning ti1 misjonrerer? Her er stoff nok i ta av.
Dialogen faller det noksi naturlig i nevne i denne sammen- heng. En bruker denne fremstillingsformen for i f i historien eller biografiske skildringer mer levende, og slik tilrettelagt a t en blir oppmerksom p i det som er viktig, avgjerende vende- punkt, noe merkelig eller uventet e . I. Dette oppnir en ved i la en av deltagerne fortelle, mens en annen skyter inn spnrsmil p i passende steder. Spnrsmil, utrop, innvendinger o. 1. avtales p i forhind. Hvor dette er brukt, setter en stor pris p i frem- gangsmiten.
En m i v z r e oppmerksom p i a t de mer spesielle former for innslag i studiearbeidet bare vil gjnre sin nytte n i r de kommer inn som aweksling eller enkelthendinger i programmet. Alt spesielt krever nemlig uforholdsmessig mye tid.
Bibelstz~diets plass i misjonsringen
Det sier seg selv a t for en studiering som virkelig vil sette seg inn i misjonens egentlige vesen, vil det vrere nndvendig gang p i gang i vende tilbake ti1 Bibelen for i se hva den uttaler om sentrale spnrsmil som dukker opp under drnftingene. Men mange ganger vil det vrere klokt om en simpelthen driver plan- messig bibelstudium med tanke p i f. eks. emner som: <<Bibelen
I
- - - -
-
om misjonens m i l og midlern o. 1. E n del brevkurs er skrevet for slike som vil arbeide med misjonen i bibelsk lys.
Litt om selve studiearbeidet
En ring som arbeider med misjonsemner, vil arbeide best om den gj@r seg nytte av r i d og vink som hindbnker gir for vanlig gruppestudium. I det fnlgende vil vi peke p i noen momenter som kan vrere ti1 nytte s ~ r l i g for misjonsstudieringer.
1. En misjonsstudiering vil oftest ha fordel av i kombinere f. eks. et bokstudium med andre innslag i samvreret, s i som opplesning, fortelling, intervju, film eller filmbind, <aktuelt
169
kvarter,, spsrrekonkurranse o. 1. Sarg bare for a t dette skjer innenfor rammen som planen setter for studiet.
2. Vaer konkret! Deltagerne bar f i en levende forestilling gjennom illustrasjoner og eksempler. Ofte vil det derfor lanne seg bedre i ta f a t t p i et sterkt begrenset omride, og studere dette grundig, enn i arbeide med noe som er omfattende, men alff or generelt.
3. Gjar nytte av statistikk, tall, tegninger og bilder.
4. Gi arbeidsoppgaver ti1 flest mulig av deltagerne. Grundig arbeid hjemme gir mangedobbelt utbytte i ringen. Brulr ti1 stu- diet en arbeidsbok bide individuelt og for gruppen, med plass for sammendrag av gjennomgielsen i gruppen: bilder, tegnin- ger, statistikk, brev, aktuelle utklipp o. 1.
5. Bruk god tid ti1 samtale, og sarg for a t en under samtalen f i r de nadvendige opplysninger, a t uklart blir klargjort, sam- menfatninger gitt, og vurderinger av hva som er viktigst i kunnskapsstoffet gjort,
6. Noen av de arbeidsoppgavene som det faller naturlig 8. t a opp i studiegrupper skal vi nevne:
a. Landets (misjonslandets) historie, kultur, religion, sosiale forhold, klimatiske og naeringsmessige forhold.
b. Misjonens historie p i stedet, arbeidet som gjares i dag, og hvilke former for misjon vi har.
c. Hvordan arbeidet tok ti1 i misjonaerens hjemlalzd (i dette tilfelle Norge), er ogsi e t emne som vil ligge innenfor rammen.
d. Prinsipielle sparsmil eller oversiktsemner, s i som: Milet f o r misjonen, Midler i arbeidet, Misjon og politikk, Selvstendig- gjarelsen av de unge kirkene, Skolen, Legemisjonen osv. Saerlig p i dette omridet vil Norsk Tidsskrift for Misjon og boken <Den missionerende Kirke)) gi impulser.
e. Misjonsbwgrafier finnes det mange av, og er interessant studiestoff. Det vil ogsi vaere godt om biografier om hedninge- kristne personligheter blir studert. Det er kjent nok a t slike biografier virker meget inspirerende, og gir oftest ogsi verdi- full kunnskap.
170
7. Den samtaletekniske side ved studieringen gir lett tilgjen- gelig litteratur hjelp i. For evrig blir samtalen farst det den skal vrere gjennom milbevisst trening i gruppen.
8. Saerlig unge og yngre vil kunne f i misjonssynet Bpnet pB en god m i t e ved % behandle misjonsstoff i studieringer. Innen arbeidsgrener som har disse aldersgruppene ber en vaere opp- merksom p i denne arbeidsformen. En har dessuten fordeler ved en omlegging av arbeidet p% dette punktet: En trenger ikke vrere mange for B komme regelmessig sammen, en e r ikke av- hengig av noen taler utenfra, og er heller ikke avhengig av noe bestemt lokale. Erfaringsmessig f & r en ikke fcerre med ti1 sam- vrerene ved denne arbeidsformen enn ved de tradisjonelle.
Hjelpemidler og studiemateriell
Gruppen b0r vende seg ti1 B ha for h&nden kart, statistikk, leksikon, en misjonshistorie (som e t bibliotek kan skaffe), gjerne en grei religionshistorie og en hindbok for misjon.
Egede-Instituttet vil sikkert gi rBd om valg av bprker, og sen- tralbibliotekene vil kunne skaffe den litteraturen som en ikke kan anskaffe selv. Bibliotekene er i det hele meget interessert i i hjelpe studieringer.
Av Norsk Kristelig Studierids liste over studiemateriell plukker vi ut fprlgende, som kan h a interesse:
Breukurs:
Misjonen p& Vestmadagaskar, av M. S=ver&s.
Ugandarnisjonen og dens grunnlegger, av 0 . Myrstad.
I Mesterens tjeneste blant syke og lidende, av R. Wisleff Nilssen.
Hudson Taylor, av Johan Lid.
Misjonens motiv, mB1 og midler, Av H. Eika.
Kamerun, av Sverre Oseland.
Misjonen og verdensdommen, Misjonsselskapets vekst i Norge, og Misjons- selskapets historie, av E. Amdahl og E. Eirkeli.
Disse er NMS-kurs.
India
-
eventyrlandet og virkeligheten, av W. Hellinger, brevkurset ved I. M. Aguly, Santalmisjonen.Skilnaden mellom jedisk og kristen tro, av A. Holme, Israelsmisjonen.
Ungdommen pB misjonsmarken, ved Ungdomsmisjonen, NKUF.
De felgende er NLM-Burs:
F r a Paulus ti1 reformasjonen, av E. Osnes.
F r a reformasjonen ti1 William Carey, av Lars Aanestad.
Misjonstanken i GT, av E. Osnes.
Misjonstanken i NT, av K. Rettedal og T. VBgen.
Btudlebsker:
Kinas religioner, av K. L. Reichelt, Buddhistmisjonen.
Israel genom tiderna, av J. Jellenek, Israelsmisjonen.
Korstoget mot den kinesiske mu?, ved K. Skadberg, NMS.
PB oppdagerferd ti1 Det Norske Misjonsselskaps felter, NMS.
Japan og kristen misjon, av Olav Uglem, NLM.
Kampen om grenser, av Asbjwrn Aavik, NLM.
F r a hedning ti1 kristen, av A. Hoaas, NLM.
Den missionerende Kirke, av Erik W. Nielsen, Schultz, Kebenhavn.
Studieringer som arbeider med kursene og bskene, kan regne med i f i omkring halvparten av utgiftene dekket ved statstilskott. Norsk Kristelig Studierid kan gi opplysninger om dette, og formidler tilskottet ti1 ringer som har fullfsrt studiet.
